Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 23.02.2016, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 16.02.2016 Arild Olsen leder Side 1
Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 7/16 Godkjenning av protokoll fra møte 26.01.2016 PS 8/16 Referatsaker PS 9/16 Disponering av omstillingsmidler fra staten PS 10/16 Rapport om finansforvaltning pr. 31.12.2015 - Informasjon fra lokalstyreleder og administrasjonssjef - Foreløpig orientering om regnskapet for 2015 - Innspill fra AU til Strategikonferansen - Innspill fra AU til søknad om statstilskudd 2017-2020 Side 2
PS 7/16 Godkjenning av protokoll fra møte 26.01.2016 Side 3
PS 8/16 Referatsaker RS 2/16 Oppfølging av beredskapssituasjon etter snøskred fra Sukkertoppen 19.12.2015 Side 4
Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/617-2-000 Elin Dolmseth 26.11.2015 Disponering av omstillingsmidler fra staten Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 9/16 23.02.2016 Lokalstyret 08.03.2016 Anbefaling: Lokalstyret vedtar å disponere statstilskuddet på 22 mill kr til bygging av nye boliger. Mulighetsstudie og prosjektering gjennomføres i 2016 innenfor en kostnadsramme på kr. 500.000. Byggestart i 2017, gjerne sammen med Statsbygg. Lokalstyret vedtar å disponere statstilskuddet på 4,5 mill kr slik: Finansiere en 2-årig engasjementstilling som næringsrådgiver. Arbeidet utføres i 2016 2018. Finansiere to 1-årige engasjementstillinger til utarbeidelse av delplan for Hotellneset med omegn og sentrum med forskningsparken samt noe kjøp av konsulenttjenester. Arbeidet utføres i 2016/2017. Budsjett 2016 korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: I Prop. 22 S (2015-2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet og i Prop. 23 S (2015-2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet har regjeringen foreslått å bevilge 50 mill kr til omstillingstiltak i Longyearbyen: 3 mill kr bevilges over Nærings- og fiskeridepartementet sitt budsjett til utarbeidelse av en egen nærings- og innovasjonsstrategi for Svalbard. I Nærings- og fiskeridepartementet sin Prop. 23 S (2015 2016) opplyses følgende: «Det blir foreslått å utarbeide ein eigen nærings- og innovasjonsstrategi for Svalbard. Nærings- og fiskeridepartementet vil leie arbeidet med ein slik strategi. I arbeidet vil det være nødvendig med utgreiingar og bidrag frå blant andre Noregs forskingsråd og Innovasjon Noreg, som har lang erfaring med regional omstilling og slike strategiprosessar. Lokale interessentar vil involve-rast i arbeidet. På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeri-departementet framlegg om å auke løyvinga med 3 mill. kroner..» Lokalstyreleder og administrasjonssjef vil holde kontakt med nærings- og fiskeridepartementet vedr. denne strategien. 20 mill kr bevilges til Innovasjon Norge slik at Innovasjon Norge kan styrke arbeidet sitt på Svalbard. I Nærings- og fiskeridepartementet sin Prop. 23 S (2015 2016) opplyses følgende: «Lokalsamfunnet på Svalbard står overfor omstillingsutfordringar. Innovasjon Noreg har erfaring frå liknande omstillingsprosessar, og det blir foreslått ei løyving på 20 mill. kroner for at Innovasjon Noreg skal styrkje arbeidet sitt på Svalbard. Midlane kan nyttast både til auka nærvær og Side 5
2015/617-2 Side 2 av 3 mobilisering for å få fram gode prosjekt og til å støtte innovative prosjekt på Svalbard. Innovasjon Noreg skal koordinere og nytte kompetansen til det andre verkemiddelapparatet i arbeidet. Det foreslås at midlene skal nyttast utover 2015. På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet framlegg ei løyving på 20 mill. kroner til post 80 (ny).» Innovasjon Norge (IN) har i møter med næringslivet og LL i desember 2015 gitt informasjon om at IN vil ansette en person i et 2-årig engasjement som skal bo og jobbe i Longyearbyen. Vedkommende er tenkt å være på plass ca 1.4.16. IN ser tilstedeværelse i Longyearbyen som viktig ut i fra den situasjonen Longyearbyen nå er i. IN ønsker å bidra til utvikling av næringslivet ut i fra de virkemidler IN har. Lokalstyreleder og administrasjonssjef vil holde nær kontakt med IN i tiden framover. 22 mill kr bevilges til Longyearbyen lokalstyre til vedlikehold og utbedring av infrastrukturen. Hensikten er å legge til rette for økt etterspørsel etter arbeidskraft i anleggs- og byggebransjen i Longyearbyen. 4,5 mill kr bevilges til Longyearbyen lokalstyre for å sikre en lokal forankring / videreføring av arbeidet med omstilling og næringsutvikling. 0,5 mill kr bevilges til Svalbard næringsforening, også det i den hensikt å sikre en lokal forankring / videreføring av arbeidet med omstilling og næringsutvikling. Bevilgningene er også omtalt i egen pressemelding, se vedlegg. Bevilgningene ble utbetalt til LL medio desember 2015. Longyearbyen lokalstyre har ved flere anledninger informert staten om behovet for støtte til vedlikehold og utbedring av arktisk infrastruktur (havn, strøm, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon, bygg). I brev av 18.6.15 til Justis- og beredskapsdepartementet (se vedlegg) ber LL bl.a. om 4 mill kr knyttet til omstilling og næringsutvikling, gjennomført som et prosjekt som i en 2-3-årsperiode utfører inntil 4 årsverk. Vurdering: Administrasjonssjefen synes det er gledelig at staten nå har startet utbetaling av omstillingsmidler til Longyearbyen og til Longyearbyen lokalstyre. Administrasjonssjefen foreslår at den del av bevilgningen som utbetales til Longyearbyen lokalstyre disponeres slik: 22 mill kr til LL til infrastrukturtiltak. Administrasjonssjefen foreslår å bruke beløpet til å bygge nye boliger som skal brukes av ansatte i LL. Flere av LL sine boliger har et vedlikeholdsetterslep og er lite enøk-vennlige i fht fjernvarmeforbruk. Boligene nærmer seg sin maksimale levetid og det å etterisolere anses som lite økonomisk da bygget for øvrig også burde vært rehabilitert. Det er heller ikke ønskelig å rehabilitere boliger i vei 228 226 224 222 før en vet om disse områdene i fremtiden skal være boligområder (jfr vurderinger som skal gjøres etter skredet 19.12.15). Å etablere nye boliger som kan erstatte enkelte av dagens boliger vil være et enøk-tiltak spesielt innen fjernvarme, det vil bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet på boliger, det vil øke LL sin etterspørsel etter bygg- og anleggstjenester og det vil være et ledd i å frigi boliger som i dag står i skredutsatt område. I tillegg vet vi at vi bør utnytte tilgjengelige arealer bedre enn vi gjør i dag, og det vil være lurt å bygge nye boliger slik at andre områder kan frigis for riving og nybygging i neste omgang. Administrasjonen har hatt samtaler med Statsbygg som har tilsvarende behov, og vi ser på muligheten til å kunne realisere et felles større boligprosjekt. En mulighetsstudie kan gjennomføres i 2016 til en anslått kostnad på kr. 200.000. Prosjektering av nye boliger kan sannsynligvis også starte i 2016, anslått til kr. 300.000. Byggestart kan skje i 2017. Statsbygg har også satt av midler til formålet i 2016. Side 6
2015/617-2 Side 3 av 3 4,5 mill kr til LL for å sikre en lokal forankring / videreføring av arbeidet med omstilling og næringsutvikling. LL har i brev av 18.6.15 søkt Justis- og beredskapsdepartementet om midler til omstilling og næringsutvikling, se vedlegg. LL har nå fått innvilget 4,5 mill kr for å sikre en lokal forankring av arbeidet med omstilling og næringsutvikling i Longyearbyen. Regjeringen foreslo også 0,5 mill kr til Svalbard Næringsforening til samme formål. LL skal koordinere arbeidet og det forutsettes at næringsforeningen og lokalstyret samarbeider nært i arbeidet. Bl.a. samhandling har vært tema i møter med næringsforeningen og næringsforeningen og LL vil holde nær kontakt. Administrasjonssjefen foreslår at 4,5 mill kr disponeres slik: Ansettelse av en næringsrådgiver i 100 % stilling i 2 år (anslått totalkostnad på 2,1 mill kr): 2-årig engasjementstilling som bl.a. vil bistå næringslivet i søkeprosesser og i kommunikasjon mellom næringsliv og staten, tilrettelegge for samordning mellom forskjellige næringsaktører, næringsforeningen og Innovasjon Norge (IN). LL ser også for seg å bruke en mindre del av beløpet til delfinansiering av samarbeidsprosjekter med næringslivet. Det vil bli etablert en samhandlingsavtale mellom IN og LL. IN har uttalt at forutsetningen for en slik avtale er at LL etablerer en administrativ ressurs på minimum 50 % dedikert til næringsutvikling. Utarbeidelse av delplaner (anslått totalkostnad på 2,4 mill kr): Tiltaket innebærer bl.a. utarbeidelse av delplan på Hotellneset med omegn og i sentrum med forskningsparken. Delplanene vil legge til rette for utvikling av næringslivet ved å tilby arealer for etablering av virksomhet. Arbeidet gjennomføres ved engasjement av 2 arealplanleggere i til sammen 200 % stilling i ett år og ved kjøp av konsulenttjenester. Fremtidig bruk av Hotellneset med omegn er vesentlig for utviklingen av Longyearbyen, siden arealene på Hotellneset skal avlaste og ta unna mye av lager- og industrivirksomheten som i dag er i sjøområdet. Sjøområdet er verdifulle sentrumsnære områder hvor by- og boligveksten skal skje på sikt. Delplanen skal sikre bestemmelser om utnyttelse, plassering av bygninger, type virksomhet, interne veier etc. Dette er avgjørende for å kunne utnytte arealene på en best mulig måte. Utarbeidelse av delplanen var opprinnelig budsjettert gjennomført i 2017 men arbeidet foreslås nå framskyndet til 2016. Istedenfor å kreve at grunneiere, rettighetshavere eller interessenter utarbeider planforslag for sentrum, ønsker LL å ta på seg dette arbeidet. Ved å utarbeide en egen delplan for sentrumsområdet ønsker LL en målrettet prosess mot en detaljert og spesifikk plan slik at området raskest mulig kan videreutvikles. Delplanen for sentrumsområdet med forskningsparken skal legge til rette for en bedre utnyttelse av arealene gjennom en fremtidsrettet og miljøvennlig utvikling. Den skal legge til rette for utvikling av utdanning og forskning, et av de viktigste fundamentene for Longyearbyens framtid, som en potent drivkraft og identitetsskaper i bymiljøet. Tiltaket er en del av LL sitt budsjett for 2016. Vedlegg: 1 Pressemelding: Omstillingstiltak for Svalbard 2 Søknad om midler til omstilling og næringsutvikling Side 7
Side 8
Side 9
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2015/228- Elin Dolmseth 18.06.2015 10-145 Søknad om midler til omstilling og næringsutvikling. 6. juni 2015 ble Prop. 118s vedtatt i Stortinget. Dette vedtaket vil føre til store endringer i Longyearby-samfunnet de kommende årene. Endring og innovasjon må skje raskt for at samfunnet skal klare en stor omstilling på kort tid. Longyearby-samfunnet er omstillingsdyktig og omstillingsvillig og har stor kompetanse på endringsprosesser. Det som imidlertid nå er viktig er å få i gang endring og næringsutvikling raskt. Longyearbyen lokalstyre har i tillegg til ansvar for infrastruktur, ansvar for å drive virksomhet av allmenn interesse som ikke ivaretas av staten. Longyearbyen lokalstyre er en viktig samfunnsaktør for Longyearbyens befolkning vi mener derfor at vi bør styrke vår innsats, og være en tydelig tilrettelegger i en omstillingsprosess: Tilrettelegger for at næringslivet skal kunne utvikle seg med vekt på bærekraft, miljøforskning, energi og videre næringsutvikling. Kommunikasjonsledd mellom næringsliv og staten knyttet til utfordringer rundt regelverk etc. Tilrettelegge for samordning mellom forskjellige næringsaktører. Bistå næringslivet i søkeprosesser knyttet til tilskuddsordninger. Kommunikasjon og samordning mot næringsforeningen. Kommunikasjon og samordning mot Innovasjon Norge og andre aktører. Med dette som utgangspunkt ser vi for oss et prosjekt som i en 2-3-årsperiode utfører inntil 4 årsverk for å ivareta disse oppgavene. Strategisk næringsplan for Svalbard legger også opp til at mye av næringsutviklingen i Longyearbyen har havn som basis. Longyearbyen lokalstyre ved havna skal legge til rette for næringsutvikling, og vi er derfor avhengig av å bygge ut kai raskt. Vi har nå gjennomført et forprosjekt (oversendt juni 2015), for å ha mulighet til å ferdigstille flere kaimeter innen sommeren 2018 bør vi videreføre prosjektet til detaljprosjektering umiddelbart. Prosjekteringen vil være uavhengig av hvilken løsning man velger. Vi ber om at departementet vurderer å bevilge 4 mill kr knyttet til omstilling og næringsutvikling, med ønsket oppstart i 2015. Vi ber også om 11 mill til detaljprosjektering av kai i 2015 (7,4 mill kr) og 2016 (3,6 mill kr). Side 10
2015/228-10 Side 2 av 2 Midlene utbetales til, og forvaltes av, Longyearbyen lokalstyre. Har dere spørsmål så ta kontakt med undertegnede. Med vennlig hilsen Christin Kristoffersen lokalstyreleder Lars Ole Saugnes administrasjonssjef Side 11
Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/111-23-250 Elin Dolmseth 14.01.2016 Rapport om finansforvaltning pr. 31.12.2015 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 10/16 23.02.2016 Lokalstyret 08.03.2016 Anbefaling: Finansforvaltningsrapport pr 31.12.15 tas til orientering. Saksopplysninger: Finansforvaltningsreglementet for Longyearbyen lokalstyre ble vedtatt av lokalstyret i juni 2011. Finansreglementet bygger på Forskrift om kommuners finansforvaltning. I sak 4/14 i lokalstyrets møte 11.2.14 godkjente lokalstyret at finansreglementets punkt 6.1 og 6.2 kan avvikes, slik at innskudd i hovedbankforbindelsen og innskudd i andre banker kan være hhv 300 mill. kr og 40 mill kr. Reglementet sier bl.a. at administrasjonssjefen i fbm tertialrapportering, samt ved årets utgang, skal legge fram en rapport for lokalstyret som viser status for lokalstyrets finansforvaltning. I finansforvaltningsreglementet er det ikke åpnet for kjøp av valuta. Det betyr at når LL betaler fakturaer i utenlandsk valuta, blir prisen i norske kroner bestemt av kursen på betalingstidspunktet. Det skjer stadig noe i markedene som gjør at kursene endrer seg, og det er ikke mulig å si om det er rett eller galt å kjøpe valuta. Et argument for å kjøpe valuta kan være at vi i størst mulig grad ønsker å sikre oss sluttsummen på prosjekter som (for oss) har et stort økonomisk omfang. Administrasjonssjefen har tidligere drøftet evt valutakjøp med AU. AU er kjent med at valutakurser påvirker totalkostnaden på enkelte drifts-/investeringsprosjekter, men ønsker å holde fast på dagens finansreglement, dvs at administrasjonssjefen ikke har anledning til å kjøpe valuta. Dette forholder administrasjonssjefen seg til. Utforming av reglementet skal være gjenstand for drøftinger og behandling av lokalstyret og skal vedtas minst en gang i hver lokalstyreperiode. Administrasjonssjefen vil fremme slik sak for lokalstyret i løpet av 2016. Vedlegg: 1 Finansforvaltningsrapport pr. 31.12.15 Side 12
Finansforvaltningsrapport 31. desember 2015 side 0 Side 13
Finansforvaltningsrapport pr. 31.12.15 I hht Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre skal det i forbindelse med tertialrapportering og ved årets utgang legges fram rapporter for lokalstyret som viser status for finansforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler til driftsformål. Innskudd i Sparebanken Nord-Norge (SNN), Longyearbyen lokalstyre sin hovedbankforbindelse (beløp i millioner kroner): Hovedbankavtalen med Sparebank1 Nord-Norge trådte i kraft 1.2.12 og varer til 1.4.2016 med opsjon på ytterligere 2 år. Opsjon er tatt ut, dvs at avtalen gjelder til 1.4.2018. Finansreglementet tillater at inntil 300 mill kr er plassert hos hovedbankforbindelsen. Longyearbyen lokalstyre sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: Kommentar: Finansreglementet tillater at et enkelt innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen er på maks 40 mill kr. Longyearbyen lokalstyre har avsluttet kundeforholdet i flere av plasseringsbankene i løpet av 2015 og overført midlene til hovedbankforbindelsen (SNN). Pr. 31.12.2015 har vi kun innskudd i Åfjord sparebank og Stadsbygd sparebank, i tillegg til Sparebanken Nord-Norge (SNN). side 1 Side 14
Samlet innskudd i hovedbankforbindelse og plasseringsbanker: Rapportering angående plassering av likviditet: 31.12.2014 30.04.2015 31.08.2015 31.12.2015 Genelt for alle innskudd: Max 25 % av ledig likviditet er plassert med tidsbinding JA JA JA JA Hovedbankforbindelse (Sparebanken Nord-Norge)*: Bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er 300 mill kr JA JA JA JA Rating av hovedbankforbindelse er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Plassering i banker utenom hovedbankforbindelsen: Tidsbinding på innskudd er 12 måneder JA JA JA JA Lengste tidsbinding på innskudd 32 dager 32 dager 32 dager 32 dager Største innskudd med tidsbinding 20,3 mill 20,4 mill 20,4 mill 20,8 mill Et enkelt innskudd, med eller uten tidsbinding, er 40 mill kr. Rating av bankforbindelsen er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Mål for tilfredsstillende avkastning på innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 3 md nibor **: JA JA JA JA 1,53 1,47 1,16 1,14 Rentesatsen på bankinnskuddene ligger i intervallet 1,61-2,63 1,92-2,57 1,56-2,20 1,3-2,0 * Hovedbankavtalen med Sparebank1 Nord-Norge trådte i kraft 1.2.12 og varte til 1.4.2016 med opsjon på ytterligere 2 år. Opsjon er tatt ut, dvs at avtalen gjelder til 1.4.2018. ** Opplysningen er hentet hos Oslo Børs, http://www.oslobors.no/oslo-boers/statistikk side 2 Side 15
Kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/ avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering: Bankenes Issuer-rating ifølge «Bankrapporten 2015» utarbeidet av Sparebank 1 Markets: Bank: År: 2014 2013 2012 2011 Sparebank 1 Nord-Norge A+ A+ A A+ Sparebank 1 SMN A+ A A A Sparebanken Hedmark A+ A+ A+ A+ Sparebanken Sør A A- A A- Sparebanken Øst A- A- A- A- Stadsbygd Sparebank A- BBB BBB BBB Åfjord Sparebank BBB+ BBB+ BBB BBB Fana Sparebank A- A- A- A- Likviditeten er plassert i hht finansreglementets regler. Avkastningen er tilfredsstillende sett i forhold til finansreglementets mål. Administrasjonssjefens vurdering er at det er ingen vesentlige markedsendringer eller endringer i risikoeksponering å melde om. Forvaltning av låneporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Opptak av lån siden forrige rapportering: Prosjekt Navn side 3 Beløp 6005 HP Avfall - Restavfalscontainere -300 000 6009 Los-båt -721 000 6012 Flytekai - skisseprosjekt -4 544 000 6015 Forlengelse av turistkaia -1 700 000 6020 Avgassrensing KliF -11 676 000 6032 Nærmiljløanlegg: belysning sentrum -1 700 000 6070 Nytt fyrhus H320 (kun selve bygget) -410 000 6071 Utbedring rørkasse U261 - Blåmyra -1 150 000 6073 Lagerbygg Sjøområdet -3 600 000 6076 Utbedringer fjernvarme i hht tilstandsvurd. -5 692 000 6077 Rørkasser under skolen -1 600 000 6079 Heis Energiverket -1 500 000 6085 Utbedring fundamenter boliger -300 000 6090 HP Vann - Nylegging inntaksledning -467 000 6091 HP Vann - Dosing elveløp mv -500 000 6092 HP Vann - Manganfilter -250 000 6099 HP Vann - ledning Energiverket -2 650 000 6100 HP Vann - ledning Haugen -500 000 6150 Oppgradering vannledning Sjøskrenten -700 000 6151 Oppgradering avløp Sjøskrenten -700 000 6200 TA Energiverk - Utskifting panelvegger -11 241 000 6301 Ikt-investeringer skolen -343 000 SUM -52 244 000 Side 16
Refinansierte / sammenslåtte lån i perioden: Ingen Endring i risikoeksponering: Ingen endring å melde Gjenværende rentebinding: Er på 4,21 år, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets bestemmelser. Rentebetingelser: 32% av total lånegjeld har fast rente, 68% har flytende rente, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets regler. Total lånegjeld 31.12.15 er 167,5 mill kr. 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Lån med flytende rente Lån med fast rente side 4 Side 17
Lån pr. 31.12.15 fordelt på formål (beløp i mill. kr): Langsiktig gjeld pr. 31.12.15 er på til sammen 167,4 mill kr. Figuren viser at lån på totalt 94,2 mill er knyttet til låneformål som skal være selvfinansierende (avløp 1,7 mill kr og renovasjon 7 mill kr) eller bør være selvfinansierende, dvs vann (8,5 mill kr), ledlys (0,5 mill kr), fjernvarme (43,9 mill kr), havn (26,5 mill kr) og energiverket (unntatt lån i fbm tiltak i hht tilstandsanalysen) (6,1 mill kr). Lån til kulturhuset (14 mill kr) betjenes av korkpenger, og finansieres slik sett ikke av lokalstyrets generelle økonomi. Lån knyttet til IKT skole (0,4 mill), energiverket (tilstandsanalyse) (21,2 mill kr), næringsbygget (1,9 mill kr), kjøp av boliger (5,2 mill kr), brann (0,6 mill kr), veier og nærmiljø (7,6 mill kr), fundamenter boliger (1,4 mill kr), lagerbygg (3,6 mill kr) og skolebygg (1,3 mill kr) finansieres via Longyearbyen lokalstyre. 26% (43,2 mill) av totalt lånebeløp belastes altså «kommunekassen». Ubrukte lånemidler (ubl) er på 16 mill kr. Ubl oppstår fordi prosjekter ikke har hatt den framdrift i 2015 som var planlagt i revidert investeringsbudsjett. De største beløp i ubl er knyttet til renseanlegget på energiverket (11,7 mill kr) og heis energiverket (1,2 mill kr.). Tabellen «Oversikt over lån» lenger bak gir opplysninger om rentesats, utløp av rentebindingsperiode, lånenes løpetid, og når lånene er nedbetalt. side 5 Side 18
Forestående finansierings-/refinansieringsbehov: Vedtatte låneopptak for 2016, til sammen kr 80 453 000 fordeler seg slik: Låneopptak til følgende investeringstiltak: Lånebeløp i 2016 Avdragstid 6005 HP avfall - restavfallscontainere 550 000 10 Nytt avfallsanlegg - bygg 24 000 000 40 6041 HP avfall - sigevannsrensing 1 266 000 20 Dieseltank havna 500 000 10 Forlengelse av turistkaia 2 000 000 10 Ny strømforsyning turistkaia 250 000 20 Renovasjonsutstyr / andel komprimator 200 000 10 6202 - TA Energiverk - Ny kondensatveksler 4 550 000 20 6206 - TA Energiverk - Varsle og slukkeanlegg for hele bygget 2 500 000 20 6208 - TA Energiverk - Fjernvarmevekslere 500 000 20 6209 - TA Energiverk - Sperredamp/elektrokjøler turbin 2 2 125 000 20 6211 - TA Energiverk - Kondensatforvarmer med kjøler til turbin 2 3 140 000 20 6214 - TA Energiverk - Smøroljekjøler 1 072 000 20 Forprosjekt dieselstasjon energiverket 1 000 000 20 Slagg- og askedeponi 500 000 20 6017 SD-anlegg fjernvarme 300 000 10 6076 Utbedringer fjernvarme i hht tilstandsvurdering 4 600 000 20 6070 Nytt fyrhus H320 - bygget 5 200 000 40 Tiltak i hht HP vei - fjernvarme sin andel 1 800 000 20 Flytte biblioteket til næringsbygget 16 000 000 40 Overløp Isdammen 8 400 000 40 Totalt låneopptak 2016 80 453 000 HP = Hovedplan, TA = Tilstandsanalyse Av erfaring vet vi at det i løpet av året vil bli endringer i lånebehovet. Administrasjonssjefen avventer derfor å ta opp lån til november/desember når grunnlaget er sikrere. side 6 Side 19
OVERSIKT OVER LÅN 31.12.2014 30.04.2015 31.08.2015 31.12.2015 Lån nr Långiver Lånetype/rente Avdragstid (år) Nedbetalt Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel 902 Kommunalbanken Serielån flytende 11,5 07.01.2020 4,37 % 5,1 3,7 % 0,00 2,00 % 4,7 3,5 % 1,75 % 4,2 3,3 % 1,65 % 4,2 2,5 % 904 Kommunalbanken Serielån flytende 10 23.12.2023 2,25 % 3,1 2,3 % 2,00 % 3,1 2,3 % 1,75 % 3,0 2,3 % 1,65 % 2,8 1,7 % 905 Kommunalbanken Serielån flytende 10 08.03.2022 2,25 % 27,1 19,8 % 2,00 % 25,3 19,0 % 1,75 % 23,5 18,3 % 1,65 % 23,5 14,0 % 908 Kommunekreditt Serielån flytende 13 03.11.2022 2,38 % 9,7 7,1 % 2,12 % 9,1 6,8 % 2,08 % 8,8 6,9 % 1,90 % 8,5 5,1 % 909 Kommunekreditt Serielån flytende 20 18.06.2025 2,85 % 24,5 17,9 % 2,55 % 24,5 18,4 % 2,55 % 23,8 18,6 % 2,00 % 14,0 8,4 % 911 Kommunekreditt Serielån flytende 35 05.12.2052 2,25 % 4,1 3,0 % 2,55 % 4,1 3,1 % 2,55 % 4,1 3,2 % 2,00 % 4,0 2,4 % 914 Kommunekreditt Serielån flytende 20 31.12.2034 2,25 % 2,2 1,6 % 2,00 % 2,2 1,6 % 2,00 % 2,1 1,6 % 2,00 % 2,1 1,3 % 916 Kommunalbanken Serielån flytende 25 22.06.2038 2,15 % 10,5 7,7 % 1,90 % 10,5 7,9 % 1,65 % 10,3 8,0 % 1,55 % 21,8 13,0 % 917 Kommunalbanken Serielån flytende 6 22.06.2021 2,25 % 0,4 0,3 % 2,00 % 0,4 0,3 % 1,75 % 0,4 0,3 % 1,65 % 0,3 0,2 % 918 Kommunalbanken Serielån flytende 12 22.12.2026 2,15 % 0,4 0,3 % 1,90 % 0,4 0,3 % 1,65 % 0,4 0,3 % 1,55 % 0,4 0,2 % 919 Kommunalbanken Serielån flytende 20 22.12.2035 1,65 % 32,0 19,1 % Sum m/flytende rente (minimum 25% av totale lån) 87,1 63,5 % 84,3 63,2 % 80,6 62,8 % 113,6 67,8 % 903 Kommunalbanken Serielån fastrente 30 01.11.2041 4,01 % 5,4 3,9 % 3,84 4,01 % 5,3 4,0 % 3,50 4,01 % 5,3 4,1 % 3,17 4,01 % 5,2 3,1 % 2,84 906 Kommunekreditt Serielån fastrente 13 31.12.2021 4,45 % 6,5 4,7 % 2,00 4,45 % 6,5 4,9 % 1,66 4,45 % 6,1 4,8 % 1,33 4,45 % 5,6 3,3 % 1,00 907 Kommunekreditt Serielån fastrente 13 30.06.2022 4,45 % 9,5 6,9 % 2,50 4,45 % 9,5 7,1 % 2,17 4,45 % 8,8 6,9 % 1,83 4,45 % 8,2 4,9 % 1,50 910 Kommunekreditt Serielån fastrente 10 01.04.2024 4,05 % 15,7 11,5 % 9,84 4,05 % 14,9 11,2 % 9,50 4,05 % 14,9 11,6 % 9,17 4,05 % 14,0 8,4 % 8,84 912 Kommunekreditt Serielån fastrente 20 31.12.2034 1,70 % 5,9 4,3 % 5,00 1,70 % 5,9 4,4 % 4,66 1,70 % 5,7 4,4 % 4,33 1,70 % 5,6 3,3 % 4,00 913 Kommunekreditt Serielån fastrente 20 31.12.2034 1,70 % 5,5 4,0 % 5,00 1,70 % 5,5 4,1 % 4,66 1,70 % 5,4 4,2 % 4,33 1,70 % 5,2 3,1 % 4,00 915 Kommunalbanken Serielån fastrente 20 19.12.2034 1,54 % 1,5 1,1 % 3,00 1,54 % 1,5 1,1 % 2,66 1,54 % 1,5 1,2 % 2,33 1,54 % 1,4 0,8 % 1,00 920 Kommunalbanken Serielån fastrente 40 22.12.2055 1,55 % 8,7 5,2 % 3,00 Sum m/fastrente (min. 25% og max 50% av totale lån) 50,0 36,5 % 5,47 49,1 36,8 % 5,06 47,7 37,2 % 4,81 53,9 32,2 % 4,21 Finansiell leasing 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 År igjen Sum langsiktig gjeld Størs te enkeltlån i mill. kr. (max 50% av samlet lån) Antall lån Bekreftelse på at 50 % av lån med fast rente har fornyelse /forfall i løpet av neste 12 md Bekreftelse på at den tota le låneporteføljens vektede renteløpetid er 3 år Bekreftelse på at lån med fastrente har en gj.snittlig gjenværende rentebinding på 2-6 år Dagens flytende lånerente Anslått fastrente, ved binding på hhv 2, 5, 7 og 10 år 137,1 100 % 1,99 133,4 100 % 1,86 128,3 100 % 1,79 167,5 100 % 1,36 27,10 19,8 % 25,30 19,0 % 23,80 18,6 % 14,00 8,4 % 17 17 17 19 JA JA JA JA 2,0 Ja 1,9 Ja 1,8 Ja 1,4 Ja JA, 4,96 år JA, 5,06 år JA, 4,81 år JA, 4,21 år 2,25 % 2%/2,55% 1,65%/2,55% 1,55%/2,00% 1,91 % /2,06 % /2,27 % /2,51 % 1,72 % /2,12 % /2,32 % /2,48 % 1,25 % /1,77 % /2,11 % /2,46 % 1,43 % /1,86 % /2,16 % /2,45 % side 7 Side 20
Felles rapportområder for likviditet og gjeld inkludert forventet utvikling i markedet fram til neste rapporteringstidspunkt: Alle plasseringer og lån er i norske kroner, og i norske banker. Våre bankforbindelser har fått oversendt lokalstyrets finansreglement. Beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet: For likviditet: Ingen avvik. For lån: Ingen avvik. Utvikling i Norges bank sin styringsrente: Norges Bank sin styringsrente er renten bankene får på innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt påvirke bankenes innskudds- og utlånsrenter. Pr 1.tertial 2015 var styringsrenten 1,25%. På rentemøtet 17.juni ble renten satt ned til 1%, og på rentemøtet 23.september ble styringsrenten ytterligere redusert, til 0,75%. Siste rentemøte i 2015 var 17.12.15. Første rentemøte i 2016 er 17.3.16. I pressemeldingen fra rentemøte 17.12.15 het det: «Styringsrenten holdes uendret på 0,75 prosent. Norges Banks hovedstyre har besluttet å holde styringsrenten uendret på 0,75 prosent. Virkningene på norsk økonomi av fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene kommer gradvis til syne. Husholdningenes konsum og private investeringer ventes å bli lavere fremover enn tidligere lagt til grunn. På den andre siden vil en ekspansiv finanspolitikk bidra til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe. Samlet sett er det utsikter til at veksten fremover blir litt svakere enn ventet. Arbeidsledigheten ventes å stige noe mer enn anslått i forrige rapport. Pengepolitikken er ekspansiv og understøtter omstillingen i norsk økonomi. Kronen har svekket seg, og prisveksten har tatt seg opp. En lavere styringsrente kan øke risikoen for at veksten i eiendomspriser og gjeld tiltar. Usikkerhet om virkningene av pengepolitikken taler for å gå varsomt fram i rentesettingen. side 8 Side 21
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Etter en samlet vurdering av utsiktene og risikobildet valgte hovedstyret å holde styringsrenten uendret på dette møtet. Blir utviklingen om lag slik vi nå ser for oss, kan styringsrenten bli satt ned i løpet av første halvår 2016, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.» Mer informasjon finnes i Pengepolitisk rapport som utgis av Norges Bank 4 ganger i året. Siste utgave er fra desember 2015: Pengepolitisk rapport 4/2015. Rapporten vurderer utsiktene for renten og danner grunnlaget for Norges Banks råd om nivået på den motsykliske kapitalbufferen. Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide i en kommende lavkonjunktur og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Rapporten finnes her: http://static.norges-bank.no/pages/104204/ppr_4_15.pdf?v=17122015093009&ft=.pdf Rapporten inneholder anslag for utviklingen i norsk økonomi. Figuren nedenfor er hentet fra Pengepolitisk rapport 4/2015 og gir et anslag på styringsrenten fram mot 2019: Administrasjonssjefens vurderinger av konsekvenser av forventet utvikling i markedet fram til neste rapporteringstidspunkt: Ut fra teksten ovenfor antar administrasjonssjefen at det er ikke er usannsynlig at styringsrenten vil bli ytterligere satt ned i løpet av året. side 9 Side 22
Vurdering av hva en generell endring i rentekurven på 1%-poeng vil føre til i økte renteutgifter på lån og i økte renteinntekter på likviditet: Pr. 31.12.15 har Longyearbyen lokalstyre 167,5 mill kr i lån (herav 53,9 mill med fastrente) og 173,3 mill kr i innskudd. En renteendring kan føre til endringer både i lånerenten (for de lånene som har flytende rente) og i innskuddsrenten, noe som skulle tilsi at en renteendring samlet sett har forholdsvis begrenset påvirkning på Longyearbyen lokalstyre sin totaløkonomi. Valutausikkerhet: Finansforvaltningsreglementet åpner ikke for kjøp av valuta. Det betyr at når LL betaler fakturaer i utenlandsk valuta, blir prisen i norske kroner bestemt av kursen på betalingstidspunktet. Det skjer stadig noe i markedene som gjør at kursene endrer seg, og det er ikke mulig å si om det er rett eller galt å kjøpe valuta. Et argument for å kjøpe valuta kan være at vi i størst mulig grad ønsker å sikre oss sluttsummen på prosjekter som (for oss) har et stort økonomisk omfang. Administrasjonssjefen har tidligere drøftet evt valutakjøp med AU. AU er kjent med at valutakurser påvirker totalkostnaden på enkelte drifts-/ investeringsprosjekter, men ønsker å holde fast på dagens finansreglement, dvs at administrasjonssjefen ikke har anledning til å kjøpe valuta. Dette forholder administrasjonssjefen seg til. side 10 Side 23