Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: 29.01.2015 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller politikk@mrfylke.no, som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Side1
Saksnr Innhald YN-1/15 Handlingsprogram Kompetanse 2015 YN-2/15 Orientering om OU-prosess ved utdanningsavdelinga YN-3/15 Oppnemning av prøvenemnder for perioden 2016-2019 YN-4/15 Godskriving av læretid på lærekontraktar RS-1/15 Orientering om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2015/2016 RS-2/15 Innhenting av halvårsvurdering skoleåret 2014/2015 RS-3/15 Organisering og gjennomføring av våreksamen 2015 for elevar og privatistar RS-4/15 Periode 2014-13 Budsjettoppfølging - Yrkesopplæringsnemnda Godkjenning av protokoll Side2
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2015 4193/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato YN-1/15 Yrkesopplæringsnemnda 29.01.2015 Utdanningsutvalet 05.02.2015 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 23.02.2015 Handlingsprogram Kompetanse 2015 Fylkesplanen er ein arena for å utvikle heilskapleg, regional forankra samfunnspolitikk. Fylkesplanen har fire satsingsområder Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Handlingsprogram Kompetanse har 8 resultatmål. Desse er dei same for heile planperioden, men sjølve tiltakslista er revidert noko. Det har sjølvsagt og vore til dels stor utvikling innanfor fleire av resultatmåla i løpet av det siste året. Likevel, det er viktig å halde fast på mål og tiltak over tid for å skape resultat. Kvalitetsplanen for sektoren er no under revidering. For å halde samanhengen mellom desse to planane, ser ein for seg ei større revidering av Handlingsprogrammet for neste år. Det blir ikkje lagt opp til eigen rapportering frå Handlingsprogram Kompetanse 2014, dette blir gjort som del av årsrapporten. Vedlegget, sjølve Handlingsprogrammet, var også lagt ved økonomiplanen når den blei handsama hausten 2014. Resultatmål 1 I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein, gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane, betre overgangen mellom skolenivåa og overgangen frå skole til arbeidsliv. Overgangane mellom skolenivåa og mellom skole og arbeidsliv er sårbare. Spesielt gjeld dette overgangane mellom grunnskole og vidaregåande og mellom VG2 og opplæring i bedrift/påbygging. Det er her viktig å halde god kontakt gjennom heile utdanningsløpet og setje i gang tiltak der det trengst. Ny Giv satsinga blir no til «Program for betre gjennomføring», men innhaldet i satsinga slik den kjem fram i Handlingsprogrammet er relativt lik foreløpig. Side3
Vi har valgt å synleggjere PP-tenesta meir i handlingsprogrammet, for å syne deira funksjon i forhold til gjennomføring. Resultatmål 2 Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere, gjennom ei (kvalitativt) god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Ungdomane i Møre og Romsdal har enormt mange moglegheiter når det gjeld yrkesvalg. Både privat og offentleg sektor treng kvalifisert arbeidskraft. I alle desse moglegheitene er det ikkje alltid lett for den unge å finne seg sin yrkesveg. Møre og Romsdal fylkeskommune set saman med samarbeidspartar i verk ei rekke tiltak for å gje elevane best mogleg grunnlag for å velje karriereveg. Karrieresenter for vaksne blei opna i 2014 og 2015 vil vere det første fulle driftsåret. Senteret og arbeidet der vil bli fulgt tett opp i inneverande år. Resultatmål 3 Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skulenivå. Dessverre er det ytterst få elevar som tek fag på eit høgare nivå i Møre og Romsdal. Her må det gjerast ein større innsats både i å rettleie og oppfordre til å få fleire til å ta denne utfordringa. Tiltaket er viktig for å gi eit tilbod til elevar som er veldig sterke i fag og som treng å bli utfordra på eit høgare nivå enn dei læreplanmåla som gjeld på deira alderstrinn. At Ny Giv skiftar navn til Plan for betre gjennomføring er også eit signal om at ein må ta denne elevgruppa på alvor. Målet er ikkje berre gjennomføring, men at dei som uansett hadde fullført skal gjere det med betre resultat. Resultatmål 4 Saman med næringsliv og offentleg sektor skal fylkeskommunen arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innanfor lærekandidatordninga. Møre og Romsdal har mellom dei høgaste formidlingstala i landet, og det blei formidla nokon fleire i 2014 samanligna med 2013. Dei endelege tala der har vi i mars. Det som er heilt sikkert er at lærlingane i fjor blei tidlegare formidla enn før. Likevel er det mangel på læreplassar i fylket vårt, og det må arbeidast kontinuerleg for å få fleire både i privat og offentleg sektor. I februar/mars vil vi sette eit spesielt fokus mot offentleg sektor. Det er viktig å få læreplassar til elevane sidan dei som blir ståande utan har større risiko for å falle ut av vidaregåande opplæring. Samtidig må ein og lage gode opplegg for dei som ikkje får læreplass. Et slikt tiltak er læreplasskurs som blei etablert som ei ordning i 2014 og som vil bli vidareført i 2015. Resultatmål 5 Ein skal leggje vekt på arbeidsmetodar som fremjar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp. Mange av framtidas arbeidsplassar er ikkje skapt enno. Det er det elevane i dag som skal gjere når dei kjem ut i arbeidslivet. Gjennom ungdomsbedrifter, gründercampar og eigne linjer for entreprenørskap skal fylkeskommunen vere med Side4
å kvalifisere elevane til nettopp dette. Ein vil sjå dette i samanheng med utviklinga av Karriereløypa. Assisterande fylkesutdanningssjef har gått inn i styret for Ungt Entreprenørskap i Møre og Romsdal for å kunne følgje dette arbeidet tettare. Resultatmål 6 Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal elevane og lærlingane få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Mange av verksemdene i Møre og Romsdal har alltid vore internasjonalt orienterte, og dette gjeld meir enn nokon gong no. Fylket treng arbeidstakarar som gjennom språk- og kulturforståing kan arbeide internasjonalt. Skolane har ei rekke tiltak på dette området, og stadig nye prosjekt er under utarbeiding. Fokuset blir no spesielt retta mot yrkesfaga, og eit samarbeid med aktørar på Gran Canaria blei utforma i 2013. Prosjektet er toårig og blir gjennomført i 2014 og 2015. Fylkesutdanningssjefen har saman med Haram VGS vore i Skottland og underteikna ein utvida avtale i forhold til talet på skoleplassar ved Armadale og omkringliggande skolar. Det har ført til at vi kan utvide talet på plassar der og vi ser at tilbodet blir stadig meir populært. Elevane gjer det særs bra, og vi får strålande tilbakemeldingar frå dei skotske skolane. Resultatmål 7 Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse. Dette er eit ekstra breitt resultatmål som krev innsats frå fleire avdelingar i fylkeskommunen. For utdanningsavdelinga er dette ei kjerneoppgåve. Vi må gjennom skolebruksplanen samarbeide med partande for å få ein riktig dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt. Vaksenopplæringa har blitt stadig viktigare og vi ser no resultata av at avdelinga har fått ein dedikert rådgjevar på for dette arbeidet. Resultatmål 8 Intensivere arbeidet for etablering av Høgskulen i Møre og Romsdal med fire avdelingar (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Den internasjonale utviklinga går i retning av færre einingar og større samarbeid. Dette er også eit nasjonalt og regionalt ønske i Norge. Vi ser mange fordelar med ei etablering av ein samla høgskole i Møre og Romsdal og arbeider med ulike prosjekt og oppgåver som er med og fremjer auka samarbeid mellom høgskulane. Eit av disse prosjekta er arbeidet med å få ei treårig yrkesfaglærarutdanning etablert ved Høgskulen i Volda. Skal vi lukkast med det må alle tre høgskolane inn i prosjektet for kunne gi tilbod innan alle dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Prosjektet har hatt god framdrift, men har av sentrale myndigheiter blitt satt litt på vent. Det har blitt lagt fram en NOU om Fagskolestrukturen med høyringsfrist i mars 2015. Fylkesutdanningssjefen vil legge opp til ein høyringskonferanse rundt dette temaet. Side5
Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet vedtek Handlingsprogram Kompetanse 2015. Vedlegg 1 Handlingsprogram Kompetanse 2015 Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Side6
Hovudmål kompetanse: Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skolane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Arbeidslivet og krava til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra. Dette krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med behova i arbeidslivet. Tilgang på arbeidstakarar med rett kompetanse kjem til å være ein kritisk faktor for at fylket skal utvikle seg og vere eit godt framtidig utdannings-, bu- og arbeidsfylke. Elevar, lærlingar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante, noko som krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. For at ungdommen skal ha eit godt grunnlag for å gjere utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet, er det viktig å etablere eit samanhengande system for yrkes- og utdanningsrettleiing i grunnopplæringa. I samarbeid med arbeidslivet, partane i arbeidslivet og NAV med fleire er det viktig at ein legg til rette for verkemiddel som t.d. gründercamp, elevbedrifter, utprøving/hospitering, bedriftsbesøk, besøk på skolar og høgskoler slik at ungdommen får eit best mogleg innsyn i både arbeidsliv og utdanningsvegar og kva som kvalifiserer dei til eit yrke for framtida. For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke. Dei fleste jentene unngår å velje utdanning på mange fagområde som næringslivet treng. Samstundes må helse-, sosial- og oppvekstsektorane rekruttere fleire gutar. Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i utdannings- og yrkeslivet. I dag er det ikkje alle som har rett til yrkes- og utdanningsrettleiing. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal vil fylkeskommunen samordne, synleggjere og kvalitetssikre moglegheitene for både utdanning og ei framtidig karriere for alle i et livslangt perspektiv. Dette må skje i samarbeid med sentrale aktørar frå utdanningssektoren, partane i arbeidslivet, offentleg og frivillig sektor. Møre og Romsdal har ein industri og eit arbeidsliv som er sterkt eksportretta og har arbeidstakarar frå mange nasjonalitetar. Derfor er det viktig at ein i utdanninga tek del i internasjonale program og utvekslingsordningar for å førebu elevar, lærlingar, studentar og andre på eit arbeidsliv som blir meir og meir fleirkulturelt og internasjonalt. I fylket er målsettinga at innan 2015 skal 79 prosent av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010, ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Det blir derfor viktig å etablere arenaer for samhandling mellom skoleigarar og arbeidsliv. Ei utfordring er at mange av dei som står lenge utanfor arbeidsmarknaden, manglar vidaregåande opplæring. Derfor er satsing på å få fleire til å fullføre grunnopplæringa svært viktig. Gjennom ulike tiltak som kvalitetssikring av rådgivingstenesta, betre rutinar for overgang mellom utdanningsnivåa, og også gjennom erfaringar frå det nasjonale prosjektet NY GIV er det ei målsetting at fleire ungdommar skal fullføre vidaregåande opplæring, noko som krev tettare samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og arbeidslivet. Side7
Høgskolane er sentrale i den samla kunnskaps- og kompetansebygginga regionalt. Samtidig ser vi ein konsentrasjon av FoU-aktivitet i fylka som har store utdannings- og forskingsinstitusjonar. Møre og Romsdal er ikkje blant desse. Eit styrkt høgskoletilbod i Møre og Romsdal vil vere viktig for å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar, partane i arbeidslivet og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane og lærlingane betre overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv Overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv er dei mest sårbare tidspunkta for fråfall i utdanningsløpet til elevane/lærlingane/studentane. Det er sett i verk ulike tiltak for å betre gjennomføring i den 4-årige fag- og yrkesopplæringa. Overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift er særleg sårbar. Arbeidet med å førebu elevane i Vg2 på overgangen frå elev til lærling er intensivert. Faget Prosjekt til fordjuping både på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglege utdanningsprogram legg til rette for eit tettare samarbeid mellom skolar og lærebedrifter. FAFO har evaluert måten faget har fungert på, og hovudkonklusjonen er at dette har vore eit vellykka strukturgrep. Slik faget har vore opplagt på dei fleste skolar, har det hovudsakleg vore gjennomført på skolen på vg1, medan elevane på vg2 har hatt praksis på ei eller fleire bedrifter. Forskarane konkluderer med at Prosjekt til fordjuping gjer det lettare for elevane å velje utdanning og yrke. For dei som knyter kontaktar med ein arbeidsgjevar, gir det og større sjanse for å få læreplass. Heile 90 prosent av elevane meiner faget har verdi på denne måten, og mange melder og at dei gjennom faget har knytt kontaktar til ei framtidig lærebedrift. Overgangsprosjektet har som hovudmål å auke gjennomføringa i vidaregåande skole. Intensivopplæring i grunnleggjande ferdigheiter i rekning, lesing og skriving for utvalde elevar etter første termin i 10. klasse er eitt av tiltaka for å nå dette målet. Lærarar som underviser desse elevane, har fått kompetanseheving i Ny GIV-metodikk betalt av Kunnskapsdepartementet. I tillegg har Møre og Romsdal fylke gjennom utdanningsavdelinga arrangert Ny GIV-kurs for fleire av sine lærarar, både frå vidaregåande skole og grunnskolen. Parallelt med dette har Ny GIV starta opplegg for betre samarbeid mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Målet er å betre den kritiske overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring. Ny Giv satsinga går no over til å bli «Program for betre gjennomføring». Auka kunnskap om skoleslaga for lærarar, fagleg samarbeid, overgangsproblematikk for minoritetsspråklege og innføring av IKO-modell i heile fylket er nokre av områda ein prioritert. Yrkesrettingsprosjektet FYR er starta og det er no aktivt på dei vidaregåande skolane med yrkesfaglege programområde. Eit av hovedmåla for Oppfølgingsprosjektet er at ingen ungdommar i målgruppa for OT skal vere ukjente for den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT). Kjennskap til og tidleg kontakt med målgruppa er ein føresetnad for å kunne gi god og målretta oppfølging. Oppfølgingsprosjektet har implementert ein oppfølgingsmodell som gir skolen ansvar for å involvere OT i oppfølginga allereie før eleven sluttar og formelt blir skrive ut av skolen. I Ung (alternativt opplæringsløp) er etablert i fire regionar fireårig prosjekt med følgjeforskning. Side8 2
Vg1 yrkesfag er kritisk. Det er mange elevar som sluttar og det er for mange elevar som ikkje gjennomfører med greidd resultat, spesielt innafor matematikk og naturfag. Mange som begynner på vidaregåande opplæring, har for svake grunnleggjande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. Difor er bruken av kartleggingsverktøy ved skolestart viktig for at ein skal kunne setje i verk tiltak som gjer at fleire elevar fullfører Vg1. I Møre og Romsdal har vi ei gjennomgåande PP-teneste som har brei kunnskap om elevar gjennom heile det 13-årige opplæringsløpet. PPT er ein viktig bidragsytar inn i arbeidet med å sikre overgangane mellom skoleslaga og vidare over til opplæring i bedrift fram mot varig arbeid eller tiltak. Det er difor eit mål å gjere seg nytte av den kunnskapen tidleg i opplæringssituasjonane rundt elevar som kan stå i fare for ikkje å fullføre. Tiltak Ansvar 2015 2016 2017 Sum 2015-2017 Saman med kommunane skal ein utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidlig innsats i den vidaregåande skolen. Eitt tiltak for å få til eit strukturert samarbeid er innføring av IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging, Oppfølging). Det har blitt etablert nye rutiner for overgang mellom grunnskole og vidaregåande opplæring knytt til elevar med store hjelpebehov. Dette som følgje av forskriftsendring som pålegg kommunane å melde frå om slike elevar til fylkeskommunen innan 1. oktober året før desse skal starte i vidaregåande opplæring. Gje alle elevar i grunnskolen gode opplevingar i møte med lokalt samfunns- og næringsliv gjennom å nytte entreprenørskap i opplæringa. T. d. ved å etablere Entreprenørskapsløype. (Utdanningsavdelinga) Kommunane PPT (Utdanningsavdelinga) Kommunane (Utdanningsavdelinga / Regional og Næring) Kommunane Næringslivet Hoppide-kontora 3 Side9
Kartlegging av basiskompetansen til elevane som grunnlag for meistring av fag. Arbeide med PTF (Prosjekt til fordjuping) og formidling i dei faglege nettverka for å kunne gje elevane betre kunnskap om og oppleving av lokalt næringsliv. Følgje opp skolane for å sikre tidleg samarbeid med kommunane og arbeidslivet om varig arbeid/aktivitet for elevar med stort hjelpebehov i samarbeid med PPT. Sørgje for at skolene får rapport om formidlingsstatus til sine Vg2-elevar på yrkesfag. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring og ikkje sysselsett på anna vis, I Ung. Informasjon til VG2-elevane som har søkt læreplass om rettar og plikter i arbeidslivet før dei går ut i lære Få til betre samhandling om tilpassa opplæring. Lage rutiner slik at skolane på ein god måte ivaretar elevar som har eit relativt lite behov for spesialundervisning. UE (Ungt Entreprenørskap) Kommunane (Utdanningsavdelinga) Faglege nettverka (Utdanningsavdelinga) PPT (Utdanningsavdelinga), Næringslivet, NAV (Utdanningsavdelinga) Skolane (Utdanningsavdelinga) Skolane PPT 4 4 4 12 4 Side10
Prosjekt læraren i møte med utsette elevar. Roller og relasjonar. Prosjektrapport lagt fram for Utdanningsutvalget høsten 2014. Sak om implementering i 2015. (Utdanningsavdelinga) Skolane PPT Helsevesen Videreføring av hospiteringsordninger skole/næringsliv. Skal inn i fylkenes og skolenes drift og kompetansehevingsplaner frå skoleåret 2016 Tiltak i «Samfunnskontrakten» må løftes frem som f.eks. FYR-prosjektet, alternativt vg 3 i skole og vekslingsmodeller. (Utdanningsavdelinga) Skolane Næringslivet (Utdanningsavdelinga) Skolane Næringslivet Resultatmål 2: Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Etter 9-2 i Opplæringslova har elevane ein lovfesta rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Lærlingar og vaksne har ikkje slik rett. I følgje 13-3c i opplæringslova skal fylkeskommunen etter oppdrag frå departementet også rettleie og medverke til kvalitetsutviklingstiltak i kommunane. Slike tiltak kan mellom anna gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring samt at dei kan bidra til mindre fråfall i vidaregåande opplæring. For tida har fylkeskommunen to Side11 5
nasjonale oppdrag å ta omsyn til. Det eine er den lovfesta retten som skal oppfyllast (Opplæringslova). For det andre har fylkeskommunen fått i oppdrag å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga/karriererettleiinga for alle i eit livslangt perspektiv. Når det gjeld pliktene fylkeskommunen har etter Opplæringslova - at alle elevar har rett på rådgiving har politikarane i Møre og Romsdal bestemt at dette skal vere eit ansvar for heile skolen. Det er og gjort politisk vedtak om at yrkes- og utdanningsrådgivinga skal sjåast i samanheng med den sosialpedagogiske rådgivinga (Ud 16/9 A). Møre og Romsdal fylke er av mange sett på som et vekstsenter med mange spennande karrieremoglegheiter. For at fylket skal greie å tiltrekke seg nødvendig kompetanse for framtida, må det setjast inn tiltak på fleire område. Som eit ledd i denne strategien har fylkeskommunen som mål å utvikle ei framtidsretta, kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing for alle i eit livslangt perspektiv. Vidare har fylkeskommunen som mål å synleggjere utdannings- og karrieremoglegheiter i eige fylke på ein god måte. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal har ein starta eit systematisk arbeid på dette området. Både gjennom eksisterande partnarskapsbaserte tiltak som utprøving/hospitering, nettverkssamlingar for skolerådgivarar, gjennom konferansar, ulike opplæringstiltak, og gjennom planlagde tiltak som KarriereLøypa og etablering av Karrieresenter med meir, er ein på veg til å legge grunnsteinen for ei framtidsretta teneste. Ein vil styrke yrkes- og utdanningsrådgivinga i heile grunnopplæringa. Dette vil skje i tett samarbeid mellom ungdomstrinnet, dei vidaregåande skolane, arbeidslivet og UH-sektoren (Universitet og Høgskolar). Det nye faget Utdanningsval på ungdomstrinnet og faget Prosjekt til fordjuping i vidaregåande opplæring legg godt til rette for eit styrka samarbeid. Det har vorte gjennomført ei forskningsbasert evaluering av rådgivingstenesta, med fokus på yrkes- og utdanningsrettleiing, i Møre og Romsdal og Trønderfylka. Evalueringa har omfatta både grunnskolen og den vidaregåande skole. Resultata vart klare hausten 2014. Funna i forskninga er eit godt grunnlag for å treffe gode tiltak for å gjere yrkes- og utdanningsrettleiinga endå betre. Det vil bli sett i gang eit systematisk arbeid med tiltak basert på funna i forskinga. Tiltaka vil både vere innad i den vidaregåande skolen og i samarbeid med grunnskolen. Utdanningsavdelinga vil arbeide for å spre resultata frå forskinga til leiarane i skolesektoren i kommunane. Tiltak Ansvar 2015 2016 2017 Sum 2015-2017 Utprøving alle elevar i 10. klasse får tilbod om å prøve ut 2 utdanningsprogram i vidaregåande skole som eit ledd i karriererettleiinga. Gjere det mogleg for elevane å velje fellesfag (frå studieforberedende) i PTF for dei elevane som allereie veit at dei vil gå på Vg 3 allmennfagleg påbygging, slik at dei står betre rusta til å kunne gjennomføre. (utdanningsavdelinga) Kommunar (utdanningsavdelinga) Skolane Gjennomføre fylkeskonferansar og nettverksmøter 6 Side12
innanfor emna sosialpedagogikk og karriererettleiing. (Utdanningsavdelinga) Hospiteringsprosjektet skal utvidast til å omfatte fleire skolar med yrkesfag Fase II (Utdanningsavdelinga) Skolane Utdanningsdirektoratet Karriereløype - Utvikle ein informasjonsressurs som visualiserer og ansvarliggjør kven som har ansvar for tiltak for karriererettleiing for barn og unge. (Utdanningsavdelinga) Karrieresenter - Etablere partnerskap med eksterne aktørar for å kunne karriererettleie vaksne i ulike fasar og med ulike behov for rettleiing i eit livslangt perspektiv (Utdanningsavdelinga) Utvide hospiteringsordninga til å omfatte rådgjevarar (utdanningsavdelinga) Skolane Samarbeide med NAV og kommunar om tilbod til minoritetspråklege vaksne. Gi alle elevar i vidaregåande opplæring høve til å samarbeide med lokalt næringsliv gjennom å nytte entreprenørskaps-metodar som ungdomsbedrift og (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga, skolane) 7 Side13
Temabasert Gründercamp Næringslivet NAV (IA-sertifisering av UB) Ungt Entreprenørskap Avklaringsmøte og oppfølgingsplanar er viktige element i ein modell for tidlegare og meir forpliktande inngrep og oppfølging av ungdom. Målgruppa er elevar/lærlingar/lærekandidatar som er i ferd med å slutte i vidaregåande opplæring samt elevar i grunnskolen (10 kl) som ikkje søkjer seg til vgo. Ein indikator på når det er naturleg å vurdere innkalling til eit avklaringsmøte kan vere høyt dårleg grunngjeve fråvær. Arbeide saman med kommunar og opplæringskontor og ulike bransjar for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring/fagopplæringa. Følgje opp innførte rutinar for konfliktløysing ved fare for heving av lærekontrakt /lærekandidat. (Utdanningsavdelinga) Kommunane Skolane (Utdanningsavdelinga) Kommunar Opplæringskontora Partane i arbeidslivet Følgje opp at ein i grunnutdanninga (grunnskolen og vidaregåande opplæring) har fokus på foreldresamarbeid og forsterka rådgiving for minoritetsspråklege elevar og foreldre (Utdanningsavdelinga) Kommunar Sørge for at kjønnsperspektivet blir sett på dagsorden i yrkes- og utdanningsrettleiinga (utdanningsavdelinga) 8 Side14
Kommunar Karrieredagane alle elevar i 10. klasse grunnskolen får tilbod om å gjere seg kjent med bransjar og yrke gjennom karrieredagane. Karrieredagane arrangeres i 4 regioner i eit samarbeid mellom utdanningsavdelinga, næringslivet og dei vidaregåande skolane. (utdanningsavdelinga) Dei videregåande skolane Næringslivet Ressurshefter karriererettleiing Utdanningsavdelinga i samarbeid med Ungt Entrepenørskap utvikler et arbeidshefte som skal vere ein ressurs til alle elevar i 10. klasse, og deira karriererettleiarar, i prosessen med å velje vidaregåande utdanning. Resultatmål 3: Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skolenivå Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet er heimla i forskrift til Opplæringslova 1-15. Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskulefaga til å følgje opplæringa i eitt eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskulen. Kommunane Side15 9
gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eitt eller fleire fag på vidaregåande. Før kommunen gjer vedtak skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Det er viktig at flest mogleg av elevane få et slikt tilbod der føresetnadane elles er til stades. Dette gjeld både for grunnskoleelevar i vidaregåande fag og vidaregåande elevar i høgskolefag. må både drive informasjon om, vere ein pådrivar og ein aktiv aktør i dette arbeidet for å gi elevane ei best mogleg fagleg utfordring. Tiltak Ansvar 2015 2016 2017 Sum 2015-2017 Legge til rette for at flest mogleg kan ta fag på høgare trinn og skolenivå (Utdanningsavdelinga, skolane) Fylkesmannen Arbeide for at høgskole og universitet (Høgskulen i Volda og NTNU) gjennom partnerskapsavtale legg til rette for at elevar i videregåande opplæring kan ta høgskole- og universitetsfag. Kommunane (Utdanningsavdelinga) Høgskolane Resultatmål 4: Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga 10 Side16
Ei av dei største utfordringane for vidaregåande opplæring både nasjonalt og her i fylket er at ein for liten del av ungdommen fullfører opplæringa med yrkeskompetanse. Det er ei stor utfordring å få fleire søkjarar over i lære, men denne overgangen er svært kritisk og mange av dei som ikkje får læreplass, er i risikogruppa for å falle ut av vidaregåande opplæring. Over 20 prosent av desse ungdomane er ikkje er i utdanning året etter. Sjølv om mange er i arbeid, er det viktig at dei aller fleste kan fullføra vidaregåande opplæring på normert tid. Difor er det viktig at ein heile tida arbeider breitt for å leggje til rette for fleire læreplassar. Tiltak Ansvar 2015 2016 2017 Sum 2015-2017 Aksjon fleire læreplassar (samfunnskontrakten) (Utdanningsavdelinga) Partane i arbeidslivet Informasjon ut til bedriftene om økt lærebedriftstilskudd for å ta inn lærlinger (frå 2014) Alternativ opplæring for dei som ikkje får læreplass VG 3 i skole (vekslingsmodellen) Profilering av godkjente lærebedrifter KS (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga) Læreplasskurs tiltak for attståande søkarar til læreplass Attføringsbedriftene 11 Side17
Resultatmål 5: Ein skal legge vekt på arbeidsformer som utviklar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt Entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp Det er viktig å gi barn og ungdom forståing for verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Mange av framtidas arbeidsplassar er enno ikkje skapt, og det er dagens elevar som skal vere med å skape dei. Elevane skal ut i eit samfunn som er i stadig endring. Det krev endringskompetanse og evne til å sjå nye muligheiter og løysingar både for seg sjølv og omverda. Samtidig vil ein gje elevane forståing for og kunnskap om etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet. Entreprenørskapsaktivitetar involverer rettleiarar frå næringslivet og styrker samhandlinga mellom skolane og lokalt arbeids- og næringsliv. Elevane får kunnskap om lokale ressursar, yrke, arbeidsplassar og jobbmuligheiter. Slik kunnskap kan bidra til at dei vel å busette seg i fylket på sikt. Entreprenørskap i utdanning har fokus på kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv. Aktivitetane er praktiske og gir elevane muligheit for å ta i bruk fleire talent. Tiltak Ansvar 2015 2016 2017 Sum 2015-2017 Arbeide for forankring av entreprenørskap i alle kommunar og grunnskolar i fylket. Prosjekt Entreprenørskapsløype Fase II (2014 2016). Ein skal sikre at alle elevar får bruke 2 4 entreprenørskapsprogram i samarbeid med lokalt næringsliv i løpet av grunnskolen. Målet er forankring i 6-10 nye kommunar i prosjektperioden. Skape fleire ungdomsbedrifter (UB) på våre vidaregåande skolar i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Elevane i UB skal få tilbod om kurs i Inkluderande arbeidsliv og rekneskap, samt Fylkesmesse. (Regional- og næringsavdelinga) Kommunane Næringslivet Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga og skolane) Næringslivet 12 Side18
NAV Skatt Midt-Norge Ungt Entreprenørskap Temabasert Gründercamp retta mot elevar i vidaregående skule for å styrke informasjon om utdanning og jobbmoglegheit i regionen etter endt utdanning. (Utdanningsavdelinga, Regional og Næring skolane) Næringsliv. Arbeide for å opprette fleire linjer med entreprenørskap på dei vidaregåande skolane. (Utdanningsavdelinga) Arbeide for at fleire studium ved høgskolane i fylket legg entreprenørskap inn i studieplanane, t.d. Studentbedrift og temabasert Gründercamp frå Ungt Entreprenørskap. Fortsette samarbeidet med Høgskulen i Volda om entreprenørskaps-undervisning i begge lærerutdanningane og PPU. Høgskolane Næringslivet Ungt Entreprenørskap 13 Side19
Resultatmål 6: Saman med skulane, opplæringskontora og bransjane skal ein få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Næringslivet i Møre og Romsdal har alltid hatt eit internasjonalt fokus, mange er store leverandører av varer og tenester til marknadar utanfor Norge. Dei siste åra har vi òg opplevd at fleire utlendingar kjem til Norge for å arbeide. Krava til å meistre ulike språk og til kulturell forståing er aukande og vi treng tilsette både i næringslivet og i offentleg sektor som har ei brei forståing av dette. Utdanningsavdelinga har en eigen ressurs for å styrke det internasjonale arbeidet, og då spesielt styrke internasjonaliseringa i fag- og yrkesopplæringa. Det er allereie mange prosjekt på gang, og fleire er under utvikling. Ein vil arbeide med å vidareutvikle området, spesielt gjennom støtte til opplæringskontor og skolar som vil delta i utvekslingsordningar i Leonardo (eit program for samarbeid innanfor fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser innanfor EU). Tiltak Ansvar 2015 2016 2017 Sum 2015-2017 Gjennomføre det andre året i eit utvekslingsprogram for lærlingar (barne- og ungdomsfaget / reiseliv) i samarbeid med fagmiljø på Gran Canaria (Spania) Auke kompetansen på utdanningsavdelinga når det gjeld ulike ordningar for utveksling slik at det kan gjevast fagleg støtte til dei skulane og opplæringskontora som treng det i arbeidet med prosjekt. Forsette den årlege kartlegginga av kva slike tilbod som finst i skulane i dag Følgje opp allereie eksisterande tilbod (til dømes klassen vår ved Armadale Academy i Skottland, IB ved Spjelkavik vgs) (Utdanningsavdelinga) Andre (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) 14 Side20
Initiere nye prosjekt saman med andre partar det er naturleg å samarbeide med (Utdanningsavdelinga og skolane) Opplæringskontora Næringslivet og andre Resultatmål 7: Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse Det er ein stadig sterkare samanheng mellom utdanningsstad og arbeidsstad. Utvikling av utdanningane på vidaregåande og høgkolane i tråd med nærings- og arbeidslivets behov er den viktigaste ressursen for å gi privat og offentleg sektor den nødvendige kompetansen for framtida. Gjennom RSA (Rådet for samarbeid med arbeidslivet) er høgskulane forplikta til å tilpasse utdanningstilbodet i tråd med arbeidslivet i regionen, og fylkeskommunen skal medverke til at RSA tek denne rolla. For den vidaregåande skolen er god kontakt med næringslivet, partane i arbeidslivet og det offentlige heilt sentralt i forhold til dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt i Skolebruksplanen. Møre og Romsdal har stor arbeidsinnvandring, og denne gruppa er viktig for å dekkje inn behovet for arbeidskraft i næringslivet. Det er viktig å leggje til rette offentlege tenestetilbod for at dei som kjem som arbeidsinnvandrarar, raskt kan kome seg i arbeid og gi arbeidsinnvandrarane gode moglegheiter til å bli intregrert i fylket. Arbeidsinnvandring og utfordringar knytta til inkludering og tilrettelegging er eit tema i LUK-arbeidet (Lokal samfunnsutvikling i kommunane). Meir om arbeidet i LUK finn ein i Handlingsprogram Verdiskaping. Fylkestinget vedtok i desember 2011 at det skulle gjennomførast ei utgreiing om føresetnader for etablering av eit Mobilt Vitensenter i Møre og Romsdal som skal binde saman skole, næringsliv og kompetansesentre i fylket. Senteret er tenkt å innehalde ein mindre base på Sunnmøre/Ålesund og ein varebil som kan nå alle grunnskolar og vidaregåande skolar i fylket. Innhaldet i senteret skal skape gjere dei unge nyfikne og interesserte i matematikk, naturvitskap og teknologifag, vise utdanningsvegar i fylket og vise fram dei mange jobbtilboda i teknologiregionen vår. Innsatsområde 1 Tiltak Ansvar 2015 2016 2017 Sum 2015-2017 Deling av kunnskap om integrerings- og (Regional- og tilflyttingsarbeid mellom kommunar i fylket næringsavdelinga) Side21 15
Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. GNIST partnarskapen. Sikre ein høgare status for læraryrket og auke rekrutteringa til yrket Gjennom Skulebruksplanen samarbeide om dimensjonering av tilbodet som blir gitt Arbeide for at den treårige yrkesfaglærarutdanninga blir lokalisert til Høgskulen i Volda i form av eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre høgskulane i Møre og Romsdal Distriktssenteret (Regional- og Næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga) Fylkesmannen (Utdanningsavdelinga) Partane i arbeidslivet Høgskolane Næringslivet Partane i arbeidslivet Opplæringskontora KS (Utdanningsavd m.fl.) Høgskolane Tiltak godkjenning av utdanning. Arbeide for på best måte å få godkjent utdanning frå utlandet innanfor både vidaregåande og høgare utdanning, samt tilby relevant påbygging for å få gradar. Gi auka kompetanse gjennom Vaksenopplæringa Mobilt Vitensenter: Få ei avklaring på grunnlag av utgreiinga på om fylkeskommunen kan gå inn med finansiering av investeringar og drift av eit slikt tilbod saman med andre aktørar. (Utdanningsavdelinga) Høgskulane (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga) Næringslivet Partane i arbeidslivet 16 Side22
Innsatsområde 2 Tiltak Ansvar 2015 2016 2017 Sum 2015-2017 Biblioteka: Styrke rekrutteringa av bibliotekpersonale ved å presentere yrket på utdanningsmesser og kontakt med aktuelle utdanningsinstitusjonar. Kulturskolane: Støtte opp under kulturskolane sitt utviklingsarbeid med å bli ressurs- og kompetansesenter for kommunane, samt auka interkommunalt samarbeid. Kommunen / folkebiblioteka Kommunen/kulturskulane Frivillig verksemd 20 000 Resultatmål 8: Intensivere arbeidet for etablering av Høgskolen i Møre og Romsdal med fire campus (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Ei stor utfordring i regionen vår er å vidareutvikle dei praksisnære forskings- og utviklingsprosessane samtidig som vi aukar den formelle kompetansen, og byggjer utdannings- og forskingsmiljø med nasjonal og internasjonal konkurransekraft på område der regionen har fortrinn. 17 Side23
I konkurransen med storbyane og universitetsmiljøa må vi utvikle Høgskolen i Møre og Romsdal som eit sterkt næringsretta utdannings- og forskingsmiljø gjennom tett samarbeid mellom dei tre høgskolane våre, og alliansar med relevante kunnskapsmiljø i inn- og utland. Høgskolen skal vere relevant for næringslivet og ha så god kvalitet at han dreg til seg gode studentar og forskarar, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. vil prioritere tiltak som har som formål å bidra til etableringa av Høgskolen i Møre og Romsdal. På kort sikt kan dette gi seg utslag i at vi gir pengestøtte til oppbygging av utdanningstilbod der to av høgskolane samarbeider om undervisninga, men den tredje må ha intensjon om å inngå i samarbeidet på sikt. Tiltak Ansvar 2015 2016 2017 Sum 2015-2017 Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. Inngå partnerskapsavtaler med høgskolar og universitet slik at ein sikrar tilgang på kompetanse for i samarbeid utvikle den vidaregåande opplæringa i fylket (Fleire avdelingar) (Utdanningsavdelinga) Høgskolane 18 Side24
Side25 19
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.01.2015 3774/2015 Inger Anita Sjømæling Saksnr Utval Møtedato YN-2/15 Yrkesopplæringsnemnda 29.01.2015 Orientering om OU-prosess ved utdanningsavdelinga Bakgrunn Det er sett i gang ein organisasjonsutviklingsprosess i utdanningsavdelinga frå hausten 2014. Prosessen er sett i gang for å sikre ein god samhandling med skolar, kommunar, opplæringskontor, arbeidsliv og andre interessentar i utdanningssektoren. Vi skal utvikle ein kultur slik at vi blir opplevd som tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet og vere profesjonelle i alt vi gjer. Prosessen er meint å vere ferdig hausten 2015. Vurdering Ei av føringane til prosjektgruppa er at formidlingsprosessen skal vere gjennomgått og kvalitetssikra. Prosessen skal kartleggjast for å få ein god dokumentasjon på korleis arbeidet er organisert og kva aktivitetar som høyrer til prosessen. Gjennom prosessen skal det vurderast om det må gjerast endringar og kva desse endringane omfattar. Det skal sikrast at naudsynte rutinar er utarbeidde. Gjennomgangen av prosessen skal gjerast i eit samarbeid med alle som har ei rolle i arbeidet. Prosjektgruppa har bestemt at det skal delta representantar frå 3 vidaregåande skolar, 3 opplæringskontor, 1 frå oppfølgingstenesta, 1 frå yrkesopplæringsnemnda i tillegg til representantar frå utdanningsavdelinga. Ein ser for seg at det vert 3 arbeidsmøter. Det skal vere eit innleiande arbeidsmøte med ei mindre gruppe. Denne gruppa skal beskrive målet og omfanget med prosessen. Representanten frå yrkesopplæringsnemnda skal delta på arbeidsmøte 2 og 3. Forslag til vedtak: Yrkesopplæringsnemnda tek saka til orientering. Yrkesopplæringsnemnda oppnemner.som representant i gruppa som skal arbeide med formidlingsprosessen i samband med OU- prosessen. Vedlegg 1 Rapport frå fase 1 i OU-prosessen Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Inger Anita Sjømæling seksjonsleiar Side26
Rapport Fase 1 i OU-prosessen Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal Fylkeskommune Innhald 1. Mål for OU-prosessen 2. Prosjektplan og prosjektorganisering 3. Prosjektaktivitetar i Fase 1 4. Oppsummering av funn frå kartlegginga i Fase 1 5. Plan for vidare arbeid i Fase 2 Denne rapporten er prosjektleiar si oppsummering av arbeidet som er gjort i Fase 1. Rapporten er utarbeidt for at styringsgruppa skulle ha eit grunnlag for å vedta korleis arbeidet i OU-prosessen skal førast vidare i Fase 2. Forslaget til plan for Fase 2 vart drøfta i prosjektgruppa sitt møte den 8.desember 2014. Prosjektleiars presentasjon for styringsgruppa er overeins med prosjektgruppa sine ønskjer. Utkast til rapport frå Fase 1 vart drøfta i styringsgruppa sitt møte den 18.desember. Styringsgruppa sine ønskjer om presiseringar vedr. funn frå kartlegginga i Fase1 er innarbeidd i denne versjonen av rapporten. Utvikling av Økonomistyringssystemet er etter ønskje frå styringsgruppa tatt inn som eit utviklingsområde i tillegg til dei områda som prosjektleiar la fram i møtet. På vegne av prosjektleiar Milda Lunde Stene Prosessleiar 23.12.2014. Rapport frå Fase 1 i OU-prosessen. Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Side27
1 Mål for OU-prosessen OU-prosessen er forankra i måla i avdelingas overordna planverk; kvalitetsplanen, handlingsprogrammet i fylkesplanen og i fylkets arbeidsgjevarpolitikk. Formål OU-prosessen ved Utdanningsavdelinga er sett i gang for å sikre ein god samhandling med skular, kommunar, opplæringskontor, arbeidsliv og andre interessentar i Utdanningssektoren. Avdelinga skal utvikle ein kultur slik at vi blir opplevd som tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet og vere profesjonelle i alt vi gjer. Effekten av OU-prosessen skal kunne målast ved at følgjande blir undersøkt: Utdanningsavdelinga klarer å løyse sine tenester effektivt slik at det opplevast at ein har god standard og kvalitet for saksbehandling og tenesteyting med klåre leveringsfristar. Utdanningsavdelinga er fagretta, system- og utviklingsorientert slik at omverda opplever at avdelinga framstår som ein profesjonell part og medspelar i å løyse utdanningssektoren sitt samfunnsoppdrag Utdanningsavdelinga opplevast av aktørane i utdanningssystemet som tydeleg og med mål om å skape resultat til beste for brukarane. Dei tilsette opplever at dei er i eit fagleg fellesskap, at dei får brukt sin kompetanse og bli tillagt ansvar slik at avdelinga sine oppgåver blir løyst på ein god måte. Prosjektmål Til hausten 2015 skal Utdanningsavdelinga ha ein organisasjon som framstår robust både når det gjeld kompetanse, å vere tydelege medspelarar og rådgjevarar og ha eit forsvarleg system som gjer at avdelinga sine oppgåver blir løyst på ein god måte og med høg kvalitet. Organisasjonen skal bli i stand til å utvikle seg i takt med dei krav og forventningar som samfunnet og utdanningsaktørane rundt oss set til utdanningssektoren i fylkeskommunen. Dette skal komme til syne ved at: 1. Skuleeigar sitt forsvarlege system er gjennomgått og kvalitetssikra. Tilhøyrande arbeidsprosessar, arbeidsoppgåver og standardar for kvalitet er definert. 2. Gjennom samhandlinga på ulike nivå mellom skulane og utdanningsavdelinga skal gjensidige forventningar avklarast slik at dette understøttar ein produktiv utviklingskultur på tvers og mellom nivåa i organisasjonen. 3. Formidlingsprosessen er gjennomgått og kvalitetssikra. 4. System for oppfølging av ungdom som fell utanfor det ordinære opplæringssystemet er gjennomgått og kvalitetssikra. 5. Organisasjonen sine støttesystem og -funksjonar skal fungere slik at dei understøtter arbeidsprosessar i og for utdanningsavdelinga, skulane og aktørane i fagopplæringssystemet. 6. Leiarane i utdanningsavdelinga si arbeidsform er gjennomgått og kvalitetssikra slik at dei blir sett på som tydelege i kommunikasjon, involverande i forhold til dei tilsette og effektive i gjennomføring. 7. Informasjon- og kommunikasjonsarbeidet internt og eksternt er gjennomgått og kvalitetssikra. 23.12.2014. Rapport frå Fase 1 i OU-prosessen. Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Side28
8. Utdanningsavdelinga har vidareutvikla ei arbeidsform og ei organisering som bidreg til å involvere dei tilsette i det samla samfunnsoppdraget. Prosessmål OU-prosessen vil kunne innebere utfordringar for heile avdelinga og tilsette kan ha ulik oppleving av kvardagen sin i denne perioden. Arbeidsmåten i prosjektet skal derfor leggjast til rette slik at ein kan sikre følgjande: at tilsette ikkje vert utsett for unødig arbeidsbelastning med årsak i OU-prosessen at arbeidet skjer i ei god samarbeidsånd, der alle tilsette i avdelinga blir tatt med i prosessen at skular, opplæringskontor/bedrifter og andre avdelingar i fylkeskommunen vert involvert som medspelarar i utviklingsprosessen at tilsette opplever at deltakinga i OU-prosessen gjev bidrag til eiga utvikling Berande verdiar i arbeidet må være openheit i alle prosesser, at det visast respekt for den einskilde sine kunnskapar, erfaringar og veremåte og at det er tillit til at kvar einskild vil gi sine beste bidrag i arbeidet. 2 Prosjektplan og prosjektorganisering For å kunne oppnå dei måla som er satt opp for OU-prosessen er det tru på at dette best kan skje når arbeidet gjennomførast på ein systematisk måte. Det er difor laga ein eigen prosjektorganisasjon og ein prosjektplan: Behov for å endre? Linjeorganisasjonen v/ styringsgruppa beslutter og følger opp I drift Evaluere og korrigere 1) Kartlegge og analysere 2) Konkretisere løsninger/ tiltak 3) Gjennomføre endringer Klargjøre Implementere Prosjektorganisasjonen utfører og anbefaler November- Desember Januar - Mars Mars - Juni Kartlegge ståstedet i dag. Utforske mulighetene. Utforme målbildet. Skissere veier til løsning. Prioritere. Utrede løsninger og tiltak. Detaljere valgte løsninger. Bestemme prosess for gjennomføring. Klargjøre struktur, prosesser og systemer, slik at implementering av nye løsninger kan skje. Implementere gjennom en systematisk ledet overgang fra gammelt til nytt. 23.12.2014. Rapport frå Fase 1 i OU-prosessen. Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune 3 Side29
Fase 1 kom i gang i starten av november og det er arbeidt etter den framdriftsplanen som vart fastsatt av styringsgruppa den 6.november. Prosjektorganisasjonen i Fase 1: Rolle Kven Prosjektansvarleg Sverre Hollen, fylkesutdanningssjef Styringsgruppe Sverre Hollen, fylkesutdanningssjef Nils Gunnar Solli, administrasjonssjef i MRFK Dag Lervik, personalsjef i MRFK Iver Rød, rektor Romsdal vidaregåande skole. Barbro Midtgård, rektor Sykkylven vidaregåande skule Prosjektleiar og prosessleiar deltek i styringsgruppa sine møter med uttalerett. Prosjektleiar Rune Solenes Opstad, ass. fylkesutdanningssjef Prosjektgruppe Inger Sjømæling, leiar fag- og yrkesopplæring Helene Loe Arntsen, leiar pedagogisk utvikling og kvalitet Geir Løkhaug, leiar inntak, karriere, oppfølging og entreprenørskap Line Sandøy Hjelle, leiar adm. stab Melvin Tornes, leiar økonomi Anniken Hild Pedersen, tillitsvald Karoline Ipsen, rådgjevar personalseksjonen MRFK Marianne Bye, rådgjevar personalseksjonen MRFK Prosjektansvarleg kan delta i prosjektgruppa sine møter ut frå behov Prosessleiar deltek i alle møter i prosjektgruppa Prosessleiar Milda Lunde Stene, Faveo Prosjektledelse Prosjektstøtte Referansegruppe Alle tilsette i Utdanningsavdelinga Rektorane Representantar for opplæringskontora/-bedrifter Andre einingar i fylkeskommunen Kommunikasjon med dei som er definert som interessentar i Fase 1 Kven Korleis Tilsette i avdelinga Deltaking i prosjektgruppa Intervju med eit utval av tilsette Personalmøter Deltaking i prosjektrommet på Alfresco Skulane Deltaking i styringsgruppa Intervju med eit utval av rektorar Tema på rektormøter Opplæringskontora Intervju med eit utval av leiarar 23.12.2014. Rapport frå Fase 1 i OU-prosessen. Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune 4 Side30
Kven Fylkesrådmannen si leiargruppe Korleis Orientering og drøfting i leiarmøter Utdanningsutvalet Orientering og drøfting i utvalsmøter Medråderettsorgan Orientering og drøfting i H Samu, S Samu og i OD Andre einingar i MRFK Deltaking i styringsgruppa (Administrasjon, Personal) Intervju med eit utval av leiarar frå sentral stab (ByVe, Informasjon, IT) 3 Prosjektaktivitetar i Fase 1 Aktiviteter Oppstartsmøter i styringsgruppa Innsamling av opplysningar og innspel Utdjuping 6/11: Etablering av ein overordna plan for OU-prosessen og ein plan for Fase 1. Fastsetjing av prosjektorganisasjonen 11/11: Endelig fastsetting av formål og mål for OU-prosessen Finne fram ulike grunnlagsdokument: Planar for Utdanningsområdet og oppsummeringar frå tidlegare personalmøter 17-18/11: Intervju med utvalde representantar for tilsette i avdelinga, rektorar, leiarar av opplæringskontora og leiarar av sentrale stabseiningar. Tema for intervjua: Utfordringar ein ser at avdelinga har i kvardagen, sett med auga til dei ulike gruppene. Innspel til korleis avdelinga kan arbeide vidare med utviklinga si. 4/12: Rektormøte. Drøfting av avdelinga sine utfordringsområde og dessutan korleis samhandlinga med skulane kan bli betre. Personalsamlingar 24/11: Kickoff for OU-prosessen. Møte ein hel dag med alle tilsette på Hotell Scandic Seilet o Presentasjonar frå intervjua o Gap-analyse i høve til Glansbildet o Arbeid med ulike måltema i grupper 8/12: Personalmøte o Oppsummering frå innspel som var komen inn o Utpeike tiltaksområda som kan gje verknad for avdelinga allereie no Møter i prosjektgruppa 12/11: Planlegging av korleis arbeidet i Fase 1 8/12: Prioritering og planlegging av prosjektaktivitetar i Fase 2 Rapportering frå Fase 1 i styringsgruppa 18/12: Oppsummering frå arbeidet (jamfør denne rapporten). Fastsetje planen for arbeidet i Fase 2. 23.12.2014. Rapport frå Fase 1 i OU-prosessen. Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune 5 Side31