1 AVANSERTE HJELPEMIDLER I BILEN HVA VET VI EGENTLIG OM EFFEKTEN PÅ ATFERD OG SIKKERHET? Professor Stein Johannessen, Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) Høgskoleringen 7a, 7491 Trondheim Tlf kontor 73 95 46 76 / Mobil 918 97151 e-post: stein.johannessen@ntnu.no web: http://www.ntnu.no/bat/vs
2 RISIT-prosjekt: Sikkerhetseffekt av systemer for førerstøtte Samarbeid SINTEF/NTNU: PhD-studium, Gunnar Deinboll Jenssen, Atferdsviter, SINTEF Teknologi og samfunn: Behavioural Adaptation to Advanced Driver Assistance Systems Steps to explore Safety Implications. Avhandling levert for vurdering januar 2010. Disputas 18. juni i år.
3 Fokus på 4 førerstøttesystemer: 1. Intelligent fartstilpasser, ISA (Intelligent Speed Adaptation), med ulik grad av inngripen i i førerens atferd 2. Avansert frontlysregulering, AFS (Adaptive Front Light System) 3. Automatisk avstandskontroll, ACC (Automatic Cruise Control) 4. Antiskrens, ESC (Electronic Stability Control) Hovedspørsmål: Hvordan vil de nye hjelpemidlene påvirke og endre førernes atferd? Hvordan vil slike atferdsendringer kunne virke inn på trafikksikkerheten?
4 Metodisk tilnærming Internasjonale resultater? Dybdeintervju av 12 erfarne førere Spørreskjema svar fra 260 førere Metodiske forsøk i NTNU/SINTEFs kjøresimulator, Indikatorer på atferd og atferdendringer: Førerens fartsvalg Sideplassering i kjørebanen Bruk av ratt, bremser og gasspedal Reaksjonstid Atferdsendringer påvist i simulator har gjerne samme størrelsesorden og samme retning som i virkelig trafikk.
5 Intelligent fartstilpasser - ISA Ulik grad av påvirkning: Informerende ISA begrenset virkning Støttende ISA noe fartsreduksjon Kontrollerende ISA størst fartsreduksjon Andre atferdsendringer: Tendense til å kjøre etter fartsgrensen (neg.) Økende tendens til å vike for fotgjengere (pos.) Konklusjoner: Stort potensial for ulykkesreduksjon, minus 20-25% Utfordring å skape aksept og utbredelse Display Digitalt kart m/fartsgrenser GPS
6 Avansert frontlysregulering - AFS To ulike simulatorstudier Indikatorer: Fart, sideplassering, rattbevegelser Første rapporterte atferdsstudie av AFS på verdensbasis Farten med AFS utenfor tettbygd strøk var ikke høyere enn uten AFS Farten i tettbygd strøk gikk ned med 1 3 km/t, trolig fordi fotgjengere og hindringer oppdages raskere.
7 Automatisk avstandskontroll ACC Virkemåte: Innstilling av både fartsvalg og avstand til forankjørende Metoder: Dybdeintervju og kjøring (12 personer) Spørreundersøkelse (51 av 260 pers.) Simulatorstudier: Indikatorer: Fart, avstand, pedalbruk Konklusjoner: Reduksjon av høye hastigheter viktig Positiv holdning fra brukerne Noe negativt: kjører litt fortere, sløvende, overraskende hendelser Ingen indikasjoner på hvordan ulykkestallene påvirkes
8 Antiskrens ESC Virkemåte: Sensorer knyttet til styring, rotasjon og fart på hvert enkelt hjul hvor ønsker føreren å styre bilen? Metoder: Dybdeintervju og kjøring (12 pers), med spørsmål om kjørestil, bruksmåte, erfaring og innlæring Spørreskjema: 213 av 260 med ESC Konklusjoner: Internasjonale studier: 10 50 % ulykkesred. 85 % er meget fornøyd eller fornøyd Noen få: overstyrt passasjer i egen bil 16 % sier at ESC har hindret mulige ulykker
9 Metodeutvikling: Hva har vi lært, hva vet vi? Forsøk i kjøresimulator er en viktig innfallsport til studier av atferd ISA, ACC og AFS: Lite statistikkdata om ulykker. Metoder for å studere atferd er derfor spesielt viktig Virkninger: Førerstøttesystemer vil bidra til stadig færre ulykker: Antiskrens, ESC: Godt dokumentert Fartstilpasser, ISA: Sterke indikasjoner Avanserte frontlys, AFS: Gode indikasjoner Aut. avstandskontroll, ACC: Svært usikkert foreløpig Systemene forbedrer måten vi kjører på dette senker risikoen, både for fører/passasjerer, og for fotgjengere, syklister og andre
10 Hva vet vi for lite om? Mange andre og nye systemer på trappene: Automatisk varsling av passering av midtlinje Automatisk avlesning av fartsgrenseskilt Sensorer som ser fotgjengere og bremser Tretthetssensorer. Hvordan skal vi sikre god nok opplæring i virkemåte og begrensninger? Klart behov for dette. Hva blir virkningene av en slik økende robothjelp i bilen? Og, - hva med mennesket i hele dette bildet?
11 Politiske utfordringer Hjelpemidler som gir førerne ønsket informasjon (hva er fartsgrensen?), bedre sikt (AFS) eller hjelper føreren i vanskelige situasjoner (antiskrens), vil være lett å få aksept for. Men hva med aksept for systemer som begrenser vår egen frihet til å velge atferd i trafikken (kontrollerende ISA, alkolås)? Nødvendig med aktive beslutninger fra nasjonalt politisk hold for at slike systemer skal komme i omfattende bruk: Anbefalinger og påbud Avgiftslettelser for sikkerhetsutstyr