Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Like dokumenter
Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen!

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ?

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Veikart for energibransjen- en del av klimaløsningen Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Verdiskaping, energi og klima

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene oktober 2009 Eva Solvi

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Eierseminar Grønn Varme

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Varme i fremtidens energisystem

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

EB modellen. Runar Johnsen, EB Elbil. 9. September 2010

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Energi, klima og miljø

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

En helhetlig satsing på klima og energi

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

ENKL-planen: ENKL-planen En energi- og klimaplan for Norge til En energi og klimaplan for Norge til 2020

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Ny fornybar kraftproduksjon

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energi, klima og verdiskaping. Hans Erik Horn, Energi Norge

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Energi og klima politikkens store utfordring

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Vannkraft i et klimaperspektiv

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Transkript:

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009

18 16 14 Alle land må redusere utslippene slik at de tilsvarer 2 tonn per capita Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Tonn per innbygger 20 12 10 Norge i dag 8 6 4 2 Globalt gjennomsnitt - 2002 Bærekraftig nivå 0 US SA AU CA CZ NO RU GB DE JP ZA UA MY FR SE IR MX AR TR TH GA CN EG BR UY ID IN PH GT PK YE TO NG BD ET MZ UG ML

Vekst i befolkningen og økonomien vil øke etterspørselen etter energi i Norge Fremskrivning av energibruken til 2050 (TWh) 270 73 20 56 317 44 30 85 Fossil kraft/varme stasjonære formål Fornybar varme Fossilt drivstoff 125,5 158 Elektrisitet 2005 2050 4,6 millioner 6,6 millioner Kilde: Basert på Perspektivmeldingen,SSB, Econ Pöyry

Energibruken står for 2/3 av utslippene- må tilnærmet fjernes for å nå 2-tonn målet Utslipp av klimagasser historisk og fremskrivning (Mil. tonn CO 2 - ekvivalenter) 60 2009 2013 Fremskrivning med dagens virkemidler 50 2005 40 2020 Klimaforliket 30 20 10 2 tonn utslipp per capita 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statens Forurensningstilsyn og Finansdepartementet

Da må energisystemet bygges om, slik at kun CO 2 -fri energi transporteres til kundene Fremtidens energibrukere slipper ikke ut CO 2 Da må kunden få levert CO 2 -fri energi Elektrisitet Varme Bio/ved Hydrogen Olje? Gass? Produsenten må ta hånd om CO 2 Vannkraft Vindkraft Bio Gass Olje Kjernekraft Kull

Elektrisitet, bio og hydrogen kan dekke nesten alle energibehov i 2050 Husholdning Elektrisitet Bioenergi Hydrogen Naturgass Industri Petroleumssektoren Tjenesteyting

Elektrisitet, bio og hydrogen kan dekke nesten alle energibehov i 2050 Husholdning Elektrisitet Bioenergi Hydrogen Naturgass Industri Petroleumssektoren Tjenesteyting Transport Vei og bane Luft Sjø

Vi har fornybare ressurser, men bioressursene er begrenset TWh 600 Betydelige ressurser kan benyttes i Norge frem mot 2050 500 400 100 Bølge- og tidevannsenergi 300 200 100 0 300 ++ 50 + 30 40 Bio Elektrisitet Offshore vindkraft Onshore vindkraft Vannkraft Kilde: Econ Pöyry

Det fornybare Norge er også mer energieffektivt Energibruk i TWh i 2005 og 2050 317 269 129 83 Energieffektivisering 234 124 30 30 47 Fossilt Bio, biodrivstoff, avfall og varmepumper 20 126 158 157 Elektrisitet 2005 2050 Fremskrivning av Perspektivmeldingen 2050 Det fornybare Norge

Det innebærer at elektrisiteten må ta en vesentlig større andel Energibruk i 2005 og 2050 - prosentvis fordeling Fossilt Bio, avfall og varmepumper 13 % Fossilt 46 % 41 % 20 % Bio, biodrivstoff, avfall og varmepumper 7 % 10 % Elektrisitet 47 % 50 % 67 % Elektrisitet 2005 2050 Fremskrivning av Perspektivmeldingen 2050 Det fornybare Norge Kilde: Econ Pöyry

Nettutfordringene blir betydelige i tiårene som kommer, men vi har et svært godt utgangspunkt! Vi trenger: Mer og fornyet nett Innenlands og utenlands Økt leveringssikkerhet Befolkningssentre Nye store forbrukspunkter Ny kraftproduksjon Nye utenlandsforbindelser

Vi kommer langt, men kommer ikke i mål i 2050 Tiltak for redusering av utslipp frem mot 2050 (Millioner tonn CO 2 ekvivalenter) 56,1 9,5 4,1 4,0 2,0 0,7 0,6 8,7 4,5 tonn CO 2 -ekv. per capita 2050 ned fra 11,2 i 2005 26,5 9,1 9,1 13,2 mill. tonn CO 2 (2 t CO 2 /capita) 6,2 2,1 El til bil og bane Utslipp 2050 Perspektivmeldingen Utfasing av oljefyr Bio til tungtransport Bio til flydrivstoff Olje til gass i skip Landbruket Transport trenger Fou Utslipp 2050 i andre sektorer CCS Industri Øvrig Industri El av petroleumssektor Avfall Kilde: Perspektivmeldingen, EBL, Econ Pöyry

Kursendringen i utviklingen av energisystemet innebærer omfattende investeringer, men er på et nivå som langt fra er uoverkommelig 100 Investeringer i energisektoren 1970-2007 vs. den grønne ledertrøya Milliarder 2007-kr 80 60 Petroleumssektoren 40 20 Historisk investering i kraftforsyning Behov for nyinvesteringer pr år til 2050 ca 20 mrd 0 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Kilde: SSB, Econ Pöyry

Energibruken står for 2/3 av utslippene - må tilnærmet fjernes for å nå 2-tonn målet Utslipp av klimagasser historisk og fremskrivning (Mil. tonn CO 2 - ekvivalenter) 60 50 2005 2009 2013 Fremskrivning med dagens virkemidler 40 2020 Klimaforliket 30 20 10 2 tonn utslipp per capita 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statens Forurensningstilsyn og Finansdepartementet

ENKL-planen (BI, SINTEF og EBLs energi- og klimaplan) viser veien til 2020 Klimatiltakene Mill. t CO 2 Utfase all oljefyring -3 Elektrifisere en femtedel av personbilparken Elektrifisere en fjerdedel av offshorevirksomheten Karbonfangst og lagring på industrielle punktutslipp Energieffektivisering -2 Sum -16 Energitiltakene TWh -3-4 -4 Tilfredsstiller Klimamålene for Norge Fornybarmål vi kan forvente fra EU-direktiv Fornybar i transport etter EU-direktiv Energieffektivitet etter EU-direktiv Øke fornybar elproduksjon 14 (26) Øke fornybar varmeproduksjon 7 Øke produksjon biodrivstoff 3+3

Klimatest: Fram til 2050 må tiltak som påvirker energisystemet innfri noen kriterier Fire klimakriterier 1) Reduserer tiltaket bruk av fossil energi hos brukeren? 2) Reduserer tiltaket energibruken? 3) Gir tiltaket CO 2 -fri energi til brukeren? 4) Gir tiltaket ny utslippsfri energiproduksjon? Nasjonal transportplan? Biodrivstoff Ny industri 2050: 2 t CO 2 /capita

Mange kjente tiltak passerer klimatesten, men sett fart på implementeringen Elektrisifisering av transportsektoren Program for varmepumper Stimulanse til investeringer i nettet Biodrivstoff Utfasing av oljefyr Vindkraft Skjerpede byggeforsk rifter 2050: 2 t CO 2 /capita

Vi må ta i bruk bioressursene men til hva? Bygge en industriell verdikjede for bio Norske bioressurser, enten ca 50% av transportbehovet utenom personbiler eller ca 80 % av behovet for romoppvarming og varmtvann Bio til stasjonære formål kan erstattes med strøm Kamp om bioressursene varme, strøm eller drivstoff

Dagens politikk for energiomlegging må justeres Utbygging av fornybar energi Enova Fjernvarme, varmesentraler, vind kan målstyres Forsterke Energieffektivisering Enova Stort potensial vanskelig å målstyre FoU Konvertering fra strøm til vannbåret varme Enova Virkemidler for omlegging på transportsektoren Transnova Nettpolitikk Forsterke Forsterke Nødvendig? For små ambisjoner? Revurderes!

Vi må følge med rammer utformes i dag med virkning for de neste 50 årene I utkastet til Norsk Standard for lavenergi og passivhus med høringsfrist 14.4.2009 opererer man med følgende rangering av energibærere: 500 Utslippsfaktor g CO 2 /kwh for energivarer 400 300 200 100 0 Bio Fjernvarme Gass Olje Elektrisitet

Vi må følge med rammer utformes i dag med virkning for de neste 50 årene I utkastet til Norsk Standard for lavenergi og passivhus med høringsfrist 14.4.2009 opererer man med følgende rangering av energibærere: 500 Utslippsfaktor g CO 2 /kwh for energivarer 400 300 200 100 0 Bio Fjernvarme Gass Olje Elektrisitet

Det meste kan løses ved kjent teknologi, men vi trenger FoU særlig for å nå målene på transport Produksjon Energibærer I hovedsak kjent El-produksjon Varmeproduksjon El-nettet Fjernvarme Biodrivstoff FoU nødvendig for å nå mål Andre generasjon biodrivstoff Carbon Capture and Storage (CCS) Offshore vind Hydrogen som energibærer Energibruk Utstyr som bruker el og varme Trenger gjennombrudd for brenselceller for hydrogen

Oppsummering 2-tonnsmålet er innen rekkevidde - uten kvotehandel Vi har nok fornybare ressurser Vi trenger et teknologigjennombrudd innen transportsektoren for å komme helt i mål Fremtiden er elektrisk!