+ Helsefremmende utfordringer blant barn og unge Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter
Dispisisjon for dagen Innledning om generelle helseutfordringer i Norge Helseatferd sosial ulikhet i helse og helsepåvirkning Helsefremmende arbeid Eksempel på helsefremmende dialog med barn med astma Eksempel på ungdom og verdibasert helseveiledning Helsefremmende kommunikasjonsteknologiske muligheter
+ Helseutfordringer i Norge 3 Helseatferd er medvirkende årsak til sykdom Diabetes type 2 Hjerte- og karsykdommer KOLS Enkelte kreftformer Psykiske lidelser Helseparadokset
+
+ Helseutfordringer blant barn og unge i Norge 5 Astma & allergi rammer 40% av alle barn i Norge Psykiske vansker som påvirker funksjonsnivå rammer 15-20% Kroniske smerter har 12 prosent av ungdom i alderen 11-15 år med varighet på 6 måneder eller mer. Rundt 300 barn og unge under 15 år får type 1 diabetes hvert år. 2008: 17% jenter og 14% gutter med overvekt og fedme 2010: 22% jenter og 17% gutter med overvekt og fedme
+ 6 Barns helseatferd = de voksnes Kraftig reduksjon av tidsbruk til matlaging Festmat er hverdagsmat Barn av fysisk aktive foreldre er mer fysisk aktive enn barn av inaktive foreldre Færre unge røyker, flere snuser Økning i alkoholbruk blant jenter (FHI, 2010, aktivitetshåndboken)
+ Sosial ulikhet i helserisiko 7 Jo høyere sosioøkonomisk status, desto mer fysisk aktiv Middelklassen og overklassen største brukere av kommunale kulturtilbud Klikk for å redigere tekststiler i malen Kostholdet i lavstatusgrupper : mat som er billig per energienhet, men lavt innhold av viktige næringsstoffer og vitaminer Sammenheng mellom barns helse og atferd og foreldrenes utdaning og inntekt. sosioøkonomisk bakgr
+ Den sosiale helsemodellen 8 Dahlgren og Whitehead 1991
+ Hva er helsefremmende arbeid? 9 «Helsefremmende arbeid er den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse» (Ottawacharteret, 1986) Helsefremmende arbeid er en holdning, en tilnærming og en måte å legge tilrette for optimal helse på» (Sletteland & Donovan, 2012:92) Empowerment Resilience Salutogenese
Pippi Langstrømpe Legger merke til gode sider og ser forbi feil Gjødsler Frøken Rosenbolm Legger merke til feil og ignorerer de gode sidene Fjerne ugres 10 Inkluderende språk Separerende språk Trygge relasjoner Utrygge relasjoner Energispreder barna fylles med emosjonell energi Stolthet Energitømmer barna tømmes for emosjonell energi Skam & redsel (Starrin,B. 2007)
Faktorer for resilience 11 På individnivå medfødt robusthet, sosiale ferdigheter, selvstendighet, opplevelse av kontroll mestring og egenverd opplevelse av sammenheng Nære voksnes varme og utviklingsstøttende omsorg, deltakelse i barnets liv, konsistens i oppdragelse Sosialt nettverk preget av støtte, tilhørighetsopplevelse, inkldering i lokalsamfunnet
Salutogene prinsipper opphavet til helse 12 Helse er ikke et spørsmål om hva vi utsettes for, men hvordan vi møter det som skjer i livet En grunnleggende forståelse i salutogenese er at spenning og belastning er potensielt helsefremmende En salutogen tilnærming fokuserer på menneskets opplevelse av sammenheng, helse og velvære
+ Innsatsområder for 13 helsefremmende arbeid Bygge opp en helsefremmende politikk Skape et støttende miljø Styrke lokalsamfunnets muligheter for handling Utvikle personlige ferdigheter Reorientere helsetjenesten mot forebyggende helsearbeid
+ Diskusjonsoppgave 14 Har sykepleiere en rolle i å bidra til kollektiv mobilisering mot mekanismer som opprettholder sosiale helseforskjeller eller gjør at personer med kroniske vansker utestenges fra deltakelse i samfunnet?
+ Reorientere helsetjenesten mot 15 forebyggende helsearbeid
+ Utvikle personlige 16 ferdigheter helsefremmende tiltak basert» - et forebyggende og systemperspektiv på familie- og Oppmerksomhetstrening (mindfulness) helsefremmende tiltak basert på familie- og systemperspektiv og Oppmerksomhetstrening (mindfulness)
+ 17 helsefremmende dialog Bearbeide Lære Lære seg å kjenne igjen tegn Hvordan å sette de ord på det Få mestrer hverdagen Få frem om de deltar i lek og aktiviteter frem om de snakker med andre om at de har astma
Bestemmelser om barns rett til å si sin mening og bli hørt: 18 Er nedfelt i sosial- tjenesteloven 8-3, pasientrettighetsloven 3-4, jfr. 4-3 og 4-4, jfr. 4-3 og barnevernloven 6-3. Informasjon til barn og foreldre er grunnleggende for at brukeren skal kunne medvirke til og gjøre bruk av sine rettigheter. Retten til informasjon fremgår blant annet av forvaltningsloven 11, sosialtjenesteloven 4-1 pasientrettighetsloven 3-2 og 3-4.
Helsefremmende og forebyggende tilrettelegging: 19 Gruppekurs for barn Gruppekurs for foreldre Repetisjon og oppfølgin Flerfaglig og tverrsektorielt samarbeid i tråd med samhandlingsreformen
Psykisk helse avgjørende faktorer for god intervensjon 20 Å lytte til barn, unge og foreldre Gode metoder og kartleggingsverktøy ved bekymring eller debuterende symptomer Tidlig utredning og diagnostikk Tilstrekkelig kompetanse på kartlegging og utredning Tiltak for å forebygge at psykiske vansker utvikler seg til alvorlig psykisk lidelse Individuell tilpasset behandling
+ Ungdom og 21 verdibasert helseveiledning Invitasjon til menings- og erfaringsutveksling Ungdommens egne verdier og prioriteringer i den situasjonen hun/han er i, er grunnlaget for veiledningen Ikke noe helsepersonell ut fra helsefaglige vurderinger har ansvaret for at blir gjennomført - men ungdommens eget «prosjekt» Makten til å definere hvilke verdier og prioriteringer som skal legges til grunn, skal helt og fullt ligge hos ungdommen
Skam i ny forkledning: Dagens skam: Fedme ensomhet opplevelse av manglende mestring
23 «Empowerment handler også i stor grad om å vri skamfølelsen over til en positiv følelse av egenverd og tro på egne krefter. Først når dette skjer, vil grunnlaget for endring være tilstede» (Brataas, mfl.:82)
+ Helsefremmende 24 kommunikasjonsteknologiske muligheter Web-basert informasjon/veiledning Bruk av sms og tekstmeldinger Online-veiledning
+ Summegruppe
Anerkjenn begrensningene & fokuser på mulighetene 26
+ Aktuell lesning og referanser: 27 Aktivitetshåndboken, 2008: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling, Helsedirektoratet Antonovsky, A, 2000: Helbredets mysterium. Hans Reitzels Forlag Brataas, H. 2011: Sykepleiepedagogisk praksis, Oslo Gyldendal Akademisk Lerdal, A. & Fagermoen, M.S. 2011: Læring og mestring- et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning, Gyldendal, Akademisk Lunde, E. Lerdsal, B. & Stubrud, L.H. 2011: Habilitering av barn og unge - tiltak for helsefremming og mestring Oslo, Universitetsforlaget Naidoo J & Wills J (2009): Health promotion: Foundation for health. 3. ed. London: Balliere Tindell. Sletteland, N & Donovan, R. 2012: Helsefremmende lokalsamfunn, Oslo, Gyldendal Akademisk (in press) WHO (1998): Health PromotionGlossary. [ http://www.who.int/healthpromotion/about/hpg/en/]