TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. februar 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Christer Gangsø, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Arne Eikås, medisinsk kyndig rettsmedlem 3. Liv Dalen, attføringskyndig rettsmedlem Ankenr: 10/02627 Ankende part:, X Prosessfullmektig: Advokat Anita Holm Larsen, Oslo Ankemotpart: NAV Klageinstans Nord, Tromsø Saken gjelder: Anke over NAV Klageinstans Nord sitt vedtak av 29. juni 2010 om avslag på krav om uføreytelse, jf. folketrygdloven 12-5.
Anke nr. 10/02627 2 K J E N N E L S E:, født i 1967, satte den 6. november 2009 fram krav om uføreytelse. NAV Forvaltning Nordland avslo kravet i vedtak av 10. februar 2010. Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans Nord i vedtak av 29. juni 2010. har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 12. august 2010. NAV Klageinstans Nord har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans har forberedt saken for behandling i Trygderetten, og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 3. november 2010. har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, og har kommet med merknader i brev av 30. november 2010. Ankesaken ble mottatt hos Trygderetten den 22. desember 2010. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av sakens dokumenter: er en 43 år gammel mann. Han har utdannelse og arbeidserfaring som revisor. Den 25. september 2006 ble han langtidssykmeldt grunnet synssvekkelse på begge øyne, samt hodepine. Han gikk sykmeldt frem til max dato for sykepenger den 21. september 2007. Han mottok deretter rehabiliteringspenger. På det tidspunktet ble langtidssykmeldt var han ansatt ved Bedrift1. Fra 25. mars 2008 og frem til høsten 2008 forsøkte han seg i 50 prosent arbeid i bedriften med hjelpemidler i form av større dataskjerm og lysskjerming. Arbeidsutprøvingen ble imidlertid avsluttet på grunn av synsproblemer. har vært under yrkesrettet attføring i 20 prosent arbeidsutprøving ved Bedrift2. I sluttrapporten fra NAV arbeid datert 9. november 2009 fremgår det at sitt syn ble svekket allerede før han begynte å bruke data. Man fant det sannsynlig at faktorer som lys, lystavler, uro og generell aktivitet også påvirket hans syn. Arbeidsutprøvingen ved Bedrift2 ble dermed avsluttet, da man mente det var fare for at synet ville bli ytterligere svekket og i verste fall føre til blindhet. NAV arbeid vurderte således at en videre eller annen type arbeidsutprøving ikke ville være hensiktsmessig. De vurderte hans helsemessige begrensninger for å være så store at han ikke ville oppnå høvelig arbeid på nåværende tidspunkt. I legeerklæring datert 10. november fra lege Lege1 fremgår det at har 25 prosent syn på begge øynene. Det er ikke funnet noen sikker årsak til hans synssvekkelse. Ytterligere utredning og behandling antas imidlertid ikke å medføre noen bedring av synsevnen. Gjennom arbeidsutprøving har han opplevd at synet blir verre ved bruk av data. Han bør i følge lege Lege1 ikke ha arbeid som innbefatter mye lesing av små bokstaver eller arbeid som anstrenger synet.
Anke nr. 10/02627 3 Rådgivende overlege Lege2 har i uttalelse 12. juni 2010 uttalt at ytterligere arbeidsutprøving bør forsøkes for sitt vedkommende, som for eksempel miljøarbeider eller annet arbeid hvor det kunne være mulig å forholde seg til muntlig kommunikasjon i større grad enn skriftlig. PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har ved sin prosessfullmektig opprettholdt kravet om tilståelse av uføreytelse og har i hovedsak anført: - at selv om attføringskravet i folketrygdloven er strengt, går det frem av Rt. 2010 side 113 at det skal mindre til for å konstatere at ytterligere attføring ikke er hensiktmessig, når det er forsøkt attføring som ikke har lyktes som i dette tilfellet. - at de tiltak som har vært forsøkt har ført til ytterligere svekking av synet. - at han ikke kan ha arbeid som innebærer mye lesing, små bokstaver og som anstrenger synet slik at det fremkaller hodepine og synsforstyrrelser. Synsnerven er overbelastet og han må bruke spesielle briller som skjermer mot lys som gir kontraster. - at han også har redusert helse av andre grunner, som muskelplager og migreneanfall. Dette innebærer at arbeid som medfører fysiske anstrengelser heller ikke er hensiktsmessig. - at NAV Y i samarbeid med hans fastlege i forbindelse med avgjørelse om stansing av yrkesrettet attføring, har kommet til at muligheten for å finne hensiktsmessige tiltak ikke foreligger. - at han tilkjennes sakens omkostninger. I brev av 30. november 2010 har ved sin prosessfullmektig i hovedsak anført: - at det bestrides at hans inntektsevne ikke er varig bortfalt med minst 50 prosent i forhold til ethvert arbeid, slik NAV Klageinstans legger til grunn. Det vises til uttalelse av 28. august 2009 fra B ved NAV arbeidsrådgivning, der det går klart frem at arbeid som innebærer PCbruk er utelukket. - at det fremgår av legeerklæring av 10. november 2009 at synet etter arbeidsutprøvingen ved Bedrift2 har forverret seg, med rennende øyne, flimring foran øynene og hodepine. Dette var plager han ikke hadde hatt forut for utprøvingen. Sakens medisinske opplysninger taler mot at ytterligere attføring er hensiktsmessig og kan sågar forverre hans syn. - at yrker som barnehageansatt og miljøarbeider har vært vurdert, men forkastet. Som barnehageansatt må man følge med på barna hele tiden, hvilket er en umulighet når synsradius er 25 prosent av normalt. Ankemotparten, NAV Klageinstans Nord, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført:
Anke nr. 10/02627 4 "Etter folketrygdloven 12-5, første ledd, andre punktum er det et krav om at hensiktsmessig attføring skal være gjennomført, med mindre "åpenbare grunner" tilsier at attføring ikke er hensiktsmessig. Ordlyden "åpenbare grunner" i folketrygdloven 12-5, første ledd er et språklig sterkt begrep, og må tolkes dit hen at det kun rent unntaksvis vil være aktuelt å fravike vilkåret om å ha gjennomført hensiktsmessig attføring. Ordlyden forsterkes ved at det fra lovgivers side er presisert at innskjerpingen skal gjelde uavhengig av diagnose- og aldersgruppe. Trygderetten har også i sin praksis lagt til grunn at det skal relativt mye til før en anser attføringsmulighetene som uttømt eller urealistisk. Kravet om å ha gjennomgått yrkesrettet attføring innebærer således et krav om en bred og vid utprøving av arbeidsmuligheter, slik at en potensiell restarbeidsevne kan nyttes best mulig, og de tiltak som iverksettes med sikte på å avklare arbeidsevnen, må videre være relevant og egnet til å skape klarhet i om vilkårene er oppfylt. NAV Klageinstans finner med bakgrunn i sakens opplysninger det utvilsomt at den ankende parts helseplager har en klar betydning for hans funksjonsevne i det daglige og i arbeidslivet. Det er videre på det rene at det foreligger begrensninger med hensyn til valg av yrke. Det er dokumentert at han ikke vil kunne ha arbeid som innebærer mye arbeid foran data, da dette forverrer hans synsplager. Det må også tas hensyn til den ankende parts knær og ryggplager. Et fysisk tungt arbeid vil dermed ikke være hensiktsmessig. NAV Klageinstans finner det imidlertid ikke dokumentert at den ankende parts inntektsevne er varig bortfalt med minst 50 prosent i forhold til ethvert arbeid. Dette er også i tråd med rådgivende lege og rådgivende overlege sin vurdering av sakens medisinske opplysninger. Rådgivende overlege Lege2 har eksempelvis nevnt muligheten for arbeidsutprøving som miljøarbeider innen psykiatri eller PU, hvor det ville være mulig å tenke seg skriftlig dokumentasjon i form av diktering, eventuelt andre former for arbeid hvor kommunikasjon i større grad står i sentrum. NAV Klageinstans kan ikke se at dette har vært vurdert eller forsøkt under perioden med yrkesrettet attføring. Ytterligere arbeidsutprøving i et lett og helsetilpasset arbeid anses således å være hensiktsmessig for å avklare den ankende parts restarbeidsevne. At den ankende part tidligere har vært gjennom en yrkesrettet attføring er ikke tilstrekkelig til å anse kravet om å ha gjennomført hensiktsmessig attføring for oppfylt, dersom ytterligere tiltak anses å kunne føre frem til et høvelig arbeid. NAV Klageinstans viser i denne forbindelse til Høyesteretts dom av 10.02.10 (HR-2010-00239-A, sak nr. 2009/1273) hvor dette fastslås. NAV Klageinstans kan heller ikke se at det foreligger tungtveiende medisinske grunner som tilsier at yrkesrettet attføring ikke kan forsøkes. Vi har videre vektlagt at den ankende part fremdeles er ung i yrkessammenheng, og vil kunne ha mange yrkesaktive år fremfor seg. NAV disponerer over et bredt spekter av virkemidler for avklaring av arbeidsevnen, og i valg av attføringstiltak vil det være muligheter til å ta hensyn til den ankende parts helsemessige begrensninger. Det er dermed viktig at den ankende parts arbeidsevne utprøves ytterligere, og at de tiltak som skal iverksettes med sikte på å avklare arbeidsevnen, er relevante og egnet til å skape klarhet i om vilkårene er oppfylt.
Anke nr. 10/02627 5 NAV Klageinstans finner således at kravet om å ha gjennomført hensiktsmessig attføring ikke er oppfylt. Siden yrkesrettet attføring (fom. 01.03.10 arbeidsavklaring) ikke er gjennomført, er det per i dag ikke mulig å ta stilling til om og eventuelt i hvor stor grad den ankende parts inntektsevne, som følge av sykdom, skade eller lyte, er varig nedsatt i forhold til et hvert arbeid, jf folketrygdloven 12-6 og 12-7. NAV Klageinstans Nord finner etter dette at det påankede vedtaket av 29.06.10 er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." I brev av 16. februar 2010 til Trygderetten har ankemotparten opplyst at tilsvaret fra ikke har medført endringer i det standpunkt eller de anførsler som framkommer i oversendelsesbrevet. RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om vilkårene for innvilgelse av uføreytelse er oppfylt. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 12-5 lød slik før lovendring av 1. mars 2010: "Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at attføring ikke er hensiktsmessig, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg uten at inntektsevnen er bedret. Når det skal avgjøres om et behandlings- eller attføringstiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter. Når det fremmes krav om ytelser etter dette kapitlet skal det dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet fagpersonell." Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten, og vil bemerke: Retten legger til grunn at har en tilstand som gir ham nedsatt syn. Dette gjør det vanskelig for ham å fortsette i sitt tidligere yrke som revisor eller lignende arbeid. På tross av dette er det først og fremst slik type arbeid som han har vært forsøkt tilbakeført til. Etter rettens vurdering fremstår det ikke som klart at ytterligere attføring ikke vil føre frem i sitt tilfelle. Han må anses som ung i attføringssammenheng. Den attføring som har vært forsøkt, fremstår for retten som ensidig og lite hensiktsmessig sett i sammenheng med hans helsemessige problemer. bør utredes nærmere av
Anke nr. 10/02627 6 arbeidsrådgivningskontor eller annet tilbud fra NAV sin annenlinjetjeneste, der man besitter særskilt kompetanse på brukere med synshemninger. Arbeidsvurderingen må foretas mer målrettet enn hva som synes foretatt tidligere. Det må vurderes sine generelle evner og muligheter til inntektsgivende arbeid, hensyntatt hans konkrete helseproblemer. Det går frem av sakens dokumenter at det så langt ikke er funnet noen konkret årsak til sine synsproblemer. Retten har imidlertid merket seg at det går frem av notat datert 12. september 2008 at han er henvist til ytterligere utredning ved Karolinska institutt i Stockholm. Det går ikke frem av sakens dokumenter om utredningen er gjennomført eller hva resultatet av utredningen eventuelt har vært. Retten kan på bakgrunn av sakens dokumenter ikke se at det er helsemessige forhold som tilsier at ytterligere attføring ikke bør forsøkes. Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes. Saksomkostninger har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Da avgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for, kan saksomkostninger ikke tilkjennes. Kjennelsen er enstemmig.
Anke nr. 10/02627 7 S L U T N I N G: 1. NAV Klageinstans Nord sitt vedtak av 29. juni 2010 om avslag på krav om uføreytelse, stadfestes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Christer Gangsø (sign.) Arne Eikås (sign.) Liv Dalen (sign.) Bekreftes for rettens administrator Liv Kari Rasmussen etter fullmakt