Drenering. Norsk Landbruksrådgivning Viken. (4 timer)

Drenering Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgivning Viken (4 timer)

Grunnvannspeilet stiger, vann renner ikke unna Overflatevann fra jordet trenger ikke ned Overflatevann/ sigevann renner inn på jordet

Sugegrøfter leder vann til samlegrøfter Samlegrøft leder vann ut fra jordet Åpen avskjæringsgrøft leder vann ut fra jordet

Jorda består av Mineralpartikler Stein, grus, sand, silt og leir Porer Vann Luft Organisk materiale

Mineralpartikler (kornstørrelse) Sand (0,06 2 mm): Store porer Rask vanngjennomstrømming Liten kapillærledningsevne Bæresterk Varmjord Silt (0,002 0,06 mm) Stor vannlagringsevne Stor kapillærledningsevne Middels vanngjennomstrømning Tørkesterk Kald jord Vannmetta jord krever 3x så mye energi for å bli oppvarma, som tørr jord Leir (<0,002 mm) Små porer Sein vanngjennomstrømming Sein opptørking Utsatt for pakking Bilder fra Trond Børresen, UMB Sand 100 x forstørrelse Silt 2000 x forstørrelse Leir 2000 x forstørrelse

Kornfordelingstrekant - Tekstur - Jordart Fra YARA

Jordas partikkeloverflate Sand 1 cm 3 tilsvarer 10-50 cm 2 Leire 1 cm 3 tilsvarer 100-200 m 2 Organisk materiale 1 g tilsvarer Opp til 800 m 2

Vann i jord Fritt vann / Luftfylte porer Kappillært vann Adsobert vann Drenering = Fjerne fritt vann

Vann= H 2 O Andre molekyler som er like lette (enkle) som vann har mye lavere frysepunkt og lavere kokepunkt Godt egnet til å løse andre stoffer (salt ikke olje) Vann orienterer seg -> høy overflatespenning Vann er dipolart

= vannmolekyler som orienterer seg og bindes til jordpartiklene Adsorbert vann

Kappillært vann Små porer kan holde på og suge opp mer vann enn store porer Fra Trond Børresen, UMB

Vann i jord Fra Trond Børresen, UMB Drenerbart vann = Vanninnhold ved metning Feltkapasitet Nyttbart vann = Feltkapasitet Visnegrense

Porene i jorda inneholder luft og vann Grus - Sand - Silt - Leire

Vannhastighet i jord - permeabilitet Selvdrenerende 10-4 m = 0,1 mm

Vannet har ofte større horisontalbevegelse enn vertikalbevegelse Over tette lag Gjennom grove/ permeable lag

Organisk materiale i jord Planterester, avføring, mikrorganismer Øker jordas evne til å lagre nyttbart vann Redusere jordartene ekstreme egenskaper Bedrer jordstrukturen Gir økt biologisk aktivitet i jorda Mørkere farge gir varmere jord Pløying og jordarbeiding reduserer moldinnholdet Ettårige vekster reduserer moldinnholdet Engdyrking/ flerårige vekster bygger opp moldinnholdet

Jordstruktur = arrangement av enkeltpartikler Blokkstruktur massiv, tett, lite luft Grynstruktur mange små aggregater = sammenkitting av organisk materiale og mineraljord Fra Trond Børresen, UMB

Jordstruktur God jordstruktur Poresystem med store porer og små porer Fra Trond Børresen, UMB

Jordpakking

Jordpakking Porene presses sammen -> vannet beveger seg saktere Aggregatene blir flate og vannet får lengre vei å gå Vanskeligere for planterøtter og mikroorganismer å presse seg gjennom jorda Dårligere utveksling av oksygen og karbondioksid Fra Småskrift Drenering I, SFFL 1990

Planterøttene må ha oksygen og vann Vannmetta jord Dårlig vekstmedium Dårlig bæreevne Erosjonsutsatt Andre vekster konkurrerer ut kulturvekster (eks: vassarve, krypsoleie, linbendel, sølvbunke) Grøfting Høyere jordtemp Tidligere opptørking Tidligere våronn Større og djupere rotsystem. Ønsker 50 100 ca ned til grunnvann Fra Bioforsk/ UMB

Forsøk grøfteavstand såtid om våren Nedbør i mai (mm) Forsinket såtid (dager) ved å øke grøfteavstanden fra 4 m til 8 m, 16 m og 32 m Redusert grøfteavstand på siltjord fra 8 til 4 m har gitt 4-6 dager tidligere opptørking om våren og meravling på 25 30 kg korn. Fra Hove 1981

Forsøk grøfteavstand Dreneringshastighet Fra Hove 1981

Jordart Leir Silt Sand Moene Grøfteavstand Lite omdanna torv Sterkt omdanna torv Grøfteavstand ved nedbør 500-800 mm 6-8 m 8-10 m 10-15 m 8-10 m 10-12 m 7-9 m Jordas gjennomtrengelighet - Fall på terreng og grøftene - Grøftedybde - Nedbør - Behov for tidlighet Fra Bioforsk/ UMB

Grøftedyp Mineraljord: 100 120 cm dybde Organisk jord: 100 150 cm Dypest på godt omdanna myr Viktig med godt fall fordi myr synker Helst fall fra grunt til dypt på myra Fra Bioforsk/ UMB

Lengde på sugegrøfter Lengde på sugegrøfter bør normalt være < 200 m Kan gå opp til 300 m lengde på fast mark uten marginalt fall Max 150 m lange sugegrøfter på myr Foto Bioforsk

Uregelmessig grøfting Kun deler av arealet grøftes Lettere jord med behov for å dra vannet ut av bløte partier/ søkk Vassig/ oppkommer Fra Småskrift Drenering II, SFFL 1990

Regelmessig/ systematisk grøfting Hele arealet grøftes Silt, leire, morene, myr Vassig/ oppkommer Stående vann og pytter Høy grunnvannstand Fra Småskrift Drenering II, SFFL 1990

Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi

Forundersøkelser Skaff kart http://kilden.skogoglandskap.no/ map/kilden/index.jsp Jordart Kvikkleir http://skredatlas.nve.no Oversikt over terreng Høydekurver 1 m Kontakt kommunen for kart over vann, avløp, kabel Rettsforhold

Forundersøkelser

Tekstur (jordart) og WBR (World Reference Base) http://kilden.skogoglandskap.no Leirjordarter gjerne tette Silt og siltig sand - kan også ha tette lag

WBR (World Reference Base) Gleysol - grunnvannspåvirket Stort grøftebehov Ofte høyt innhold av næringsstoffer men har svak eller ingen jordstruktur Varierende grunnvannsnivå gir jernutfelling (gley) Albeluvisol leirinnholdet øker med jorddybden Ofte høyt innhold av næringsstoffer Ofte god jordstruktur men kan være utsatt for pakking Våt i fuktige perioder grunnet tette undergrunnslag (grøftebehov) Tette lag kan gi dårlig infiltrasjon

Forundersøkelser Hvordan er nedslagsfeltet rund Størrelse Helning Avsetninger, fjell, vegetasjon http://kilden.skogoglandskap.no/ map/kilden/index.jsp http://gislaugny.nve.no Inspeksjon i felt Hva finnes av grøfter og kummer fra før Best å inspisere etter en nedbørsperiode

Forundersøkelser spesielle utfordringer Foto T Tajet Foto M Strøm Foto T Tajet Foto Bioforsk Foto T Tajet

Forundersøkelser Graving/ erosjon rund eksisterende anlegg, kummer/ bekker Inspiser kummer og stikkrenner ved flom (går de fulle?) Ras/ utglidning av masser Blaute partier (problemet ligger ofte i overkant av blauthølet) Tette/ impermeable lag Tilslemming/ tette grøfter Rustutfellinger Er det tilstrekkelig med grøftespyling/ senking av utløp og etablering/ åpning av avskjæringsgrøfter?

Forundersøkelser Finnes gamle grøftekart Flyfoto/ ortofoto kan avdekke problemer

Grøfting lukkede grøfter Fra Bioforsk/ UMB Sugegrøftene mest effektive når de ligger på tvers av fallet Samlegrøfter/ hoveddrenssystem gjennom de laveste punktene i terrenget Samlegrøfter bør ha større fall en sugegrøftene

Grøfting lukkede grøfter Fra Bioforsk/ UMB Fra Bioforsk/ UMB Grøfteplan delt inn i felt,med dimensjoner, lengder og avstand

Lukkede grøfter - Prinsipper - Så enkelt som mulig - Så få koblinger og bend som mulig - Grøfterøra må ligge med fall Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter - Prinsipper Viktig med permeable / vanngjennomtrengelige masser over sugegrøftene Ved tette lag => fyll godt over de tette laga med grus Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall

Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall Ulempe: Sugegrøftene kommer parallelt med fallet, og fanger dermed dårlig opp vann som siger nedover mot dråget Fordel: Regelmessig fiskebeinmønster

Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall Kan løses med bend Ulempe: dyrere løsning og vanskelig å spyle Ulempe: Sugegrøftene entrer samlegrøftene i spiss vinkel mot vannstrømmen i samlegrøftene Går greit når sugegrøftene entrer på toppen av samlegrøftene, men ikke når sugegrøftene entrer på siden

Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall Bratt terreng: Kan være god løsning å legge samlegrøfta nedover langs ryggen på terrenget

Lukkede grøfter - Prinsipper

Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall Samlegrøfter med slisser på begge sider med sugegrøft i midten av dråget Kanskje avskjæringsgrøfter mot utmark og usystematisk grøfting, evt med grasdekt vannvei og et par kummer i dråget hadde vært best i denne ravina?

Lukkede grøfter Prinsipper Kantvegetasjon Sugegrøft parallelt med skogkanten for å unngå røtter i alle sugegrøftene Evt. kum for spyling av sugegrøfter nær kant Rør uten slisser, evt tett røt utenpå rør med slisser når røret går gjennom vegetasjonssone

Lukkede grøfter - Rørtyper Betong Mest vanlig til grove dimensjoner Rimelige, frostbestandige Tunge Ved lav PH, utsatt for tæring Plast Suge- og samlegrøfter Ø 50 145 mm Er blitt mer vanlig også til grøvere dimensjoner PVC, PE (vanligst med korrugerte og dobbeltvegget glatte) Lette og fleksible God bestandighet i jord

Lukkede grøfter Rørtyper - plast Korrugerte rør Fleksible - rull på 25 250 m Lette Noe indre motstad Lettere tilslemming Rimelig pris Glatte rør Stive 6 m lengder vanligst Tyngre Liten indre motstand Dobbeltveggede rør Noe fleksibilitet 6 m lengder Liten indre motstand Dyre Pipelife

Lukkede grøfter Rørtyper - plast Fordel å velge èn leverandør, for å sikre at rør og rørdeler passer Overganger kan være dyre, og i tillegg vanskelig å skaffe Viktig å bestemme før planlegging ved legging av stive rør Finnes 90 0, 60 0, 45 0 grener/ bend i de rørdimensjonene som planlegges brukt? Pipelife

Lukkede grøfter Rørtyper - kobling Ved legging av korrugerte slanger med salgren er det større fleksibilitet med vinkler. Med inngang over samlegrøfta kan sugegrøftrøret entre i spiss vinkel i forhold til vannstrøm i samlegrøft Viktig med romslig hull i samlegrøft Foto Foto Tajet T Tajet

Lukkede grøfter Rørtyper - plast Stor fordel at vann fra siderør kommer inn skrått med vannstrøm fra hovedrør Innløp motstrøms reduserer kapasiteten på anlegget Mindre kritisk med innløpsvinkel for salgren med innløp i toppen Pipelife

Lukkede grøfter Rør - Slisser Slissene i sugegrøftene skal ligge opp Kritisk hvis slissene ligger ned og røret slemmer igjen

Lukkede grøfter - Dimensjonering Dimensjoneringsnorm for avrenning q = 1,0 l/s*ha for dimensjonering av suge- og samlegrøfter A = Grøfteavstand x Lengde Det kan være behov for oppdimensjonering i nedre del Q = A x q = Vannføring (l/s) A = Areal nedbørfelt q = (l/s*ha) Valgt avrenningskoeffisient

Lukkede grøfter - Fall Bruk aldri mindre fall enn 1,0 uansett ledningsdiameter Øk dimensjonen dersom fallet er lite, eller det er leggeteknisk vanskelig Fall = Høydeforskjell/ Distanse Fra Jarle Bjerkholt, UMB

Lukkede grøfter Fall - Dimensjonering Fall = Høydeforskjell (Potensialforskjell)/ Distanse Tommelfingerregel for minste fall på drensledninger: 1:200 = 5,0 => 50 mm = 2 1:300 = 3,3 => 75 mm = 3 1:400 = 2,5 => 100 mm = 4

Lukkede grøfter Dimensjonering Dimensjoner i forhold til vannføring, fall og motstand i røret Røra bør ikke gå fulle Fulle rør har mindre kapasitet Fulle rør får trykk => utsig av vann gjennom slissene Fra Småskrift Drenering II, SFFL 1990

Innhult, lavt terreng / høyt grunnvannsnivå Kummer med dykkpumper Samleledninger med fall fra kum til kum Kostbart med strømkabel og pumping (vindmøller/ solceller?) Høy vannstand i bekk/ kanal Kum med dykkpumpe Samlegrøft med sugegrøfter

Lukkede grøfter Dekkemateriale/ Filter Filterfunksjon hindre partikler i å komme inn i røret Hydraulisk funksjon lette vannstrømmen fra jorda og inn til åpningene i røret ved å øke inntaksdiameter Beskyttende funksjon beskytte røret mot mekaniske påkjenninger fra grøftefyllet fordele last

Lukkede grøfter Dekkemateriale/ Fitler Grus Sagflis, (ikke kutteflis/ slipeflis) Kokosnøttfiber Nylon Plast, vevd/ pakket Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter Dekkemateriale/ Fitler Filtret må ha høy permeabilitet/ vanngjennomstrømning Filteret må hindre partikler i å komme inn i røret De partiklene som er så små at de ikke synker og legger seg i bunnen av røret får følge vannet inn i røret

Leir Finsilt Mellomsilt Grovsilt Finsand Mellomsand Grovsand D 85 Kritisk D 15 (mm) 0,002 Lukkede 0,002 0,006 grøfter 0,02 0,06 - Fitler 0,2 0,6 Jordmaterialet Filter Jordart 0,006 0,02 0,06 0,2 0,6 2 (mm) (mm) Sand 5 % 2 % 3 % 5 % 30 % 40 % 15 % 0,60 3,0 Siltig finsand 7 % 5 % 10 % 15 % 30 % 28 % 5 % 0,46 2,3 Sandig silt 9 % 10 % 20 % 33 % 23 % 5 % 0,14 0,7 Silt 10 % 15 % 50 % 15 % 7 % 3 % 0,05 0,2 Siltig lettleire 24 % 20 % 21 % 15 % 15 % 5 % 0,11 0,5 Letleire 24 % 20 % 15 % 10 % 15 % 16 % 0,24 1,2 Mellomleire 39 % 20 % 15 % 10 % 10 % 6 % 0,07 0,4 Mellomleire 39 % 20 % 15 % 10 % 10 % 6 % 0 % 0,07 0,4 Kornfordeling - analyse 3 % 10 % 20 % 40 % 20 % 7 % 0,14 0,7 Kornfordeling jordarter 100 % 90 % % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0,001 0,01 0,1 1 10 Partikkeldiameter (mm) Sand Siltig finsand Sandig silt Silt Siltig lettleire Letleire Mellomleire

Lukkede grøfter - Filter For å stoppe partiklene må porestørrelsen i filteret passe overens med kornfordelingen i jorda D15F = Øvre diameter til 15% av de fineste partiklene til filteret D85S = Øvre diameter til 85% av de fineste partiklene til stedegne masser Fra Bioforsk/ UMB

Øvre grense filterdiameter Leir < 0,00,2 mm Silt 0,002 0,06 mm Sand 0,06 2 mm % % % Silt Kornfordeling filter (øvre grense) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,001 0,01 0,1 1 10 100 Siltig lettleire Partikkeldiameter Kornfordeling filter (øvre grense) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,001 0,01 0,1 1 10 100 Siltig finsand Partikkeldiameter Kornfordeling filter (øvre grense) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,001 0,01 0,1 1 10 100 Partikkeldiameter

Grus/ sand Lukkede grøfter - Filter Best av materialene på mekanisk beskyttelse Uorganisk. Kan tettes. Må ikke ha for mye finpartikler Moderat brukt i landbruket, pga pris. Mye brukt i VA og til hus/bygg drenering, idrettsplasser mm. Brukes der flis er vanskelig tilgjengelig Bra ved permanent dykking. Overdekning 3-5 cm (1-1,5 m3 per 100 m grøft) Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter - Filter Sagflis (ikke kutterflis og ikke pusseflis) Mye brukt i landbruket Bør være grov, ikke for fin Ofte billig, enkelt å få tak Ikke bruk ved permanent neddykket Slim. Organisk. Brytes sakte ned. Frigjør syrer - bra mot jernutfelling Ved nedbryting dannes nye porer øker varigheten Overdekning 10 cm (2 m3 pr. Fra Bioforsk/ UMB 100 m grøft)

Fiberduk ulike typer brukes under steinfyllinger brukes rundt kummer etc. Lukkede grøfter - Filter gode filteregenskaper, lite volum, går derfor lett tett relativt høg pris brukes hvor det er særlig viktig å hindre partikkeltransport Ikke anbefalt som eneste filtermateriale Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter - Filter Skjellsand (som grus, men uheldig ved jernholdig vann) Glassull/glassvatt/steinull (små porer). Går lett tett - særlig ved jernutfelling Torvstrø/mose (gode filter, pris minus) Grovhugget flis (store porer, ved liten tilslemmingsfare OK, må ligge noen år for å ungå slim (15 cm overdekking, 3 m 3 pr. 100 m grøft) Bark (som flis, må være kompostert. Må knuses finere enn i dag. For dyr) Halm (dårlig filteregenskaper, sliming) Kokosfiber (brukes i utlandet. For grove, dårlig filtereffekt) Fra Bioforsk/ UMB

Legging av sagflis etter Rådalshjul Sagflis Viktig av flisa er tørr så den renner lett i trakta Ha med egen person til å stake Helgedager er kritisk mht innfiltrasjon og tilslemming av rør Overdekning 10 cm (2-3 m 3 pr. 100 m grøft) Fyll litt jord umiddelbart over sagflisa, så ikke vann skyller vekk flisa Foto T Tajet Foto Tajet

Legging av sagflis etter skuffgraver Sagflis Tråkk røret ned og fyll flis oppå, så ikke røret blir liggende over flisa Fyll litt jord umiddelbart over sagflisa, så ikke vann skyller vekk flisa Foto Tajet

Når filteret ikke filtrerer Foto, Einar Kolstad

Lukkede grøfter - Gravearbeid - Start ved utløpet - Grav alltid mot fallet - Legg rør umiddelbart

Lukkede grøfter - Gravearbeid Skuffgraver - Tåler stein - Ca 50 m/ time Hjul/ Kjedegraver - Tåler lite stein - 200 500 m/ time Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter Gravearbeid - Rådahlshjul Foto T Tajet

Lukkede grøfter Gravearbeid - Kjedegraver Youtube

Lukkede grøfter Gravearbeid L-skjær på tilhenger Youtube

Lukkede grøfter - Gravearbeid Sikte med laser Kant høvles ned med skjær over filteret => bedre innfiltrasjon Flis renner i trakt bak gravehjulet Foto T Tajet

Kutting av gamle grøfter Best å legge nye grøfter parallelt med gamle Best å skjøte gamle grøfter inn på de nye grøftene Alternativt legge rikelig med filtermasse i overgang gammel til ny grøft Mye vann gjennom få slisser => blir lett blauthøl

Gjenfylling av grøfter Store steiner og stubber kan klemme røra Stubber råtner => jorda synker Legg matjorda på toppen

Lukkede grøfter - Utløp Høyden på utløpet bestemmer det totale fallet og hvor mye grunnvannet kan senkes Ved små høydeforskjeller, permanent eller i flomsituasjon kan det være behov for pumping Tette rør gjennom vegetasjonssoner for å unngå at røtter tetter røra Tette rør siste 6 m før utløp Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter - Utløp 30 50 cm over gjennomsnittlig årlig maksimal flom 20 cm vannspeil - rør 20 cm vannhøyde ved sommervannføring Steinsetting ved utløp

Lukkede grøfter - Utløp Fra Bioforsk/ UMB Hylse av gummi/ plast hindrer kald luft i å komme inn i røret og forårsake frostspregning vinterstid

Lukkede grøfter - Rustutfelling Skjekk rust i bekker, utløp Mest problematisk i førsten (2-3 første åra) Grøfter kan tette seg med rust i løpet av 10 år Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter - Rustutfelling Rustflekker (glei) tyder på at grunnvannet til tider står høyt Rustflekker viser at det er jern i jorda Sagflis som filter => forsurer vannet på vei inn i grøftene og reduserer jernutfelling Viktig å legge til rette for grøftespyling Foto T Tajet

Lukkede grøfter - Grøftespyling - Ikke for krappe bend på slanger - Metallplate over grøfteender kan enkelt finnes igjen med metalldetektor - GPS festing av koblingspunkter/ grøftender Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter Tilrettelegging - grøftespyling Dyrt og arbeidskrevende Fra Bioforsk/ UMB - Enkelt å spyle hver grøft fra inspeksjonskum - Ekstra kostnad kummmer og dobbeltgrøfting

Lukkede grøfter Reduser fare for rustutfelling

Lukkede grøfter Grøftespyling Rette sugegrøfter uten bend og svinger GPS-posisjonering av grøftene Grav opp ved koblingspunktene og spyl grøftene ved behov

Lukkede grøfter Tette lag/ tette masser

Tette jordmasser - sekundærgrøfting Slissegrøfter (gravehjul/kjedegraver) 40-60 cm dype Kan fylles med grus/singel 5-7 cm Uten fylling 2-3 cm Ødelegges ved jordarbeiding Nyanlegg 20 m mellom ordinære grøfter, 4 mellom slissene Fra Bioforsk/ UMB

Tette jordmasser - sekundærgrøfting Torpedogrøfting (sylindriske kanaler nede ijorda) Passer best på leire. Gjøres helst om våren, tørt øverst, fuktig/plastisk nederst) Varighet 2-20 år. Fra Bioforsk/ UMB

Tette jordmasser - sekundærgrøfting Grubbing/ dypharving Viktig med laglig jord ikke bløtt Lett å gjøre vondt verre Fra Bioforsk/ UMB

Åpne grøfter Brukes som avskjæringsgrøfter Ny-grøftet myr Problemjord/områder Rust Slim Midlertidige åpne grøfter til myrer får satt seg eller rustproblematikken avtar Ta høyde for myrsynking Åpne grøfter kunne vært brukt mer Fra Bioforsk/ UMB

Åpne grøfter Fordeler Små anleggskostnader Lett å føre tilsyn Fungerer nesten alltid Ulemper Plasskrevende Stort vedlikeholdsbehov (gjengroing, utrasing) Risiko for ulykker Kan virke dårlig med is og snø

Åpne grøfter - avskjæringsgrøfter Skal hindre vann fra omkringliggende områder i å renne inn på jordet Brukes mot skog/utmark og andre typer arealer Husk avløp!

Åpne grøfter - Avskjæringsgrøfter Avskjæringsgrøfter for vann fra utmark Kummer for inntak av ulike vannmengder må holdes rene

Åpne grøfter åpne kanaler Fra Bioforsk/ UMB

Åpne grøfter Dimensjonering Fra Bioforsk

Åpne grøfter Dimensjonering Små runde nedbørsfelt intense flomtopper med relativt kort varighet Store avlange nedbørsfelt flate mer langvarige flommer Spesifikk vannføring 4 5 l/ ha*s (skog middels helling) 9 10 l/ ha*s (bratt og grunt til fjell) Mål vannføring i stikkrenner, kummer og åpne grøfter ved flom Fra Bioforsk

Åpne grøfter Dimensjonering

Åpne grøfter Dimensjonering Ved arealer > 5000 daa bruk kun åpne grøfter Store nedslagsfelt med 50-årsflom >800 l/s vil åpne kanaler være hensiktsmessige Dimensjoner etter normalflom + sikkerhetsmargin på 30-50 cm. Grunne kanaler med slake sider Dype kanaler med bratte sider Maksimal helning på ulike jordarter fo å unngå utrasing

Åpne grøfter Dimensjonering Utløpet fra samlegrøften 1,0 m under bakkenivå Drypphøyde 20 cm Sommervannstand 20 cm Bunnen i kanalen ligge 1,4 m under bakkenivå.

Åpne grøfter Dimensjonering Mannings formel Vannføringshastighet m/s Vannføring(m3/s) v = Middelhastighet (m/s) q = Vannføring (m 3 /s) M = Mannings tal (m 1/3 /s) Av = Areal vått tverrsnitt (m²) = ((b+a)*h)/2 P = Våtomkrets (m) Rh = Hydraulisk radius (m) = Av / P I = Grøftebunnens fall i lengderetning (m/m)

Åpne grøfter Dimensjonering Mannings tall Naturlig overflate Jevn sterkt bevokst overflate 10-20 Jevn ubevokst bunn, bevokste sider 20-30 Ganske jevn ubevokste bunn og sider 30-40 Jevn ubevokst nygravd grøft 40-50 Sprengt gjennom beg 25-30 Naturlige vassdrag 10-40 Betong grov 50-70 Betong jevn/ uslipt tre 70-90 Betong slipt/ høvlet tre 90-100 Plast 100-120

Åpne grøfter Dimensjonering Mannings formel v = Middelhastighet (m/s) 3,72 m/s q = Vannføring (m3/s) 22,39 m3/s M = Mannings tal (m1/3/s) 30 m1/3/s Av = Areal vått tverrsnitt (m²) = ((b+a)*h)/2 6,02 m2 P = Våtomkrets (m) 7,76 m Rh = Hydraulisk radius (m) = Av / P 0,78 m I = Grøftebunnens fall i lengderetning (m/m) 0,10 %

Åpne grøfter Dimensjonering Økt tverrsnitt på kanalen gir redusert vannføringshastighet

Åpne grøfter Utforming Gras på kantene reduserer vannhastigheten noe og binder jorda ved stor vannføring Steinsetting ved vannhastighet > 0,8-1,2 m/ s Foto Bioforsk Legg du under eller bruk usortert sprengstein Steinsatte terskler demper vannhastigheten

Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming/ Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi

Terrengforming Unngå forsenkinger på jordet isbrann, drukning Unngå kanter langs bekken Ikke legg kanaloppkastet langs bekken, slik at det demmes inne Foto T Tajet

Terrengforming Pløying helt ut Pløy diagonalt Skrå vegetasjonssone Fra Bioforsk/ UMB

Forming av overflaten slik at vannet renner lettere av mot åpne kanaler Kan benyttes som eneste dreneringstiltak Spesielt aktuelt på myr med lite fall Profilering

Lukkede grøfter Prinsipper - Myr Myrsvinn 0,5-1 cm pr år på permanent eng 1-3 cm pr år i åpen åker Husk å øke fallet ved ujevn myrdybde på grunn av framtidig myrsynking Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter Prinsipper - Myr Luft => omsetning av organisk materiale Myra synker CO 2 unslipper Legg samleledninger der myra er dypest Drenerings-ledninger kan legges litt dypere, så varer de lenger Ikke dyrk myr grunnere enn 2 meter Ikke dyrk myr der avløpet vil bli for grunt fjellterskel el. lign.

Omgraving av myr Alternativ til grøfting Grunn myr Dyrkbar undergrunn, sand under inntil 4 m dypt torvsjikt. Blander sand og mold i toppen > god struktur > bedre bæreevne Fra Småskrift Drenering III, SFFL 1990

Kummer Foto Bioforsk Klassisk problem at vannet finner andre veier og graver rundt kummen

Kummer Fra Bioforsk

Kummer Aktuelt å plassere kummer i dråg for å ta unna overflatevann Avstand mellom kummene må tilpasses areal som drenerer til hver kum og fall mellom kummene Viktig å bremse vannet for å unngå graving Motfall nedenfor kum Foto Bioforsk

Kummer Grasdekte vannveier gunstig løsning for å bremse vann Hindre graving Tilskuddsordning Foto Bioforsk

Kummer Tette gjennomføringer til kummen er viktig for å unngå at vannet finner andre veier og graver ved siden av kummer og rør Foto T Tajet

Kummer - Rister Viktig med skråstilte rister ved innløp Hindre kvist å komme inn i røra Innløpet går ikke så lett tett Lette å renske opp Tilsyn obligatorisk!

Økonomi Kostnadseksempel Gravemaskin Vrådalshjul Enhetspris Antall Pris Enhetspris Antall Pris 49/60 mm dobbeltvegga drensrør 9 500 4500 7 500 3500 70/86 mm dobbeltvegga drensrør 18 300 5400 15 300 4500 100 mm dobbeltvegga drensrør 30 100 3000 30 100 3000 Endedeksel 49/60 mm 5 9 45 5 9 45 Endedeksel 70/86 mm 11 3 33 11 3 33 Endedeksel 100 mm 8 1 8 8 1 8 Grenovergang 69/48/69 mm 60' 22 3 66 22 3 66 Grenovergang 100/48/100 mm 60' 54 6 324 54 6 324 Grenovergang 100/69/100 mm 60' 54 1 54 54 1 54 Bend 45' 69 mm 40 2 80 40 2 80 Bend 45' 100 mm 45 1 45 45 1 45 Grus til filtermateriale (uten filnmateriale) 100 20 2000 0 Sagflis 40 0 40 10 400 0 Graving av grøfter 32 900 28800 7 900 6300 Gjenfylling av grøfter 8 900 7200 3 900 2700 Legging av rør/ dekkemateriale 5 900 4500 3 900 2700 Planleggingskostnad 500 2 1000 500 2 1000 Tilleg uforutsette kostnader ca 5% 2853 1238 Sum kostnad pr 1000 m grøft 59908 25993

Kostnad 1000 m grøft Kostnadsoverslag Gravemaskin Vrådalshjul Rør/ materiell 13555 11655 Dekkemateriale 2000 400 Graving, legging av rør og dekke 33300 9000 Gjenfylling 7200 2700 Planlegging og annet 3853 2238 Sum kostnad pr 1000 m grøft 59908 25993 Grøftekostnad 1000 m grøft: 25.000 kr 60.000 kr

Grøftekostnad pr daa Gravemaskin 1000 m grøft kr 60 000 Grøfteavstand i meter 10 8 6 4 Kostnad pr daa kr 6 000 kr 7 500 kr 10 000 kr 15 000 Avskrivning 30 år - årlig kostnad kr 200 kr 250 kr 333 kr 500 Rentekostnad - gjennomsnitt 5% kr 150 kr 188 kr 250 kr 375 Sum årlig kostnad (kr/ daa) kr 350 kr 438 kr 583 kr 875 Vrådalshjul 1000 m grøft kr 20 000 Grøfteavstand i meter 10 8 6 4 Kostnad pr daa kr 2 000 kr 2 500 kr 3 333 kr 5 000 Avskrivning 30 år - årlig kostnad kr 67 kr 83 kr 111 kr 167 Rentekostnad - gjennomsnitt 5% kr 50 kr 63 kr 83 kr 125 Sum årlig kostnad (kr/ daa) kr 117 kr 146 kr 194 kr 292

Krav til avlingsutslag Pris Hvete, gulrot løk rett fra jordet: 2,4 kr/ kg Minimum avlingsøkning kg /daa for å få lønnsomhet i å grøfte?

Krav til avlingsøkning Gravemaskin Grøfteavstand i meter 10 8 6 4 Årlig grøftekostnad kr 350 kr 438 kr 583 kr 875 Hvete - krav til meravling i kg/daa 146 182 243 365 Vrådalshjul Grøfteavstand i meter 10 8 6 4 Årlig grøftekostnad kr 117 kr 146 kr 194 kr 292 Hvete - krav til meravling i kg/daa 49 61 81 122

Krav til avlingsøkning ved grøfting

Økonomi - Ikke spar deg til fant Ikke spar på rørdimensjon Ikke vær knipen med filtermateriale

Jordtetthet Drenering Organisk innhold

Kulturminner! Det er ikke grøftene som har tatt livet av denne stakkaren, Men grøftene har bidratt til å sikre mat for etterkommerne hans