Forsidefoto: Anita Arntzen < SEKSJON HELSE OG SOSIAL FORTSATT FORBANNA SIDE 20 Nr. 8-2008 < For medlemmer i Fagforbundet Ett øyeblikk er nok 8 Budsjett for mindre forskjeller 14 Festtaler blir virkelighet 16 Veien til helsefagtoppen 30 >
INNHOLD > 8 TEMA: Ett øyeblikk er nok 14 Budsjett for mindre forskjeller 16 Festtaler blir virkelighet 20 PORTRETTET: Sliten nei jeg er forbanna 27 46 HELSE OG SOSIAL 48 FOTOREPORTASJEN: Et hav av forventninger 54 Angola inn i en ny tid! Foto: Erik M. Sundt FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Pasientjournalen en åpen bok 46 Seksjonslederen 58 Debatt 62 KRONIKK: Tilbake til fortida med Frp 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: En gave til Gamvik Foto: Karin E. Svendsen Kvalitet etter Terra De nekter å grave seg ned i Terra-skiten. Ansatte, politikere og administrasjonen i Rana kommune i Nordland velger å se mulighetene og innkassere seire. De konsentrerer seg om å utvikle tjenestene og kommunen. 16 > Jobben deres er å gi livskvalitet og glede. Både til beboerne og folk utenfor. Derfor er dørene til Bråta bo- og aktivitetssenter i Nedre Eiker kommune i Buskerud alltid åpne for mennesker i alle aldre, og de kulturelle tilbudene er mangfoldige. Generasjonssenteret Bråta 32 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251 MILJØMERKET 241 393 Trykksak KONSTITUERT ANSVARLIG REDAKTØR Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle TYPOGRAFER Vidar Eriksen (permisjon) vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 2 < Fagbladet 8/2008
LEDER Foto: Anita Arntzen Foto: Helle Aasand Glødende gigant Haakon Lie er norgeshistorie, men han nøyer seg ikke med å skue tilbake. Til det er utfordringene i dagens Norge for store, mener 103-åringen. Unges boligproblemer og rusmisbrukernes elendighet er bare noe av det som får kjempen til å gløde. 20 > TEMA Usukret og bittert Det nærmer seg desember og adventstid. Neste års statsbudsjett skal vedtas. Finanskrisa truer, og økte renter gjør kraftige innhogg i vanlige folks inntekter. Andre kan fråtse i både mat og gaver, de har så høye lønninger at de knapt merker alle renteøkningene. Mot slutten av året kan mange av dem se fram til utbetaling av bonuser noen på flere millioner kroner. Selv om bankene rystes av finanskrisa, vil bankdirektørene ha sin bonus. De har ikke anstendighet nok til å takke nei. Men vil vi at våre økte renteutgifter skal være med på å gjøre finanstoppene enda rikere? Våpenet vi har, er forbrukermakt. Bruk den og skift bank om du er misfornøyd med den du har. Lojalitet er det bare banken og bankdirektørene som tjener på. «Vil vi at våre økte renteutgifter skal være med på å gjøre finanstoppene enda rikere?» Brukt og kastet 88 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Politikerne har laget regler som skyver skadede yrkeskvinner ut av arbeidslivet på 60 prosent av lønna. Det er billigere. Les om hjelpepleier Dagny Gjøse som rammes av denne blodige urettferdigheten. 8 > ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117 Mange lurer på hvordan de skal få endene til å møtes. Klarer vi boliglånet denne måneden, og hva må vi kutte ned på for å ha litt ekstra til jul? Har vi i det hele tatt litt ekstra? Mens finanstoppene nyter sine dyre og aromatiske rødviner, overlates de usukrede renteøkningene med en bitter ettersmak til oss. Stortingspolitikerne er enige om mye under finanskrisa, men det er ett viktig og tydelig skille. På godværsdager vil de borgerlige politikerne og næringslivslederne at myndighetene skal holde seg langt unna. Regulering trengs ikke, ikke en gang av grådige finanstopper. Høstens ruskevær i banker og på børsen er en systemkrise, og et grelt eksempel på at markedet nok en gang har spilt fallitt. Høyresida roper på myndigheter som ikke gjør nok for at små og store kapitalister skal få mest mulig profitt. Alt skal legges til rette ikke av markedet, men av offentlige myndigheter. De rødgrønne kan gjøre det markedet aldri kan, nemlig hindre at finanskrisa fører til stor arbeidsløshet og dårligere velferdstilbud. Sørg for nok overføringer til kommunene, og still krav om både sysselsettingsplaner og inntak av lærlinger. Dermed kan skatte- og oljeinntekter bli brukt til å opprettholde og bedre velferdstilbudet i stedet for at pengene havner i lomma på dem som har mest fra før. ÅSLAUG RYGG ANSV. REDAKTØR Fagbladet 8/2008 < 3
NYTT < PLEIERE OG RENHOL- DERE I ÉN AVDELING I Lødingen kommune vil pleieog omsorgsleder Tore Fjerdingen fremme flere kontroversielle forslag i forbindelse med neste års budsjett. Vi ser på muligheten for å samle renholdere og hjelpepleiere i en egen avdeling. Disse skal selge tjenester til eldre hjemmeboende, psykisk utviklingshemmede og beboere i omsorgsboliger, foreslår han. < BARE TRE OM DAGEN Kvinesdal kommune innfører retningslinjer i forhold til røykepauser i løpet av arbeidsdagen. Kommunestyret har vedtatt at ingen ansatte får lov til å røyke mer enn tre ganger per dag, inkludert eventuelle røykepauser i lunsjen. < REGJERINGA SATSAR PÅ NYNORSK Regjeringa set no i verk ei rekkje tiltak for å styrkje nynorsken. Det vil mellom anna bli løyvt seks millionar kroner meir til å støtte produksjon av nynorske læremiddel i 2009 for å sikre at elevane ved skulestart skal få lærebøkene i begge målformer, melder Kunnskapsdepartementet. < JAKTER JOBBSØKERE PÅ FACEBOOK Ordfører Ivar B. Prestbakmo tar Facebook i bruk i jakt på søkere til ledige jobber i Salangen. På nettsamfunnet forteller han om ubesatte stillinger både i Salangen kommune og i øvrig næringsliv i bygda. < LETTERE Å FINNE FARLIGE STOFFER Stoffene glyoksal og glutaraldehyd mistenkes å være kreftfremkallende. Nye og bedre metoder kan måle risikoen ved stoffene, som er stadig mer vanlige i industrien. Avskaff fattigdommen Som stand-in for finansminister Kristin Halvorsen vil jeg bruke pengene til å avskaffe den skampletten som fattigdom er, sa tidligere LO-leder Gerd Liv Valla på Fagforbundets fattigdomskonferanse i oktober. Fagbevegelsens engasjement er helt avgjørende for å få bukt med fattigdom både nasjonalt og globalt, mener tidligere LO-leder Gerd Liv Valla. Fattige er først og fremst dem som er uten arbeid, sa Valla og fulgte opp oppfordringen fra en faglig rogalandskonferanse som krever en krisepakke for folk flest, ikke for banksjefene. Det gjelder milliardsatsing på skoler og eldreomsorg, sosial boligbygging og nye milliarder til kommunene. Utfordrer regjeringen Gerd Liv Valla har en klar oppfordring til de rødgrønne: Kommunalt ansatte risikerer at høstens lokale tillegg blir spist opp av ansiennitetsopprykk, for så å dukke opp igjen 1. mai neste år. Dersom arbeidstakeren får et tillegg på for eksempel 10.000 kroner i lokale forhandlinger, får vedkommende ikke beholde dette når minstelønnen øker på grunn av opprykk til nytt alderstrinn. Det går fram av et regnestykke på KS sine hjemmesider. For enkelte ansatte kan lokale tillegg på over 30.000 kroner forsvinne på grunn av minstelønnsheving før mellomoppgjøret 1. mai neste år. Dukker opp igjen Da dukker det lokale tillegget opp igjen. Dette er sikret i en protokoll fra årets tariffoppgjør: «Lokale Regjeringen må gjøre konkrete grep for dem som sliter. Etabler ikke-kommersielle utleieboliger. Stopp drop-out fra videregående skole, og innfør ungdomsgarantien før 2009. Styrk kvalifiseringstiltakene for å få sosialhjelpsmottakere i arbeid, gi mer penger til Navsektoren, og gjør noe med sosialhjelpssatsene, oppfordret den tidligere LO-lederen. Fagbevegelsen må trå til Når det gjelder bekjempelse av den globale fattigdommen, har Valla liten tro på at det er nok med tiltak fra verdensbanken og det internasjonale pengefondet. lønnstillegg gitt ved lokale forhandlinger per 1. mai 2008 skal i sin helhet komme i tillegg til ny minstelønn per 1. mai 2009 for berørte arbeidstakere.» Spesialrådgiver Steinar Nodland i Fagforbundets forhandlingsenhet er lite fornøyd med at tillegg gitt i lokale forhandlinger forsvinner inn TALER DE SVAKES SAK: Gerd Liv Valla mener fagbevegelsen spiller en viktig rolle i kampen mot fattigdom. Vi må endre maktforholdene. For å greie det, er det den seige innsatsen fra fagbevegelsen som må til, sa den tidligere LO-lederen. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE Kan miste lokalt lønnstillegg Spesialrådgiver Steinar Nodland. Foto: Kari-Sofie Jenssen i et ansiennitetstillegg som arbeidstakeren uansett skal ha utbetalt. Dette vil bli tatt opp i arbeidsgruppen som nå skal se på hele lønnssystemet i KS, sier Nodland, som har hatt møte med KS om denne saken. Hemmer lønnsveksten Steinar Nodland mener slike grep hemmer lønnsveksten for de ansatte i kommunesektoren. I løpet av 2006 og 2007 forhandlet stat og kommune seg fram til samme prosentvise lønnsvekst. Men da tallene fra teknisk beregningsutvalg kom på bordet, viste det seg at lønnsveksten i kommunene var 1,2 prosent lavere enn i staten. Ifølge Nodland beholder arbeidstakere i staten sitt lokale tillegg i 12 måneder når det gis fra 1. mai. Tekst: MONICA SCHANCHE 4 < Fagbladet 8/2008
NYTT Penger til massasjestol Fagforbundet Oppegård startet Fagforbundsukene med å gi 8000 kroner til ny massasjestol til renholderne i kommunen. November bringer Fagforbundet ut på torg og arbeidsplasser over hele landet. Noen ryddet opp, andre åpnet stengte kantiner. Flere barnehager fikk bål-vaffeljern og noen heldige renholdere fikk fotmassasje. Fra 3. til 14. november gikk Fagforbundsukene av stabelen, og det er første gang Fagforbundet satser så mange dager i strekk. Virksomhetsleder Anette Garsrud i Oppegård er takknemlig for pengene som er et godt tilskudd til stolen som skal bidra til å lindre stive skuldre og ømme muskler. Vi ønsker å forebygge eventuelle helseplager og sykmeldinger hos de ansatte, og alle kommunens 80 renholdere har anledning til å bruke en halv time av arbeidstida til ukentlig massasje, sier Garsrud, som også er medlem av Fagforbundet. Vi ønsker å bruke Fagforbundsukene på å gi et ekstra tilskudd til arbeidsmiljøtiltak, og vi gikk ut til våre medlemmer og ba dem sende inn søknader på vegne av sine virksomheter. Vi fikk inn over 20 gode søknader, og sju virksomheter FOREBYGGENDE: Renholderne fikk 8000 kroner til massasjestol som et ledd i Fagforbundsukene. Fra v: hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Oppegård Kristine Jelstrup, hovedtillitsvalgt og seksjonskoordinator Liv Randi E. Sætern, renholder Baskaran Kandasamy, hovedtillitsvalgt Bente Stokker Knutsen og virksomhetsleder for renhold Anette Garsrud. I stolen renholder Sumathy Manokaran. fikk mellom 1000 og 8000 kroner, forteller hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Oppegård, Kristine Jelstrup. Lokalforeningen har plukket ut tiltak som berører flest mulig ansatte og som vil ha en varig effekt. På Fagbladets nettsider www.fagbladet.no finner du flere saker som viser noen av alle aktivitetene rundt omkring i landet Tekst og foto: PER FLAKSTAD Verste siden 2003 Hovedtillitsvalgt William Gulbrandsen i Fagforbundet har ikke sett et verre budsjettforslag fra rådmannen i Fredrikstad kommune siden kriseårene 2001 og 2002. Det første som slår meg er at vi vil komme i minus uansett hvor store overføringer vi får over statsbudsjettet. Jeg vil ikke bebreide kommunens nye rådmann. Han har bare synliggjort den vanskelige økonomien, sier fagforeningslederen for omlag 4000 ansatte i Fredrikstad kommune. Sånn blir det når det nye politiske flertallet vil prioritere mer i folks lommebøker enn kvalitet på tjenestene som skal utføres, sier Gulbrandsen til Demokraten. PF Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet. 23 38 13 00 postmottak@vox.no Program for basiskompetanse i arbeidslivet Tilskudd til opplæring Vox lyser ut inntil 27 millioner kroner i tilskudd til opplæring på arbeidsplassen. Stopp forskjeller i sosialhjelp Det er urimelig at de veiledende satsene for sosialhjelp ligger 30 40 prosent under anbefalingene til statens eget institutt for forbruksforskning, Sifo. Det sier fagforbundsadvokat Kjetil Edvardsen som også er opptatt av manglende rettssikkerhet for de aller svakeste som ikke kan betale for seg. At det ikke er mulig å få fri rettshjelp for å klage på nivået på sosialhjelp, er urimelig. Dette er saker Fagforbundet vil arbeide videre med, sier forbundsadvokaten. MoS Bedrifter og offentlige virksomheter kan søke om tilskudd til opplæring i lesing, skriving, regning og grunnleggende data. Opplæringstilbydere og organisasjonene i arbeidslivet kan også søke i samarbeid med en bedrift eller en offentlig virksomhet. Program for basiskompetanse i arbeidslivet skal bidra til at voksne får de grunnleggende ferdighetene som er nødvendig for å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Målet er at ingen voksne skal støtes ut av arbeidslivet på grunn av manglende basiskompetanse. Programmet er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk. Søknadsfrist er 23. januar 2009. Fullstendig utlysning finnes på www.vox.no/bka ( Det tas forbehold om Stortingets bevilgning.) IMP kommunikasjon Sviggum Fagbladet 8/2008 < 5
NYTT < FAGBREV HOLDER Et utredningsutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet foreslår at kravet om tredjeåret med allmennfag skal fjernes når yrkeselever søker høyere utdanning. Hvis du har fagbrev fra videregående utdanning, kan du søke deg til et universitet eller en høyskole. Målet med utvalgets forslag er å styrke fagopplæringen i videregående skole. < AKSJON I OSLO Oslo kommune har startet en aksjon for å få inn tips om sosial dumping på arbeidsplasser som kommunen som oppdragsgiver - har ansvaret for. Du kan ringe 800 82775 eller sende SMS til 800 VARSL mellom klokka 09.00 og 15.30 på alle hverdager hvis du kjenner til at slike rettigheter brytes. < RISIKO FOR KREFT Sykepleiere som jobber mye natt, har høyere forekomst av brystkreft enn andre yrkesgrupper. I enkelte studier har man også funnet at risikoen øker jo lenger man jobber natt. Hvorfor det er slik, ønsker forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, å finne ut mer av. < TARIFFSTRIDIG TILTAK Rådmannen i Stord ønsker å kutte i kommunens seniortiltak i sitt framlegg til budsjett for neste år. Hovedtillitsvalgt Magne Erstad i Fagforbundet mener rådmannens forslag er tariffstridig. Erstad viser til hovedtariffavtalen der det står at kommunen skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. < STOPPER ARBEIDET To av ti verneombud stanser farlig drift. Som de eneste i verden bruker norske verneombud sin rett til å stanse farlig arbeid på arbeidsplasser. Verneombudet har en undervurdert funksjon i norsk arbeidsliv, sier Sintef-forsker Ulla Forseth som har laget en rapport om verneombudenes rolle. Verneombud bruker av og til sin rett til å stanse farlig arbeid, og dette fører ofte til endringer av driften. Gikk av etter regelbrudd Direktøren i Helse Midt-Norge er gått av etter knusende kritikk i en ekstern granskingsrapport. Sju ambulanseselskap har varslet erstatningskrav etter anbudsskandalen. Fagforbundet etterlyser mer åpenhet. Granskingen av anbudsrunden på ambulansetjenesten i Helse Midt- Norge konkluderer med at selskapene ble behandlet ulikt, og at det har påvirket avgjørelsen i forhold til hvem som vant anbudet. Rapporten er også sterkt kritisk til at Helse Midt-Norge hemmeligholdt innholdet i avtalen der Namsos Trafikkselskap og Inntrøndelag ambulanse fikk etterbetalt over 80 millioner kroner. Lite åpenhet Ambulansesaken viser at det er for lite åpenhet i helseforetakene, sier Kjellfrid Blakstad, leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS). Tillitsvalgt May Britt Sletten i Kongsvinger fikk beskjed om ikke å diskutere anbudene på de ansattes pensjoner med en levende sjel. Jeg fikk beskjed om at jeg risikerer fengsel derom jeg bryter taushetsplikten, forteller hun i forrige nummer av bladet Oss tillitsvalgte. Det er ikke i tråd med avtaleverket. Tillitsvalgte skal ha reell påvirkning i spørsmål om flytting av pensjonene, sier rådgiver Klemet Rønning-Aaby i Fagforbundet. Han påpeker at det er i strid med avtaleverket når tillitsvalgte nektes å bruke egen ekspertise. Hun viser til at de viktigste sakene i helseforetakene blir unntatt offentlighet og minner om at Fagforbundet gang på gang har etterlyst større åpenhet i beslutningsprosessene. Store beløp I år har åtte kommuner pensjonsordningen ute på anbud. Alle har hyret inn forsikringsmeklere som kommunens rådgivere. Meklerne kan tjene store penger på å være mellommenn mellom kommune og forsikringsselskap. Noen ganger betaler kommunene meklerne, men like ofte er det selskapene som betaler. Det var bestemt at denne provisjonsordningen skulle forbys, men innføringen av den nye forskriften er utsatt. Den nye meklerforskriften skulle rydde opp i dette usedvanlig Styret beklager Administrerende direktør Jan Eirik Thoresen innrømmet feilinformasjon og trakk seg fra stillingen. Rapporten slo fast at styret for Helse Midt-Norge ikke kan klandres for at administrasjonen feilinformerte. I sitt vedtak tar styret konklusjonene til etterretning og beklager kritikkverdig opptreden. Tekst: TITTI BRUN Hemmelig om pensjoner En tillitsvalgt på Kongsvinger ble truet til taushet da hun ønsket å søke råd i forbindelse med anbudene av de ansattes pensjoner. Helt i strid med hovedavtalen, sier Fagforbundet. lurvete systemet. Det burde være innlysende at den som kjøper en tjeneste også skal være den som betaler, sier Rønning-Aaby til Oss tillitsvalgte. Tekst: TITTI BRUN Illustrasjonsfoto: Scanpix Illustrasjonsfoto: Heidi Steen 6 < Fagbladet 8/2008
JANS HJØRNE Tapte ankesaken Ambulansearbeideren som gikk til sak mot Nordlandssykehuset etter at hun ble avskjediget, tapte ankesaken i lagmannsretten. Kvinnen ble avskjediget etter en akuttur, der arbeidsgiver mente ambulansen ble forsinket fordi ambulansearbeideren fikk en annen til å rykke ut fordi hun snart skulle gå av vakt. Lagmannsretten legger til grunn at slike vaktbytter tidligere var blitt foretatt uten konsekvenser, og at ambulansearbeiderne hadde en tidsramme på ti minutter fra alarmen gikk til de skulle være på vei, men mente ambulansen var blitt forsinket ut over dette, og ga derfor arbeidsgiver medhold. I saken vitnet to ambulansearbeidere, og bekreftet at det kan gå noen minutter fra alarmen går Flere tusen sykmeldte svensker risikerer å stå uten rett til sykepenger etter at regelverket ble strammet inn i sommer. De nye reglene for sykepenger i Sverige trådte i kraft 1. juli. De går i korthet ut på at den sykmeldte må prøve arbeidsevnen sin tre ganger i løpet av sykmeldingsperioden. Avisen Dagens Nyheter har sett nærmere på regelverket, og skriver at så mange som 20.000 sykmeldte svensker risikerer å stå uten sykepenger om et halvt år. Etter mer enn ett år med sykepenger uten å være i stand til å arbeide, kan du bare få forlenget perioden med 18 måneder hvis du ikke har en meget alvorlig sykdom. De som ikke har rett til uføretrygd på grunn av varig uførhet, kan bare få sosialhjelp, skriver bladet til ambulansen rykket ut. De ble etterpå tatt ut av arbeid og innkalt til drøftingsmøte. I den forbindelsen sa rådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø, Ole Gustav Haavold, at det var uakseptabelt å ta noen ut av tjeneste på grunn av uttalelser de har gitt for å opplyse en sak i retten. På drøftingsmøtet la arbeidsgiver seg flat og var enig med ambulansearbeiderne og Fagforbundet om at dette ikke var noen sak. Begge er nå tilbake i jobb. I slutten av oktober startet en ny rettssak mellom en ambulansearbeider og Nordlandssykehuset. Denne saken ble avsluttet samme dag med et forlik som ambulansearbeideren, ifølge Haavold, er svært godt fornøyd med. Tekst: PER FLAKSTAD Risikerer å miste sykepenger Arbeidsmiljø i sin siste utgave. Ifølge Försäkringskassan, svenskenes Nav, må de som sykmeldes gjennom en rehabiliteringskjede i tre ledd: Først har du krav på sykepenger i 90 dager hvis du ikke kan utføre ditt vanlige arbeid. Deretter kan du fortsette å få sykepenger hvis det ikke fins noe arbeid hos din arbeidsgiver som du kan klare å gjøre. Etter et halvt år har du bare rett til sykepenger hvis du overhodet ikke klarer å arbeide i det hele tatt, uansett arbeidsplass. Bare i svært alvorlige tilfeller kan sykmeldingsperioden forlenges ut over de grensene som de nye reglene setter, skriver Arbeidsmiljø. Innstramningene har allerede høstet kraftig kritikk, spesielt fordi de ikke er kombinert med tiltak som kan fange opp mennesker som faller utenfor de nye reglene. PF Sikker som kommunen Alfred Hitchcock skjønte en viktig ting; forventningen om at noe skummelt skal skje framkaller mer frykt enn å vise fram noe som er skummelt. Den pågående finansuroen er et psykologisk drama som kunne vært signert ham. Daglig hører vi om kommuner som er urolige for hvordan finanskrisen kan komme til å påvirke dem og tilbudet til innbyggerne. De budsjetterer deretter. Vi må ikke stille oss slik at forventningen om de dårlige tidene er med på å gjøre de økonomiske vanskelighetene verre. Derfor er det viktig å gi kommunene økonomisk trygghet, og la nakkehårene til rådmenn over det ganske land legge seg. Fagforbundet mener derfor regjeringen må ta grep om situasjonen blant annet ved å garantere for et eventuelt inntektstap i kommunene som følge av finansuroen, og sikre at kommunene kan låne penger på gunstigste vilkår. Vi må bruke pengene slik at flest mulig får sjansen til å komme seg i arbeid. Og det er uløste oppgaver i kommunesektoren.» Kommunalbanken og Kommunekreditt låner ut penger til kommunene. På grunn av finansuroen har de i høst hatt dårligere tilgang på penger. Det betyr at det koster mer for kommunene å låne penger; noe som igjen betyr mindre penger til offentlig forbruk og investeringer. Regjeringen må sikre at Kommunalbanken og Kommunekreditt har tilgang på penger de kan låne ut. Slik kan regjeringen bruke kommunene som verktøy i en motkonjunkturpolitikk. Vi må bruke pengene slik at flest mulig får sjansen til å komme seg i arbeid. Og det er uløste oppgaver i kommunesektoren vi kan ta tak i. For eksempel mener Fagforbundet at grunnbemanningen i eldreomsorgen kan økes, og at det opprettes flere nye sykehjemsplasser enn planlagt. Vi trenger å få pusset opp skoler og andre kommunale bygninger. Kommunene trenger flere folk og folk med kompetanse. Kommunene bør ansette folk i utdanningsvikariater, mens de fast ansatte styrker kompetansen gjennom etter- og videreutdanning. Kommunene og det lokale næringslivet må samarbeide om å tilby flere lærlingplasser. Vi har en handlekraftig regjering. Jeg håper den også ser mulighetene kommunene representerer. Dette er ikke en tid for passiviserende frykt. Dette er en tid for aktiv handling. Fagforbundet er klar til å bidra med vårt. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 8/2008 < 7
TEMA YRKESSKADE ETT ØYEBLIKK ER 8 < Fagbladet 8/2008
YRKESSKADE TEMA Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør etter en løfteulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstatning. Staten mener det er en skade hun må regne med fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundet saken til Høyesterett. Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND ALVOR: Advokat Anne-Grete Rønning-Aaby slåss mot urettferdigheten som rammer Dagny Gjøse. Gjøse ble skadet i løpet av noen helt bestemte minutter i september 2005, mens hun løftet en pasient. Nav har avslått søknaden om yrkesskadeerstatning. Nå prøves saken for retten. Jeg følger med i Gulating lagmannsrett i Stavanger som skal avgjøre Dagnys framtid. 88 prosent går til menn Kvinner i omsorgsyrker får sjelden yrkesskadeerstatning. Selv om all statistikk viser at så mange som åtte av ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet. Bare to av ti makter å stå i jobben til de blir pensjonister. Normalt arbeidspress, mener staten. Faktisk går 88 prosent av all yrkesskadeerstatning til menn. En rørlegger som forløfter seg fikk erstatning fordi han ble overrasket over at rørene var lengre enn han regnet med. Asfaltarbeideren får erstatning når musklene er ødelagt etter bruk av vibrerende maskiner. NOK < Hjelpende hånd Tilbake til septembernatten 2005. Inne på Rovikheimen sykehjem i Sandnes kommune går Dagny nattevakt alene med 19 pasienter. De aller fleste er demente. Dette kan hjelpepleier Dagny. Hun har jobbet i 25 år, uten en skade. Hun elsker jobben sin. Hun har mange vakre minner. Til tider er jobben tøff; når hun er alene med døende. Når hun må beinfly hele vakta for å trøste og stelle sine demente pasienter. Pasienter som er din og min mor, far, tante eller venn. Morgenstellet er slitsomt, men det pleier å gå greit. For de hjelper hverandre på tvers av avdelingene. Rødt lys Men denne vakta er uvanlig. De gamle ringer i ett, ringer fordi de trenger noe eller noen. Både på de andre avdelingene og på Dagnys. Samtidig. «Jeg så på ansiktet hennes at det gikk galt». ODDNY OSBERG Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig ut av senga hele natta igjennom hun har glemt at hun ikke lenger er i stand til å stå. Kommer hun seg ut av senga, så faller hun om. Men det skjønner hun ikke for hun husker det ikke. Dagny bekymrer seg for at fru X igjen skal brekke beina. For å sikre henne, har Dagny festet snora i pyjamasen hennes. Og fordi fru X er ekstremt Fagbladet 8/2008 < 9
TEMA YRKESSKADE DAGNYS SKJEBNE: Hvordan velger retten å tolke lovteksten? Fagforbundets rådgiver Bernth Harry Eliassen bisitter. urolig og våken det meste av natta, må Dagny stadig løpe og roe henne ned. Dagny er uvanlig sliten når klokka nærmer seg 6.00, og hun skal ta fatt på morgenrunden og være ekstrahjelp med fru B på den andre avdelingen. Fru B må man være minst to om. Rettssal 3 Stavanger 2008 Jeg ser igjen på Dagny Gjøse der hun sitter alene i vitneboksen. Foreløpig helt taus. Hun er en kvinne av få ord og små fakter. Hun har gruet seg til dette øyeblikket. Jeg er så redd for at jeg sier noe uklart, at de ikke skjønner det. Hun har aldri satt sine bein i en rettssal. Hun har villet trekke seg mange ganger. Hun vil helst ha fred. Jeg står løpet ut fordi jeg ikke syns staten skal gjøre sånn ikke mot noen. Hun trodde at når alle parter er enig om at hennes skade skjedde akutt i «Jeg kan jo ikke leve av 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.» DAGNY GJØSE det spesielle løftet, så ville hun få yrkesskadeerstatning. Men det fikk hun ikke. Jeg må jo prøve, for jeg kan jo ikke leve av 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling. I hvert fall ikke nå som jeg har så store medisinske utgifter, sier Dagny. Nattvakt på hell Tilbake til natta i 2005. Dagny kikker inn til fru X, som stadig vil krype ut av senga. Hun er fortsatt våken og urolig. Dagny klapper hånda hennes og sier «du må prøve å sove litt nå». Så småspringer hun ned korridoren, låser inne sine pasienter og krysser gangen over til avdeling rød. Og inn til fru B. Der står sykepleieren klar til å sette avføringsmidlet. Men fru B må snus over på siden først. En tanke går til fru X, med en liten bønn om at hun ikke tenker seg ut av senga igjen. Fru B er enorm Fru B er enorm. Den største pasienten noen har sett på sykehjemmet. Minst 120 kilo. Noen vitner mener hun er 10 < Fagbladet 8/2008
YRKESSKADE TEMA 10 år og like langt Enda et offentlig utvalg konkluderer med at menn tar kaka og at det er vanskelig å dokumentere kvinners yrkesskader. Det er blåkopi av hva et annet utvalg sa for ti år siden. Ekspertutvalget påpeker i NOU: 2008:11 at 88 prosent av yrkesskadeerstatningene går til menn. Likevel mener utvalget at lista ikke er en systematisk diskriminering av kvinners arbeidsforhold og sykdommer. De skriver at denne skjevdelingen «...har ikke etter vår oppfatning noe med kjønnsdiskriminering å gjøre, men er et uttrykk for manglende dokumentasjon for årsakssammenheng i en del typiske kvinneyrker». Utvalget har vurdert saken og «... ikke funnet å kunne anbefale at nakke- og ryggsykdommer inkluderes...» Det er tydeligvis mye vanskeligere å dokumentere kvinners arbeidsskader og sykdommer enn menns. Derfor foreslår utvalget at det bør vurderes. Så da går det kanskje ti år til? mye mer. Hun har en dobbel rullestol. Fru B er lam i hele venstre side. Hun bor i sitt lille rom med den store sykesenga midt blant de store møblene sine; skjenken, bordet, skapet alle tingene hun er glad i. Men rommet er lite. Det er trangt for pleierne å snu fru B. Hun fyller hele senga og er trill rund, og nesten umulig å nå over. Særlig fordi sengegjerdet må stå oppe. Pleierne er redd hun skal falle ut hvis det ikke står oppe. Sengegjerdet hindrer Dagny i å løfte på en god måte. Forkjært I tillegg er noe er galt med løftekladden og sklilakenet. Uten at de ligger riktig er det vanskelig å snu pasientene. Fru B er umulig å snu. Både sykepleier og Dagny merker at noe ligger feil og retter opp det gale utgangspunktet nærmest i en og samme bevegelse som de skyver og velter fru B over på siden. Og da skjer det. Øyeblikket som skader Dagny for resten av livet. En lynskarp smerte, som ikke likner på noe hun har kjent. Men hun slipper ikke. Hun kan ikke det kan skade både pasienten og kollegaen. Så Dagny holder det fatale øyeblikket det tar å bli ufør. Og gir fra seg et smerteskrik. Det er sykepleieren vitne til. her og piner Dagny i hennes smertehelvete. Her i rettssalen handler det kun om ett spørsmål; har hun hatt en «usedvanlig påkjenning eller belastning som ligger utenfor arbeidets alminnelige ramme eller har oppstått under spesielt vanskelige arbeidsforhold som i seg selv er forbundet med skaderisiko». Ja, mener Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby, som i tre år har anket Dagnys historie gjennom Trygderetten og nå videre til lagmannsretten. Tøff takling alvorlig skade Dagnys advokat viser til dommen der en håndballspiller ble taklet tøft og hardt skadet hun fikk erstatning. Ifølge dommen var skadene så alvorlige at det viser at taklingen må ha vært en ekstra belastning. Det må da også gjelde Dagny. Skaden er svært alvorlig. Arret som går på tvers foran på halsen er det synlige tegnet på den kritiske operasjonen hun måtte ta. Legen ringte henne den søndagskvelden for tre år siden og sa hun måtte operere umiddelbart mandag morgen. Likevel var det for sent. Skadene er uopprettelige. Overrasket kokk fikk Advokaten forsetter med å vise til kokken som løftet 10 kilo egg forkjært, fordi noen var knust og hadde festet seg i skaphylla han fikk også erstatning. For det var jo overraskende at eggene satt fast. Dagny lytter til disse avgjørelsene om andres liv, og jeg kjenner at håpet på hennes vegne stiger. Hun ble jo < Rettssal 3 Stavanger 2008 Jeg så på ansiktet hennes at det gikk galt. Jeg hørte det på Dagnys stemme, forteller sykepleier Oddny Osberg fra vitneboksen. Retten tror henne. Likevel sitter vi VONDT: Ventetiden er så lang. Fagbladet 8/2008 < 11
TEMA YRKESSKADE overrasket over at løftekladd og skilaken lå skjevt. Det må jo være like uventet som at noen egg var knust i brettene? Dom i Stavanger 2008 Men Dagny får ikke medhold. Dommerne er enige om at Dagny ble skadet på jobb. Men de syns ikke hennes arbeidsulykke faller inn under loven. De støtter staten i at dette er en normal nattvakt. Dagny har valgt å jobbe som hjelpepleier, da står hun i en risikojobb der det er påregnelig med skader. Et bittelite lyspunkt er at en dommer tar dissens, men det hjelper ikke Dagny. Nå ligger hennes håp i at Høyesterett tar saken. Hvis hun orker mer da. Slik er det når lovverket er tilpasset arbeidsulykker på mannlige arbeidsplasser. Ble du overrasket? Beklager, men slik er likhet for loven i Norge anno 2008. ALT HENG Alt henger sammen med alt. Særlig med kvinner. Og ikke minst mot kvinner. Nesten 90 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Sånn må det fortsette, for hvis kvinner også skal få erstatning, så blir det for dyrt for staten. Loven om yrkesskadeerstatning bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. Kvinner som jobber i tunge yrker innen helse- og omsorg, er ekskludert fra ordningen. Den gjelder rett og slett ikke for dem. En kokk som løfter 10 kg egg forkjært, får erstatning fordi noen egg var knust. Ikke til forkleinelse for kokken. Løfter man forkjært i arbeidstiden, så er det godt at det fins et sikkerhetsnett. Men det må da også gjelde for kvinner?
YRKESSKADE TEMA ER SAMMEN MED ALT Det må være noe feil når hjelpepleier Dagny Gjøs etter et løft blir ufør for resten av livet men ikke får erstatning. Selv om både Nav og lagretten er enig om at det skjedde i akkurat det akutte øyeblikket da hun løftet en pasient på over 120 kilo. I perioden 2000 2006 meldte industrien om drøyt 4500 skader, mens helseog omsorgssektoren meldte fra om nesten 5100 yrkesskader. Likevel fikk 111 menn godkjent yrkessykdom, mens det bare var 18 kvinner som fikk godkjenning. Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) regnet ut at det i 2007 ble utbetalt omkring fem milliarder kroner i yrkesskadeerstatning. I april sa adm.dir. Arne Skauge i FHN til Aftenposten at dersom belastingslidelser tas med, så vil utbetalingene øke til nesten det dobbelte. Det kommer ikke som en bombe. Når 90 prosent av utbetalingene går til menn, så må utbetalingene dobles hvis kvinner skal få del i dette velferdsgodet. Men opplysningen overrasker tydeligvis staten. Det er rett og slett for dyrt å ta innover seg at kvinnene er i arbeidslivet. Det er best å lukke øynene og håpe det går over. Det gjorde det statlig oppnevnte utvalget for ti år siden. Nå har et nytt utvalg tydd til samme løsning. Fagforbundet protesterer kraftig. Fagforbundet nekter dessuten å støtte endringer i yrkesskadeloven før belastingslidelser er tatt med. Belastingslidelser gir normalt ikke rett til erstatning. Unntak er gjort for «sykdommer i armer og hender som er forårsaket av vibrasjoner fra arbeidsmaskiner og verktøy». Det vil si at en asfaltarbeider får erstatning etter år med vibrerende maskiner, mens en hjelpepleier ikke får etter år med løft av pasienter. Og som sagt; alt henger sammen med alt. Innen helse- og omsorgsyrker avslutter åtte av ti kvinner arbeidslivet som uføre ikke som vanlige alderspensjonister. En slik statistikk ville blitt kalt uverdig hvis det gjaldt mannsyrker. Samfunnet har sørget for regler som skyver syke og skadede yrkeskvinner ut av arbeidslivet med 60 prosent av lønna for det betyr det å komme på uføretrygd. Men det opprører ikke staten, selv om den er fryktelig opptatt med å utrede ulikhet. Bare konklusjonene ikke koster noe. KOMMENTAR: TITTI BRUN
Budsjett for mindre forskj Fagforbundet gir den rødgrønne regjeringen en klapp på skulderen for satsing på helse, kommunale velferdstjenester og tiltak for å bekjempe fattigdom fremfor skattelette og privatisering. Tekst: MONICA SCHANCHE Dette var regjeringens siste sjanse til å innfri forventningene, og de vil bruke mer oljepenger enn vanlig for å oppfylle egne løfter. Etter tre år med Ap, SV og Sp i regjeringen viser forslaget til statsbudsjett for 2009 at Soria-Moria-erklæringen om satsing på fellesskap og velferd er i ferd med å oppfylles, kvitterer landsstyret i Fagforbundet. I en uttalelse peker landsstyret på at økt satsing på offentlig sektor med byggeprosjekter, vedlikehold, sosial boligpolitikk, samferdsel og infrastruktur er viktige bidrag for å sikre sysselsettingen og en stabil økonomi. Bedre kommuneøkonomi Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i både frie og samlede inntekter. Dette er et godt budsjett for kommunesektoren og gir rom for større aktivitet. Det er viktig at regjeringen følger utviklingen nøye og styrker kommunesektoren ytterligere dersom den økonomiske situasjonen tilsier det, understreker landsstyret. Forbundet mener videre at fortsatt satsing på kvalitetskommuneprogrammet og større samordning mellom statlige og kommunale oppgaver vil bidra til en bedre ressursbruk. Dette må følges opp med at arbeidstakerorganisasjonene inkluderes i konsultasjonsordningen, krever landsstyret og henspeiler på en ordning med konsultasjoner mellom regjeringen og kommunesektoren om kommuneopplegget i neste års statsbudsjett. I dag er det bare arbeidsgiverforeningen KS som deltar i disse konsultasjonene. 14 < Fagbladet 8/2008
Likestillingsparadoks Fagforbundet er positiv til at fedrekvoten økes, men peker på at fedre dermed får en lengre lovfestet foreldrepermisjon enn mødre. Etter dagens regelverk er den tiden som er forbeholdt mor av helsemessige årsaker tilsvarende den tiden som er forbeholdt far for å ivareta foreldreansvaret. Men mens kvinnens fødselspermisjon går inn i den totale rammen, kommer fars omsorgspermisjon i tillegg. Når fødselspermisjonen bringes inn i fordelingsregnestykket, innebærer det at far i realiteten gis et fortrinn til å ivareta foreldreskapet, mens det for kvinner er helseperspektivet som skal ivaretas. Det er også nødvendig at fedrenes rett til selvstendig opptjening av foreldrepenger styrkes, understreker Fagforbundet i en uttalelse. Vår pris 995,- * Art 311 Sort str.36-45 Beige str.36-42 NYHET! Illustrasjonsfoto: colourbox.com eller Sysselsetting mot fattigdom Fagforbundet frykter økt arbeidsløshet. Kommunene må utarbeide sysselsettingsplaner, bruke IA-avtalen og sette i verk ordninger som er etablert for å bekjempe fattigdom og ekskludering fra arbeidsmarkedet, mener Fagforbundet. Fagforbundet peker spesielt på forslaget om å bevilge midler til 68.000 tiltaksplasser, og økt satsing på kvalifiseringsprogrammet som det viktigste enkelttiltaket for å utjevne og redusere sosiale forskjeller. Forbundet peker også på at økt innsats innen rusområdet, flere utleieboliger til vanskeligstilte og økt minstepensjon på til sammen 1,2 milliarder er tiltak som understreker den sosiale profilen i budsjettet. Også forslag om at 50.000 flere husstander vil motta bostøtte og økning av sosialhjelpssatsene med fem prosent mer enn prisstigningen, er viktige bidrag for dem som har aller minst. For å sikre verdighet og forutsigbarhet for sosialhjelpsmottakere, er det imidlertid vesentlig at det innføres et felles regelverk og praksis for tildeling av økonomisk sosialhjelp, understreker landsstyret. Ungdomsgaranti At regjeringen kommer med en garanti som sikrer ungdom under 25 år jobb i form av arbeidsmarkedstiltak, er viktig for de ungdommene som i dag går ledige. Spesielt gjelder dette unge funksjonshemmede og innvandrerungdom. Derfor er det skuffende å se at regjeringen innfører garantien delvis, gjennom arbeidsmarkedstiltak, men unnlater å gi en rett til utdanning for dem mellom 20 og 24 år, heter det i uttalelsen fra forbundets landsstyre. Vår pris 895,- * Vår pris 895,- * Art 211 Rød str.36-42 Sort str.36-46 Art 211 Hvit str.36-42 www.footcare.no E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog *) +porto/oppkravsgebyr Fagbladet 8/2008 < 15
Festtaler blir virkelighet De velger å se framover og fokusere på alt det de får til. Styringsgruppa for kvalitetskommunen Rana er et verktøy for å vende Terra ryggen og konsentrere seg om visjoner for framtida. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN På Bydrift er endringene størst etter at Rana ble modell- og kvalitetskommune. Her har også trivselen økt mest, ifølge hovedtillitsvalgt Tore Jakobsen. Han tar tak i en av verkstedsarbeiderne som han betegner som en av våre poteter for å spørre åssen det går. < KVALITETSKOMMUNER Programmet gjennomføres i tiden 1.1.2007 til 31.12.2009. Det støttes av staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. I den enkelte kommune samarbeider de folkevalgte, administrasjonen og de ansattes fagforeninger. Målet med samarbeidet er å øke kvaliteten og effektiviteten på kommunale tjenester. Spesielt prioriteres omsorgs- og oppvekstsektoren. Et særskilt mål er å redusere sykefraværet. Måler er at over halvparten av landets kommuner skal med i programmet. Det går djevelsk godt, flirer poteten Kurt Vonheim og slenger seg inn i førersetet på en av bilene til Bydrift. Tre parter to avtaler Rana har vært modellkommune siden november 2006, men arbeidet gikk tregt inntil 11. april i år. Da undertegnet partene en avtale om trepartssamarbeid og ble enige om å søke om å bli med i Kvalitetskommuneprogrammet. Trepartssamarbeidet ble markert med åpen dag i byens svømmehall. Siw Østerdal, også hovedtillitsvalgt i Rana, inngikk samtidig en uformell treparts trimavtale med ordfører og rådmann. De skulle møtes i svømmehallen klokka seks en dag i uka. Foreløpig er hun den eneste av de tre som har oppfylt denne avtalen. Da går det bedre med samarbeidet for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne, sier hun. Østerdal er svært fornøyd med den omorganiseringen kommunen har gjennomført på kultur og teknisk. Bydrift er en ny avdeling som vi i Fagforbundet lenge jobba for å få etablert, forteller hun. Det var nødvendig med en omorganisering for å utnytte maskinparken bedre og for å få til et tettere samarbeid mellom avdelingene. Nye muligheter Da Bydrift ble opprettet tidligere i år, fikk avdelingen med 75 årsverk ansvar for vei, vann, parkering samt park- og idrett. Erfaringene så langt viser at synergieffekten av maskinbruken er blitt større. Men det har også åpnet seg muligheter for å bruke personalet på en mer effektiv måte. Ett eksempel er parkeringsetaten som alltid har problemer med å få tak i ferievikarer fordi de ikke kan ta inn helt ukjente mennesker, sier Tore Jakobsen. I sommer spurte arbeidsgiver en av dem som ellers arbeider med veianlegg, om han kunne tenke seg å jobbe med andre ting på som- 16 < Fagbladet 8/2008
meren. Etter to ukers opplæring gjorde han nytte for seg på parkering. Slik blir de ansatte mer anvendelige, og arbeidet mindre ensidig. Dessuten er det jo godt å erfare at det ikke er farlig å prøve noe nytt. Og ikke minst å se at man lykkes, sier Jakobsen. Vi i Fagforbundet har også en stipendordning som vi kan bruke på å utvide medlemmers kompetanse når det er behov for det, legger han til. Som eksempel på hvordan stipendordningen kan brukes, nevner han en av de ansatte anleggsgartnerne som skal ta et sertifikat som gir henne kompetanse til brøyting på vinteren. Leder for Bydrift, Bjørn Bech Hanssen, legger vekt på et annet fortrinn med Bydrift. Vi har et eget plankontor. Når vi prosjekterer anbud på et nytt anlegg, er det ikke et skrivebordsprodukt. De som siden skal drifte det nye anlegget, «Det var nødvendig med en omorganisering for å utnytte maskinparken bedre og for å få til et tettere samarbeid mellom avdelingene.» Siv Østerdal har vært inne med sin praktiske kompetanse slik at de ikke i ettertid finner mangler og grunner til å klage. Før og etter Terra Et tydelig eksempel på fordelene ved å samordne arbeidet og maskinene i Bydrift er kommunens tre store fotballprosjekter. Kommunestyret vedtok i vår en plan for å stanse flukten fra grusbanene i utkanten og inn mot gressbanene nær sentrum. I juni begynte arbeidet med tre gressbaner på Gruben, og allerede i september ble anlegget åpnet. Til våren får en annen utkant av kommunen ny gressbane, og neste høst står kommunens nye stadion ferdig. Krafttaket for fotball på alle nivåer koster til sammen 68 millioner kroner. Fotballpresidenten trodde aldri vi skulle klare dette, sier leder for Bydrift, Bjørn Beck Hanssen. Det var før Terra. Etterpå trodde han i hvert fall ikke vi skulle få det til, legger han til. Oppgavene blir løst gjennom et samarbeid mellom kommunen ved Bydrift og de lokale idrettslagene. Kostnadene ble delt på tre. Bydrift går inn med kompetanse, maskiner og arbeidskraft, mens idrettslagene bidrar med dugnadsinnsats. Den tredje inntektskilden er tippemidler, forklarer Beck Hanssen. FORNØYD: Folk setter pris på blomstene, og det er hyggelig når de sier ifra, mener Anita Lauvås. Her sammen med leder i Bydrift, Bjørn Beck Hanssen. Fagbladet 8/2008 < 17
FRAMTIDA: Vi blir stadig bedre, og ender nok opp som et regionalt senter, mener ordfører Geir Waage i Rana. Siw Østerdal og Tore Jakobsen syns det er en passende ambisjon. Vil bli stor Ordføreren i Rana, Geir Waage, vil også fokusere på muligheter og seire. Vi er gode, og vi gjør festtalene om til virkelighet. Vi har ambisjoner om å bli et regionalt senter for søndre del av Nordland, sier han. Og da trengs mer enn et vinmonopol og en kinarestaurant. Det kan bli en utfordring, men ordføreren er fast bestemt på å holde alle lyspunktene i fokus. Vi skal legge veien utenom sentrum, og vi skal utvide byens parkområder. Industrien har store planer her, og arbeidsløsheten er lav. Om noen år kan vi ha mangel på arbeidskraft, noe som var helt utenkelig for få år siden. Vilje til endring Geir Waage representerer Arbeiderpartiet som har flertallet i kommunestyret sammen med Senterpartiet og SV. Etter valget inngikk de en avtale om at endringer skulle skje i samarbeid med fagbevegelsen. Som kommunens øverste tillitsvalgt må jeg jobbe for å finne best mulig løsninger for innbyggerne. Da må jeg stille kritiske spørsmål ved tjenestetilbudene, og kanskje må vi kutte noe for å frigjøre ressurser til noe annet. Men for at løsningene skal bli best mulig, er det en forutsetning at fagforeningene er med. Det er de tillitsvalgte som har best kontakt med de som står i førstelinja. Han mener kommunen har et system for å fange opp gode ideer. Styringsgruppa for modellkommunen, og siden for kvalitetskommunen, møtes jevnlig og går gjennom prosjekter og tiltak. Siw Østerdal er fornøyd med at ordføreren åpnet sitt første møtet i partsammensatt utvalg med å lese høyt fra hovedavtalen. Det er ingen selvfølge at den politiske ledelsen er klar over at vi har et avtaleverk som vi må forholde oss til. Jeg syns det er betryggende at ordføreren kjenner hovedavtalen og til og med viser til den, sier hun. De tillitsvalgte betrakter trepartssamarbeidet som en mulighet til en rekke vinn-vinn-løsninger. Kommunen har forpliktet seg til ikke å privatisere. Vi har på vår side etablert en god holdning til omstilling. Det er ikke de store skippertakene som skal til, men jevne og kontinuerlige endringsprosesser for at tjenestene skal bli stadig bedre, mener Tore Jakobsen. Siden valget i 2007 har Rana rekommunalisert brøyting og IKT. Mer populær De to hovedtillitsvalgte merker godt at innbyggerne i Rana har fått en annen holdning til kommunen som tjenesteleverandør. Folk betrakter oss som en del av kommunen og tar tak i oss hvis de har noe på hjertet, sier Tore Jakobsen. Vi er mye ute og fungerer som termometer på stemningen. Før bestod minst 70 prosent av henvendelsene av syting og klaging. I løpet av et halvt år har vi klart å snu stemningen. Nå er det gøy å komme ut og treffe folk. De er fornøyd og skryter av det vi får til. Anita Lauvås arbeider som anleggsgartner og er mye ute i byens parker. Hun bekrefter Jakobsens inntrykk. Her forleden kom en eldre mann bort og takket meg. Jeg lurte jo på hva han mente, og det viste seg at mannen takket for de nydelige amplene vi hadde hengt opp gatelangs. Og så la han til at når han så hva pengene gikk til, ville han heretter betalte skatten med glede. De dro ikke kniven Geir Waage kom fra fylkestinget og direkte i ordførerstolen etter valget i 2007. Like etterpå fikk han Terrasaken i fanget. Jeg har ikke hatt anledning til å være så mye ute i kommunen som jeg hadde ønsket, sier han. Bare i løpet av de tre siste dagene har han hatt besøk av statsministeren, åpnet nytt renseanlegg og tre fotballbaner. I tillegg til at han har ledet et kommunestyremøte hvor avskjedspakka til forrige rådmann ble behandlet. Men for ei stund siden var jeg ute i byen en tur. Da opplevde jeg å bli tiltalt som Terra-gubben av noen fra Bydrift. Jeg inviterte meg opp til dem, og jeg åpnet med å si: «Dere kan spørre eller dra kniven.» Ordføreren forklarte blant annet at utgiftene som Terra-saken hadde påført kommunen, skal tas av fondsmidler, at egenandelene ved investeringer derfor vil bli lavere, og at dette innebærer økt press på drift. Han er fremdeles i god behold og har egentlig ingen unnskyldning for ikke å oppfylle sin del av trimavtalen. Han trenger kanskje bare en påminnelse... 18 < Fagbladet 8/2008
Har du noe du skal sende, har vi løsningen som passer Bring Mails spesialitet er å løse bedrifters behov for å sende post på en enklest mulig måte. Uansett om du vil nå ut til en eller en million, har vi løsningen som passer. Se bring.no/mail eller kontakt vår kundeservice på telefon 04045. bring.no/mail Fagbladet 8/2008 < 19
PORTRETTET «Når den første furua på tomta faller, da er n Haakon dau.» 20 < Fagbladet 8/2008