Volsdalen skole 50 år 2007. Volsdalen skole 50 år 2007 3

2 3

4 5 Gratulerer! Volsdalen skole 50 år 1957 2007 Volsdalen skole er femti år i år, og det må selvsagt feires! Vi er kommet halvveis i jubileumsåret 2007, og er stolte over å kunne presentere et jubileumsskrift der vi har satt et ekstra fokus på skolen som så mange i Ålesund by har vært elever ved. Skolen ligger sentralt plassert i et nærmiljø som byr på mange muligheter fra turer på Aksla, i fjøra på Volsdalsberga, til topps på Sukkertoppen, ut mot havet på Tueneset, til musea i sentrum og i Borgundgavlen. Vi er heldige som har alt dette innenfor rekkevidde! Da Volsdalen skole ble planlagt og bygget, var det i en tid da flere kommuner valgte å bygge barneskolene med spesialrom for realfaga, gymnastikksal med dusjanlegg, egne sløydsaler og tekstilrom, musikkrom og skolekjøkken. Slik ble også Volsdalen skole bygget, men her ble det endatil bygget svømmebasseng. Skolen må ha vært staselig slik den fremsto ved åpningen høsten 1957. Foajeen ble noen år senere dekorert med et fresco veggmaleri over en hel vegg utført av maleren G. A. Hagerup. I jubileumsåret har vi 300 elever en flott gjeng! Jubileumsåret åpnet vi 2. januar 2007 med en utstilling i foajeen av skoleminner, leker og andre gjenstander fra femtiårene. Utstillingen var laget av daglig leder på skolefritidsordningen Berit Iversen, og vaktmester Jack Moldvær var behjelpelig både med opplysninger og montering. Vi fortsatte feiringen sammen med Volsdalen skolemusikkkorps som arrangerte Street-parade for elevene våre 5. mai. Senere i mai var alle elevene med da vi satte opp to forestillinger av jubileumsrevyen «Volsdalen skole og mysteriet med den klorifiserte steinen». Elever og ansatte gjorde en flott jobb med innøving og fremføring, og revyen ble en suksess. Fellesskapsopplevelser styrker skolemiljøet, og dette er vi sikre på ble et hyggelig skoleminne for elevene våre. Volsdalen har et postivt skolemiljø, og tar man seg en tur rundt på besøk i klassene, opplever man arbeidsro og elever med god motivasjon og innsats. Skolens viktigste pedagogiske oppgave er å gi elevene tillit til egne evner og anlegg. En forutsetning for å få det til, er et godt klassemiljø. Det er derfor all grunn til å fremheve det gode arbeidet lærerne og andre ansatte gjør som tydelige voksne med tydelig klasseledelse. Vi fortsetter feiringen i noe roligere former det siste halve året med utgivelse av jubileumsheftet «Volsdalen skole 1957-2007». Jubileumsnemnda har lagt ned en stor arbeidsinnsats for å få gitt ut heftet. Nemnda har bestått av Lill Rustad, Jorun Helseth Borlaug, Synnøve Hjelseth Wiig, Steinar Drage, Ragnhild Søvik, Merete Opdahl og Stine Aarseth, og vi retter en stor takk til dem. Takk også til FAU v/leder Are Opdahl for god støtte gjennom jubileumsåret, men også for et godt skole-/hjemsamarbeid. Med dette vil jeg, på vegne av både store og små, ønske oss alle til lykke med skolejubileet! Hilsen Kristin Roald Bjørnøy «Skolens viktigste pedagogiske oppgave er å gi elevene tillit til egne evner og anlegg» Hilsen fra rektor Hilsen fra rektor

6 7 Klasse 1a Klasse 1b

8 9 Skolens elever og lærere høsten 2007 Street Parade

10 11 «Korpset spilte musikk som det svingte av, og vakte stor begeistring blant folk i byen» Jubileumsuka i mai ble innledet lørdag 5. mai med en Street Parade gjennom Ålesunds gater. Det var skolekorpset som tok initiativ til dette, selvfølgelig ønsket de også å være med på skolens jubileum. Det ble en flott dag, første lørdag i måneden er Bylørdag med mye folk i byen, og et var kjempefint vær. Det var flere andre arrangementer i byen samme dagen, bl.a. veteranbiltreff i Gågata, og fin mai-stemning. Korpset spilte musikk som det svingte av, og vakte stor begeistring blant folk i byen. Korpset var for anledningen forsterket med drevne jazzmusikere og andre «veteraner». Skolens elever med foreldre, søsken og andre interesserte var invitert til å kle seg ut. Antrekkene varierte, noen kledde seg ut i det samme som de skulle bruke i jubileumsrevyen, andre hadde antrekk fra forskjellige perioder de siste 50 åra. Ruta for opptoget var fra Kiperviktorget, opp Storgata, ned Løvenvoldbakken, over Sankten, til høyre etter Rønnebergbua, og bortover Skansegata mot Skateflua. Toget snudde på Skateflua, og det gikk tilbake via Kongens gate, over Sankten igjen og til avslutning ved Rådhusplassen. Først i opptoget gikk fanebæreren til korpset, og så korpsets drilltropp foran skolekorpset. Skolen hadde ny fane i anledning 50-årsjubileet, og bak den kom skolens elever med foreldre og søsken. Mer og mer folk sluttet seg til opptoget underveis, også folk som ikke hadde tilknytning til skolen, men som bare syntes at det var så kjekt å gå i tog. Opptoget endte på Rådhusplassen, der skolekorpset opptrådte sammen med drillkorpset, og det hele ble avsluttet av skolens elever som dannet et stort kor og sang jubileumssangen. Street Parade Street Parade

12 00 13 Bak scenen noen dager i mai 2007 300 elever i aksjon på 2 timer

14 15 Mysteriet med den klorifiserte steinen Jubileumsforestilling i Parken kulturhus Foran en fullsatt sal fylt av forventningsfulle foreldre og annen familie ønsket rektor ved Volsdalen skole, Kristin Roald Bjørnøy, velkommen til jubileumsforestilling for en skole som ble tatt i bruk i 1957. Volsdalen skole var etter den tids standard en svært moderne skole, sa rektor. Den var bygd med 50-tallets optimisme for fremtida. Den hadde spesialrom, slik som sløydrom, håndarbeidssal, gymnastikksal og ikke minst; svømmebasseng. Forestillinga begynte med en prolog skrevet av Eva Mørkeset, elev ved Volsdalen skole på slutten av 60-tallet og på 70-tallet. På en glitrende måte beskriver hun sitt møte med skolen. Den første dagen, da hun skjelvende og keitet møtte opp og ble «redda» fra sin første-skoledag-angst av en lærer som var som en engel, den vakreste hun hadde sett i en nydelig rosa kjole dette kunne gå bra! På grunn av henne elsker Eva alt som har med skolen å gjøre lukta av kritt, tavle, klasserom. Vi føler med Eva i hennes møter med skoletannklinikken, fluor-dama, pirkédama de store guttene som erta. Alt i alt betraktninger som de fleste vel kan kjenne seg igjen i og kan huske med varme og takknemlighet, gode og noen såre opplevelser slik som livet jo er. Så senket mørket seg og spenningen i salen var til å ta og føle på ikke minst hos foreldrene, sikkert like nervøse som barna som ventet på å komme på scena. Forestillingen er bygd rundt to historier. Den ene er fortellingen om Vannspring, Kløva og Vols Dal som reiser gjennom tiden ved hjelp av en tidsmaskin: «Elevgris». Reisen begynner i 1957 og på deres ferd frem til nåtiden dukker det opp tidsriktige revyinnslag. Disse innslagene danner den andre handlinga en gjennomgang av vår felles kulturhistorie fortalt gjennom kjente og kjære Barne- TV figurer og sanger. De tre brødrene Dal entrer «Elevgris», og turen går fra 1957 frem til 1964. Fortelleren oppsummerer 1960 da fjernsyn fikk program for barn, Elvis gjorde furore, Nelson Mandela ble fengslet og ut fra de mørke sceneteppene auler det barn. Det er 1. trinn som underholder. Med uforlignelig sjarme og sceneteft dundrer Elvis «Jailhouse Rock» utover Parken kulturhus kostymene og rytmen er på plass. Her er det bare å gi seg over. Barnetimen var et fast samlingspunkt klokka 1700 hver lørdag slik også på scena i kulturhuset. Jubileumsforestilling Jubileumsforestilling

16 17 det er gitarer og marracas. 4 gitarer pryder scena, og salen jubler over en eminent fremføring av «Yellow submarine» med kor og orkester. Elevene har til og med funnet plass til en gul undervannsbåt som entrer scena ved hjelp av elever i våtdrakt. En avslutning fra vokalisten med «peace and love» høster taktfast klapp fra forsamlingen før jentene trår til med en nydelig fremføring av «Hey Jude» akkompagnert av firhendig keyboard. «Elevgris» lander på månen skolen er borte og det meste er rart, men de ser jorda langt der nede, og mens de tre dalbarna reiser videre til 1978, så blir barne-tv presentert på svensk nå skal det bli moro! Vi får treffe Mister Nelson som spiser hamburgere i smug for Pernille (hun byr på kjøttkaker) en sketsj med snert, gode skuespillerprestasjoner og godt sluttpoeng. Barna sitter ved radioen mens vi får gjenhør med Mikkel Rev, Brumlemann og So Ro Lillemann fra Dyrene i Hakkebakkeskogen, og de tre røverne og Tante Sofie fra Kardemomme by. Vi får også andre smakebiter fra Torbjørn Egners fantasifulle barnerike, og kan kose oss med «Malevise», «Amandus Dokkemann» og «Vi er glade musikanter». Barna gir alt på scena og stråler av innsats og engasjement. Tidsmaskinen lander i 1964 det er fortsatt vann i svømmebassenget på Volsdalen skole, men fortvilte Vannspring, Kløva og Vols Dal ser at den klorifiserte steinen som gjør det mulig for dem å reise i tid, sakte mister sin kraft. Er det mulig at svømmebassenget blir tømt for vann en gang i fremtiden, i et land som snart svømmer i olje og rikdom? Ferden går videre til 20. juli 1969 og månelandingen. På veien trår 4. og 5. klassetrinn til: Det er Beatles, det er hippie-tid, Jubileumsforestilling Vi er innom «Så rart» før Colargol og fuglekongen entrer scena. Pippi Langstrømpe, apen Herr Nilsson, Annika og en syngende Villa Villekulla er selvølgelig med før skrekken setter inn. Det er Pompel og Pilt et barne-tv som skremte vettet av mangt et barn, som var nyskapende, corny og annerledes. Gorgon vaktmester er selvfølgelig og ubehagelig med. Et ubetalelig gjensyn. Klabb og Babb er ikke til å unngå (og det vil vi vel ikke heller)! Emil i Lønneberget med familie og et faderbrøl som ikke sto tilbake for filmen, var et kjekt gjensyn. Alle var der Lekestue med Smitt og Smule og en Titten Tei som forelska seg og fikk barnet Titten To! Så kuliminerte det hele før pause i flower-power-musicalen «Hair» med dansende blomster, sopp og trær som vaiet i vinden til «Aquarius» der Marianne Klokk Fremstad var solist. Det er 80-tall og jappetid og Norge svømmer i penger. Krystle og Blake inntar norske fjernsynsskjermer, alle som er noe har rosa BALLgenser, og den klorifiserte steinen mister stadig kraft hva er dette?! Vannspring, Kløva, og Vols Dal lurer på hvem som stjeler kraften til steinen, og om de i det hele tatt klarer å komme seg tilbake til 1957. Trond Viggo og Flode tusler inn i pyjamas og med tannbørste. Med sine hverdagsbetrakninger får de en plass hos barna som kanskje føler at de blir tatt på alvor? Trond Viggo fra 7. trinn er akkurat slik han skal være. Publikum er med og setter stor pris på gjensynet før de gir seg Pelle Parafins Bøljeband i vold her er det mange som synger med! Det er ikke færre som synger med når det blir duett til «Min første kjærlighet». Det er godt det er mørkt, så ingen ser tårene! «Barna gir alt på scena og stråler av innsats og engasjement» Etter det sitter latteren løst når The Kids entrer klasserommet og fantastiske og tidstypiske «Forelska i lærer n» slår i veggene. Det er klart for Grand Prix og Ketil Stokkans utrolige bidrag «Romeo» og hva er vel en revy uten danseshow? Jentene er akkurat slik som de skal være. Om latteren satt løst under The Kids, så blir den ikke mindre hjertelig når forente artister går «Sammen for livet med bønn om hjelp for Afrika». 80-tallets hjelpeaksjoner var mer eller mindre vellykka og den norske versjonen temmelig ubehjelpelig. Tidsriktige kostymer og fantastisk fremføring av elevene. «Elevgris» lander og de tre reisende kommenterer ganske riktig at alle har rare klær Steinen er nesten avklorifisert. I 1986 er det fortsatt vann i bassenget men skjebnetimen nærmer seg. Hvem står bak? Jubileumsforestilling

18 19 Vi reiser til 1998 og prøver å finne det ut. På veien dit kommer vi til ei tid der svømmebasseng tømmes, Gro kjefter på Kåre og Kåre kjefter på Gro, og Maradona får hjelp av Guds hånd. Og «Drømmen om Narnia» er det store eventyret for barn. Vi følger med 6. trinn til det forheksede Narnia der det alltid er vinter men aldri jul. Fire barn kan redde eventyrlandet fra heksa og fortryllelsen om de kommer til tronen. Barna får gaver til å hjelpe dem i kampen mot det onde en er en klorifisert stein de har bruk for på den andre siden Et voldsomt slag mellom de gode og de onde utkjempes på scena med liv og lyst fra de deltakende. Det er så mikrofoner og scenografi flakser veggimellom. Dette synes barna er gøy! En kan ikke snakke om nittitallet uten å ha vært innom OL i Lillehammer. De to maskottene er like søte nå som da, og OL-floka minst like fengende, rytmisk og melodiøs og hvem er det som går på ski der? Det er jo, ja det er det! Bjørn Dæhlie! Jubileumsforestilling Drillos gir «Alt for Norge» og tar oss med storm, og fotballjentene stjeler showet når de kryper over scena i kjent stil. For ikke snakke om guttene med hver sin bokstav i NORWAY malt på magen Lange flate baller er morsomt, særlig når bokstavene har visse problemer med å finne rekkefølgen sin! Barne-tv er klar til dyst igjen når to tyver stjeler Drillo-guttenes ball, og Pelle Politibil ordner opp i en politijakt som går med liv og lyst. Ungene er modige, og en av de modigste er eleven som tolker Olga Marie Michaelsen til fingerspissene i bursdagssangen, med pauser, innlevelse og intonasjon a la La Olga. En fantastisk parodi som publikum trampeklapper jublende til. «Elevgris» lander. Nå må Kløva, Vannspring og Vols Dal ha en ny stein. Kraften er helt borte, og bassenget er tømt for vann, ikke bare på Volsdalen skole men bassengene på Klipra og Nørvasund også. «En fantastisk parodi som publikum trampeklapper jublende til» Nå er det Nå. Statsminister Stoltenberg sitter på sitt kontor, og på kontorpulten ligger en klorifisert stein! Her har vi helt tydelig skurken. Her blir det også vist nyhetsinnslag med samme Jens i et tomt svømmebasseng på Volsdalen skole. Barna fra 2. trinn fremfører en ballett på scena et slags drømmesyn der de har badedrakter på og leker i vann. Sammen med Grieg og innslag av rytmisk sportsgymnastikk blir det riktig så stemningsfullt. Før: «Bob bob daddy daddy bob bob sue deres mor hadde sagt at svømming var sunt.» For det er det jo! Jubileumsforestilling

20 21 Heile scena koker i rytme, såpebobler og barn når «Akona matata» fra Løvenes Konge gjaller ut i kulturhuset. Når Vannspring, Kløva og Vols Dal prøver å snakke med statsministeren og fortelle ham at han er ansvarlig for at barna ikke får svømme, blir han til hønsemannen. Da er det bare en ting å gjøre ta den klorifiserte steinen og komme seg tilbake til 1957. Ei feiende avslutning med jubileumssang og norsk flagg er et verdig punktum på ei forestilling som kalte frem både latter og rørelsestårer over å se slik spilleglede og entusiasme. Det er helt tydelig at dette har vært sammensveisende for elevene, og at det har blitt lagt ned et fantastisk arbeid fra lærere og foreldre når det gjelder scenografi, regi, lyd, lys, kostymer, rekvisitter, innøving, fremførelse ja alt som skal til for å skape en perfekt opplevelse. Anne-Bente Schellum «Ei feiende avslutning med jubileumssang og norsk flagg er et verdig punktum på ei forestilling som kalte frem både latter og rørelsestårer over å se slik spilleglede og entusiasme»

22 23 s VIKTORIA Klasse 2a Klasse 2b

24 25 Skolens historie Utdrag fra «Ålesund folke- og framhaldsskole», forfatter Martin Korsbrekke. Utgitt av Ålesund skolestyre i 1962. Allerede før 1940 var det sterkt på tale å bygge en ny folkeskole på Nørve. I de første årene etter fredsslutningen i 1945 meldte spørsmålet seg på nytt. Prognosen over elevtallsutviklingen gjorde det helt klart at det måtte finnes en løsning i nærmeste fremtid, dersom folkeskolen skulle kunne makte å ta i mot de stadig voksende årskull. Flere tomtealternativer ble drøftet før en kom fram til enighet. Etter forslag fra skolestyret og formannskapet vedtok bystyret å gå til innkjøp av et areal på Kolvikbakken til skoletomt. Tomta ble ervervet i samsvar med vedtaket. På grunnlag av en nemndinnstilling vedtok imidlertid skolestyret i møte 7. april 1949 enstemmig å tilrå skoleinspektørens forslag av 26. januar 1949 om å sikre tomt for ny skole i Volsdalen (eiendommen til Karl og Ole Volsdals arvinger sør for Borgundvegen). I møte 8. september 1949 valgte skolestyret en komité som bl.a. fikk i oppdrag å utarbeide prosjekt for den nye skolen. Følgende kom inn som medlemmer av komitéen: lærerinne Rakel Nerem Hansen, kontrollør Peder Bjørlo, lærer Martin Korsbrekke og skoleinspektør Rasmus Buset. Formannskapet supplerte den senere med disse medlemmene: kjøpmann Ole Grebstad, disponent L. K. Sætre og rektor Ola Sandnes. Samtidig fikk komitéen i oppdrag å foreta en generell undersøkelse av byens framtidige behov for skoler. Komitéen gav sin innstilling 11. april 1950, og pekte på at skolen i Volsdalen burde bygges straks av hensyn til det økende behov for klasserom. Den drøftet flere alternativer vedrørende plasseringen og konkluderte med å tilrå at skolen ble bygd i Volsdalen, nedenfor Borgundvegen, samtidig som det ble anlagt idrettsplass nede på Volsdalsberga. Tomta var regulert til offentlig bebyggelse med approbert bystyrevedtak av 30. mars 1950. Videre ble det foreslått at skolen skulle få 18-20 klasserom med spesialrom. Etter dette anså komitéen seg ferdig med sitt oppdrag og ba om at det ble oppnevnt en byggekomité. I møte 16. mai 1950 nedsatte formannskapet denne byggekomitéen: disponent L. K. Sætre, formann, byarkitekt O. Grimnes, verkstedformann (senere forretningsfører) Anton Engene, lærerinne Rakel Nerem Hansen og skoleinspektør Rasmus Buset. Som varamann ble valgt: Husmor Hargot Drabløs, vaktmester Sigurd Misund og skolestyrer Einar Moltu. L. K. Sætre bad seg siden først fritatt for formannsstillingen og senere også for medlemsvervet i komitéen. Som ny formann ble valgt Anton Engene, og overlærer Odd Vigestad kom inn som nytt medlem. Da arkitekt Grimnes etter søknad ble fritatt som medlem av komiteen, kom byarkitekt K. Siem Knudsen inn i hans sted. Ved sin tiltredelse 1. desember 1958 kom skoleinspektør M. Korsbrekke inn som nytt medlem istedenfor tidligere skoleinspektør Buset. På grunnlag av søknad fra formannskapet fastsatte Kirke- og Undervisningsdepartementet i brev av 24. april 1951 følgende romprogram: «I 1ste byggjesteget kan kommunen rekne med byggjeløyve til desse rom: 18 klasserom, kvart opp til 50 kvm 2 styrer-rom 20 kvm med forrom og rom for fritt skulemateriell, men dette treng ikkje vera so stort som eit klasserom Lærarrom reknes etter 22 lærarar 55 kvm + toalett Rom til undervisningsmateriell 25 kvm Sløydrom + siderom, 2 sløydsalar for 16 benker. Storleik 4 pr. benk. Dertil eit materialrom på 10/12 kvm og eit overflatebehandlingsrom på 12/14 kvm. Ferdig arbeid kan ein ha i skåp i sløydroma eller kjellaren eller loftet. Eit skulekjøkken med plass til 4 grupper + siderom, garderobe, heimestellrom og matbu. Ein nyttar kombinerte bake- og matbord, slik at ein ikkje treng serskild matrom. Bøttekott med utslagsvask i kvar høgd. Toalett med tall som nemnd i rundskriv av 29/12 1950. I 1ste byggjesteg kan ein og byggja vaktmeisterbustad, men kommunen må då gje byggjeløyve til vaktmeisterbustaden av kommunen sin bustadkvote. I 2. byggjesteg kan ein ta med desse roma: 1. Lækjar- og tannlækjar-rom 2. Lesestue 60 kvm rom for skuleboksamling 3. 1 handarbeidsrom omlag 54 kvm 4. 1 naturfagrom 5. 1 gymnastikksal på omlag 170 kvm med omkledningsrom med plass for ty, dusjbad med tørkerom og eit mindre rom for lærarar. Andre rom som er ynskjande for skulen får ein ta med i 3. byggesteg..» I tillegg til dette måtte det så bygges tilfluktsrom i samsvar med gjeldende bestemmelser. Med brev av 2. oktober 1953 gav departementet samtykke til at det i 1. byggetrinn ble medtatt 1 rom for metallsløyd. I brev av 22. desember 1953 gikk det videre med på at klasserommene fikk en størrelse på 55 kvm istedenfor 50 kvm som tidligere fastsatt. Da byarkitekt Grimnes ikke kunne påta seg arkitektarbeidet, besluttet formannskapet i møte 5. juni 1951 å be arkitekt Georg Greve, Oslo, om å utarbeide et forprosjekt og eventuelle tegninger til skolen. Etter forslag fra arkitekten vedtok bygningsrådet en mindre vesentlig reguleringsendring. På grunnlag av en rekke utkast innstilte byggekomitéen i brev av 8. desember 1952 på at en skulle bygge videre på alternativet med hovedtyngden av skolebygningen langs Borgundvegen. Formannskapet sluttet seg i møte 6. januar til komitéens innstilling og vedtok senere å gi arkitekt Greve i oppdrag å utføre det videre arkitektarbeid. 15. februar 1954 oversendte byggekomitéen tegninger og byggeanmeldelse for skolen og henstilte til formannskapet å sørge for Skolens historie Skolens historie

26 27 endelig godkjenning av planen og innhente byggetillatelse. I møte 23. april 1954 vedtok bystyret arkitekt Greves planer for bygging av folkeskole i Volsdalen i 3 byggetrinn, i det vesentlige i samsvar med tegninger datert 2. november 1953. Dette var helt i samsvar med skolestyrets og byggekomitéens tilråding. Samtidig vedtok bystyret snarest mulig å søke om byggetillatelse for 1. byggetrinn. Videre fikk ordføreren fullmakt til å søke opptatt et lån på inntil kr. 2 500 000,- til bygging. Det forelå da en avsetning på kr. 989 617,97. I 1958 ble det gitt ytterligere bevilgninger som i det vesentligste ble forutsatt dekket ved låneopptak. En del av bevilgningene skulle gå til erverving av tomta og gateopparbeiding. Mht. tomta vedtok bystyret 12. februar 1953 etter forutgående forhandlinger at den skulle eksproprieres. I et senere bystyremøte 3. juni 1955 ble det imidlertid bestemt at skoletomta skulle overtas på grunnlag av et tilbud fra grunneierne, bl.a. skulle grunnen betales med kr. 19,50 pr. kvm ekskl. erstatninger fastsatt i skjønn. Nils Bjørke ble tilsatt som byggeleder. Sprengning- og planeringsarbeidet på omta ble på grunnlag av anbud overdratt til entreprenør A. Haaset, Ålesund. Arbeidet kom i gang i april/mai 1955. Anbudet på selve byggingen av skolen (1. byggetrinn) gikk til entreprenør R. Vestnes, Ålesund. Denne del av arbeidet ble påbegynt i september 1956. Etter tilråding fra byggekomitéen og skolestyret gikk de bevilgende myndigheter med på å forsere arbeidet, slik at en del av skolen kunne tas i bruk fra skoleåret 1957/58. Det lyktes å få hovedblokken ferdig. Fra nevnte skoleår ble 3 rom overlatt til realskoleklasser og 8 rom til folkeskoleklasser i Nørvøy krets, mens 1 rom ble tatt i bruk som kombinert lærerrom og materiellrom. Skolen ble administrert av styreren ved Nørvøy skole. Fra og med skoleåret 1958/59 ble Volsdalen skolekrets utskilt fra Nørvøy. Skolestyret fastsatte at den skulle omfatte strøket øst for en nord-sørgående linje fra Volsdalsvågen til Fjelltunvegen øst for Borgundvegen 91 + hele Fjelltunområdet. Etter vedtak av bystyret ble Volsdalen skole og Volsdalen skolekrets offisielle navn. Ytterligere 6 klasserom ble nå tatt i bruk. Dessuten var skolekjøkkenet og 2 sløydsaler, samt administrasjonfløyen ferdige. 2 av klasserommene ble tatt til spesialrom for handarbeid og naturfag. Metallsløydrommet ble foreløpig innredet for en hjelpeklasse. Ikke alt var helt klart da skolen begynte sin undervisning, men det arbeidet som ble drevet etterpå, generte ikke i særlig grad. Svømmebassenget ble tatt i bruk i løpet av skoleåret. Som styrer ved skolen tilsatte skolestyret Erling Kristvik, og som vaktmester Kristian Eriksen. I løpet av 1959 ble det vedtatt at gymnastikksalen skulle bygges som en fortsettelse av 1. byggetrinn. Volsdal skole rektorer fra 1957 og frem til i dag Erling Kristvik (Styrer II) 01.06.58 31.12.62 Roy-Asle Andreassen 01.08.94 1998 Torleiv Mjaaland 01.01.63 31.12.73 Berit Hummelsund 1998 2005 I tillegg til de som er avbildet var Jorunn Breivik rektor fra 01.08.93 1994 Karl Nes 01.01.74 31.07.93 (fast rektor fra 8.4.76) Kristin Roald Bjørnøy 2006 dd. Skolens historie Foto: June R. Johansen Skolens historie

28 29 arbeidsvilje. Man ville her vise elevene og alle som kom til skolen, et positivt bilde av det samfunnet man ville møte etter endt skolegang. Veggmaleriet føyer seg inn i den særnorske kunsthistoriske tradisjon som kalles fresko-epoken. Betegnelsen «fresko» kommer fra det italienske «al fresco», som betyr «på det ferske», og det betegner en maleteknikk utført på fersk, våt murvegg med farger revet i kalkvann. Det er sannsynlig at det er malt med kasein som bindemiddel da dette var i vanlig bruk på den tiden bildet ble malt. Fresko-epoken startet med Gerhardt Munthes dekorasjoner av Håkonshallen i Bergen henimot slutten av det nittende århundre, og kuliminerte med de store dekorasjonene i mange offentlige bygg, som for eksempet rådhuset i Oslo, henimot midten av det forrige hundreår. Skolens maleri er et godt eksempel på at tradisjonen med veggdekorasjoner er holdt ved lenge etter dette. Stilistisk sett er det malt i etterkrigstidens kubistiske strømninger i norsk kunsttradisjon. Han deltok flere ganger på Høstutstillingen og Vestlandsutstillingen. Han er også innkjøpt fra flere kunstforeninger og kunstsamlinger rundt i landet. De mest typiske trekk ved Hagerups kunst er en høy grad av forenkling, og en djerv og markerende linjeføring. Han jobbet med mange forskjellige teknikker, også tresnitt, noe som fremdeles kan beskues i mange ålesundske bestestuer og entreer. Fresko en har fått en del skader opp gjennom åra, både vannskader og avskalling, og Volsdalen skole har det siste året satt i gang arbeid for å se om det er mulig å sette den i stand. Man har fått inn pris på hva dette vil koste, men det er i skrivende stund ikke tatt noen avgjørelse på om man har midler til å sette den i stand. Kunstnerisk utsmykning Foajeen på Volsdalen Skole er dekorert med et stort freskoveggmaleri på veggen til venstre sett fra inngangspartiet. Det var ikke rom for å bruke mye penger på utsmykning av offentlige bygg på den tiden skolen ble bygd, men man ønsket likevel å gi bygget og dets brukere noe ut over det aller nødvendigste, til inspirasjon i hverdagen. Fresko en er ikke noe prangende kunstverk, men står fint til skolebygningen, med en funksjonalistisk og enkel stil. Som det må være på en levende skole med stadig nye elever, nye utfordringer og oppgaver, vil veggene på skolen dekoreres med stadig skiftende utstillinger fra de forskjelligste fag og tema. Over tid vil farger på vegger, tak og gulv også skiftes ut. Veggmaleriet i foajeen er det eneste som varer «evig». Bildet er datert 1960. Maleriet er ca. 11 m langt, og ca. 2,5 m høyt. Fresko en viser scener fra det kjente livet i Ålesund, fra arbeidsliv og friluftsliv, mennesker i lek og arbeid. Ett av de viktigste motivene er arbeid med klippfisk, et produkt som har betydd veldig mye for Ålesund. Valg av motiv hadde nok sin begrunnelse i at elevene skulle møte kunst som man kunne kjenne seg igjen i. Det var en demokratisk form for kunst, preget av en sterk fremtidstro, arbeidsglede og Mesteren for verket er Gustav Adolf Hagerup. Han ble født i Ålesund i 1892, og tok examen artium på Latinskolen i 1911. Han ble utdannet på Norges Tekniske Høyskole i Trondheim, og videreutdannet seg innen tegning, grafikk og maling etter et opphold i Dresden i Tyskland. Han arbeidet som tegnelærer på Latinskolen fra 1923 til 1937. Samme året begynte han som tegnelærer ved Nordstrand høiere skole. Han døde i Oslo i 1977. Av andre arbeider som kan nevnes, er Hagerup mester for flere veggmalerier på Latinskolen, blant annet «Han som dyrker jorda, sår og høster», i tillegg til «Maskiner og maskiners verk». Veggmalerier av Hagerup kan også oppleves på Rollonhytta, da med motiv inspirert fra Gerhardt Munthes illustrasjoner av Snorres Kongesagaer. Skolens historie Skolens historie

30 31 Klasse 3a Klasse 3b

32 33 «To hus, tett i tett» Et felles mål Kjære Jubilant Inspirert av Volsdalen skoles jubileumsforestilling, lånes tittelen på en noe tilårskommen familieserie i fjernsynet som overskrift til jubileumshilsen fra Volsdalen kirke. Som husene i fjernsynsserien, ligger også våre to bygninger tett i tett. Så lenge som Volsdalen menighet har eksistert, den er bare noen få år yngre enn skolen, har samarbeid og kontakt preget institusjonene. Som i TV-serien, er det viktig at selv om husene ligger tett, så er de to separate hus, der en alltid må innrømme hverandres egenart og særpreg. Skolen må og skal være skole for alle. Slik må skolen gi rom for det mangfold som elevene representerer, og innrette seg i undervisning og planlegging slik at elevene, uansett bakgrunn, også religiøs og etisk, kan kjenne respekt og toleranse. På den andre side har skole og kirke dype felles kulturelle røtter. Mye lenger enn at våre to bygninger har stått tett i tett, har kirke og skole formidlet verdier og normer som har felles rot i kristen tro. Og når skolen skal utruste barna i vårt lands kulturhistorie og verdier, så er en vesentlig del av dette budskap forankret i kirkens forkynnelse. Det er en misforstått toleranse når en i sin iver etter å ikke støte noen, ikke våger å formidle de verdier som bærer vår nasjon og mange menneskers liv. Den som er trygg på seg selv og sin egen overbevisning, møter ikke nye tanker og impulser med frykt. Snarere er det slik at den som er bevisst egen identitet, er åpen og nysgjerrig i møte med andre. For å skape større forståelse og toleranse, og bidra til god integrering i et sekulært og interkulturelt samfunn, må vi fortsatt møte hverandre i trygghet på hvem vi er, og samtidig være lyttende til hverandres egenart. Det er kunnskap og innsikt som skaper fred og gode relasjoner, ikke frykt og fordommer. For to hus, tett i tett, er det viktig å ha åpne dører. Det skal være lett å stikke innom til hverandre. Vi har noe å dele og mye å lære av hverandre. Naboskapet har betydd mye, og det kjennes i dag naturlig å stikke innom naboen for store og små utfordringer. Slik ønsker vi også at det skal være i fremtiden. Vi vil gjerne gi vårt viktige bidrag når skolen skal formidle kunnskap og fremme dialog og integrering inn i et stadig mer sammensatt og mangfoldig samfunn. Hjertelig til lykke med 50-års jubileet. Takk for godt samarbeid, gode kommentarer og fin kontakt både med elever, tilsatte og skoleledelse! Vennlig hilsen Arvid Helle sokneprest i Volsdalen menighet Som leder av FAU vil jeg takke alle som har bidratt til de ulike arrangementene i forbindelse med markeringene av Volsdalen skoles 50-årsjubileum. Det har også vært en fantastisk oppslutning til jubileumsforestillingen med over 1.000 besøkende, og vi har hatt en flott utstilling i vandrehallen som på en flott måte har illustrert skolens historie gjennom 50 år. Det hele er kronet med dette flotte jubileumsskriftet som du nå holder i hånden. Et slikt jubileumsskrift er en fin måte å ta vare på minnene fra skolens eldre dager, og fra jubileumsåret 2007. Det er grunn til å være stolt av det vi har fått til, og vi har klart markert oss i Ålesund på en positiv måte. Skolen er ikke bare et sted hvor barna tilbringer formiddagen, men også en viktig grunnstein i vårt lokalmiljø. Engasjementet rundt skolen viser hvor opptatt vi er av skolen vår. Det er på det rene at Volsdalen skole sliter med budsjettene som alle andre skoler i landet. Vi skulle bla. gjerne ha rustet opp skolegården etter den nye planen som er utarbeidet for dette formål. Vi gir likevel aldri opp, og FAU gjør sitt for holde denne saken varm hos kommunen. Det er likevel viktig å fremheve den innsats som foreldrene gjør gjennom underkomiteene i FAU og ellers. Dette viser at vi bryr oss om skolen og viser engasjement for våre barn. Vi har alle et felles mål: En bedre skole styrker vårt lokale miljø. Are Opdahl Leder FAU Som ordfører i Ålesund og far til en elev ved Volsdalenskole er det svært hyggelig å få sende en gratulasjon i anledning skolens 50-årsjubileum. Som en ekte sentrumsskole spiller Volsdalen skole flere viktige roller. I tillegg til å være en god og trygg læringsarena for våre barn, har skolen også utmerket seg som en viktig kulturformidler for bydelen og hele Ålesund kommune. Her er oppsetningen av revyen «Mysteriet med den klorifiserte steinen» en godt eksempel på skolens mange talenter. I tillegg er nærheten til både Aksla og Volsdalsberga kvaliteter som skolen vet å utnytte. Det å kombinere friluftsliv med læring har skolen lange tradisjoner på, og skolens beliggenhet gir rike muligheter til også å benytte kulturtilbudet i sentrum av Ålesund. Skolen har utviklet et godt samarbeid med FAU (foreldreutvalget) og flere prosjekter i skoleområdet er realisert gjennom et tett samarbeid mellom skole, foreldre og elever. Ballbingen ved kirkemarka og trafikksikkerhet i nærmiljøet er gode eksempler på dette arbeidet. I jubileumsåret vil også en etterlengtet rehabilitering av gymmen være ferdig, og tålmodige elever og ansatte ved skolen kan endelig få ta disse fasilitetene i bruk. Jeg håper Volsdalen skole også i fremtiden vil fortsette det positive arbeidet med å utvikle en fremtidsrettet og skapende skole. De første 50 årene har i hvert fall vist at skolen har betydd mye for mange. Jeg tror også dette vil være tilfelle for alle de barna som skolen skal ha ansvaret for inn i fremtiden. Lykke til med jubileet. Beste hilsener fra Bjørn Tømmerdal Ordfører i Ålesund Hilsen fra naboen Hilsen fra FaU-leder Hilsen fra ordføreren