Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av Avdelingsstyret 1. april 2005. Siste revisjon godkjent av dekan 18. juni 2009. Innledning Kroppsøvingsfaget i allmennlærerutdanningen er et praktisk fag, og skal primært forberede for undervisning i grunnskolen. Det skal kvalifisere studentene til å kunne tilrettelegge elevenes læring slik at faget blir en positiv opplevelse, der en tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn, ulike aldersgrupper og behov for tilpasset opplæring. Faget skal motivere til varige aktivitetsvaner hos studentene. Kroppsøvingsfaget har sin egenart i fysisk aktivitet gjennom ulike former for idrett, friluftsliv, leik og dans. Fysisk aktivitet har vært og er en viktig del av det norske samfunn og dets kultur. Faget skal stimulere til allsidig bevegelsesglede, bygge på elevenes interesser og behov for fysisk aktivitet, og gi forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse. Mål Faglig og fagdidaktisk kunnskap og ferdighet Studentene skal: tilegne seg kunnskaper om, praktisk erfaring med og ferdigheter i emner innen idrett, friluftsliv, leik og dans som er relevante for kroppsøvingsfaget i grunnskolen tilegne seg kunnskap om barn og unges fysiske og sansemotoriske utvikling tilegne seg kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, trening og helse lære seg å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøvingsfaget tilegne seg kunnskap om, praktisk erfaring med og ferdigheter i svømmeopplæring, livberging og førstehjelp lære seg å tilrettelegge opplæringen i kroppsøvingsfaget for begge kjønn, for elever fra ulike kulturer og for elever med ulike forutsetninger tilegne seg kunnskaper om kroppsøvingsfagets plass i historisk og samfunnsmessig sammenheng oppleve undervisningen i kroppsøving slik at det motiverer til varige aktivitetsvaner Innhold Studieenheten omfatter følgende tre fagområder: 1) Aktivitetslære 2) Basisfag 3) Kroppsøvingsdidaktikk Aktivitetslære Aktivitetslære består av et utvalg av aktiviteter innenfor idrett, friluftsliv, leik og dans. Det at samfunnet i økende grad er blitt flerkulturelt, vil være med på å påvirke innholdet i faget. Studentene skal tilegne seg ferdigheter i og kunnskaper om de ulike aktivitetene for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving. Idrett
Orientering Ballspill Friidrett Svømming m/ livberging Turn Judo Ski Skøyter Friluftsliv Friluftsliv i ulike miljøer Friluftsliv til ulike årstider Leik Dans Ulike typer leik Planlegging og tilrettelegging av leik i ulike miljøer Nasjonale og internasjonale danser Lage egne danser Dans som treningsform Basisfag Basisfagene skal bidra til økt kunnskap om og forståelse for kroppsøvingsfagets innhold og betydning både i individuelt og i samfunnsmessig perspektiv. Studentene skal stimuleres til å reflektere over de verdier og holdninger fagplanen i kroppsøving bygger på. Emner innen basisfag er fysisk og motorisk utvikling, kropp, trening og helse og fysisk aktivitet i skole og samfunn. Fysisk og motorisk utvikling Barns sansemotoriske utvikling og læring Barns fysiske utvikling Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barns sansemotoriske evne og fysiske egenskaper Kropp, trening og helse Fysisk aktivitet og helse Førstehjelp Anatomi og fysiologi Treningslære Fysisk aktivitet i skole og samfunn Idrett, friluftsliv, leik og dans som sosiale og kulturelle fenomen Verdier i idrett, friluftsliv, leik og dans Kroppsøvingsdidaktikk Kroppsøving er et fysisk aktivt og erfaringsbasert fag. Faget har spesielt ansvar for barns fysiske aktivitet og læring av motorisk ferdigheter. Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende
og meningsfulle læringsmiljøer for alle, og påvirke positivt den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet. Studentene skal utvikle sin fagdidaktiske kompetanse. De skal utvikle sin evne til å analysere læreplanenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kroppsøving. I planleggingsprosessen er tilrettelagt opplæring sentralt. Studentene skal utvikle evne til å planlegge og gjennomføre undervisning ut i fra elevenes forutsetninger. I et samfunn med raske endringer, er det også viktig at studentene utvikler evne både til å initiere, samt takle endringer i kroppsøvingsfaget. Innenfor dette fagområdet vil blant annet følgende tema bli tatt opp: Kroppsøvingsfagets plass i skolen Planarbeid i kroppsøvingsfaget Kroppsøvingsfagets mål, innhold, metoder og vurderingsformer Tilpasset opplæring Undervisning av elever med flerkulturell bakgrunn Ulike lærerroller med utgangspunkt i et faglig og didaktisk ståsted Undervisning og læring i naturen Organisering og arbeidsmåter Kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap om og praktiske ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans. Videre skal de kunne vurdere ulike arbeidsformer i faget. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innen ulike fagområder og veksle mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner, praksis og studentaktive arbeidsmåter. Den praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse, innsats og refleksjon av studentene. Flerfaglighet og kompetanseområder Mange av temaene er flerfaglige i den forstand at det kan høre hjemme i flere fag. Det vil bli lagt vekt på å vise hvordan ulike temaer kan behandles på tvers av faggrenser. Gjennom studiet skal studentene utvikle - faglig kompetanse: ferdigheter, uttrykksevne og kunnskap innenfor det kroppsøvings- og idrettsfaglige feltet, bevisst forhold til idrett som kultur og aktivitetsform - didaktisk kompetanse: evne til å analysere læreplanenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av tilrettelagt opplæring i kroppsøving og idrettsfag ut fra elevenes forutsetninger og fagområdets egenart - endrings- og utviklingskompetanse: evne til å initiere og takle endringer i kroppsøvingsfagets, skolens og samfunnets organisering, og til å legge til rette for personlig danning og yrkesfaglig utvikling - sosial kompetanse: evne til å observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter og bidra til å etablere og utvikle demokratiske og lærende fellesskap i samarbeid med elever, kolleger, foreldre og yrkesliv - yrkesetisk kompetanse: innsikt i egne holdninger og yrkets etiske utfordringer, evne til å vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på. Praksisopplæring
For nærmere informasjon, se plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studenter i tredje studieår har seks ukers obligatorisk praksisopplæring, hvorav to uker i høstsemesteret (skoleovertakelse) og fire uker i vårsemesteret. Det skal skrives praksisrapport der studentene strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra faget i praksisopplæringen. I fjerde studieår er det ingen veiledet praksisopplæring. IKT En lærer må kunne bruke IKT i eget arbeid. I studiet legger vi vekt på både generell bruk av IKT i egen studiesituasjon og spesifikk bruk av IKT i kroppsøvingsfaget. Kurs Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs. Kostnader i forbindelse med disse kursene betales av studentene og er om lag 3000 kroner. Internasjonalisering Studieopphold i utlandet i tredje studieår legges normalt til vårsemesteret. Det stilles krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre avdeling. Studenter i fjerde studieår gis også muligheter til studieopphold utenlands tilknyttet fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta sitt praksisopphold i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et rent praksisopphold. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig eksamen i vårsemesteret kan avlegges: Livredningsprøve Prøve i orientering Studentinstruksjon Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Kurs i friluftsliv og ski Praktiske aktiviteter (se nærmere informasjon i avsnittet under)
Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Krav om minimum 80 prosent deltakelse stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at de ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. Noen aktiviteter (ski, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktisk-metodisk eksamen. Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter - for eksempel i ballspill. Antall deltakere er med på å styre sikkerheten i enkelte aktiviteter - for eksempel i turn, hvor studentene må være med for å sikre og motta. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hio.no/skikkethet Arbeid med fagovergripende tema Rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 stiller krav om arbeid med fagovergripende tema som ledd i utvikling av yrkeskompetanse. På Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier organiseres dette som kurs og profesjonsuker i løpet av tredje og fjerde studieår. Se Plan for andre avdeling for nærmere informasjon. Avsluttende vurdering Eksamen i høstsemesteret og i vårsemesteret resulterer i én sluttkarakter. For at sluttkarakter skal kunne utarbeides, må alle eksamener i studieenheten være vurdert til bestått resultat. Eksamen i høstsemesteret Semesteroppgave (omfang 30-35 sider). Eksamen vurderes av intern sensor. Det gis gradert karakter. Karakteren teller 1/3 av sluttkarakteren. 10 studiepoeng. Semesteroppgaven kan inngå i bacheloroppgaven i allmennlærerutdanningen. Eksamen i vårsemesteret Skriftlig individuell eksamen (fire timer). Eksamen vurderes av ekstern sensor. Det gis gradert karakter. Karakteren teller 1/3 av sluttkarakteren. 10 studiepoeng. Praktisk-metodisk individuell eksamen. Eksamen vurderes av ekstern sensor. Det gis gradert karakter. Karakteren teller 1/3 av sluttkarakteren. 10 studiepoeng. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.
Vurderingskriterier Symbol A B C D E Betegnelse Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Kvalitativ beskrivelse for skriftlig eksamener Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har tilfredsstillende kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se emneområder i faget. Viser tilfredsstillende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har kunnskaper under gjennomsnittet innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser delvis evne til faglig refleksjon og til å se emneområder i faget. Viser under gjennomsnittlig evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller kun minimumskravene til kunnskap både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser mangelfull evne til faglig refleksjon og til å se emneområder i faget. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. Viser evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser tilfredsstillende faglig oversikt. Viser under gjennomsnittlig evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan delvis forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser faglig oversikt under gjennomsnittet. Tilfredsstiller kun minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser mangelfull evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller kun minimumskravene til faglig oversikt. F Ikke Kandidaten tilfredsstiller ikke Evnen til å vise og forklare praktiske
bestått det kunnskaps- og ferdighetsnivå som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer. ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Studenter som ikke består semesteroppgaven, kan levere omarbeidet og forbedret versjon til første påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må hele eksamen tas på nytt med nytt tema. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på semesteroppgaven, må velge nytt tema. Ny/utsatt skriftlige eksamen og praktisk-metodisk eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hio.no > For studenter. Pensum Brattenborg, S. og Engebretsen, B. (2007) Innføring i kroppsøvingsdidaktikk Høyskoleforlaget (s 11-198) Gjerset, A., Haugen, K., Holmstad, P.(2006) Treningslære Gyldendal underv (s 9 293, s 327 386) Helsedirektoratet (2008) HiO-Alu kroppsøvingsseksjonen Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom 58 s Utarbeidede kompendier Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2000) Mestring og glede. Gyldendal (s 7-290) Jagtøien, G. L. og Hansen, K. (2000) I bevegelse. Gyldendal (s 7-236) Loland, S (2002) Idrett og etikk en innføring Akilles forlag (s 11 18) Norges bandyforbund (2005) Norges idrettsforbund (2007) Norges judoforbund Sosial og helsedirektoratet: (2003) Velkommen til innebandy, Oslo 20 s Bestemmelser om barneidrett, Oslo 16 s www.idrett.no (barneidrett) Velkommen til judo, Oslo 19 s Fysisk aktivitet i skolehverdagen: Rapport Forebyggingsdivisjonen, Avdeling for fysisk aktivitet 61 s Vingdal, I. M. og Hollekim, I. (2001) Barn i naturen. Gyldendal (s 8-319) Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.