PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013
1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi for Enebakk kommune 2012... 4 2.2 Visjon... 4 2.3 Utredning av alternative scenarier (veksttakt)... 4 2.4 Balansert målstyring... 5 2.4.1 Utviklingsmål for kommunen... 5 2.4.2 Mål for avdelingene og tjenesteområdene... 5 2.4.3 Måleindikatorer... 6 2.5 Samfunnsdel... 6 2.6 Arealdel... 6 2.6.1 Arealbruksstrategi... 6 2.7 Politisk behandling... 6 2.8 Eierskap til ny kommuneplan... 7 2.8.1 Medvirkning... 7 2.8.2 Samrådsplikt... 7 2.9 Framdriftsplan i kommuneplanarbeidet... 8 3. Utredningsbehov i kommuneplanarbeidet... 8 3.1 Vekstalternativer... 8 3.2 Konsekvensutredning/ROS-analyse av nye forslag til utbyggingsområder i kommuneplanarbeidet... 8 2
1. Innledning Dette planprogrammet vil beskrive hvordan Enebakk kommune ser for seg prosessen med ny kommuneplan, det vil si hvordan arbeidet vil organiseres i forhold til medvirkning, utarbeidelse og politisk behandling. Gjennom kommunal planstrategi for Enebakk kommune 2012 ble det vedtatt at hele kommuneplanen skal revideres. Planstrategien beskrev i tillegg overordnede føringer for kommunens planarbeid, utviklingstrekk og utfordringer, fokusområder og ytterligere planbehov for kommunen. Fylkesmannens forventningsbrev for kommunal planlegging for 2013 er vedlagt ved politisk behandling av planprogrammet da det var forventningsbrevet for 2012 som lå til grunn i arbeidet med planstrategien. Planstrategien vil sammen med planprogrammet fungere som et grunnlag for arbeidet med ny kommuneplan og innehold i planstrategien vil derfor ikke gjentas i planprogrammet. Planprogrammet er således i hovedsak begrenset til å inneholde beskrivelser av prosess og utredningsbehov i tillegg til en framdriftsplan. 1.1 Planprogram i lovverket Planprogram for ny kommuneplan er et program for gjennomføring av kommuneplanarbeidet, både med hensyn til innhold og prosess. I planprogrammet kan det gjennomføres en mer omfattende vurdering av behov og fokusområder som identifiseres under arbeidet med kommunal planstrategi, også med hensyn til formål, frister, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning m.v. Planprogrammet har mer omfattende medvirkningskrav enn planstrategien, slik at innholdet blir mer tilgjengelig for offentlig debatt og diskusjon. Ved politisk behandling av planprogrammet vil dermed kommunestyret få et bredt grunnlag for å vurdere og fastsette innholdet i revisjonsarbeidet til ny kommuneplan. Planprogrammet skal fungere som et bindeledd mellom kommunal planstrategi og ny kommuneplan. Plan- og bygningslovens 11-13. Utarbeiding av planprogram For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. 4-2 andre ledd. Plan- og bygningslovens 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli 3
særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. 2. Planprosessen 2.1 Kommunal planstrategi for Enebakk kommune 2012 Kommunal planstrategi for Enebakk kommune 2012 ble vedtatt av kommunestyret 22.10.2012. Gjennom dette dokumentet ble det vedtatt at hele kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel, skal revideres i inneværende kommunestyreperiode. 2.2 Visjon Partigruppene utfordres til å arbeide med dette, samtidig som alle lag og foreninger i kommunen blir tilsendt brev med ønske om innspill. Det legges også ut sak på kommunens hjemmeside med oppfordring om forslag fra innbyggere. Etter vurdering av innspill vil kommunestyret vedta ønsket visjon for kommunen. 2.3 Utredning av alternative scenarier (veksttakt) Det utredes tre ulike alternativer til veksttakt i kommunen. Ett som viderefører dagens veksttakt, ett med lavere og ett med høyere veksttakt. De ulike alternativene samordnes om mulig med det som legges til grunn i Plansamarbeidet for Oslo og Akershus sine ulike alternativer. Nødvendig arbeid vil være: 1. Befolkningsprognoser for alternativene 2. Utredning av kommunaløkonomiske konsekvenser Det vil utarbeides en egen sak til kommunestyret for endelig valg av alternativ som vil legges til grunn i arbeidet med ny kommuneplan og for utviklingen av kommunen i kommuneplanperioden. 4
2.4 Balansert målstyring Bruk av målstyring ønskes innført som redskap for utvikling av kommunen. Målstyring i kommuneplanen vil gi grunnlag for kontroll av måloppnåelse sett i forhold til mål for utvikling og mål for tjenesteområder. Målstyring kan også være et viktig virkemiddel for å gi bedre sammenheng mellom kommuneplanen, økonomiplanen og kommunens øvrige plandokumenter. Samfunnsdelen i dagens kommuneplan blir i liten grad brukt som styringsdokument for planer som blir utarbeidet på et lavere nivå. Samfunnsdelen skal trekke opp mål for utvikling av kommunen, for kommunen som offentlig myndighet og for den enkelte tjenesteproduksjon. 2.4.1 Utviklingsmål for kommunen Avdelingene skal ha hovedmål for utvikling som utarbeides på bakgrunn av valgt visjon, vekstalternativ for kommunen og eventuelle overordnede utviklingsmål. Før målene for kommunen vedtas må alternativer og konsekvenser vurderes. Enhetene skal ha delmål som relateres til dette (se nr. 3 i pkt. 2.4.2). Eksempler på hovedmål for utvikling: 1. Videre befolkningsvekst skal skje som konsentrert utbygging i tilknytning til eksisterende tettsteder. 2. Kommunen skal arbeide for å skaffe videregående skole til Kirkebygda. Når dette lykkes må plassering for ungdomsskole(r) vurderes. 3. Det skal opprettholdes en bred grøntkorridor for å bevare forbindelsen mellom Sørmarka og Østmarka. 2.4.2 Mål for avdelingene og tjenesteområdene Hvert tjenesteområde får maks én side i kommuneplanen som kan bestå av: 1. Delmål for produksjon og kvalitet som uttrykker hvordan tilstanden innenfor tjenesteområdet bør være basert på de ressursene som er til rådighet i dag. 2. Resultatmål for produksjon og kvalitet, som er målbare, med basis i hovedmålet/delmålet og som det skal rapporteres i forhold til som en del av års- og tertialrapportering. 3. Delmål for utvikling. Mål som vil føre til en bedre kvalitet på tjenesten, men som krever økte ressurser i drifts- eller investeringsbudsjettet. Utviklingsmålene må prioriteres totalt for kommunen (enten i kommuneplanen eller i de årlige handlingsplanene). Kommuneplanen bør også inneholde en kort statusbeskrivelse av tilstanden innen de enkelte tjenesteområdene i dag. Avdelingene skal ha hovedmål for produksjon og kvalitet som er overordnet og sammenfatter delmålene til avdelingens tjenesteområder. 5
2.4.3 Måleindikatorer Kommuneplanen bør også ta stilling til hva slags system som skal brukes for å måle/framstille i hvilken grad resultatmålene oppnås. 2.5 Samfunnsdel Kommuneplanutvalget har i sak vedrørende prosessvalg for ny kommuneplan vedtatt at samfunnsdelen og arealdelen skal utarbeides og behandles separat. Samfunnsdelen vil legge grunnlag for valg av type og mengde utbyggingsområder/arealbruk i arealdelen og derfor synes det fornuftig at samfunnsdelen utarbeides og behandles først. Også eksisterende utbyggingsområder vil vurderes ut i fra målene i ny samfunnsdel. 2.6 Arealdel Første politiske sak i arbeid med ny arealdel vil bli en vurdering av forslag til utbyggingsområder, med en enkel konsekvensutredning. Ut fra dette vedtas det hvilke områder man skal gå videre med full konsekvensutredning av for innsettelse i ny arealdel. Krav til informasjon/utredning i både enkel konsekvensutredning vil framkomme ved kunngjøring av ønske om innspill til arealdel. Krav til innhold i full konsekvensutredning vil det bli informert om ovenfor grunneiere av aktuelle områder. Andre punkter som det vil bli arbeidet med ved revidering av arealdelen er kartfesting av byggeforbudssoner mot vassdrag og revidering av kommuneplanbestemmelsene. 2.6.1 Arealbruksstrategi I arbeidet med ny arealdel vil alle nye forslag til utbyggingsområder samt alle uutbygde eksisterende utbyggingsområder vurderes i forhold til gjeldende overordnede (regionale og statlige) føringer (se kapittel 3 i kommunal planstrategi 2012) og kommuneplanens samfunnsdel. Dette innebærer at områdenes egnethet vil vurderes i forhold til areal- og transporthensyn (klima/klimatilpasning, miljø, trafikksikkerhet og folkehelse) og arealkonflikter (jordvern, markagrensa, vassdrag, biologisk mangfold osv.). Når det gjelder egnethet i forhold til areal og transport gjelder dette i hovedsak sentralitet i forhold til gang-, sykkel og kollektivtransport. Det er ønskelig at størsteparten av framtidig vekst skal skje som konsentrert vekst i tettstedene Flateby og Ytre Enebakk. 2.7 Politisk behandling Kommunestyret skal gi endelig vedtak for planprogram, samfunnsdel og arealdel. I tillegg vil kommunestyret behandle enkelte viktige valg underveis i prosessen som visjon og valg av 6
utbyggingsområder Kommuneplanutvalget er politisk styringsgruppe og vil gi føringer i form av vedtak for prosess m.v, samt utleggelse av planprogram, samfunnsdel og arealdel til offentlig ettersyn. 2.8 Eierskap til ny kommuneplan 2.8.1 Medvirkning Bredt eierskap til ny kommuneplan er viktig, og medvirkning i arbeidet med planen er sentralt for å oppnå dette. Det må derfor legges opp til bred medvirkning fra både kommunens folkevalgte, lokalbefolkning, interesseorganisasjoner og kommunens administrasjon. Opplegget for medvirkning fra befolkning og interesseorganisasjoner vil for det meste være av felles karakter ved kunngjøringer i avis og på kommunens nettside. I deler av arbeidet kan det også være naturlig å innhente synspunkter fra spesifikke grupper (for eksempel representanter for barn/unge, grunneiere, interesseorganisasjoner). Aktuelle arenaer/metoder for medvirkning er: Lokalbefolkning og interesseorganisasjoner - bemerkninger til offentlig ettersyn og andre kunngjøringer - folkemøter - kommunens nettside - ungdomsskolene - dialogmøter med interesseorganisasjoner og andre aktuelle grupper (inkludert funksjonshemmede og andre grupper som ikke er i stand til å delta direkte) Administrasjon - innspill og utarbeidelse fra enhetene til innhold/målsetninger i samfunnsdel - innspill fra enhet for natur, areal og byggesak (NAB) i forhold til kommuneplanens arealdel - administrativ gjennomgang av delsaker (for eksempel visjon/mål, prosess) og utkast til planprogram, samfunnsdel og arealdel. Folkevalgte - legge premisser for prosess og innhold gjennom politiske vedtak og dialog - vedtak av planstrategi, planprogram, samfunnsdel og arealdel 2.8.2 Samrådsplikt Plan- og bygningsloven har bestemmelser om samrådsplikt med nabokommuner og regionale myndigheter. I forbindelse med arbeid med planstrategien ble det avholdt dialogmøter med regionale myndigheter og nabokommuner. I tillegg har ordfører presentert kommunens planarbeid for Akershus fylkeskommune i desember 2012. En videreføring av dette vil være å avholde møter med regionale myndigheter for å diskutere forslag til ny kommuneplan og problemstillinger i arbeidet. Nabokommuner vil bli varslet gjennom kunngjøringer og 7
utsendelse av forslag til planprogram og ny kommuneplan, samtidig som evt. felles problemstillinger kan tas opp i møter. I tillegg skal ferdig kommuneplan stadfestes av Miljøverndepartementet i henhold til Markalovens bestemmelser. 2.9 Framdriftsplan i kommuneplanarbeidet September 2012 Oppstart av arbeid med planprogram til ny kommuneplan Oktober 2012 Vedtak kommunal planstrategi 2012 Februar 2013 Mai 2013 Høst 2013 Høst 2013 Høst 2014 Vinter 2014/15 Kunngjøring av oppstart av arbeid med ny kommuneplan og utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn (6 uker) Fastsettelse av planprogram i kommunestyret Vedtak samfunnsdel Kunngjøring om innspill til arealdel Vedtak arealdel Miljøverndepartementet stadfester ny kommuneplan (jfr. Markaloven 6). 3. Utredningsbehov i kommuneplanarbeidet 3.1 Vekstalternativer I samarbeid med Follokommunene fikk kommunen utarbeidet ny befolkningsprognose i 2012. Denne prognosen tar hensyn til kommunens boligbyggeprogram og ble innarbeidet i kommunal planstrategi (se denne for prognosetall). I en fortsettelse av dette ble det i kommuneplanutvalget 04.02.12 vedtatt at det skal utredes tre ulike vekstalternativer for kommunen i arbeidet med ny kommuneplan. Alternativene kan evt. samordnes med Plansamarbeidet for ny areal- og transportplan i Oslo og Akershus sine tre alternativer for vekst i regionen. Samtidig skal kommunaløkonomiske konsekvenser for kommunens tjenesteområder utredes for de ulike alternativene. Resultater fra utredningen vil presenteres i en egen sak til kommunestyret. Deretter skal kommunestyret vedta hvilket vekstalternativ som skal benyttes i arbeidet med ny kommuneplan og for videre utvikling av kommunen. 3.2 Konsekvensutredning/ROS-analyse av nye forslag til utbyggingsområder i kommuneplanarbeidet Alle områder som ønskes lagt inn i ny arealdel til kommuneplanen vil konsekvensutredes. Dette vil vedlegges senest ved sluttbehandling av arealdelen. 8