Oppsummering av idémyldring på Os skole, Apollon den



Like dokumenter
IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Undervisningsopplegg trinn

God opplæring for alle

Om grunnleggende ferdigheter

Stangnes ungdomsskole

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo

Stangnes ungdomsskole

Rolandmodellen. Skjema 1. Kartlegging av roller ledere/medspillere. Passive elever

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Inkludering og plassering

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Voksen skole

Høring NOU 2016:14 Mer å hente Bedre læring for elever med stort læringspotensial Levert: :02 Svartype:

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Last ned Nærvær og empati i skolen - Helle Jensen. Last ned

Undervisningsopplegg trinn

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bolteløkka skole

Last ned Høst. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Høst Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

LITT OM HVORFOR VI LURER

Call to Care Nærvær og empati i skolen. Anne Sælebakke og Anne Grethe Brandtzæg

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Realfagsstrategi Trones skole

Arbeidslivsfaget status september 2012

Skoleåret 2012/2013

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS

Elevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå.

Roger Federici Hege Ose

Uteskole og fysisk aktiv læring

Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Last ned Mange intelligenser i klasserommet - Thomas Armstrong. Last ned

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad

Sammen blir vi sterke! Prosjekt X. Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Gruppearbeid pulje 6: Tiltak for bedre tilbakemeldingspraksis

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden

Mål for udir.no. Visjon. Overordnet mål. Delmål

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad

Hvordan møte barn med psykososiale utfordringer? Et pilotprosjekt for skoleåret 2017/2018

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Fotograf: Nina Blågestad

Vær sett med barns øyne

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad

BRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 57% Ytrebygda

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

BRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 54% Totalrapport

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

Hvis du ikke er en del av løsningen, så er du en del av problemet. Voksnes ansvar for inkluderende miljøer.

Kjære elev ved Ullevål skole, Vi går ikke bare på skolen for å lære å lese, skrive og regne. Vi lærer også å være sammen.

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

1. Bruk av kvalitetsvurdering

Fotograf: Nina Blågestad

Uteskole Egil Galaaen Gjølme - Institutt for lærerutdanning, NTNU Molde 22.mars 2017

På vei til ungdomsskolen

PÅ TVERS. Gyldendals tverrfaglige seminar Holmen Fjordhotell 12. og 13. april

EVALUERINGSRAPPORT DIDASAK2 VÅR2015

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tåsen skole

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

Annerledes tenking (?) om barn og likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien

Fysisk aktivitet hver dag for alle elevene i grunnskolen

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Handlingsplan for skoleåret

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Barnas Plattform. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

Nonverbal kommunikasjon

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

Fakultet for helsefag

UTVIKLINGSPLAN 2016 RASTA SKOLE

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt Evalueringsrapport

Skolebilde skoleåret

Transkript:

Oppsummering av idémyldring på Os skole, Apollon den 13.04.2015 Nevn eksempler på hvordan du møter gutter og jenter i skolehverdagen! Gutter litt tøffere i tonen med gutter kanskje gutter får mer oppmerksomhet lettere å være fysisk i møte med gutter mer fokus på negativ adferd Jenter litt mildere snillere i stemmen lettere å overse negativ jenteadferd Felles litt situasjonsavhengig vi møter alle likt vi sier hei og hilser på alle viser interesse for det de driver med, samme hva personavhengig typeavhengig mer enn kjønn prøver å møte alle med respekt så langt det lar seg gjøre snakke med eleven, ikke til elevene Hav ska til / hva trenger du for å endre din undervisning til en mer praktisk retning? praktiske ideer, mer tid flere hender nødvendig utstyr, verktøy inspirasjon og kompetanseheving buss som funker fysisk og organisatorisk handlingsrom mindre fokus på testing flere voksne grunnleggende ferdigheter i alle fag uteareal tilrettelagt kartlegge og utnytte ressursene bedre tettere samarbeid med nærmiljøet og lokale aktører mer samarbeid mellom etatene flere ideer

dele gode opplegg løsrive seg fra boka tenke tverrfaglig tørre å tenke litt anderledes enn man har gjort før IKKE nedprioritere de praktisk estetiske fag et lite hus i skogen på skolens område gjøre hverandre gode benytte ressursene(dele, gå samme vei) større kostymelager få bruke kreativiteten sin praktisk uten for mye krav til skriftliggjøring gi noen pusterom tidligere deling av nivå Hva vil du gjøre for å drive gutteskole? mer praktisk arbeid mulighet til å dele opp mer flere voksne inn i gruppa mer uteskole, uteaktivitet felles forståelse av konseptet gutteskole finne plass for gode relasjoner konkurranserettet klare rammer detaljkunnskaper målretta! hva skjer før undervisning? bort med teori fra praktiske fag mer bort fra pulten gutterelatert lesestoff forventninga rollespill/ dramatisering gutter er like ulike som jenter mindre skriving ta med de praktiske uteopplegg inn la gutter være gutter mer fleksibel, tolerant tenke alternativt uten for boksen verdsette alle kvaliteter gi pusterom i undervisning gjøre teorifagene mer praktisk få med de praktisk fagene i utviklern, mer posotivt

enklere instrukser Hvorfor strever gutter mer enn jenter i dagens skolehverdag? har mer energi for lite fysisk aktivitet i skolehverdagen preges av dameaktiviteter for mange damer i systemet, for lite menn jenter er flinkere til å tilpasse seg mye prating/ instrukser gutter faller fortere i fra gutter er senere modne for lite praktisk arbeid at rammene blir for rigide og firkantet skolen er for teoretisk skole har lav status ikke kult å være skoleflink det skal være lov å prøve og feile for store grupper, føler vi må ha kontroll, derfor sitter vi stille i klasserommet Lite elevstyrt Lærerne har lav status- lite respekt Lenge å sitte stille, uro i kroppen Vi er redd for å slippe kontrollen Redd for foreldrereaksjoner Gutter blir ikke sett for sine kvaliteter Mye masing Mange ord Mange lærere sliter ved at gutter utfordrer dem Guttene får ikke alltid vist hva de er flinke til Skolen er kjedelig Hva ønsker du av input/ kurs, foredrag? Fellestid med tema praktisk undervisning Spørre elevene Kursdag der vi lærerne kan idemyldre sammen Se hva andre gjør- tips Kunnskap om gutteadferd Input samarbeid skole- barnehage- andre Få folk inn for å observere og se hva vi har av muligheter og utfordringer/ muligheter og hva vi kan gjøre videre. Kurs tilsvarende boka «Utenfor» Fagfolk utenfra som tar over undervisning, mens vi er med og observerer.

Skolebesøk der det arbeides godt med dette temaet Thomas Nordahl Lokalsamfunnet inn i skolen Proffe forelesere Oppmerksomhetsvansker, mer info om dette Inspirasjon til uteskole i alle fag/ praktisk arbeid Undervisningsopplegg tilpasset gutter Hva er typisk adferd for gutter og jenter? Gutter: Knuffing, fysisk munnbruk Lydnivå Raskt ferdig Hørvet, flåsete Real Aktiv Praktisk Effektiv Målfokusert Konkret Praktisk Selvsentrert Svak på skriving/ lesing Humørfylt Direkte Oppmerksomhetbehov Jenter: utestenging mer vondter humørsvingninger sleip og smiskete tisking og hvisking intriger kroppsspråk og mimikk konfliktløsere ( ønsker å være det ) pliktoppfyllende og flittig gruppeorientert adferd i sosialt spill kosete stillesittende «flink pike» selvutslettende omsorgsfull