Samordning mellom ny uføretrygd og offentlig tjenestepensjon. mulige problemer

Samordning mellom ny uføretrygd og offentlig tjenestepensjon mulige problemer Av Stein Stugu De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte September 2011

Innledning Notatet er skrevet på oppdrag fra Forsvar Offentlig Pensjon. Formålet er å belyse viktige problemstillinger som kommer opp i samordning av offentlig tjenestepensjon med ny uføretrygd. Notatet baserer seg på at fordaget til ny uføretrygd blir vedtatt slik det foreligger i Prop. 130 L (2010-2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre). På det nåværende tidspunkt er det ikke mulig å ha en full oversikt over problemer som kan oppstå, notatet er et innspill på noen områder det er viktig å være oppmerksom på. Ny uføretrygd, og endringene i reglene for alderspensjon for uføre, har stor betydning for svært mange. Rundt 40 % av befolkningen må regne med at de blir uføre før de kan ta ut alderspensjon. (mer om det se side 10) Hva er endret? Før vi går inn på nye samordningsproblemer vil vi gi en kort oversikt over dagens regelverk for uførepensjon og forslaget til ny uføretrygd, med gjennomgang av de viktigste endringene og de viktigste spørsmålene som er diskutert rundt utforming av ny uføretrygd. Dagens uførepensjon Ny uføretrygd Pensjonsnivå Beregnes etter reglene i gammel alderspensjon, med grunnpensjon og tilleggspensjon. 66 % av inntekt opp til 6 G (78 024 1 * 6= 468 144). Tar utgangspunkt i sluttlønn, beregnet som gjennomsnittet av inntekt 3 av de siste 5 årene før uførhet. Skatt Skatt som pensjonister. Skatt som arbeid. Minsteytelse For enslige 2 G (156 048 i året) Økes til 2,48 G, slik at beløpet etter skatt skal bli det samme som nå (156 048) Behovsprøvd barnetillegg 0,4 G avhengig av inntekt Endres ikke, men skal vurderes på nytt senere i lys av Brochmann-utvalgets innstilling Gradering etter sivilstand Høyere pensjon for enslige enn gifte/samboende. Gradering etter sivilstand fjernes bortsett fra for de som får minsteytelser Krav til uføregrad 50 % 50 %, men kan senkes til 40 % hvis en har klart å arbeide noe ved siden av arbeidsavklaringspenger 1 Gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden i 2011. Fra 1.mai 2011 er G 79 216. 2

Kombinasjon av trygd og arbeid Etter et år på trygd fribeløp på 1 G. Inntekt utover det utløser ny uføregrad og avkorting i trygd. Overgang til alderspensjon Ved 67 år Ved 67 år Opptjening av alderspensjon Levealdersjustering Opptjening stanser ved 67 år (Anslått inntekt hvis en ikke hadde blitt ufør regnes med) Ingen levealdersjustering av alderspensjon. Fribeløp senkes til 0,4 G (31 210). (De som er uføre i dag vil som en overgang få et fribeløp på 60 000)Ingen ventetid. Inntekt utover fribeløp samordnes med utbetaling av trygd, men utløser ingen ny vurdering av uføregrad. Ved inntekt over 80 % av tidligere inntekt bortfaller utbetaling av uføretrygd. Opptjening stanser ved 62 år. (Anslått inntekt hvis en ikke hadde blitt ufør regnes med). Gjelder opptjening i ny alderspensjon med gradvis innfasing for årskullene født fra 1954-62. Halv levealdersjustering for årskullene født 1944 1951. Så skal spørsmålet opp til ny vurdering i 2018. Nye skatteregler En av de viktigste endringene i ny uføretrygd er at den skal beskattes som arbeidsinntekt, ikke som pensjon. Uten kompensasjon vil det for offentlig tjenestepensjon ha som eneste virkning at utbetalt trygd, det en skal leve av, blir mindre enn før, siden offentlig tjenestepensjon allerede er etablert med et nivå på 66 % av tidligere lønn. Kompensasjon for skatteøkning omtales på side 78 i Prop 130 L: Departementet mener uføreytelsen til offentlig ansatte ikke skal svekkes på grunn av endringene i folketrygdens uføreytelse. Regjeringen legger derfor til grunn at offentlig ansattes uføreytelse, i forbindelse med uførereformen, må økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft for offentlig ansatte. På dette grunnlaget vil Regjeringen invitere organisasjonene til en prosess om utforming av uføreytelsene i de offentlige tjenestepensjonsordningene etter at lovforslaget til ny uføretrygd og alderspensjon til uføre er behandlet i Stortinget. Utgangspunktet for tilpasningen bør etter departementets syn, være at uføreytelsen i tjenestepensjonsordningen utformes som direkte tillegg til uføretrygden i folketrygden. Som en ser legger en opp til en endring av offentlig tjenestepensjon slik at den enkelte ikke skal tape. Samtidig legges det en føring om st dette skal utformes som et direkte tillegg til ytelsene fra folketrygden, et forsøk på å legge til rette for prinsippendringer i offentlig tjenestepensjon fra brutto- 3

til netto ytelser. Dette kan være en invitasjon til omkamp også om alderspensjon i offentlig tjenestepensjon. For å illustrere hvor stor kompensasjonen må være kan vi se på noen beregninger som viser hvor stort tillegget må være for å kompensere for tapet i kjøpekraft ved endring av skatteregler. Forutsetningene for beregningene i tabell 1 og 2 er følgende: Dagens offentlige uførepensjon tilsvarende 66 % av lønn, i tillegg samordningsfordeler tilsvarende 0,25 G (grunnbeløp i folketrygden). Ny uføretrygd 66 % av lønn, fortsatt samordningsfordeler på 0,25 G. Skatteregler som i 2011. 2 Skatt beregnet med program for enkel skatteberegning på skattetaten.no. Tabell 1: Mulige konsekvenser av endrede skatteregler for offentlige uførepensjonister, enslig Lønn Pensjon % av inntekt Netto etter pensjonistskatt Netto etter, inntektsskatt Potensielt tap 260 000 190 500 73,3 % 177 500 153 700 23 800 320 000 230 100 71,9 % 201 000 181 000 20 000 400 000 282 900 70,7 % 229 200 214 900 14 300 500 000 348 900 69,8 % 273 600 257 300 16 300 Tabell 2: Nødvendig økning i bruttopensjon for ikke å tape på endring av skatteregler, enslig Lønn Pensjon, dagens regler % av inntekt Nødvendig ny pensjon Nødvendig tillegg i pensjon Ny pensjon, % av inntekt 260 000 190 500 73,3 % 224 800 34 300 86,5 % 320 000 230 100 71,9 % 261 300 31 200 81,7 % 400 000 282 900 70,7 % 305 200 22 300 76,3 % 500 000 348 900 69,8 % 374 400 25 500 74,9 % Unio har gjort tilsvarende regnestykker som er presentert i et eget notat om uførepensjon og skatt. Vi tar med en figur som viser konsekvensene av de nye skattereglene, og som illustrerer at omleggingen isolert sett vil slå ut i større kjøpekraft for mange av de som bare har uføretrygd fra folketrygden, mens effekten blir motsatt i offentlig tjenestepensjon, hvis ikke tapet kompenseres. 2 Skattereglene for pensjonister er endret fra 2010 til 2011. For uførepensjonister er reglene bare delvis endret. Skattebegrensningsreglene, som er svært viktige for de som har lav pensjon, er opprettholdt. For alderspensjonister er disse reglene fjernet. Økningen i trygdeavgift fra 3, 0 % til 4,7 % er kompensert ved at særfradrag for uførhet er økt fra 19 368 kr. i året til 32 000 kr. Endringene i regler gjør at det potensielle tapet øker med noen tusenlapper sammenliknet med skattereglene for 2010. (På de valgte pensjonsnivåene) 4

Figur 1: Kompensasjonsgrader etter skatt for uføreytelser i folketrygden (FT) og offentlige tjenestepensjonsordninger (OfTP), det er ikke kompensert for skatteomleggingen i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Skatteregler for 2011, prosent og 1000 kroner 3 Som vi ser av figur 1 vil omleggingen som er foreslått av uføretrygden få stikk motsatt virkning for de som bare har folketrygd og de som har offentlig tjenestepensjon. Mens store inntektsgrupper vil få noe høyere utbetalt uføretrygd med bare folketrygd (ikke de med lavest og høyest lønn), vil alle med offentlig uføretrygd komme ut med lavere netto trygd (grønnlinje), hvis ikke skatteomleggingen kompenseres. Dette illustrerer hvor viktig kompensasjon for skatteendringene er. Samordningsreglene En svært viktig del av dagens offentlige uførepensjon er hvordan uførepensjon samordnes med folketrygden. I praksis betyr samordningsreglene at mange får betydelig mer enn 66 prosent av sluttlønn i uførepensjon. Samordningsfordelene, som oppstår både ved samordning med dagens grunnpensjon og tilleggspensjon, betyr relativt klart mest for de med lav tidligere inntekt. Basert på tall fra et tilfeldig utvalg på 3 000 uførepensjonister i KLP anslår Unio samordningsfordelene i dagens uførpensjon til 0,3 G i kommunesektoren. Tallene viser at samordningsfordelene relativt sett er viktigst for deltidsansatte: 3 Figuren er hentet fra Unios notatserie 5/2011: Uførepensjon og skatt 5

Tabell 3: Gjennomsnittlig samordningsfordel pr. person i kommunesektoren. KLPs fellesordninger. I prosent av brutto tjenestepensjon, antall G og kr.(g = 78 024) 4 Heltidsansatte Deltidsansatte Samlet I % av brutto tjenestepensjon 8,7 % 19,6 % 13,1 % I G 0,25 G 0,35 G 0,30 G I kroner 19 500 27 300 23 400 En svært stor del av de ansatte i kommunesktoren arbeider deltid, og som vi ser betyr samordningsfordelene mer for deres pensjon enn for de som arbeider heltid. For å illustrere hvor mange som arbeider deltid kan vi bruke tall fra Fafos rapport fra 2009, Ønsket og uønsket deltid konsekvenser for arbeidstaker, arbeidsgiver og tjenestetilbud, side 11. I følge denne rapporten, som ser på Fagforbundets medlemmer, hadde Fagforbundet i 2008 145 000 medlemmer som arbeidet heltid og 160 000 medlemmer som arbeidet deltid. Ved omlegging av uførepensjon er det risiko for at deler av samordningsfordelene kan forsvinne. Hvordan arbeidsavklaringspenger samordnes med offentlig tjenestepensjon kan illustrere det. Men hvordan det samordnes illustrerer også at deler av samordningsfordelene er ivaretatt ved en teknisk tilpasning som om en fortsatt fikk pensjon delt i grunnpensjon og tilleggspensjon. Siden arbeidsavklaringspenger utgjør 66 % av lønn, dvs. det samme som bruttoytelsen i offentlig tjenestepensjon, er det i utgangspunkt ikke grunnlag for noen form for samordningsfordel. Samordningsfordel oppstår likevel ved at det gjøres en beregning av hva du får i arbeidsavklaringspenger som om pensjonen skulle består av grunnpensjon og tilleggspensjon. I praksis regner en som om du får en grunnpensjon på 0,75 G fra folketrygden. Dette betyr at alle som får arbeidsavklaringspenger får en samordningsfordel på 0,25 G (19 804 kroner med dagens G), eller 0,1 G (7 922 kroner), tilsvarende den samordningsfordelen du får som enslig eller gift/samboende på grunnlag av grunnpensjon i alderspensjon. Men for tilleggspensjon gis det ingen samordningsfordel. Hvis samme prinsipp benyttes ved samordning av ny uførepensjon med offentlig uførepensjon vil det bety et tap for mange offentlige uførepensjonister. Selv om samordningsfordelen oppreguleres til et tillegg tilsvarende 0,3 G, slik gjennomsnittlig samordningsfordel er i dag i KLPs område, er det viktig å gå gjennom hva slags fordelingseffekter en standardisering av samordningsfordelene vil representere, fordi de i dag er en så viktig del av uførepensjon spesielt for deltidsansatte (som i stor grad også er lavtlønnede). 4 Kilde KLP, referert i Unio notat 5/2011 6

Konsekvenser for andre støtteordninger Kompensasjon for skatteendringer vil i praksis bety at brutto uføretrygd, også for offentlige tjenestepensjon vil bli høyere enn i dag. Dette er et tema som i liten grad er berørt i proposisjonen fra regjeringen, selv om de sier at uførepensjonister fortsatt skal omfattes av de rabattordinger som pensjonister generelt nyter godt av (side 8): Regjeringens forslag innebærer at uføreytelsen i folketrygden ikke lenger skal beregnes som pensjon. For å markere dette foreslår Regjeringen at den nye uføreytelsen kalles uføretrygd. Navneendringen skal ikke ha betydning for uføres rettigheter, for eksempel til honørrabatter. Dette dekker ikke alle stønadsordninger som er viktige for uføre. En lang rekke stønadsordninger tildeles på bakgrunn av den enkelte eller familiens inntekt. Øker bruttoinntekt, slik det vil gjøre med ny uføretrygd, vil det uten justeringer medføre at mange mister viktige ytelser. Øker en satsene vil det løse problemet, men det er ikke vanskelig å tenke seg at det vil utløse en diskusjon om ikke ordningene da blir for kostnadskrevende. En endring av sats vil jo også berøre de som i dag ikke er uføre, men i større eller mindre grad nyter godt av forskjellige stønadsordninger på grunnlag av generelt lav inntekt. Her vil vi nevne noen av de viktigste stønads- eller betalingsordninger som er inntektsavhengige og derved blir berørt. Når det gjelder kommunale inntektsgraderte ordninger har vi valgt å bruke satser fra Bærum Kommune, som har relativt mange slike ordninger. Men ordningene vil ofte variere sterkt fra kommune til kommune, noe som i seg selv utgjør et problem når/hvis ordningene skal tilpasses ny uføretrygd. Bostøtte Bostøtte er en av de viktigste stønadene. Reglene for bostøtte er slik at det er vanskelig å gi et inntektsbeløp som utløser støtte, fordi inntektsgrensene varierer med familiestørrelse. I tillegg har boutgiftene stor betydning for hva en kan få i støtte. Vi vil ikke her gå gjennom regelverket for bostøtte, men illustrerer mulige konsekvenser med et eksempel: Forutsetninger: Offentlig uføretrygd Tidligere inntekt 320 000 Full kompensasjon for skatteendring Husstand med en voksen og et barn Oslo, borettslagsleilighet, 8 000 i månedlige boutgifter Beregnet med Husbankens bostøttekalkulator 7

Tabell 4: Bostøtte med gammel og ny uførepensjon, ingen endring av regelverket. Tidligere inntekt 320 000. Skatteendring er kompensert fullt ut. Dagens uførepensjon Ny uføretrygd (skatteøkning kompensert) Brutto trygd 230 100 261 300 Bostøtte pr. mnd/år 895/10 940 0/0 Bilstønad Bilstønad tes etter søknad fra NAV. Ytes hvis du har en varig funksjonsnedsettelse. Forutsetningen er at du ikke kan bruke offentlige transportmidler eller det er til stor ulempe. Forutsetningen er at du har behov for bil for å kunne 5 : reise til og fra arbeids- eller utdanningssted utføre din funksjon som hjemmearbeidende forhindre eller bryte isolasjon avlaste familien i tilfeller hvor funksjonsnedsettelsen fører til særlig stor pleiebyrde og derved kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon Bilstønaden er inntektsavhengig og gis som følger etter nærmere regler og med en egenandel på 150 000: Tabell 5: Bilstønad etter inntektsnivå. Stønadsandel for utgifter høyere enn egenandel på kr. 150 000. Inntekter mellom Lån/tilskudd i prosent 0-3 G 100 3-3,5 G 80 3,5-4 G 70 4-4,5 G 60 4,5-5 G 50 5-5,5 G 40 5,5-6 G 20 Konsekvensen for en som da har en pensjon på linje med det vi brukte i eksempel om bostøtte (tidligere inntekt 320 000,pensjon i dag 230 100) blir at stønaden går ned fra 100 til 80 % av kostnadene til ny bil utover en egenandel på kr. 150 000. Kommunale utgifter Med Bærum Kommune som eksempel er det flere kommunale betalingssatser som er inntektsavhengige. Utgiftene for en som er ufør vil derfor kunne øke kraftig hvis ikke betalingsgrensene endres. Vi vil her nevne noen eksempler: Barnehagesatser, reduseres 50 % hvis høyeste brutto familieinntekt er under 4 G (316 864) 5 www.nav.no 8

Barnehagesatser, reduseres 75 % hvis høyeste brutto familieinntekt er under 2 G (158 432) Skolefritidsordningen (SFO) har en tilsvarende reduksjon som barnehagesatsene Hjemmehjelp betales med kr. 415 pr. time, men hvor mange timer du må betale er avhengig av inntekt etter følgende tabell: o Under2,5 G ingen timer o 2,5 3 G det betales for maksimalt 1 time pr. måned o 3 4 G det betales for maksimalt 2,5 time pr. måned o 4 5 G det betales for maksimalt 4 time pr. måned o 5 6 G det betales for maksimalt 6 time pr. måned o Over 6 G det betales for maksimalt 8 time pr. måned Andre stønadsordninger I arbeidet med dette notatet har ikke målsettingen vært å gi en utfyllende oversikt over konsekvensene ved at bruttobeløpene i ny uføretrygd blir høyere, både for de som får bare folketrygd og for de med offentlig tjenestepensjon når skatteomleggingen kompenseres. Men det er svært viktig at en utnytter muligheten som ligger i muligheten for å forhandle om endringene i offentlig tjenestepensjon til også å få en gjennomgang av konsekvensene endringer i bruttobeløp for kostnader de uføre påføres fordi brutto inntekt øker, hvis ikke inntektsgrensene endres eller utgiftsølningene kompenseres på annen måte. Arbeid ved siden av pensjon En viktig del av forslaget til ny uføretrygd er at det skal bli letter å arbeide ved siden av uførepensjon. I stedet for et fribeløp på tilsvarende 1 G skal fribeløpet reduseres til 0,4 G. Men samtidig skal det være mulig å tjene mer enn fribeløpet uten at det skal utløse et nytt vedtakk om uføreprosent, slik det gjør i dag. Når vi skal vurdere konsekvensene for offentlig tjenestepensjon må en være klar over at reglene for arbeid ved siden av uførepensjon ikke er nøyaktig de samme i offentlig tjenestepensjon som i folketrygden. Kort oppsummert er reglene i dag samt i forslaget til ny uførepensjon som følger: 1. Dagens uførepensjon i folketrygden: Fribeløp 1 G. Inntekt utover fribeløpet samordnes med utbetaling fra folketrygden og utløser nytt vedtak om uføregrad. Første år etter vedtak om uførepensjon er det ikke noe fribeløp. 2. Uførepensjon i dagens offentlige tjenestepensjon 6, fortsatt arbeid i offentlig sektor (fortsatt medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning): All inntekt samordnes med pensjon. Tankegangen er at uførepensjonen skal erstatte den del av inntekten som blir borte. Hvis endring i inntekt skal pensjonen justeres hvert kvartal. 6 Opplysningene baserer seg på KLPs hefte Attførings/uførepensjon. 9

3. Uførepensjon i dagens offentlige tjenestepensjon, inntekt fra annen arbeidsgiver (privat sektor): Fribeløpet er det samme som i folketrygden, men graderes etter uføregrad og deltidsprosent. Beregningen blir da følgende: Folketrygdens grunnbeløp x uføregrad x deltid før sykemelding. KLP bruker følgende eksempel for å illustrere reglene ved 50 % uførepensjon og 70 % stilling: 79 216 x 50 % x 70 % = 27 726 i fribeløp. Friinntekten er imidlertid knyttet til arbeid som ikke gir medlemskap i KLP eller andre offentlige pensjonsordninger. 4. Forslag til ny uføretrygd: Fribeløpet reduseres til 0,4 G, tilsvarende 31 200. Inntekt utover fribeløpet samordnes med utvetaling av uførepensjon uten at det utløser nytt vedtak. De som er uføre i dag får et fribeløp på kr. 60 000. Antall kroner fryses fram til 2018. Med regjeringens målsetting om at det skal bli lettere å kombinere pensjon med arbeid er det svært sannsynlig at dette også kan bli et viktig tema ved tilpasning av nu uførepensjon til offentlig tjenestepensjon. Uføres alderspensjon 7 Det er også viktig å se på konsekvensene av endringer i uføres alderspensjon. Alderspensjon for offentlige uførepensjonister vil i liten grad bli direkte berørt som følge av ny uføretrygd. Dette skyldes den vedtatte videreføringen av dagens tjenestepensjon som bruttoording, slik at eventuell manglende opptjening i folketrygden kompenseres av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Skulle en endre offentlig tjenestepensjon kan imidlertid konsekvensene bli betydelige. For svært mange av de som er uføre vil endringene i alderspensjon få betydelig større samlede økonomiske konsekvenser gjennom livsløpet enn endringene i uførepensjon isolert sett. Dette gjelder alle som ikke har offentlig tjenestepensjon, men det vil også gjelde offentlige pensjonister hvis regjeringen får gjennomslag for å endre offentlig tjenestepensjon etter mønster av pensjon i privat sektor (påslagsmodellen, en modell som ble presentert i forhandlingene i 2009 og som fortsatt er regjeringens uttrykte ønske). Svært store deler av befolkninga vil være uføre før de går over på alderspensjon. Følgende oversikt over andelen av uføre fordelt på aldersgrupper kan illustrere det: 7 Notatet er noe endret o dette avsnittet sammenliknet med notat datert august 2011. Endringene skyldes virkningene av bestemmelsene om garantipensjon, som var utelatt i forrige utgave. 10

Figur 2: Andel uførepensjonister i befolkningen fordelt etter kjønn og alder per 31.03.2011. Prosent. (Kilde: NAV) Vi ser av figur 2 at andel uføre i befolkningen i de høyeste aldersgruppene er høy, i alder 65 til 67 år er 39 % i aldersgruppen uføre, 44,1 prosent blant kvinner og 33,9 prosent blant menn. I praksis betyr det at rundt 40 % av befolkningen blir uføre før de går over på alderspensjon. I den offentlige debatten om uføres alderspensjon har det viktigste spørsmålet vært om uføres alderspensjon skal levealdersjusteres. Et viktig element i pensjonsreformen er at alderspensjon skal levealdersjusteres, dvs. at pensjon automatisk går ned når levealderen stiger. Tankegangen fra Stortingets side er at denne nedgangen skal hver enkelt kunne kompensere ved å arbeide lenger, noe som av naturlige grunner ikke er mulig for uføre. Dette problemet er foreløpig løst ved at en har foreslått halv levealdersjustering for uføre fram til 2018, så skal denne løsningen evalueres blant annet vurdert opp mot i hvilken grad folk faktisk kompenserer for nedgang i pensjon ved å arbeide lenger. I dette notatet skal vi ikke gå inn på diskusjonen om levealdersjustering. Et annet element i de foreslåtte nye reglene som får stor betydning for uføres alderspensjon er de foreslåtte reglene for når en går over til alderspensjon, samt hvor lenge enn får opptjening i ny alderspensjon i folketrygden. For å forklare betydningen vil vi først si litt om prinsippene i ny alderspensjon fra folketrygden og i privat sektor. Prinsipper som regjeringen også ønsker å innføre i offentlig tjenestepensjon i form av en påslagsmodell eller kombinasjonsmodell. (Regjeringen la fram sitt forslag som et tillegg til avtaleprotokollen fra pensjonsforhandlingene i offentlig sektor i 2009). Både for privat sektor og i forslaget til påslagsmodell vil alderspensjon bestå av tre hovedelementer: Pensjon fra folketrygden AFP-påslag (gis ikke til uføretrygdede. Forutsetningen for å få afp-påslaget er i privat sektor at en ikke tar ut noe i uførepensjon etter fylte 62 år) 11

Tjenestepensjon Hvor stor pensjon en får fra de tre elementene bestemmes av to hovedelementer, ved hvilken alder en tar ut pensjon og opptjening. Ved senere uttak av pensjon vil pensjonen bli vesentlig høyere fordi opparbeidede pensjonsrettigheter skal fordeles på færre år som pensjonist (beregnet ut fra antatt gjennomsnittlig levealder for ditt årskull), i tillegg vil pensjon også bli høyere fordi en får flere år med pensjonsopptjening (ikke i privat afp, der opptjening stopper ved 62 år). Og pensjon skal kunne tas ut uavhengig av om en slutter å jobbe eller ikke. Hele tankegangen baserer seg på et prinsipp som er helt annerledes enn grunnlaget for dagens offentlige tjenestepensjon, som har som utgangspunkt at alle skal sikres en pensjon på 66 % av tidligere lønn hvis en slutter å arbeide, helt eller delvis. Figur 3: Prinsippskisse påslagsalternativet, sluttlønn 400 000. Født 1963. Snitt lønn 360 000 ved fylte 62 år. 38 år med inntekt før fylte 62. (43 ved 67, 46 ved 70 osv.) 30 års opptjening i offentlig tjenestepensjon ved 62 år. Ikke iberegnet virkninger av eventuelle garantiordninger eller grunnlovsvern av opptjente rettigheter. (Eksempelet illustrerer også pensjon i privat sektor, forutsatt en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning på 66 % av sluttlønn). For å illustrere virkningen ved forskjellig uttaksalder er det satt inn linje ved 66 % av sluttlønn 8. 66 % 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 62 63 64 65 66 67 68 69 70 Tjenestepensjonstillegg 32511 35158 38040 41190 44646 48449 51058 53948 57163 AFP-tillegg 30788 32105 33539 35106 36823 38712 40796 43106 45675 Folketrygd 124411 133526 143454 154305 166204 179302 193777 209839 227742 Figur 3 viser pensjon med 38 år med inntekt før fylte 62 år. Hvis en har kortere opptjeningstid vil pensjon bli lavere. Som eksempel vil 5 års kortere opptjening, dvs. 33 i stedet for 38 år, gi et kutt i alle pensjonselementene på 12 13 prosent, avhengig av uttaksalder. Dette er kutt som i praksis ikke 8 Det er ikke tatt hensyn til at privat afp ved tidlig uttak utbetales med litt mer før enn etter 67 år. Det er heller ikke tatt hensyn til at regjeringen i sitt forslag til påslagsmodell foreslo et lite tillegg for de som tok ut pensjon ved 62 år. 12

betyr noe for ansatte i offentlig sektor med dagens offentlige tjenestepensjon, forutsatt at en har 30 års opptjening. Ved utforming av ny alderspensjon for uføre med ny folketrygd er det to spørsmål som har avgjørende betydning i tillegg til hvordan levealdersjusteringen skal håndteres. Når skal uføre over på alderspensjon og hvor lenge skal de få opptjening av mer pensjon i ny alderspensjon. I forslaget til ny alderspensjon for uføre har regjeringen gått inn for at uføre skal overføres til alderspensjon ved 67 år, men opptjeningen av rettigheter til alderspensjon for uføre skal stanse ved 62 år. Dette betyr at gjennomsnittlig uføretrygd blir redusert. Konsekvensene beskrives kort i proposisjonen fra regjeringen (side 151): Dersom uføre skulle tjent opp pensjonsrettigheter i ny opptjeningsmodell fram til fylte 67 år, ville utgiftene til alderspensjon bli betydelig høyere enn i dag. For at utgiftene til alderspensjon til personer som har mottatt uføretrygd skal være om lag som ved en videreføring av dagens opptjeningsmodell, må opptjeningen stanse ved om lag 65 år. På tross av dette foreslår regjeringen at opptjening av alderspensjon med ny uføretrygd skal stanse ved 62 år. Dette betyr et betydelig kutt i alderspensjon til uføre. Hvor mange opptjeningsår det er relevant å regne med i snitt i ny alderspensjon er avhengig av hvor langt fram i tid vi snakker om, men som vi ser av sitatet over legges det uansett opp til et betydelig kutt. Arbeids- og velferdsdirektoratet regner med at gjennomsnittlig antall opptjeningsår ved 62 år vil være 38 i 2030. (Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Rapport fra OfTP-utvalget, side 33). I dag er det mindre. I 2008 hadde 60 % av alle menn, men bare 12 % av alle kvinner 40 års opptjening når de tok ut alderspensjon i folketrygden, dvs. ved 67 år. Hva betyr kuttet av tre års opptjening i praksis? Regner vi med omtrent 40 års opptjening i gjennomsnitt, betyr en reduksjon med 3 år et gjennomsnittlig kutt i alderspensjon på 7,5 % i ny alderspensjon for uføre sammenliknet med dagens regler 9. Med en pensjon på ca. kr. 200 000 fra folketrygden, betyr det et kutt på kr. 15 000 i året. (Pr. 31/3-2011 hadde alderspensjonister mellom 67 og 69 år en gjennomsnittlig pensjon fra folketrygden på 203 378). Men kuttene vil ramme svært ulikt. Spesielt de som har kort opptjeningstid vil bli hardt rammet. Dette gjelder i stor grad kvinner, men også mange langtidsutdannede. Hvis ikke dagens tjenestepensjonsordning videreføres, kan kuttet i opptjening for mange av de som arbeider i offentlig sektor bli betydelig, andelen kvinner er svært stor særlig i kommunal sektor, og statlig sektor har en svært stor andel langtidsutdannede. Vi kan illustrere det med et eksempel, en person som begynner i fullt arbeid ved 30 år, og som før det har kombinert arbeid med studier slik at vedkommende i gammel folketrygd, inklusive at en godkjenner opptjening under afp-pensjon får minst 40 år i folketrygden. I beregningene forutsetter vi at inntekt før 30 år gjør at vi kan regne med samme inntekt fra 30 til 62 år (inntekt før 30 år kompenserer for at inntekt de første årene normalt er litt lavere enn når en blir eldre samt lavere enn gjennomsnitt av de 20 beste årene). Vi regner med inntekt etter 30 år på 5 G/6G (396000/475 000), og alderspensjon fra folketrygden fra 67 år: 9 Hvis en får alderspensjon fastsatt etter reglene for garantipensjon vil kuttene p.g.a. kort opptjening bli mindre, se tabell 6. 13

Tabell 6: Alderpensjon for uføre, nye og gamle opptjeningsregler, inntekt i gjennomsnitt 5 G og 6 G i året etter fylte 30 år. Alderspensjon fra folketrygden i kr. og % av lønn, enslig. Pensjon, inntekt 5G 10 Pensjon, inntekt 6 G Dagens opptjeningsregler 212 300 (53,6 %) 245 600 (51,7 %) Dagens opptjening, full levealdersjustering 191 400 (47,9 %) 219 300 (46,1 %) Nye regler med opptjening til 62 år 170 000 (42,9 %) 175 800 (37,0 %) Nye regler lønn til 67 år (eller fra 25 62) 174 500 (44,3 %) 198 700 (42,9 %) Eksemplene viser at for langtidsutdannede, folk med permanente funksjonshemninger som gjør at de har brukt lang tid på utdanning samt alle andre som har opphold i arbeidslivet eller jobbet mye deltid før de blir uføre, så vil ny alderspensjon i folketrygden kunne bli betydelig redusert sammenliknet med dagens folketrygd. Også med en helt normal opptjening før uførhet vil de nye opptjeningsreglene medføre betydelig kutt i alderspensjon fra folketrygden utover effekten av levealdersjustering. Som vi ser vil ikke opptjening av alderspensjon til 67 år løse mer enn litt av problemet når inntekten er på et slikt nivå at alderspensjon i stor grad blir fastsatt på grunnlag av garantipensjonsbestemmelsene i ny folketrygd (eksempelet med inntekt 5 G). Eksemplene viser at nye opptjeningsregler ved kort opptjening kan gi et kutt i ytelse fra folketrygden på opp til rundt 70 000, hvis en sammenlikner dagens pensjon med alderspensjon etter nye regler. Hvis dagens tjenestepensjon videreføres vil store deler av dette tapet dekkes av tjenestepensjonsleverandør. Det en taper vil bare være effekten av at også offentlig tjenestepensjon skal levealdersjusteres. Tapet i alderspensjon fra folketrygden ut over det vil dekkes av tjenestepensjonsleverandør (bortsett fra det som skyldes levealdersjustering, avhengig av om og i hvilken grad uføre vil bli skjermet for levealdersjustering av alderspensjon i framtida). Men innstramningene i folketrygden vil bety større utgifter for tjenestepensjonsleverandør i offentlig sektor. Skulle en derimot gå inn på nye forhandlinger om offentlig tjenestepensjon basert på regjeringens foreslåtte påslagsmodell vil alderspensjon for uføre være et område som krever særskilte tiltak. Påslagsmodell uten særskilte tiltak når det gjelder alderspensjon for uføre vil for mange bety dramatiske kutt i framtidig alderspensjon. 10 Med opptjening eller alleårsreglene vil ikke en inntekt på 5 G (396 000) være tilstrekkelig til at pensjon bare er avhengig av inntekt, men også påvirkes av minstepensjon/garantipensjon. Selv med 37 års med lik inntekt fra 25 år (i praksis urealistisk, 37 år med jevn inntekt vil tilsvare at en jobber fra en er ca. 20 år) vil alderspensjon bli sterkt påvirket av at bestemmelsene om garantipensjon. Selv ved en inntekt på 6 G (475 000) vil garantipensjonsbestemmelsene ha en liten positiv effekt på samlet alderspensjon med 32 års opptjening. 14

Oppsummering Når en skal tilpasse offentlig tjenestepensjon til uføretrygd er det mange elementer som må behandles. Dette notatet tar opp noen av de som kan få størst økonomiske konsekvenser for den enkelte, og for finansieringen av offentlig tjenestepensjon. De viktigste er: 1. Kompensasjon for at en endrer skatt for uføre fra skatt som pensjonister til skat som lønnsmottakere. 2. Samordningsfordelene i dagens uførepensjon må ivaretas. Dette er spesielt viktig for lavtlønnede og deltidsansatte. 3. Kompensasjon for skatteendringer vil føre til høyere kostnader/laver stønad hvis ikke inntektsgrensene endres. Dette gjelder ikke bare mottakere av offentlig tjenestepensjon, men også andre mottakere av uføretrygd. 4. Reglene for inntekt ved siden av pensjon/trygd er annerledes i offentlig tjenestepensjon enn i ny uføretrygd. 5. Opptjening av rettigheter til alderspensjon i ny uføretrygd svekkes i forhold til dagens regler. Dette kan utløse behov for tilleggsfinansiering av dagens offentlige tjenestepensjon, og kan bli et stort problem også for den enkelte hvis en forlater dagens offentlige tjenestepensjon. Kilder: Bærum Kommune: Liste over priser 2011 Ellingsen, Jostein: Utviklingen i antall uførepensjonister, 31 mars 2011 Nav: Statistikknotat KLP: Attførings-/uførepensjon www.klp.no 2011 Moland, Leif: Ønsket og uønsket deltid konsekvenser for arbeidstaker, arbeidsgiver og tjenestetilbud. Fafo-rapport 2009:15 Prop. 130 L (2010-2011): Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) OfTP-utvalget: Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Rapport fra et partssammensatt utvalg (OfTP-utvalget). Arbeidsdepartementet, mars 2009. Orskaug, Erik: Unios notatserie nr. 5/2011: Uførepensjon og skatt (om kompensasjon for skatteomlegging i OfTP mv.) Stugu, Stein: Offentlig uførepensjon mulige konsekvenser av endrede skatteregler. forsvarpensjon.no juni 2011 Unge funksjonshemmede: Økonomiske levekår for funksjonshemmet ungdom. www.husbanken.no www.nav.no www.ungefunksjonhemmede.no 15