Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Signe Nybø Forskningssjef
Innhold Litt historikk og påvirkninger på livsgrunnlaget Hva er økosystemtjenester? Biologisk mangfold, økosystemtjenester og kunnskapsbehov Synliggjøring og verdisetting Bedre rapportering Anbefalinger om forvaltning og næringsstøtte Oppfølging av arbeidet i Norge Essensen relevans for Norge
Økosystemtjenester Millenium Ecosystem Assessment (MA) 2005 Hovedfunn: 15 av klodens 24 økosystemtjenester i tilbakegang. The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) 2010 Naturpanelet (IPBES) 2013
NOU-utvalget (leder Stein Lier Hanssen) 4 samfunnsøkonomer (Mähler, Armstrong, Magnussen, Vedeld) 2 miljø- og ressursøkonomer (Aslaksen, Brekke) 3 biologer (Schei, Hessen, Nybø) 1 landskapsarkitekt (Clemetsen) 1 veterinær (Sørheim)
Living Planet Index 2014 10 000 bestander av vertebrater 50% reduksjon siden 1970 Habitattap- og endringer er viktigste årsak (45%). Habitattap- og endringer i Norge > 75% (rødliste 2010)
Matvarebehovet og energibehov i 2050 Vekst i befolkningen. Fra 7,3 til 9,3 milliarder i år 2050 Jordbruksproduksjon må økes med 70%. (2005-2050). FAO For å nå 2 graders målet, må det investeres i 35 trillioner US dollar (= 240* 10 12 NOK) i fornybar enerig IEA Ressursforbruk, arealendringer og trolig forurensninger vil øke
Økosystemtjenester er: Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd (TEEB) ØKOSYSTEMTJENESTER = NATURGODER Biologisk mangfold er et vesentlig element for alle naturgoder
Hvorfor fokus på naturgoder? Naturen under press Ofte billig/ gratis å overforbruke natur Å ivareta naturgoder er en forutsetning for for bærekraftig utvikling Fokuserer på naturens bidrag til økonomi og menneskets helse og velferd og synliggjør behovet for å ta miljøhensyn Naturgoder er ofte fellesgoder ikke synlig i regnskaper og for beslutninger Retter fokuset mot urettferdig fordeling og fattigdomsbekjempelse, hvem vinner og hvem taper på å ødelegge natur? 8
Direkte bidrag til menneskelig velferd velferd 9
Indirekte bidrag til menneskelig velferd 10
11
Et eksempel: Flomdemping Episodisk og/ eller langvarig regn Vegetasjon binder vann Våtmark inkl. myrer og elvesletter. Skog Andel nedbør ender som overflatevann: I områder uten vegetasjonsdekke: 60 % I naturlige landskap: 5-15%
Flomdemping 50-årsflom Flisa, Hedemark Flomsonekart fra NVE, Elveforebygging hindrer flom der de er bygd, men kan øke flomfaren lengre ned i nedbørsfeltet Raskere og større flomtopp Grå flater i byer hindrer vann i å gå ned i grunnen. Avløpsproblemer Åpne flater Trær Grue kommune- Hedmark
Utvalgets overordna vurderinger Økt fokus på økosystemtjenester kan være en nyttig tilnærming i norsk forvaltning Kan få klarere fram hvorfor det er viktig for oss å ta vare på økosystemene og naturen Må ses som et supplement til økologiske, etiske og samfunnsvitenskapelige argumenter 14
Sammenhengen mellom biologisk mangfold og økosystemtjenester Beholdning Strøm
Tilstanden til biologisk mangfold 2010 Naturindeks for Norge Rødliste for Arter Rødliste for naturtyper
Vurdering av tilstanden i norske økosystemer Rikt naturmangfold er avgjørende Generelt god tilstand i økosystemene for levering av tjenester i Norge 17
Anbefalinger om kunnskap: Overvåking og kunnskap om økosystemene må styrkes på flere felt Grunnleggende livsprosesser- jord Samlet belastning Kunnskapen om hvordan vi påvirker økosystemer i andre land må styrkes Kartfeste økosystemtjenester for arealplanlegging Etablere tverrfaglig senter Behov for større studier som ser på helhet 18
Synliggjøring og økonomisk verdsetting Synliggjøring av verdier Omfatter all informasjon som viser viktigheten av natur Økonomisk verdsetting Prosessen som gjøres for å beregne en økonomisk verdi Økonomiske verdier kommuniserer godt Mange beslutninger styres av prissignaler 19
Etablering av mer fornybar kraft i Norge- et klimatiltak (fram til 2022) Oppgradering og fornying av linjenettet: 130 milliarder Oppgradering og etablering av kraftproduksjon ca 180 milliarder Thema Consulting Group (Februar, 2013)
Anbefalinger: synliggjøring og verdsetting Bør beregnes flere økonomiske verdianslag Samfunnsøkonomiske analyser naturverdier inkluderes på lik linje med andre økonomiske verdier For kommunikasjon 21
Anbefalinger: synliggjøring og verdsetting Ikke mulig eller ønskelig å finne noen samlet verdi av norsk natur Mange tjenester kan eller vil vi helst beskrive kvalitativt Grunnleggende livsprosesser Flere tjenester kan i beste fall beskrives kvantitativt Behov for metoder som får fram naturens bidrag til velferden vår 22
Bedre rapporteringssystem Ødeleggelse og forringelse av natur inngår ikke i dagens regnskapssystemer Ødeleggelser kan gi høyere Brutto nasjonalprodukt BNP Ingen minusposter for forringelse av natur eller redusert kvalitet på økosystemtjenester Kan føre til overforbruk -knapphet på naturkapital ikke synlig, og det tas dermed ikke hensyn til dette. Flere positive bidrag fra naturen inkluderes ikke Varer og tjenester fra økosystemer som bidrar til velferd, økonomi, helse og sikkerhet Verdier som skapes ved velfungerende økosystemer
Bedre rapporteringssystem Etablere overordnede indikatorer for overordnet politikk Men et sett med underliggende indikatorer Utvikle nasjonalregnskapet
Oppfølgingen av NOU en (KLD) Styrke kunnskapsgrunnlaget - Handlingsplan for naturmangfold (2015) - Styringsdialog med Forskningsrådet og Miljødirektoratet - Internasjonalt arbeid Økonomiske virkemidler - Grønn skattekommisjon (ferdig utgangen 2015). Vri beskatning mot miljøskadelige aktiviteter «Forurenser betaler» - Inntektssystemet for kommunene
Essensen - relevans til Norge Nødvendig med økt kunnskap om verdien av biodiversitet og økosystemtjenester for bedre forvaltning Naturens bidrag til verdiskaping, helse og velferd? Økt metodeutvikling, særlig dette på samfunnsøkonomiske analyser. Og datainnhenting som skal inn i disse Gir større fokus på regulerende tjenester og opplevelses- og kunnskapstjenester Avveininger: Hvilke økosystemtjenester skal prioriteres? Synergier konfliktreduksjon. Klimatiltak- trenger økt kunnskap om naturens egen evne til å dempe effektene (ras, flom, karbonbinding), klimatiltak må velges med god design på de «riktige» arealene også fornybar energi Større fokus på tverrfaglighet.. Men det er skjær i sjøen
Jordkloden er en endelig ressurs, mens økonomisk velferd forutsetter vekst. Misforståelse at økonomi og bevaring av natur ikke henger sammen.
Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto