VOLDA KOMMUNE Opplæring og oppvekst SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD Viser og til Veilederen Spesialpedagogisk hjelp og Veilederen Spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet 2014) RETTEN TIL SPESIALUNDERVISNING Retten til spesialundervisning er heimla i opplæringslova 5-1 Rett til spesialundervisning og 4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område som slår fast følgjande: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning. Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring. For opplæring etter denne paragraf gjeld 5-1 andre ledd bortsett frå siste punktum, og 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande. Det er viktig å skilje mellom spesialundervisning som er knytt til enkeltvedtak basert på sakkunnig vurdering og tilpassa opplæring som er eit grunnleggjande prinsipp for all opplæring etter opplæringslova. 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten... Prinsippet om tilpassa opplæring gjeld all opplæring i grunnskule og vaksenopplæring. Tilpassa opplæring inneber mellom anna variasjon i val av metodar, lærestoff og organisering for å sikre god og forsvarleg opplæring ut frå den enkelte elev sine evner og føresetnader. Tilpassa opplæring inneber ikkje at all opplæring vert individualisert, men at alle sider av læringsmiljøet tek omsyn til variasjonar i elevgruppa. Spesialundervisning er ein rett som skal sikre ei tilpassa og likeverdig opplæring for elevar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa. Spesialundervisning oppstår dermed i skjeringspunktet mellom tilpassa opplæring i den ordinære opplæringa og eleven sitt funksjonsnivå. Skulen sitt høve til å tilpasse opplæringa til den enkelte elev er blant anna avhengig av omfanget av eleven sine lærevanskar, kompetanse hos leiinga og lærarane, organisering av opplæringa, samt skulen sin tilgang på støttetenester og kompetansehevingstiltak.
For vaksne gir retten til spesialundervisning i tillegg ein særlig rett til å utvikle eller halde ved like grunnleggjande ferdigheiter, jf. 4A-2 andre ledd. Når det skal vurderast om ein vaksen søkar har særlege behov etter 4A-2, skal det leggast vekt på om ferdigheitene er knytte til søkaren sin livssituasjon/arbeidssituasjon, og om det er spesialundervisning eller andre tiltak som er dei riktige for å utvikle eller halde vedlike desse ferdigheitene. Det er altså først når skulen har fylgt bestemminga i lova om tilpassa opplæring at PPT skal vurdere om den enkelte eleven utover dette har behov for spesialundervisning etter opplæringslova 5-1 og 4A-2 første ledd. (Jf. Saksgang knytt til spesialundervisning). TILVISING TIL PPT Opplæringslova 5-6 Pedagogisk-psykologisk teneste viser kva for tenester PPT skal yte til skulane: Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogiskpsykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. PPT skal hjelpe skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje til rette opplæringa for elevar med særlige behov. Dette gjeld ikkje berre for elevar med rett til spesialundervisning. Skulen skal i samråd med føresette tilvise eleven til PPT for vidare utgreiing, sjå samtykkeerklæring. Men også føresette kan krevje at skulen set i gang undersøking av eleven sine behov for spesialundervisning jf. opplæringslova 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning: Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Tilvising til PPT etter 4A-2 andre ledd er basert på ein dokumentasjon av særlige behov, eller det er ei tilvising for å få slike behov utgreidd. Før skulen tilviser ein elev til PPT skal det vere gjort eit grundig kartleggingsarbeid på skulen, og i tilvisinga skal ein vise til kva tiltak som er utprøvd. SAKKUNNIG VURDERING PPT utgreier eleven sitt behov for spesialundervisning og gir råd om omfang, innhald og organisering av spesialundervisninga, jf. 5-3 Sakkunnig vurdering:
Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 eller 5-7. Strekpunkta nemnte ovanfor, om kva den sakkunnige vurderinga skal utgreie og ta stilling til, er ikkje uttømmande. PPT må derfor vurdere om det er andre forhold som må takast med i betraktning for å kunne gjennomføre ei fagleg forsvarleg vurdering. Ein minner om Udanningsdirektoratet sin rettleiar om spesialundervisning (2014) som påpeiker at om ein elev har behov for spesialundervisning eller ikkje er eit stykke på veg avhengig av kva skuleeigar/skule har sett inn av organisatoriske og pedagogiske differensieringstiltak innafor den ordinære opplæringa. Vidare ramser rettleiaren opp sider ved den ordinære opplæringa som må vurderast i høve kartlegginga av ho (s 32). Rektor skal vurdere om den sakkunnige vurderinga og tilrådinga er så tydelege med omsyn til innhald, omfang og organisering at: - rektor kan legge ho til grunn for å fatte vedtak om spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1 - lærarane kan legge ho til grunn for utarbeiding av den individuelle opplæringsplanen, jf. opplæringslova 5-3 Dersom sakkunnig vurdering ikkje oppfyller lova sine krav om utgreiing av dei særskilte behova til eleven, samt behovet for spesialundervisning og kva for eit opplæringstilbod ein skal gi, skal rektor be PPT om ei ytterlegare presisering og konkretisering. Det skal utarbeidast ny sakkunnig vurdering seinast etter 3 år og ved overgang frå barnehage til skule og frå barneskule til ungdomsskule. SAMTYKKEERKLÆRING Opplæringslova 5-4, andre ledd: Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak.. Volda kommune sitt samtykkeskjema skal underskrivast av føresette og vil dokumentere samtykke eller ikkje samtykke i spørsmål om sakkunnig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning. Dersom føresette ikkje samtykker, kan ein likevel på eit seinare tidspunkt gi sitt samtykke slik at sakkunnig vurdering kan verte gjort og vedtak kan fattast.
VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING Rektor fattar vedtak om spesialundervisning når PPT har: - vurdert at den tilpassa opplæringa ikkje gir eleven eit likeverdig opplæringstilbod. - vurdert at eleven har behov for spesialundervisning etter 5-1 eller 4A-2 for å få eit forsvarleg opplæringstilbod - kome med tilråding om innhald, omfang og organisering av spesialundervisninga. Rektor skal fatte vedtak om at eleven ikkje har rett til spesialundervisning etter opplæringslova 5-1 når PPT har vurdert at eleven ikkje har behov for spesialundervisning. Når det skal fattast enkeltvedtak, skal skulen følgje sakshandsamingsreglane i opplæringslova, samt forvaltningslova sine reglar. Reglane om saksførebuing ved enkeltvedtak finst i forvaltningslova kap. IV, reglar om vedtaket finst i kap. V og reglar om klage og omgjering finst i kap. VI. Rektor skal ikkje fatte vedtak når: - sakkunnig vurdering er eldre enn 3 år - eleven/føresette ikkje har gitt samtykke til å fatte vedtak om spesialundervisning jf. 5-4 I vedtaket om spesialundervisning skal rektor grunngi kvifor/korleis vedtaket oppfyller eleven sine rettar jf. opplæringslova 5-1. Rektor har høve til å sjå bort frå den sakkunnige vurderinga, men har då ei utvida grunngjevingsplikt, jf. opplæringslova 5-3, fjerde ledd. Rektor må i eit slikt tilfelle vise korleis eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1. Skulen kan ikkje avslå eit krav om spesialundervisning og grunngje eit vedtak med skulen sine manglande ressursar. INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Rektor har ansvar for at det blir utarbeidd ein individuell opplæringsplan (IOP) for elevar med rett til spesialundervisning jf. opplæringslova 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa, første ledd: Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Ein rår til at dei som arbeidar med eleven, i samarbeid utarbeidar IOP. Den individuelle opplæringsplanen skal vise: - omfang av opplæringa - organisering av opplæringa - mål og innhald for opplæringa Omfanget skal skildrast i form av tal på pedagog- og/eller assistenttimar i års- eller veketimar. Der PPT rår til bruk av assistent, skal dette på linje med pedagogtimar, innarbeidast i IOP. Mål og innhald i IOP kan omhandle: 1. område der eleven får ekstra hjelp for å kunne nå kompetansemåla i fag slik dei er fastsette i LK06 2. område der eleven har mindre avvik frå kompetansemåla i fag slik dei er fastsette i LK06 3. område der eleven har store avvik frå kompetansemåla i fag slik dei er fastsette i LK06
Hensikta med ein IOP er å utvikle kortfatta og praktiske planar til hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringa. IOP-en skal vere ein arbeidsreiskap for skulen/læraren for å sikre at eleven sitt opplæringstilbod er i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket. Opplæringslova stiller ikkje krav om at føresette skal godkjenne eleven sin IOP, men opplæringslova 5-5 legg vekt på eleven/føresette sin medverknad i utforminga av han. Skulen må derfor iverksetje spesialundervisninga sjølv om ein ikkje har kome til einigheit med eleven/føresette om innhaldet i IOP. Opplæringsmåla må vere så konkrete, tydelege og målbare at læringsresultata kan målast i halvårsrapporten. IOP skal sendast til føresette med kopi til Opplæring og oppvekst og PPT. Skulen sitt eksemplar vert oppbevart i eleven si mappe. EVALUERING: VURDERING AV SPESIALUNDERVISNING OG ÅRLEG RAPPORT 1.august 2013 trådde det i kraft endringar i opplæringslova og privatskulelova: Halvårsrapport om spesialundervisning erstattes med én årlig rapport Lovvedtak 131 (2013-2013) Etter opplæringsloven 5-5 andre ledd har elever som mottar spesialundervisning rett til å få en skriftlig oversikt over opplæringen hun/han har fått og en vurdering av sin egen utvikling. Etter gjeldende rett skal en slik oversikt og vurdering utarbeides hvert halvår. Bestemmelsen endres slik at den skriftlige oversikten og vurderingen skal utarbeides skriftlig én gang i året i stedet for to. Et sentralt hensyn bak lovendringen er å minske rapporteringsbyrden i skolen. Det vil også bli presisert i lovbestemmelsen at elevens utvikling skal vurderes ut i fra målene som er satt i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Dette er en tydeliggjøring av dagens regelverk og innebærer ingen materielle endringer. Skulen skal kvart år utarbeide ein skriftleg rapport med vurdering av opplæringa eleven har fått samt utviklinga til eleven jf. 5-5, andre ledd: Skolen skal ein gong i året utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Utviklinga til eleven skal vurderast ut i frå måla som er satt i eleven sin individuelle opplæringsplan. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. Lovendringa inneber at elevar som mottek spesialundervisning skal ha ein særskilt rapport om spesialundervisninga pr år samtidig som dei framleis skal få individuell vurdering i tråd med reglane i forskrift til opplæringslova kapittel 3. Endringea vil gjelde tilsvarande for private skular, jfr privatskoleloven 3-6. Vurdering av tiltak og eleven si utvikling må gjerast i forhold til måla i den individuelle opplæringsplanen, og haldast opp mot den sakkunnige vurderinga. I vurderinga må også undervisningsmetodar og organisering av spesialundervisninga vurderast. Vurderinga bør skje fortløpande heile året. Ein minner om at også elevar som mottek spesialundervisning, har rett til undervegsvurdering. Gjeldande rett er at det vert utarbeida ei oversikt og vurdering kvart halvår (til utviklingssamtalen). Dersom vurderingar viser at eleven sine behov for spesialundervisning er endra, må IOP reviderast, og ved større endringar må nytt vedtak vurderast. Sjå rettleiaren. Den årlege rapporten skal sendast til føresette med kopi til opplæring og oppvekst og PPT. Skulen sitt eksemplar vert oppbevart i eleven si mappe. Frist på årshjulet. SAMARBEID MED FØRESETTE
Føresette må vere delaktig i arbeidet på følgjande område: - bekymring/oppfølging av eleven si utvikling, tverrfagleg møte - tilvising til PPT - utredning, samtale med PPT - gi samtykke til at vedtak blir fatta - utarbeiding av IOP (ikkje krav om samtykke før planen kan takast i bruk) - samarbeid gjennom skuleåret - vurdering og evaluering KLAGEADGANG Rett til å klage på vedtak følgjer av forvaltningslova 28. Det er føresette eller ein annan med rettsleg klageinteresse som har rett til å klage på eit enkeltvedtak. Reglane om klageinstans finst i opplæringslova 15-2, andre ledd. Ein eventuell klage om spesialundervisning skal fremjast overfor rektor ved den aktuelle skule, sjå 28, første ledd. Det følgjer av forvaltningslova 29 at klagefristen er 3 veker. Rektor må vurdere klagen, og - om klagen vert imøtekomen, vert eit nytt vedtak fatta - dersom rektor berre tar klagen delvis til følgje, vert eit nytt vedtak fatta. Føresette har ny klagetilgang - dersom vedtaket vert oppretthaldt, vert klagen oversendt Opplæring og oppvekst Opplæring og oppvekst har tilgang til å oppheve eller omgjere rektor sitt opphavlege vedtak, jf. forvaltningslova 34. Før saka vert oversendt oppvekst og opplæring, må rektor sjå til at all nødvendig dokumentasjon er vedlagt: - vedtak om spesialundervisning - sakkunnig vurdering - individuell opplæringsplan (IOP) - årsrapport, den siste - samtykkeerklæring Dersom Opplæring og oppvekst opprettheld rektor sitt vedtak, vert klagen oversendt Fylkesmannen i Møre og Romsdal som er endeleg klageinstans.