Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking



Like dokumenter
Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Ebola i Vestafrika Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015

Ebolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Oppfølging av meslingetilfeller

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve Revidert

EbolaVirusDisease EVD

Noen helseberedskapstemaer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Interimplan Desember Nasjonal beredskapsplan mot ebola

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

BEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Hendelsesbasert overvåking

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Smittevern ved ebolavirussykdom

HIV-epidemiologi i Norge

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Zikavirusutbruddet epidemiologi og utfordringer. Hans Blystad Overlege

Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Statusrapport om svineinfluensa 29. april 2009

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Interimplan Desember Nasjonal beredskapsplan mot ebola

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

Hvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS

Forebygging og håndtering. Tora M Z Stensvold Sykehjemsoverlege Midtåsenhjemmet

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

Smittevern og infeksjonskontroll

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Mal for kommunal smittevernplan

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Hygienesertifikater for skip

Nye hjelpemidler fra FHI for kommunene innen overvåking og rådgivning

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Lovverk, veiledere, organisering og faglig bistand i smittevernet

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

RASK VESTFOLD 12. februar

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Tuberkulosescreening i praksis

Transkript:

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten symptomer Restriksjoner i arbeid eller bevegelsesfrihet Oppfølging av personell som har arbeidet med EVD

Når skal en tenke på mulig EVD smitte? Personer som i løpet av siste 21 dager; har vært i berørte områder eller på annen måte kan ha vært eksponert for ebolavirus. Tidlig identifisering av syke er viktig for å unngå videre smitte, men tidlige symptomer er uspesifikke.

MMWR / October 28, 2014 / Vol. 63

Håndtering av mistanke om EVD baseres på Risiko for smitte knyttet til eksponering Kliniske symptomer forenelig med EVD

Eksponering Smitterisiko Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke med EVD Meget lav Tilfeldig nær kontakt (<1 meter) med oppegående, febril EVD-pasient (eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport, resepsjonist-arbeid) Lav Arbeid med EVD under organiserte forhold, med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk Nær kontakt (<1 meter) uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med mistenkt eller bekreftet EVD som kaster opp, hoster, har blødninger eller diare. Høy Husstandsmedlemmer som har bodd sammen med EVD-syk person mens denne hadde symptomer Seksuell kontakt med en EVD-syk opp til 3 måneder etter tilfriskning Nålestikk, hud-eller slimhinne-eksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra EVD-pasienter Deltakelse i begravelsesriter eller annen direkte kontakt med avdød i berørte områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr Direkte, ubeskyttet kontakt med "bush meat", flaggermus, gnagere eller aper (primater) i berørte områder

Eksponering og risiko for smitte Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke med EVD Meget lav risiko for å være smittet

Eksponering og risiko for smitte Tilfeldig nær kontakt (<1 meter) med oppegående, febril EVD-pasient (eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport, resepsjonist-arbeid) Arbeid med EVD under organiserte forhold, med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk Lav risiko for å være smittet

Eksponering og risiko for smitte Nær kontakt (<1 meter) uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med mistenkt eller bekreftet EVD som kaster opp, hoster, har blødninger eller diare. Husstandsmedlemmer som har bodd sammen med EVD-syk person mens denne hadde symptomer Seksuell kontakt med en EVD-syk opp til 3 måneder etter tilfriskning Nålestikk, hud-eller slimhinne-eksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra EVD-pasienter Deltakelse i begravelsesriter eller annen direkte kontakt med avdød i berørte områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr Direkte, ubeskyttet kontakt med "bush meat", flaggermus, gnagere eller aper (primater) i berørte områder Høy risiko for å være smittet

Oppfølging av personer* med mistenkt eksponering for EVD Den første vurdering av personen bør gjøres per telefon. Ved ev. fremmøte følges råd om personlig beskyttelse. Personer uten symptomer Dersom personen har vært i berørt område uten kjent eksponering vurderes risikoen for smitte som meget lav. Be personen ringe lege hvis det skulle oppstå symptomer som er forenlige med EVD i løpet av de første 21 dager etter siste mulige eksponering. Dersom risikoen for smitte vurderes som lav, bes personen måle kroppstemperatur morgen og kveld inntil det har gått 21 dager etter eksponering. Personen skal umiddelbart ringe lege om han/hun får feber eller utvikler andre symptomer forenelige med EVD. Dersom risikoen for smitte vurderes som høy, skal personen måle kroppstemperatur morgen og kveld og ha daglig kontakt med lege per telefon, fortrinnsvis med infeksjonsmedisiner. Personen skal umiddelbart legges i isolat på sykehus dersom det oppstår feber eller andre symptomer forenlig med EVD. *OBS egen rutine for personell som har jobbet med EVD syke

Restriksjoner i arbeid eller bevegelsesfrihet Normalt ikke aktuelt for personer med meget lav ellerlav smitterisiko, så lenge de ikke har symptomer forenelig med EVD. OBS egne råd for personell som har arbeidet med EVD. Personer med høy smitterisikoskal i perioden under oppfølgingen, ev. inntil mistanke om EVD er avkreftet, være tilgjengelig for oppfølging fra helsetjenesten. I denne perioden frarådes det å reise utenlands eller reiser med fly (i inn-eller utland)*. Personer med høy smitterisiko bør i tillegg ikke utføre arbeid eller andre aktiviteter som medfører nær kontakt med mange mennesker. *Kommunen kan pålegge slike restriksjoner etter smittevernloven når det er nødvendig for å forebygge spredning av allmennfarlig smittsom sykdom

Oppfølging av personer med mistenkt eksponering for EVD Den første vurdering av personen bør gjøres per telefon. Ved fremmøte følges råd om personlig beskyttelse. Personer med symptomer Dersom personen har vært i berørt område uten kjent eksponering, vurderes risiko for smitte som meget lav. Personen skal likevel vurderes av lege i samråd med infeksjonsmedisiner. Ved vurdering på legekontor/-vakt tas pasienten direkte inn på eget rom. Vurder innleggelse. Vurderes risikoen for smitte som lav, bør personen legges i isolat på sykehus. Personen skal vurderes for EVD også om det finnes annen forklaring på sykdomsbildet (f.eks. malaria). Vurderes risikoen for smitte som høyskal personen umiddelbart legges i isolat på sykehus. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner ved OUS, Ullevål sykehus om direkte innleggelse på isolatposten for høyrisikosmitte er nødvendig.

Oppfølging av personell som har arbeidet med EVD syke Det er vesentlig at disse fanges raskt opp om de skulle få symptomer forenelig med EVD. Kan etter hvert ble et betraktelig antall.. Egen anbefaling for hvordan dette personell bør følges opp etter at de har arbeidet med EVD utenfor eller i Norge.

Det midlertidige hjem til Kaci Hickox, New Jersey, asymptomatisk sykepleier nylig hjemvendt fra Sierra Leone

Oppfølging av personell som har arbeidet med EVD Oppfølging av personell uten symptomer: Arbeidsgiver bør opprette en oppfølgingskontakt som har ansvar for å følge opp den enkelte i oppfølgingsperioden, samt sikre at rask vurdering/korrekt oppfølging blir iverksatt av helsetjenesten dersom det oppstår symptomer forenelig med EVD. Personen bes måle kroppstemperatur morgen og kveld inntil det har gått 21 dager etter siste mulige eksponering, og umiddelbart ringe lege om han/hun får feber eller utvikler andre symptomer forenelige med EVD. Personen bør ikke utføre risikofylte invasiveprosedyrer i 21 dager etter siste mulige eksponering: prosedyrer der blod fra en helsearbeider kan komme i kontakt med pasientens slimhinner, blottlagt vev eller på annen måte kommer inn i pasientens blodbane. Risiko er særlig relatert til kirurgi der det skjer palpasjon av nålespiss i kroppshulrom eller der fingre/nål/skarpe instrumenter samtidig er i bruk i dårlig visualiserte områder. Personen skal i 21 dager etter siste mulige eksponering være tilgjengelig for oppfølging fra helsetjenesten i Norge. Det frarådes å reise utenlands. Personell med høy smitterisiko bør ikke utføre arbeid eller andre aktiviteter som medfører nær kontakt med mange mennesker i 21 dager etter siste mulige eksponering

Oppfølging av personell som har arbeidet med EVD Oppfølging av personell med symptomer: Personen legges umiddelbart i isolat på sykehus. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus om ev. direkte innleggelse på isolatposten for høyrisikosmitte er nødvendig.

Varslings- og meldingsrutiner EVD er en varslings-og meldingspliktig smittsom sykdom. Rask varsling til ansvarlig myndighet ved mistanke om EVD er viktig for å hindre videre smittespredning. Varslingsplikt for helsepersonell og andre myndigheter er gitt i smittevernloven med forskrifter (MSIS-forskriften 3-2 og IHR-forskriften 4). Varsling om et mistenkt tilfelle skal umiddelbart gå til kommunelegen. Kommunelegen varsler Folkehelseinstituttet. Dersom kommunelegen ikke er tilgjengelig skal Smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet varsles direkte (tlf.: 21 07 63 48). Folkehelseinstituttet er ansvarlig for å varsle Helsedirektoratet, WHO gjennom det internasjonale helsereglement (IHR) og EUkommisjonen gjennom EUs meldingssystem for varsling av utbrudd av smittsomme sykdommer (EWRS). Bekreftede tilfeller av EVD meldes på vanlig meldingsskjema til MSIS (jf. MSIS-forskriften).

Takk for oppmerksomheten!