Bestandsplan med avskytingsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde 2012, 2013 og 2014. Kristiansund Hjorteviltområde er et bestandsplanområde iht 14, 15 og 16 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og består av samtlige godkjente vald i Kristiansund kommune. Bestandsplanen gjelder for en planperiode på 3 år for årene 2012, 2013 og 2014. 1.Områdebeskrivelse Tabell 1. Oversikt over vald som inngår i bestandsplanområdet Valdnr Valdnavn Tellende areal 1 Møst 7000 2 Frei-Flatset 6550 3 Bjerkestrand - Ohr 9241 4 Saltkjelen 3720 5 Bolgen 4493 6 Kvalvåg Statskog 2900 7 Nedre Frei Avlgårdsskog 4200 8 Bjørnvik 5470 9 Omsundet 3004 10 Kvalvik 1820 11 Nordlandet 4035 Sum 52433 Alle disse valdene er godkjent av Kristiansund (og gamle Frei) kommuner og består som egne vald. Kart. Det vises til PS sak nr 12/6 behandlet i viltutvalget i Kristiansund kommune den 14.03.2012 der Kristiansund Hjorteviltområde har fått fritak om å vedlegge kart ved søknad om godkjenning av bestandsplanområdet. Nye digitale kart over valdene skal utarbeides i 2012/13. Side 1
2. Bestandsplan hjort 2.1.Status (nåsituasjon) 2.1.1 Kunnskap om hjortens leveområde Resultatene fra merkeprosjektet Hjortmerk på Nordmøre og Sør-Trøndelag viser at øybestander av hjort har en lav grad av sesongvandring (vår-høsttrekk) ut/inn av øya/kommunen. En kan derfor påregne at hjortebestanden i Kristiansund er relativ stedegen og at vi forvalter én hjortebestand. Noe forflytning av hjort som svømmer over til og fra Straumsneset og Averøy er sannsynlig, men frem til vi har dokumentasjon på omfanget av denne inn-utvandringen forvaltes hjortebestanden i Kristiansund som én bestand. Innad i kommunen er det forskjeller i hjortens leveområder og arealbruk. Den høyeste tettheten av hjort er på strekningen Bjerkestrand Ohr Frei Flatset - Møst. Her er det også størst konflikt med beiteskader på innmark og skader på skog. Ellers er det flere gradienter av bestandstetthet av hjort i kommunen. Kristiansund består av flere øyer som ligger helt ut mot havet og er preget av fuktig kystklima med milde vintre og kjølige somre. Vinterbeitet er ansett som flaskehalsen i fortilgjengelighet gjennom året. Vanligvis er det lite snø, slik at hjort og rådyr kommer til naturlig for slik som blåbærlyng o.l. samt også gras på innmark. I år med store snømengder over lengre tid kombinert med skare- og islag vil det medføre økt dødelighet og lav kondisjon på dyrene. 2.1.2 Kunnskap om hjortebestanden i Kristiansund og forhold til andre samfunnsinteresser. Det henvises det til vedlagte rapport: Forslag til målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristioansund kommune som er utarbeidet av Averøy kommune. Disse temaene er grundig belyst i rapporten. Rapporten er i sin helhet et vedlegg til denne bestandsplanen. 2.2. Mål 2.2.1 Kommunal målsetting Den offentlige målsettingen for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund ble vedtatt i Bystyret den 27.03.2012: En bestandsstørrelse av hjort som er relativt konstant ved et jaktuttak på mellom 60 og 80 dyr pr år. Kjønnsforholdet i bestanden holdes på et biologisk fornuftig nivå og at antall sette koller pr bukk ikke overskrider 2,5 kolle pr bukk. En hjortebestand med en relativt stor produksjonsevne ut i fra beitegrunnlaget der gjennomsnittsalderen i bestanden er relativt høy. Uttaket av dyr i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse. Side 2
2.2.2 Hjorteviltområdets vedtektsfestede målsetting Hjorteviltområdets formål er å samle jaktrettshavere i området for i fellesskap å forvalte hjorteviltet på en best mulig måte innenfor rammen som er satt i de offentlige målsettingene, i samsvar med bestandsplanens mål og gjeldende lovverk. Hjorteviltområdet har påtatt seg et langsiktig biologisk forvaltningsansvar overfor jaktrettshaverne når det gjelder forvaltningen av hjortevilt. I sitt arbeid skal Hjorteviltområdet arbeide mot en bærekraftig forvalting av hjorteviltet og hjorteviltets leveområde. Hjorteviltbestandene i området skal ha en god helsetilstand, en biologisk forsvarlig kjønnsfordeling med en høy gjennomsnittsalder blant de voksne dyrene. Uttak av dyr skal i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse for å bygge opp en hjorteviltbestand av store og sunne dyr i god kondisjon. Med bakgrunn i denne forvaltningen legge til rette for en mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting av hjorteviltressursene samt sørge for at jaktrettshavernes næringsmessige interesser ivaretas på en best mulig måte. 2.2.3 Mål om leveområde Unngå at spesielt harde vintre med store snømengder over lengre tid kombinert med skare- og islag vil medføre vesentlig økt dødelighet og lavere kondisjon på dyrene. 2.3. Vurdering av status opp mot målsetting 2.3.1 Bestandsstørrelse I rapporten Forslag til målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund står følgende: Hjortebestanden i Frei og Kristiansund har siden fredningen i 1990-1996 økt fram til ca 2007-2009 for deretter å avta. Toppåret for avskyting var 2009 med 94 felte hjort. Hjortebestanden er nå redusert og for 2011 ble det kun skutt 65 hjort av en kvote på 90 dyr. Hvor mye hjortebestanden er redusert er vanskelig å si. Men at vi nå har er en bestandsstørrelse som kan tåle et jaktuttak på mer enn 50-60 dyr uten en ytterligere bestandsreduksjon er lite trolig. I målsettingen for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund vedtatt i Bystyret den 27.03.2012 er det vedtatt følgende offentlig målsetting om bestandsstørrelsen av hjort: En bestandsstørrelse av hjort som er relativt konstant ved et jaktuttak på mellom 60 og 80 dyr pr år. Ut i fra dette ser det ut til at hjortebestanden er lavere enn det målsettingen legger opp til. Avskytingen i de nærmeste årene må derfor rettes inn på en slik måte at bestandsstørrelsen øker, dvs. at vi må skyte mindre enn tilveksten i bestanden. Det betyr at antall dyr i avskytingen må reduseres i forhold til den avskytingen som har vært de siste årene. Side 3
En avskyting på ca 50 dyr i 2012 anses som et fornuftig nivå. Hvordan bestandsstørrelsen utvikler seg i de to påfølgende år er uvisst. Det legges opp til en avskyting på til sammen 180 dyr i 3-årsperioden. 2.3.2 Kjønnsforhold bukker/koller Ut i fra sett-hjort-skjema har vi en relativ stor andel bukker sett i forhold til andelen koller. Gjennomsnittsalderen blant bukkene er lav. Da hjortejakta begynte igjen i 1997 etter en fredningsperiode på 7 år var det en stor andel av bukkene som var relativ gamle. Mange av de var 12- taggere og brølingen under brunsten startet ofte allerede rundt 25. september. Det var stor brøleaktivitet de første årene etter jaktåpningen i 1997. Dette har gradvis gått nedover, og andelen eldre bukker har også gått merkbart tilbake. Brunstbrølingen de siste årene har ikke begynt før godt ut i/midten av oktober. I den offentlige målsettingen for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund vedtatt i Bystyret den 27.03. 2012 er det følgende beskrivelse av kjønnsforholdet i bestanden: Kjønnsforholdet i bestanden holdes på et biologisk fornuftig nivå og at antall sette koller pr bukk ikke overskrider 2,5 kolle pr bukk. Dette målet holder vi oss innenfor slik situasjonen er i dag. 2.3.3 Produksjonsrate og gjennomsnittsalder i bestanden I den offentlige målsettingen for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund vedtatt i Bystyret den 27.03. 2012 er det følgende beskrivelse av produksjonsraten og gjennomsnittsalderen i bestanden: En hjortebestand med en relativt stor produksjonsevne ut i fra beitegrunnlaget der gjennomsnittsalderen i bestanden er relativt høy. Bukker Som nevnt i forrige avsnitt har vi en rimelig god andel bukker i bestanden, men alderen på bukkene er lav. Gjennomsnittalderen blant bukkene må derfor økes. Dette gjøres ved å rette jaktuttaket i større grad mot ungbukker og skjerme eldre bukker i avskytingen. Koller Avskytingen av koller de siste årene har i stor grad vært rettet mot eldre koller, og andelen ungkoller i avskytingen har vært lav. Dette har medført en relativ lav gjennomsnittsalder blant kollene. Det vises i antall kalv pr kolle i sett-hjort-skjema som er relativt lavt. For å øke produksjonsraten blant kollene rettes avskytingen av koller i større grad mot ungkoller, og eldre koller skjermes i avskytingen. 2.3.4 Uttak av de minste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse og skjerming av de store. I den offentlige målsettingen for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund vedtatt i Bystyret den 27.03. 2012 er det følgende beskrivelse av uttak av dyr i bestanden: Uttaket av dyr i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse. I Hjorteviltområdets formål heter det bl.a.: Uttak av dyr skal i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse for å bygge opp en hjorteviltbestand av store og sunne dyr i god kondisjon. Side 4
Det legges derfor opp til en avskyting inndelt i følgende 5 kjønn- og aldersgrupper: - kalv, - ungkolle - ungbukk - eldre kolle - eldre bukk. Innenfor hver av disse gruppene settes det en vektgrense for ned- og oppklassifisering. For eldre bukk og eldre kolle kun grense for nedklassifisering. Vektgrensene søkes å settes slik at de letteste dyrene i hver gruppe klassifiseres ned. Det settes også en vektgrense der de tyngste dyrene i gruppen klassifiseres opp. Vektgrensene søkes å settes slik at de letteste dyrene ( ca 25% av dyrene i gruppen) klassifiseres ned, og de tyngste dyrene (ca 25% av dyrene i gruppen) klassifiseres opp. Kalv under en gitt kilosgrense klassifiseres som skrapdyr og belastes ikke jaktlagets fellingskvote. Det lages også et system der bukker med spesielt små gevir klassifiseres ned, samtidig som ungbukker med spesielt stort gevir klassifiseres opp. Formålet med dette systemet er å legge avskytingen på de letteste og svakeste individene for dermed å bygge opp en hjorteviltbestand av store og sunne dyr i god kondisjon. Systemet virker slik at jegerne/jaktlagene premieres for å ta ut lette dyr, mens det ikke lønner seg å skyte ut de største dyrene. Vektgrensene blir dermed slik: Skrapdyr: Kalv: Ungkolle: Ungbukk: Eldre kolle: Eldre bukk: Kalv under 22 kg. Kalv med vekt mellom 22 og 30 kg. Kolle 1.5 år under 43 kg. Bukk 1.5 år under 46 kg. Bukk med gevirlengde mindre enn 5 cm. 1,5 år kolle med vekt mellom 43 og 49 kg. 2,5 år eller eldre kolle med vekt under 55 kg. Hunnkalv med vekt over 30 kg. 1,5 år bukk med vekt mellom 46 og 56 kg og udelte gevirstenger under 25 cm. 2,5 år og eldre bukk med vekt under 62 kg. Hannkalv over 30 kg. 2,5 år og eldre kolle med vekt mellom 55 og 63 kg. 1,5 år kolle med vekt over 49 kilo. Felling av hunndyr over 63 kg medfører at neste tildeling av eldre kolle blir som kalv. 2,5 år og eldre bukk med vekt over 62 kg. 1,5 år bukk med vekt over 56 kg. 1,5 år bukk med delte gevirstenger eller gevirstenger over 25 cm.* Side 5
2.3.5 Antall dyr og prosentvis fordeling av dyregrupper Antall dyr som skal skytes i 3-årsperioden: 180 dyr. Årlig avskyting ca 60 dyr pr år. Av de skutte dyrene søkes det komme så nærme følgende fordeling som mulig: 20 % kalv, 25 % ungkolle 25 % ungbukk 15 % eldre kolle 15 % eldre bukk. 2.3.6 Fordeling av fellingskvoten på valdene Den prosentvise fordelingen på dyregrupper i avskytingen over planperioden skal være tilnærmet lik for samtlige vald. Fordeling av antall fellingstillatelser på hjort til valdene baseres på 2 forhold: 1. Tellende areal 2. Minsteareal Tellende areal ble fastsatt av kommunen (viltnemnda) da valdet ble godkjent. Minstearealet til de ulike valdene er fastsatt av Hjorteviltområdet på bakgrunn av disse 3 forholdene: - Bestandstetthet - Skadeomfang på innmark og skog - Ønske om reduksjon av hjortebestanden på Nordlandet Valdet Nordlandet har det laveste minstearealet og dermed den høyeste tildelingen av fellingstillatelser pr areal. Her er minstearealet 500 dekar og det er planlagt en avskyting av 21 dyr i 3-årsperioden. Valdet Bjerkestrand og Ohr har det nest laveste minstearealet på 600 dekar. Begrunnelsen for dette er at en stor del av hjortebestanden har tilhold i dette valdet, mye pga av et aktivt jordbruk og relativt lite ferdsel i dagoppholdsområdene. Her er det en del beiteskader på innmark og skog. Den delen av valdet som ligger i Sødalen har en annen karakter og gis samme minsteareal som nabovaldet Bolgen. Valdene Møst, Frei-Flatset, Saltkjelen, Nedre Frei og Kvalvåg Statskog har et minsteareal på 1000 dekar. I disse valdene er hjortebestanden ansett som noe lavere enn i valdet Bjerkestrand og Ohr. Valdene Bolgen, Bjørnvik, Omsundet, Kvalvik og den delen av valdet Bjerkestrand og Ohr som ligger i Sødalen gis et minsteareal på 1250 dekar. Årsaken til dette er at hjortebestanden i disse valdene er ansett som lavere enn i de andre valdene. Side 6
Årlig fordeling av antall fellingstillatelser til valdene skjer etter følgende fordelingsnøkkel: Valdnavn Tellende areal Minsteareal % av kvote 150 dyr over 3 år Møst 7000 1000 12,1 18 Frei-Flatset 6550 1000 11,3 17 Bjerkestrand (jaktfelt på Bjerkestand og Ohr) 7133 600 20,6 31 Bjerkestrand (jaktfelt i Sødalen) 2108 1250 2,9 4 Saltkjelen 3720 1000 6,4 10 Bolgen 4493 1250 6,2 9 Nedre Frei 4200 1000 7,3 11 Kvalvåg statskog 2900 1000 5,0 8 Bjørnvik 5470 1250 7,6 11 Omsundet 3004 1250 4,2 6 Kvalvik 1820 1250 2,5 4 Nordlandet 4035 500 14,0 21 52433 100,0 150 Fordeling av fellingstillatelser til valdene skjer etter valdenes prosent av kvoten angitt i nest siste kolonne. Tildelingen skal skje slik at valdene sett over hele planperioden får tildelt på en best mulig matematisk fordeling av antall fellingstillatelser iht valdets prosentvise andel av utdelt fellingskvote. Styret holder tilbake et visst antall fellingstillatelser for å ha en reservekvote med tanke på felling av skrapdyr og feilskytinger. Denne reservekvoten vil ligge på ca 10 dyr. Styret vil årlig vurdere resultater av vårtellinger og vil kunne justere tildelingen av fellingstillatelser dersom det vurderes nødvendig for å oppnå målene i denne bestandsplanen. Side 7
3.Avskytingsplan hjort Antall dyr som skal skytes i 3-årsperioden: 180 dyr. Årlig avskyting ca 60 dyr pr år. Fordeling av dyr Av de skutte dyrene søkes det komme så nærme følgende fordeling som mulig: 20 % kalv, 25 % ungkolle 25 % ungbukk 15 % eldre kolle 15 % eldre bukk. Vektgrenser Skrapdyr: Kalv: Ungkolle: Ungbukk: Eldre kolle: Eldre bukk: Kalv under 22 kg. Kalv med vekt mellom 22 og 30 kg. Kolle 1.5 år under 43 kg. Bukk 1.5 år under 46 kg. Bukk med gevirlengde mindre enn 5 cm. 1,5 år kolle med vekt mellom 43 og 49 kg. 2,5 år eller eldre kolle med vekt under 55 kg. Hunnkalv med vekt over 30 kg. 1,5 år bukk med vekt mellom 46 og 56 kg og udelte gevirstenger under 25 cm. 2,5 år og eldre bukk med vekt under 62 kg. Hannkalv over 30 kg. 2,5 år og eldre kolle med vekt mellom 55 og 63 kg. 1,5 år kolle med vekt over 49 kilo. Felling av hunndyr over 63 kg medfører at neste tildeling av eldre kolle blir som kalv. 2,5 år og eldre bukk med vekt over 62 kg. 1,5 år bukk med vekt over 56 kg. 1,5 år bukk med delte gevirstenger eller gevirstenger over 25 cm.* Ungdyr av samme kjønn kan skytes istedet for eldre dyr (2,5 år og eldre). Kalv uansett kjønn kan skytes i stedet for ungdyr eller eldre dyr. Med slaktevekt regnes vekt av dyr uten innvoller, hode og skinn, føtter kappet på normal måte i kneledd på fremføtter og haseledd på bakføtter. Dyret skal veies innen 24 timer etter at det er skutt. Avskjær pga av skuddskade skal regnes med i slaktevekten. Gevirlengde måles fra underkant av rosenkrans til taggspiss. Det betales fellingsavgift etter faktisk alder. Skrapdyr inkl. Kontrollordning Alle skutte dyr skal meldes inn med navn på jaktleder, alder og kjønn på dyret samt slaktevekt innen 24 timer. Side 8
Instruks hvor det bl.a. fremgår tildeling av kvote fra valdet til jaktlag/jaktleder, kontrollsted, orientering om dyregrupper og ned- og oppklassifisering, underskrift fra valdansvarlig og jaktleder på at alle formaliteter vedr jaktutøvelsen er kontrollert og oppfylt. Instruksen er vedlegg til avskytingsplanen. Styret organiserer kontrollordningen. Styret skal vurdere å utarbeide en kriseberedskapsplan for tilleggsforing som kan settes i verk i spesielt vanskelige vintre. Evaluering av bestandsplan og avskytingsavtale Årlig evaluering etter jaktsesongens slutt og ved utløpet av bestandsplanperioden. Underskrifter Denne avskytingsplanen er en forpliktende samarbeidsavtale om bestandsforvaltningen av hjort i de 11 valdene som inngår i Kristiansund Hjorteviltområde og som godkjennes av Kristiansund kommune. Kristiansund, den / 2012. Kristiansund kommune Kristiansund Hjorteviltområde Side 9
4.Bestandsplan rådyr 3.1.Status (nåsituasjon) 3.1.1 Kunnskap om rådyrbestanden i Kristiansund og forhold til andre samfunnsinteresser. Det henvises det til vedlagte rapport: Forslag til målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune som er utarbeidet av Averøy kommune. Disse temaene er grundig belyst i rapporten. Denne rapporten er i sin helhet et vedlegg til denne bestandsplanen. 3.1.2 Kunnskap om leveområdet Innad i kommunen er det forskjeller i rådyrenes leveområder og arealbruk. Det kan virke som tettheten av rådyr er relativt liten i intenst drevne jordbruksområder. Her er det til gjengjeld en relativt tett hjortebestand. En del av forklaringen kan være at mange rådyrkalver blir slått i hjel av slåmaskiner under grashøsting. Det er også en stor revebestand i kommunen, og reven har antagelig en større jaktsuksess på rådyrkalver i nærheten av innmark enn i utmark. Det betyr at kalveproduksjonen i disse områdene er lav, og at en må ta hensyn til dette i jaktuttaket både når det gjelder antall dyr, men også fordeling av dyr i jaktuttaket. I slike områder med lav kalveoverlevelse bør andelen kalv i jaktuttaket være lav. Når rådyr oppholder seg på innmark er de også i relativ nært veier og kan dermed være mer utsatt for påkjørsler. Ellers er det flere gradienter av bestandstetthet av rådyr i kommunen. Kristiansund består av flere øyer som ligger helt mot havet som er preget av fuktig kystklima med milde vintre og kjølige somre. Vinterbeitet er ansett som flaskehalsen i fortilgjengelighet gjennom året. Vanligvis er det lite snø, slik at hjort og rådyr kommer til naturlig for slik som blåbærlyng o.l. samt også gras på innmark. I år med store snømengder over lengre tid kombinert med skare- og islag vil det medføre økt dødelighet og lav kondisjon på dyrene. 3.2.Mål 3.2.1 Kommunal målsetting I den offentlige målsettingen for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund vedtatt i Bystyret den xx.xx. 2012 er det følgende målsetting for rådyr: En bestandsstørrelse av rådyr som er relativt konstant ved et jaktuttak på mellom 30 og 40 dyr pr år. Fordelingen i jaktuttaket når målsettingen om bestandsstørrelsen er oppnådd skal være på ca 30-35% bukk, 20-25% geit og ca 40-50% kalv. 3.2.2 Hjorteviltområdets vedtektsfestede målsetting Hjorteviltområdets formål er å samle jaktrettshavere i området for i fellesskap å forvalte hjorteviltet på en best mulig måte innenfor rammen som er satt i de offentlige målsettingene, i samsvar med bestandsplanens mål og gjeldende lovverk. Side 10
Hjorteviltområdet har påtatt seg et langsiktig biologisk forvaltningsansvar overfor jaktrettshaverne når det gjelder forvaltningen av hjortevilt. I sitt arbeid skal Hjorteviltområdet arbeide mot en bærekraftig forvalting av hjorteviltet og hjorteviltets leveområde. Hjorteviltbestandene i området skal ha en god helsetilstand, en biologisk forsvarlig kjønnsfordeling med en høy gjennomsnittsalder blant de voksne dyrene. Uttak av dyr skal i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse for å bygge opp en hjorteviltbestand av store og sunne dyr i god kondisjon. Med bakgrunn i denne forvaltningen legge til rette for en mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting av hjorteviltressursene samt sørge for at jaktrettshavernes næringsmessige interesser ivaretas på en best mulig måte. 3.2.3 Mål om leveområde Unngå at spesielt harde vintre med store snømengder over lengre tid kombinert med skare- og islag vil medføre vesentlig økt dødelighet og lavere kondisjon på dyrene. 3.3. Vurdering av bestandsstørrelse og sammensetning (status) opp mot målsetting 3.3.1 Bestandsstørrelse Avskytingen av rådyr i 10-årsperioden 1995 til 2004 lå på mellom 10 og 19 dyr pr år. Fra 2005 til 2007 lå avskytingen på mellom 16 og 23 dyr. I 2008 ble skutt 33 dyr, rekordåret 2009 ble det skutt 54 rådyr og i 2010 var dette gått ned til 24 dyr. Målsettingen er å ha en rådyrbestand der det kan tas ut mellom 30 og 40 rådyr i året. Det kan se ut til at rådyrbestanden er lavere enn det målsettingen tilsier, og at avskytingen må legges på et lavere nivå. 3.3.2 Bestandssammensetning Av skutte rådyr de siste 4 årene har bukkeandelen ligget på mellom 44 og 64%, andelen geiter på mellom 18 og 38% og andelen kalv på mellom 13 og 26%. Målsettingen er: Fordelingen i jaktuttaket når målsettingen om bestandsstørrelsen er oppnådd skal være på ca 30-35% bukk, 20-25% geit og ca 40-50% kalv. Målsettingen om bestandsstørrelse kan ikke anses å være oppnådd. Andelen av de 3 dyregruppene i avskytingen de siste årene avviker fra målsettingen. I pkt 3.1.2. om rådyrets leveområde beskrives en lav kalveproduksjon i områder med intensivt jordbruk. I disse områdene vil det derfor være feil forvaltning å ha en avskytning på 40-50% kalv. Når det knapt er kalver som overlever 1.slåtten av gras i juni og en god del kalver i tillegg tas av rev bør en ikke skyte mange kalver i et slikt område. Da bør det kun tas ut noen få bukker og bare unntaksvis geit og kalv. Eksempel på et slikt område er vald nr 3 Bjerkestrand-Ohr. Side 11
Under normale forhold vil en slik fordeling av dyregrupper som en har i målsettingen være god forvaltning. I de områdene som har lite dyrketjord som slås med slåmaskin og en normal revebestand vil en fordeling i jaktuttaket slik det beskrives i målsettingen være riktig. Eksempel på et slikt område kan være vald nr 5 Bolgen og vald nr 8 Bjørnvik. Side 12
5.Avskytingsplan rådyr Det søkes iht til 23 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt om kvotefri jakt på rådyr. Målet er etter endt bestandsplanperiode å ha en rådyrbestand hvor en kan ta ut mellom 30 og 40 dyr pr år slik det fremgår i målsettingen. Rådyr i Kristiansund Hjorteviltområde forvaltes etter Vidar Holthe-metoden : -Råbukkjakta foregår som vanlig fra 10. august. -Under råbukkjakta noteres observasjoner av geiter og kalver. Råbukkjakta brukes dermed til å taksere årets kalveproduksjon. -Før ordinær rådyrjakt som starter den 25. september planlegger så valdene uttak av kalver og geiter ut i fra de observasjonene som er gjort under råbukkjakta. -Er det sett lite kalver skytes lite kalver. Er det sett mange kalver - skytes mange kalver. Det tas sikte på å skyte mellom ca 20 og 30 rådyr årlig i 3-årsperioden såfremt det ikke skjer uforutsigbare endringer i bestanden i løpet av bestandsplanperioden. Valdene tildeles av Hjorteviltområdet fri rådyrkvote, og det blir dermed valdene selv som styrer antall dyr som skal skytes og fordelingen av dyr ut i fra situasjonen i hvert enkelt vald iht Vidar Holthe metoden. Alle skutte dyr skal meldes inn til Hjorteviltområdet slik det fremgår i instruksen med navn på jaktleder, alder og kjønn på dyret samt slaktevekt innen 24 timer etter felling. Årlig evaluering etter jaktsesongens slutt og ved utløpet av bestandsplanperioden. Underskrifter Denne avskytingsplanen er en forpliktende samarbeidsavtale om bestandsforvaltningen av rådyr i de 11 valdene som inngår i Kristiansund Hjorteviltområde og som godkjennes av Kristiansund kommune. Kristiansund, den / 2012. Kristiansund kommune Kristiansund Hjorteviltområde Side 13
INSTRUKS FOR JAKTA 2012 Kristiansund Hjorteviltområde Denne instruksen utfylles i 3 eksemplarer, jaktleder/jaktfelt beholder et eks, valdansvarlig et eks og et eks sendes Hjorteviltområdet sammen med kopi av ettersøksavtale. Undertegnet instruksen skal være Hjorteviltområdet i hende senest 10 dager før jakttiden begynner. All hjorteviltjakt i Hjorteviltområdet uten undertegnet og returnert instruks er ulovlig jakt. Valdnavn Jaktfelt Jaktleders navn Jaktleders adresse Jaktleders telefonnr Kontrollsted Tildelt fellingskvote på hjort: Dyregruppe Kalv Ungkolle Ungbukk Eldre kolle Eldre Bukk Totalt Antall Alle skutte hjort skal veies. Med slaktevekt regnes vekt av dyr uten innvoller, hode og skinn, føtter kappet på normal måte i kneledd på fremføtter og haseledd på bakføtter. Dyret skal veies innen 24 timer etter at det er skutt. Avskjær pga av skuddskade skal regnes med i slaktevekten. Vektgrenser hjort: Skrapdyr: Kalv under 22 kg. Kalv: Ungkolle: Ungbukk: Kalv med vekt mellom 22 og 30 kg. Kolle 1.5 år under 43 kg. Bukk 1.5 år under 46 kg. Bukk med gevirlengde mindre enn 5 cm. 1,5 år kolle med vekt mellom 43 og 49 kg. 2,5 år eller eldre kolle med vekt under 55 kg. Hunnkalv med vekt over 30 kg. 1,5 år bukk med vekt mellom 46 og 56 kg og udelte gevirstenger under 25 cm. 2,5 år og eldre bukk med vekt under 62 kg. Side 14
Hannkalv over 30 kg. Eldre kolle: Eldre bukk: 2,5 år og eldre kolle med vekt mellom 55 og 63 kg. 1,5 år kolle med vekt over 49 kilo. Felling av hunndyr over 63 kg medfører at neste tildeling av eldre kolle blir som kalv. 2,5 år og eldre bukk med vekt over 62 kg. 1,5 år bukk med vekt over 56 kg. 1,5 år bukk med delte gevirstenger eller gevirstenger over 25 cm.* Ved nedklassifisering av dyr (også til skrapdyr) skal dyret kontrollveies av hjorteviltområdet. Ungdyr av samme kjønn kan skytes istedet for eldre dyr(2,5 år og eldre). Kalv uansett kjønn kan skytes i stedet for ungdyr eller eldre dyr. Det betales fellingsavgift etter faktisk alder, skrapdyr inkl. Kontrollordning Alle skutte dyr (både hjort og rådyr) skal meldes inn til med navn på jaktleder, alder og kjønn på dyret samt slaktevekt innen 24 timer. Sett-hjort-skjema Alle som jakter hjort har et selvstendig ansvar for å føre Sett-hjort-skjema for hver enkelt dag det jaktes samt vektskjema over skutte dyr. Avtale om ettersøkshund Kopi av ettersøksavtale for jaktfeltet vedlegges den delen av instruksen som sendes Hjorteviltområdet. Påskutt hjortevilt Ved påskyting av hjortevilt skal jeger varsle Hjorteviltområdet samme kveld dersom påskutt dyr ikke er funnet innen samme dag som det ble påskutt. Dette gjelder også ved bomskudd. Nødvendige dokumenter for å drive storviltjakt Som jaktleder på jaktfeltet bekrefter jeg at alle som jakter på mitt jaktlag/jaktfelt har bestått skyteprøven og innbetalt jegeravgift. Jakttider: (fom tom) Hjort 01.09.-23-12. Råbukk 10.08 23.12 Rågeit og rådyrkalv 25.09-23.12. Hjorteviltområdets kontakttelefon: 000 00000 Som jaktleder bekrefter jeg å ha lest og forstått innholdet i denne instruksen og videreformidler innholdet i denne instruksen til samtlige jegere som jakter på mitt jaktfelt/jaktlag. Sted: Dato: Jaktleder/jaktfelt Valdansvarlig Side 15