Bestandsplan og avskytingsplan for hjort, elg og rådyr

Transkript

1 Bestandsplan og avskytingsplan for hjort, elg og rådyr Felles bestandsplan for bestandsplanområdet Nordsida, Framsida, Vestsida og Rånes-Kvernes storvald gjeldende for årene 2012, 2013 og Denne bestandsplanen er en felles bestandsplan for vald nr 22 Rånes-Kvernes storvald, vald nr 37 Framsida storvald, vald nr 59 Vestsida jaktområde og vald nr 60 Nordsida storvald for hjort, rådyr og elg iht til 14 og 19 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt for en planperiode på 3 år gjeldende for årene 2012, 2013 og Områdebeskrivelse Tabell 1. Oversikt over vald som inngår i bestandsplanen og hvilke tidligere vald (som nå er jaktfelt) som inngår i valdene. Vald Bestående av tidligere vald Areal 22 Rånes-Kvernes Storvald 22 Avset-Mork-Rånes dekar 20 Kvernes-Rokset 21 Skarset-Meek 37 Framsida storvald 3 Kårvåg dekar 5 Kalvøy-Langdalen 6 Søbstad-Flatset 7 Nekstad-Sund 8 Bae 9 Hoset 10 Hoel 46 Nekstaddalen 35 Henda 48 Staurnes Rangøyneset 59 Vestsida jaktområde 1 Øvre Folland 2 Nedre Folland 23 Slatlem 24 Tungset-Lillemork 25 Kvalshaug 26 Hjertvik 27 Smenes 28 Utheim dekar Side 1

2 42 Kornstad 43 Lillemork 44 Tøvik 47 Kummervold 53 Stene-Helset 60 Nordsida storvald 11 Dyrset 12 Gustad 13 Myrset-Nedal 14 Bjørshol 15 Vebenstad 16 Sørvik-Haukås 17 Bruhagen 18 Leite 19 Gulset-Veiset 45 Hjelset Totalt dekar dekar Figur 1. Kart over bestandsplanområde Side 2

3 Vald nr Fellingstillatelser Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 år Kolle 1,5 år Eldre bukk Eldre kolle Sum felt Fellings% BESTANDSPLAN HJORT 1. Status (nåsituasjon) 1.1. Kunnskap om bestandskvalitet, størrelse og sammensetning Tabell 2. Tildelte fellingstillatelser og antall skutte dyr. Hjortejakta i Averøy kommune Skutte dyr Valdnavn 22 Rånes-Kvernes Framsida storvald Vestsida jaktområde Nordsida Storvald Sum Alle vald i Averøy kommune Det ble skutt til sammen 270 dyr fordelt på 35 hannkalv, 35 hunnkalv, 42 stk 1,5 års bukk, 69 stk 1,5 års kolle, 30 stk eldre bukk og 59 stk eldre kolle. Prosentvis fordeling av de skutte dyrene er 26% kalv, 26% kolle 1,5 år, 22% eldre kolle, 16% bukk 1,5 år, og 11% eldre bukk. Fordeling av antall skutte hjort 2011 Averøy kommune Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 år Kolle 1,5 år Eldre bukk Eldre kolle Sum felt Figur 2. Antall skutte hjort fordelt på alder og kjønn for 2011 i Averøy kommune Side 3

4 Prosent Antall fellingstillatelser på hjort og antall skutte hjort i Averøy kommune Skutte dyr Fellingstillatelser 0 Figur 3. Antall fellingstillatelser og skutte hjorter i Averøy kommune for årene Figuren viser utviklingen i antall fellingstillatelser og skutte dyr. Med unntak av årene 2002 og 2005 har både antall fellingstillatelser og skutte dyr økt fra 1990 med 76 fellingstillatelser og 51 skutte dyr frem til 2010 da det ble gitt 329 fellingstillatelser og 279 dyr ble skutt. I 2011 ble det felt 270 dyr. Fellings% og andel hanndyr i jaktuttaket for hjort Averøy kommune Fellings % Andel hanndyr 24 0 Figur 4. Fellingsprosent og %andel hanndyr i jaktuttaket for i Averøy kommune Fellingsprosenten har fra år 2000 og frem til 2008 ligget på mellom 79 og 90%. I 2010 er fellingsprosenten 85%. Prosentvis andel hanndyr i jaktuttaket var i årene , med unntak av 1997, på 50% eller mer overvekt av hanndyr. Fra 2003 har det vært en overvekt av hunndyr i jaktuttaket. I 2010 var 39% av dyrene som ble skutt hanndyr og 61% hunndyr. Side 4

5 Observasjoner Timer jaktet Bukk Kolle Kalv Ukjent Sum sett Hjort/time Koller/bukk Kalver/kolle Tabell 3. Resultat fra sett-hjort-skjema i Averøy kommune Resultat fra enkeltvald summert for hele kommunen. Antall sette dyr Vald nr Valdnavn 22 Rånes-Kvernes ,45 3,42 0,74 37 Framsida storvald ,21 4,11 0,66 59 Vestsida jaktområde ,13 1,27 0,68 60 Nordsida Storvald ,26 3,46 0,67 Alle vald i Averøy Sum kommune ,61 2,84 0,68 I de innleverte sett-hjort-skjemaene var det jaktet til sammen 3770 timer og gjort totalt 6055 observasjoner av hjort. Det ble sett 1,61 hjort pr jegertime, det ble sett 2,84 koller pr bukk og 0,68 kalver pr kolle. 4,5 Sett- hjort Averøy Antall observerte hjort/time, kolle/bukk og kalv/kolle 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 1,58 3,0 3,3 1,24 1,28 0,7 0,7 3,7 0,8 1,23 4,0 0,6 1,54 2,82 3,56 1,38 1,33 2,70 2,76 2,84 1,31 1,61 0,77 0,72 0,65 0,70 0,68 Sett hjort pr time Sett kolle pr bukk Sett kalv pr kolle 0, Figur 5. Resultat fra sett-hjort-skjema for Averøy kommune for årene med unntak av 2006 da tallmaterialet ble vurdert til å ha for dårlig kvalitet. Utvikling i perioden for sett hjort/time, sett kolle/bukk og sett kalv/kolle. Sett hjort pr jegertime indikerer utviklingen i bestandsstørrelsen i hjortebestanden. Utviklingen fra 2007 til 2010 har vært svakt nedadgående fra 1,54 observasjon pr time i 2007 til 1,31 observasjon pr time i Fra 2010 til 2011 har det vært en økning fra 1,31 til 1,61 observasjon pr time, det høyeste som er registrert siden sett-hjort-skjemaet ble innført i Sett kolle pr bukk indikerer utviklingen i kjønnsforholdet i hjortebestanden. Utviklingen i sett kolle pr bukk fra 2009 til 2011 har gått opp fra 2,70 til 2,84. Målet er å komme ned til mellom 2,5 og 2,0 observerte koller pr bukk. Side 5

6 Sett kalv pr kolle indikerer utviklingen i kalveproduksjonen i hjortebestanden. Nivået har variert noe fra år til år, men gjennomsnittet ligger på ca 0,70 kalver pr kolle. De siste 5 årene en noe nedadgående trend. Sett-hjort Averøy kommune fordeling av observerte koller, kalver og bukker 100 % 90 % 80 % 70 % 48% 48% 49% 54% 47% 50% 50% 49% 49% 60 % 50 % 40 % 30 % 35% 37% 38% 33% 36% 36% 32% 34% 33% Sett kolle Sett kalv Sett bukk 20 % 10 % 0 % 16% 15% 13% 13% 17% 14% 18% 18% 17% Figur 6. Resultat fra sett-hjort-skjema for Averøy kommune for årene med unntak av Utvikling i prosentvis innbyrdes fordeling av sette koller, kalver og bukker. Denne figuren viser utviklingen i forholdet mellom observerte bukker, kalver og koller. Figuren viser samme forhold som figur 6 men fremstilt på en litt annen måte. Side 6

7 3 Sett hjort pr time 2,5 2,39 2,39 2,26 Rånes- Kvernes Storvald 2 1,5 1 0,5 1,62 1,38 1,37 0,99 0,77 0,74 1,82 1,61 1,45 1,24 1,21 1,13 0,92 Framsida Storvald Vestsida Jaktområde Nordsida Storvald Figur 7. Utvikling i sett hjort pr jegertime for årene fordelt på de 4 storvaldene i kommunen. 7,0 6,0 Sett antall koller pr bukk 6,4 Rånes-Kvernes Storvald 5,0 5,0 4,0 4,2 4,11 Framsida Storvald 3,0 2,0 3,4 3,5 2,3 3,3 2,6 2,3 2,5 1,8 3,42 3,46 Vestsida Jaktområde 1,0 1,3 1,27 Nordsida Storvald 0, Figur 8. Utvikling i sett antall koller pr bukk for årene fordelt på de 4 storvaldene i kommunen. Side 7

8 Antall hjort Vårtellinger av hjort Averøy kommune Årstall Figur 9. Resultat fra vårtellinger av hjort på innmark i Averøy kommune i perioden Figuren viser resultatene fra vårtellingene som er gjort i årene 1999 til For de fleste årene er det gjennomført 2 tellinger. Resultatene varierer relativt mye både innen samme år og mellom de ulike årene. Side 8

9 Tabell 4. Slaktevekter for hjort skutt i Averøy kommune 2011, totalt 249 veide dyr av 270 skutte dyr. Hann kalv Hunn kalv Bukk 1,5 Kolle 1,5 Eldre bukk Eldre kolle Vekt gjennomsnitt kg 28,1 24,4 49,4 44,4 81,2 58,2 Antall veide dyr I Averøy er det lagt ned en stor innsats i å veie skutte hjort. En stor andel av dyrene som er skutt blir veid. Slaktevekt er vekt uten innvoller, pels, hode og bein kappet i kne/haseledd. Utviklingen i slaktevekter viser endringer i kondisjonen for de enkelte kjønns- og aldersgrupper. En nedgang i slaktevekter indikerer dårligere beiteforhold og/eller endrede kjønnsforhold i bestanden som medfører senere kalvingstidspunkt på våren. Sosiale forhold innad i hjortebestanden samt parasitter/sykdommer kan også forårsake en nedgang i slaktevektene. 100,0 Slaktevekter for hjort Averøy kommune ,0 80,0 84,2 79,1 78,5 79,0 89,8 79,2 77,7 77,9 81,5 81,2 Hannkalv 70,0 Hunnkalv 60,0 50,0 40,0 62,0 63,2 62,4 59,4 56,3 53,7 48,9 49,2 49,8 59,8 59,9 61,1 56,0 55,7 55,7 47,8 43,1 58,8 58,0 60,0 58,2 54,0 51,1 50,5 49,4 47,0 46,5 45,9 44,8 44,4 Bukk 1,5 år Kolle 1,5 år 30,0 20,0 26,5 27,8 28,7 26,5 27,2 28,7 26,5 25,5 26,8 25,2 28,3 27,3 28,8 28,5 27,5 28,1 25,0 25,3 24,9 24,4 Eldre bukk Eldre kolle 10,0 0, Figur 10. Gjennomsnittlige slaktevekter for hjort skutt i Averøy kommune i perioden 2002 til Figuren viser en trend som går imot stadig lavere slaktevekter for alle kjønns- og aldersklasser bortsett fra hannkalver. Størst markert nedgang er det hos 1,5 års koller og eldre koller. Nedgangen er så stor at dette vil ha direkte innvirkning på reproduksjonsraten, spesielt for 1,5 års gamle koller. Side 9

10 90,0 80,0 Slaktevekter for hjort Averøy kommune gjennomsnitt for årene , , , og ,7 81,3 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 27,6 27,827,2 24,6 55,0 49,949,1 44,6 62,6 59,1 50,5 47,9 54,8 53,0 46,3 42,8 2002/ / / ,0 0,0 Figur 11. Gjennomsnittlig slaktevekt for hjort for årene 2002/2003, 2004/2005, 2006/2007, 2008/2009 og 2010/2011. For å få et enda bedre tallgrunnlag er gjennomsnittet av slaktevektene for 2 påfølgende år slått sammen til en gruppe. Ved å sammenligne gjennomsnittet for årene 2002 og 2003 med gjennomsnittet av årene 2010 og 2011 viser figuren viser en nedgang i slaktevekter for alle dyregrupper med unntak av hannkalv der det har vært en oppgang på 0,2 kg. Averøy kommune. Endring i slaktevekter i kg fra 2002/2003 til 2010/2011 1,0 0,0 0,2-1,0-0,3-2,0-1,7-3,0-2,5-2,6-4,0-3,5-3,5-5,0-6,0-5,1-4,5 Side 10

11 Figur 12. Endring i slaktevekter i kg fra årene 2002 og 2003 til årene 2010 og Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 år Kolle 1,5 år Eldre bukk Eldre kolle vektøkning på 0,2 kg. vektnedgang på 2,5 kg. vektnedgang på 5,1 kg, vektnedgang på 4,5 kg, vektnedgang på 0,3 kg. vektnedgang på 3,5 kg Kunnskap om leveområde Det er ikke gjennomført merkeprosjekter av hjort på Averøy. Resultatene fra merkeprosjektet Hjortmerk på Nordmøre og Sør-Trøndelag viser at øybestander av hjort har en lav grad av sesongvandringer (vår-høsttrekk) ut av øya/kommunen. Dersom en overfører disse resultatene til Averøy kan en påregne at hjortebestanden på Averøy er relativ stedegen og at vi forvalter én hjortebestand. Noe forflytning av hjort som svømmer over til og fra Frei, Gjemnes og Eide er sannsynlig, men frem til vi har dokumentasjon på omfanget av denne inn-utvandringen forvaltes hjortebestanden på Averøy som én bestand. Innad i kommunen er det forskjeller i hjortens leveområder og arealbruk. Den høyeste tettheten av hjort er i indre og øvre Bådalsområdet. Det virker som dette området tiltrekker seg hjort i brunstperioden fra andre områder. Her er det også størst konflikt med beiteskader på innmark. I enkelte andre områder som kan virke mer marginale, kan det være middels med hjort først i jakta og som avtar i antall mot slutten av september/begynnelsen av oktober. Ellers er det alle gradienter av bestandstetthet av hjort i kommunen. I ytre deler av kommunen er det kun streifdyr av hjort. Averøy er ei øy som ligger helt mot havet og preget av fuktig kystklima med milde vintre og kjølige somre. Vinterbeitet er ansett som flaskehalsen i fortilgjengelighet gjennom året. Vanligvis er det lite snø, slik at hjorten kommer til naturlig for slik som blåbærlyng o.l. samt også/delvis gras på innmark. I år med store snømengder over lengre tid kombinert med skare- og islag vil det medføre økt dødelighet og lav kondisjon på dyrene Kunnskap om hjort i forhold til andre samfunnshensyn (beiteskader på innmark og skog, påkjørsler i trafikken Beiteskader Det er lokalt store beiteskader av hjort på innmark. Spesielt utsatt er jordbruksområder med intensiv drift med jevnlig pløying og gjenlegg av gras. I Averøy er det grasmark som blir tatt ut av drift og ikke slått eller beitet av husdyr. Dette er den mest tungdrevne jorda. Lokalt vil det kunne være mangel på leiejord, men sett for hele kommunen er det ikke mangel på for til husdyr i normale avlingsår. Gnag på rundballer som ikke er gjerdet inn forekommer. Det er lite kjennskap til skogskader av hjort på skog. Noe barkgnag og ringbarking av ung furu ( ca 1-4 meters høyde) forekommer, samt barkgnag og feiing på gran i hogstklasse 2 og 3. Det har ikke vært noen kartlegging av skogskadene. Konflikt mellom hjort og skogskader må betegnes som lav/middels Hjort og trafikk Det er et forholdsvis beskjedent antall hjort som blir påkjørt og drept i trafikken på Averøy. Konflikten mellom hjort og trafikk på Averøy er relativ liten. Side 11

12 1. april mars Antall hjort påkjørt og drept Andre samfunnshensyn Flått Hjort er en av mange vertsdyr til flåtten. Den største menneskelige risikoen med flått er antagelig borelia. Hjortedyr er immune mot borelia og bringer ikke borelia videre til andre vertsdyr eller mennesker. En stor hjorteviltbestand vil kunne bidra til økt forekomst av flått, men antallet flått med boreliasmitte vil ikke nødvendigvis øke. Det er ikke vitenskapelig begrunnelse for at en evt reduksjon av hjorteviltbestanden vil redusere antall boreliasmittede mennesker. 2. Mål 2.1 Kommunal målsetting Redusere størrelsen av hjortebestanden slik at bestandsstørrelsen er tilnærmet konstant ved et gjennomsnittlig jaktuttak i kommunen på 1 dyr pr dekar tellende areal innen år Dette tilsvarer mellom 123 og 158 skutte hjort pr år. Kjønnsforholdet i hjortebestanden skal gjenspeiles i mellom 2 til 2,5 koller pr sette bukk i sett-hjort-skjema innen år Storvaldenes målsetting Storvaldenes formål er å samle jaktrettshavere i området for i fellesskap å forvalte hjorteviltet på en best mulig måte innenfor rammen som er satt i de offentlige målsettingene, i samsvar med bestandsplanens mål og gjeldende lovverk. Storvaldene har påtatt seg et langsiktig biologisk forvaltningsansvar overfor jaktrettshaverne når det gjelder forvaltningen av hjortevilt. I sitt arbeid skal storvaldene arbeide mot en bærekraftig forvalting av hjorteviltet og hjorteviltets leveområde. Hjorteviltbestandene i området skal ha en god helsetilstand, en biologisk forsvarlig kjønnsfordeling med en høy gjennomsnittsalder blant de voksne dyrene. Uttak av dyr skal i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse for å bygge opp en hjorteviltbestand av store og sunne dyr i god kondisjon. Med bakgrunn i denne forvaltningen legge til rette for en mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting av hjorteviltressursene samt sørge for at jaktrettshavernes næringsmessige interesser ivaretas på en best mulig måte. 2.3 Mål om leveområde Unngå at spesielt harde vintre med store snømengder over lengre tid kombinert med skare- og islag vil det medføre vesentlig økt dødelighet og lav kondisjon på dyrene. 2.4 Mål om andre samfunnshensyn - Økt samarbeid med overgangsordninger mellom jaktfeltene/jaktvaldene slik at skade på innmark og skog kan reduseres i utsatte områder Mål om egen organisasjon - Stimulere og arbeide for å legge til rette for et godt samarbeid mellom grunneierne og jaktlag/jegere for en hensiktsmessig og god organisering for å avvikle jakta på en god måte. Samtidig Side 12

13 som det tas hensyn til og vises respekt overfor enkeltgrunneiere og grupper av grunneiere som ønsker å jakte på egen eiendom eller selge/leie ut jakt på sine eiendommer i næringsøyemed. - Stimulere til at det inngås skriftlige avtaler om leie av jakt mellom jaktlag/jegere og grunneiere. - Ryddige og oversiktlige skriftlige ordninger mellom enkeltgrunneiere/jaktfelt/jaktvald. 3. Vurdering av bestandsstørrelse og sammensetning (status) opp mot målsetting 3.1 Bestandsstørrelse Utvikling i sett-hjort pr time har de siste 4 årene gått ned fra 1,38 i 2008, 1,33 i 2009 til 1,31 observasjon pr jegertime i 2010 for deretter å øke til 1,61 i Økningen fra 2010 til 2011 var noe uventet. Ut i fra signaler fra de fleste jegerne høsten 2011 ble det meldt om en nedgang i bestanden. Noen få jaktlag har hatt et betydelig antall observasjoner på få timer, i to nabojaktlag ble det observert til sammen 1586 hjort på 209 timer. To jaktlag står dermed for 26% av alle observasjoner av hjort av alle jaktlag i kommunen. Det er 40 jaktlag som har levert sett-hjort-skjema i 2011 som er ført på en så tilstrekkelig måte at de kan brukes. Dersom en tar ut tallene fra disse to jaktlagene blir det en endring i sett-hjort pr time fra 1,61 til 1,26. Det blir i så tilfelle det nest laveste tallet for sett hjort pr time i de årene en har brukt sett-hjortskjema. Det blir da en nedgang fra 1,31 i 2010 til 1,26 i Ved å ta bort de 3 sett-hjort-skjemaene som viser høyeste og de 3 skjemaene som viser lavest setthjort pr time blir det 1,40 observasjoner pr time som gjennomsnitt for de 34 resterende skjemaene. Det er en viss usikkerhet om hvilken situasjon hjortebestanden befinner seg i. Det en kan si med rimelig sikkerhet er at hjortebestanden bør reduseres ytterligere for å oppnå målsettingen. Det foreslås at det tas høyde for et uttak av antall dyr omtrent på samme nivå som de siste 3 årene med ca 270 dyr pr år. Dersom det viser seg at dette blir en for høy avskyting mht å oppnå målsettingen kan antall utdelinger av fellingstillatelser fra valdene reduseres. 3.2 Bestandssammensetning Utviklingen i sett kolle pr bukk har de siste 3 årene endret seg fra 3,56 koller pr bukk i 2008 ned til 2,70 i Fra 2009 til 2011 har vi hatt en svak økning til 2,76 koller pr bukk i 2010 og til 2,84 i Målsettingen er å ha 2,5 2,0 koller pr bukk innen Det er derfor en litt for høy andel koller i bestanden. For å nærme seg målsettingen bør overvekten av hunndyr i avskytingen opprettholdes også i planperioden Side 13

14 4. Tiltak for å nå målene 4.1 Tiltak for å nå mål om bestandskvalitet, størrelse og sammensetning. Antall dyr som skal skytes: Total fellingskvote samlet over 3 år 810 dyr Vald nr Valdnavn Areal % av totalt areal Skutte dyr over 3 år Årlig antall skutte dyr 22 Rånes-Kvernes , Framsida Storvald , Vestsida jaktområde , Nordsida Storvald , Sum Fordeling: 25 % kalv, 25 % ungkolle 12,5 % ungbukk 25 % eldre kolle 12,5 % eldre bukk. Hvert enkelt storvald skal oppfylle denne fordelingen av skutte dyr på en best mulig måte. Vektgrenser. Skrapdyr: Kalv: Ungkolle: Ungbukk: Eldre kolle: Eldre bukk: Kalv under 22 kg. Kalv med vekt mellom 22 og 30 kg. Kolle 1.5 år under 43 kg. Bukk 1.5 år under 46 kg. Bukk med gevirlengde mindre enn 5 cm. 1,5 år kolle med vekt mellom 42 og 49 kg. 2,5 år eller eldre kolle med vekt under 55 kg. Hunnkalv med vekt over 30 kg. 1,5 år bukk med vekt mellom 44 og 56 kg og udelte gevirstenger under 25 cm. 2,5 år og eldre bukk med vekt under 65 kg. Hannkalv over 30 kg. 2,5 år og eldre kolle med vekt mellom 55 og 63 kg. 1,5 år kolle med vekt over 49 kilo. Felling av hunndyr over 63 kg medfører at neste tildeling av eldre kolle blir som kalv. 2,5 år og eldre bukk med vekt over 65 kg. 1,5 år bukk med vekt over 56 kg. 1,5 år bukk med delte gevirstenger eller gevirstenger over 25 cm.* Side 14

15 Med slaktevekt regnes vekt av dyr uten innvoller, hode og skinn, føtter kappet på normal måte i kneledd på fremføtter og haseledd på bakføtter. Dyret skal veies innen 24 timer etter at det er skutt. Avskjær pga av skuddskade skal regnes med i slaktevekten. 4.2 Tiltak for å nå mål om leveområde Tiltak for å øke vinterbeitegrunnlaget Styret i hvert storvald vurderer å utarbeide en kriseberedskapsplan for tilleggsforing som kan settes i verk i spesielt vanskelige vintre. Tiltak mot skade på innmark og skog - Å redusere og stabilisere hjortebestanden iht til målsetting - Å etablere samarbeid og overgangsordninger der jaktfelt med en liten eller marginal hjortebestand kan felle deler av sin kvote i områder som er sterkt plaget av beiteskader. 4.3 Tiltak for å nå mål i forhold til andre samfunnshensyn. Etablere og stimulere til samarbeid med overgangsordninger mellom jaktfeltene slik at skade på innmark (og skog) kan reduseres i utsatte områder. 4.4 Mål om egen organisasjon Mål om egen organisasjon tas inn i valdet/lagets vedtekter. Side 15

16 AVSKYTINGSPLAN HJORT Antall dyr Total fellingskvote samlet over 3 år 810 dyr Vald nr Valdnavn Areal % av totalt areal Skutte dyr over 3 år Årlig antall skutte dyr 22 Rånes-Kvernes , Framsida Storvald , Vestsida jaktområde , Nordsida Storvald , Sum Hvert enkelt storvald har med dette fått tildelt sin egen fellingskvote til sitt storvald. Fordeling: 25 % kalv, 25 % ungkolle 12,5 % ungbukk 25 % eldre kolle 12,5 % eldre bukk. Hvert enkelt storvald skal oppfylle denne fordelingen av skutte dyr på eget storvald på en best mulig måte. Vektgrenser. Skrapdyr: Kalv: Ungkolle: Ungbukk: Eldre kolle: Eldre bukk: Kalv under 22 kg. Kalv med vekt mellom 22 og 30 kg. Kolle 1.5 år under 43 kg. Bukk 1.5 år under 46 kg. Bukk med gevirlengde mindre enn 5 cm. 1,5 år kolle med vekt mellom 42 og 49 kg. 2,5 år eller eldre kolle med vekt under 55 kg. Hunnkalv med vekt over 30 kg. 1,5 år bukk med vekt mellom 44 og 56 kg og udelte gevirstenger under 25 cm. 2,5 år og eldre bukk med vekt under 65 kg. Hannkalv over 30 kg. 2,5 år og eldre kolle med vekt mellom 55 og 63 kg. 1,5 år kolle med vekt over 49 kilo. Felling av hunndyr over 63 kg medfører at neste tildeling av eldre kolle blir som kalv. 2,5 år og eldre bukk med vekt over 65 kg. 1,5 år bukk med vekt over 56 kg. 1,5 år bukk med delte gevirstenger eller gevirstenger over 25 cm.* Veiing av skutte dyr Alle skutte dyr skal veies. Med slaktevekt regnes vekt av dyr uten innvoller, hode og skinn, føtter kappet på normal måte i kneledd på fremføtter og haseledd på bakføtter. Dyret skal veies innen 24 timer etter at det er skutt. Avskjær pga av skuddskade skal regnes med i slaktevekten. Side 16

17 Skudd i hodet Å skyte hjortevilt i hodet er forbudt. Ved skudd i hodet skal dyret veies og antall kilo i slaktevekt x 70 kr/kg innbetales til storvaldet, gjelder Nordsida Storvald, Framsida Storvald og Rånes-Kvernes Storvald. Feilskyting Ved feilskyting av dyr justeres dette på kommende års tildeling av kvote. Ved felling av eldre bukk utenom fellingskvote innbetales i tillegg kr 1000,- pr tagg over 2 cm til storvaldet. Fellingsavgift Det skal betales fellingsavgift også for kalv nedklassifisert til skrapdyr. For voksne dyr og ungdyr som blir nedklassifisert til kalv betales fellingsavgift etter virkelig alder, dvs for voksent dyr. Sett-hjort-skjema og slaktevektskjema Alle jaktlag/jegere leverer korrekt utfylt sett-hjort-skjema med slaktevektskjema for hvert enkelt jaktfelt som videresendes kommunen. Kontroll og kontrollordninger - Storvaldet har ansvar for å organisere og utføre kontroll av skutte dyr innen sitt område. - Alle skutte dyr skal innrapporteres fra skytter til storvaldet innen 24 timer etter fellingen. - Alle skutte dyr (både hode og hele slaktet) skal være tilgjengelig for kontroll i 48 timer etter innmelding fra skytter til storvaldet. - Kontrollørene oppnevnt av bestandsplanområdet skal føre journal med løpende nummerering, dato, kontrollsted, navn på skytter og jaktfelt og undertegnes av kontrollør for hvert enkelt kontrollerte dyr. - Storvaldet skal utføre stikkprøvekontroll av minimum 20% av felte dyr. Alder skal bestemmes ut i fra antall kinntenner i underkjeven. Ved nedklassifisering av dyr skal kontrolløren veie dyret. - Ved kontroll skal hoder av felte dyr skal kontrolleres for påskyting. Skudd i hodet og hals skal anføres i journal. Evt andre skudd i kroppen på dyr med hode/halsskudd skal anføres i journalen. - Det skal utføres kontroll i alle jaktfelt. - Kommunen skal på forespørsel få tilgang på journalen - Storvaldet skal informere alle jegere som jakter i sitt område om kontrollordningen og gjennomføringen av denne. Evaluering Årlig evaluering etter jaktsesongens slutt og ved utløpet av bestandsplanperioden. Underskrifter Denne avskytingsplanen er en forpliktende samarbeidsavtale om bestandsforvaltningen av hjort i de 4 storvaldene denne avtalen omfatter og som godkjennes av Averøy kommune. Averøy, den / Nordsida Storvald v/ Kristen Leithe Framsida Storvald v/ Ivar Bernt Hoel Vestsida Jaktområde, v/konrad Kongshaug Rånes-Kvernes Storvald v/ Finn Roger Trodal Averøy kommune v/miljøvernleder Dag Bjerkestrand Side 17

18 Antall dyr Okse Ku Kalv Frie dyr Totalt Okse kalv Kvige kalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Okse 2,5 + Ku 2,5 + Totalt Fellings% BESTANDSPLAN ELG 1.Status (nåsituasjon) 1.1 Kunnskap om bestandskvalitet, størrelse og sammensetning Tabell 5. Tildeling av fellingstillatelser og fellingsresultat for elgjakta i Averøy kommune Kvoter Felling År Skutte elg Averøy kommune Ku 2,5 + Okse 2,5 + Ku 1,5 år Okse 1,5 år Kvige kalv Okse kalv Figur 13. Fordeling av skutte elg i Averøy kommune i perioden Side 18

19 1.2 Kunnskap om leveområde Averøy har en relativ liten bestand av elg. Elg er blitt observert over det meste av midtre og indre deler av kommunen. 1.3 Kunnskap om elg i forhold til andre samfunnshensyn (beiteskader på innmark og skog, påkjørsler i trafikken Beiteskader Det er ikke registrert vesentlige beiteskader av elg Elg og trafikk Det er sjeldent at elg blir påkjørt og drept i trafikken på Averøy. I 2011 ble det påkjørt ei elgku ved Haukåsvatnet. For flere år tilbake ble en elg påkjørt i Langdalen. Konflikten mellom elg og trafikk på Averøy er relativ liten Andre samfunnshensyn Flått Elg er en av mange vertsdyr til flåtten. Den største menneskelige risikoen med flått er antagelig borelia. Elg er immune mot borelia og bringer ikke borelia videre til andre vertsdyr eller mennesker. En stor elgbestand vil kunne bidra til økt forekomst av flått, men antallet flått med boreliasmitte vil ikke nødvendigvis øke. Det er ikke vitenskapelig begrunnelse for at en evt reduksjon av elgbestanden vil redusere antall boreliasmittede mennesker. 2 Mål 2.1 Kommunal målsetting Stabilisere bestandsstørrelsen på dagens nivå. Bestandsstørrelsen skal være på et så høyt nivå at den er jaktbar, samtidig som bestandsstørrelsen ikke skal økes utover et nivå der det tas ut mer enn 10 dyr pr år. Kjønnsforholdet i bestanden bør stabiliseres ved å ta ut en forholdsvis lik andel hanndyr som hunndyr. 2.2 Langsiktige og generelle mål Storvaldenes formål er å samle jaktrettshavere i området for i fellesskap å forvalte hjorteviltet på en best mulig måte innenfor rammen som er satt i de offentlige målsettingene, i samsvar med bestandsplanens mål og gjeldende lovverk. Storvaldene har påtatt seg et langsiktig biologisk forvaltningsansvar overfor jaktrettshaverne når det gjelder forvaltningen av hjortevilt. I sitt arbeid skal storvaldene arbeide mot en bærekraftig forvalting av hjorteviltet og hjorteviltets leveområde. Hjorteviltbestandene i området skal ha en god helsetilstand, en biologisk forsvarlig kjønnsfordeling med en høy gjennomsnittsalder blant de voksne dyrene. Uttak av dyr skal i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse for å bygge opp en hjorteviltbestand av store og sunne dyr i god kondisjon. Med bakgrunn i denne forvaltningen legge til rette for en mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting av hjorteviltressursene samt sørge for at jaktrettshavernes næringsmessige interesser ivaretas på en best mulig måte. 2.3 Kortsiktige, konkrete og etterprøvbare mål Mål om bestandskvalitet, størrelse og sammensetning Side 19

20 Jaktbar elgbestand der det tas ut opp imot 10 dyr årlig. En sunn kjønnssammensetning i bestanden med 1,6-2,0 kyr pr okse Mål om leveområde Ingen spesielle mål Mål om andre samfunnshensyn Skadeomfanget på skog skal være relativt lavt Mål om egen organisasjon - Stimulere og arbeide for å legge til rette for et godt samarbeid mellom grunneierne og jaktlag/jegere for en hensiktsmessig og god organisering for å avvikle jakta på en god måte. Samtidig som det tas hensyn til og vises respekt overfor enkeltgrunneiere og grupper av grunneiere som ønsker å jakte på egen eiendom eller selge/leie ut jakt på sine eiendommer i næringsøyemed. - Stimulere til at det inngås skriftlige avtaler om leie av jakt mellom jaktlag/jegere og grunneiere. - Ryddige og oversiktlige skriftlige ordninger mellom enkeltgrunneiere/jaktfelt/jaktvald. 3. Vurdering av bestandsstørrelse og sammensetning (status) opp mot målsetting 3.1 Bestandsstørrelse Bestandsstørrelsen vurderes å være for liten iht til målsettingen. Elgbestanden må derfor økes. 3.2 Bestandssammensetning Kunnskapen om bestandssammensetningen er mangelfull. 4. Tiltak for å nå målene 4.1 Tiltak for å nå mål om bestandskvalitet, størrelse og sammensetning. Vald nr Valdnavn Areal Skutte dyr over 3 år Årlig antall skutte dyr 22 Rånes-Kvernes Framsida Storvald Vestsida jaktområde Nordsida Storvald Sum For å øke bestandstørrelsen / hindre videre nedgang skal det kun skytes okser og kalver. Side 20

21 AVSKYTINGSPLAN ELG Antall dyr i 3-årsperioden: Vald nr Valdnavn Areal Skutte dyr over 3 år Årlig antall skutte dyr 22 Rånes-Kvernes Framsida Storvald Vestsida jaktområde Nordsida Storvald Sum Hvert enkelt storvald har med dette fått tildelt sin egen fellingskvote til sitt storvald. Fordeling av skutte dyr på dyregrupper: For å øke bestandstørrelsen / hindre videre nedgang skal det kun skytes okser og kalver. Skudd i hodet Å skyte hjortevilt i hodet er forbudt. Ved skudd i hodet skal dyret veies og antall kilo i slaktevekt x 70 kr/kg innbetales til storvaldet. Kontroll og kontrollordninger Storvaldet har ansvar for å organisere og utføre kontroll av skutte dyr innen sitt område. Evaluering Årlig evaluering etter jaktsesongens slutt og ved utløpet av bestandsplanperioden. Underskrifter Denne avskytingsplanen er en forpliktende samarbeidsavtale om bestandsforvaltningen av elg i de 4 storvaldene denne avtalen omfatter og som godkjennes av Averøy kommune. Averøy, den / Nordsida Storvald v/ Kristen Leithe Framsida Storvald v/ Ivar Bernt Hoel Vestsida Jaktområde, v/konrad Kongshaug Rånes-Kvernes Storvald v/ Finn Roger Trodal Averøy kommune v/miljøvernleder Dag Bjerkestrand Side 21

22 Hann kalv Hunn kalv Voksen bukk Voksen geit Totalt Valdnr Ant. Tillatelser Fell.% vald uten fri avsk. Da/skutt dyr BESTANDSPLAN RÅDYR 1.Status (nåsituasjon) 1.1. Kunnskap om bestandskvalitet, størrelse og sammensetning Tabell 6. Tildeling av fellingstillatelser og fellingsresultat fra rådyrjakta i Averøy kommune Fellingsresultat Valdnavn Areal 22 Rånes-Kvernes fri Framsida Storvald fri Vestsida jaktområde fri Nordsida Storvald fri N.Bremsneshalvøya Bremsnes Kirkevågen Ekkilsøy Nord Røsand-Naustvoll Hasseløya Kleven Aukan Ekkilsøy Sør #DIV/0! 52 Løvøy Langøy Sandøy Kobbvik Bremsneshatten Yttre Øyan Sum Det ble i 2011 skutt til sammen 216 rådyr fordelt på 39 hannkalv, 33 hunnkalv, 92 bukker og 52 geiter, en nedgang på 83 felte dyr fra 2010 da det ble skutt 299 rådyr. Side 22

23 Antall dyr Antall dyr Skutte rådyr Averøy kommune Hann kalv Hunn kalv Voksen bukk Voksen geit Totalt Figur 14. Antall skutte rådyr i 2011 Averøy kommune 400 Antall skutte rådyr i Averøy kommune Figur 15. Antall skutte rådyr i Averøy kommune i perioden Figuren viser utviklingen i antall skutte rådyr i Averøy kommune fra 1993 til Den årlige avskytingen har økt fra 79 dyr i 1993 og stabilisert seg på mellom 280 og 336 felte dyr i årene. En markant nedgang i 2011 til 216 felte dyr. Side 23

24 Fordeling av skutte rådyr. Averøy kommune % % 50 % Kalv Geit Bukk 25 % % Figur 16. Prosentvis fordeling av skutte rådyr i Averøy kommune i perioden i gruppene: bukk 1,5 år og eldre, geit 1,5 år og eldre, samt kalv. Figuren viser fordelingen i jaktuttaket mellom bukker, geiter og kalver. Utviklingen går mot en litt lavere andel bukker, en større andel geiter og en mindre andel kalv i jaktuttaket. Kjønnsfordeling av skutte rådyr i Averøy kommune % hanndyr %hunndyr Figur 17. Prosentvis fordeling av skutte rådyr i Averøy kommune i perioden på hanndyr og hunndyr. Figuren viser kjønnsforholdet i jaktuttaket av rådyr. Trenden går fra en stor andel hanndyr i retning av et litt jevnere kjønnsforhold i jaktuttaket. Fortsatt er det en større andel hanndyr enn hunndyr i jaktuttaket. Side 24

25 Aksetittel Fellingsstatistikk rådyr Averøy kommune Fellingsrapport til kommunen Statistisk sentralbyrå, jegeravgiftskort Avvik, antall dyr Figur 18. Antall skutte rådyr innrapportert til kommunen via fellingsrapport fra valdansvarlig, antall skutte rådyr innrapportert og beregnet av Statistisk sentralbyrå og avviket i antall dyr mellom de to rapporteringsmetodene Antall skutte rådyr Averøy kommune Offentlig målsetting min og maks Figur 19. Antall skutte rådyr i perioden og målsetting for rådyrbestanden iht til kommunal målsetting. Side 25

26 Med en felling på 216 dyr i 2011, forutsatt at dette gjenspeiler netto produksjon i bestanden, har vi oppnådd målsettingen på en mer eller mindre konstant rådyrbestand ved et uttak på mellom 190 og 220 dyr i året Kunnskap om leveområde Averøy er den største rådyrkommunen i Møre og Romsdal. I 2009 var Averøy Norges fjerde største rådyrkommune, i 2010 Norges 7. største. Rådyr forekommer over hele kommunen. De største tetthetene er på innersida av øya i sør og på øyene ut mot havet i nord. Ellers er det alle gradienter av tetthet av rådyr i kommunen. Tettheten av rådyr endrer seg også noe fra sted til sted fra år til år. Averøy er ei øy som ligger helt mot havet og preget av fuktig kystklima med milde vintre og kjølige somre. Vinterbeitet er ansett som flaskehalsen i fortilgjengelighet gjennom året. Vanligvis er det lite snø, slik at rådyra kommer til naturlig for slik som blåbærlyng o.l. samt også/delvis gras på innmark. I år med store snømengder over lengre tid kombinert med skare- og islag vil det medføre økt dødelighet og lav kondisjon på dyrene Kunnskap om rådyr i forhold til andre samfunnshensyn (beiteskader på innmark og skog, påkjørsler i trafikken Beiteskader Det er ikke registrert vesentlige store beiteskader av rådyr på innmark. I jordbruksområder med intensiv drift med jevnlig pløying og gjenlegg av gras er det i første rekke hjort som står for beiteskadene. Beiteskader og feieskader går i hovedsak ut over hager. Her kan rådyr gjøre til dels store skader på hageplanter og prydbusker. Det er lite kjennskap til skogskader av rådyr på skog, men feiing på granplanter forekommer Rådyr og trafikk Det er et forholdsvis stort antall rådyr som blir påkjørt og drept i trafikken på Averøy. Det er ingen spesielle områder/veistrekninger som skiller seg ut med overrepresentasjon av påkjørsler. Påkjørslene er spredt utover hele veinettet. Konflikten mellom rådyr og trafikk på Averøy er relativ stor. 1. april mars Antall rådyr påkjørt og drept Andre samfunnshensyn Flått Rådyr er en av mange vertsdyr til flåtten. Den største menneskelige risikoen med flått er antagelig borelia. Rådyr er immune mot borelia og bringer ikke borelia videre til andre vertsdyr eller mennesker. En stor rådyrbestand vil kunne bidra til økt forekomst av flått, men antallet flått med boreliasmitte vil ikke nødvendigvis øke. Det er ikke vitenskapelig begrunnelse for at en evt reduksjon av rådyrbestanden vil redusere antall boreliasmittede mennesker. Side 26

27 2. Mål 2.1 Kommunal målsetting Redusere rådyrbestanden slik at bestandsstørrelsen er tilnærmet konstant ved en gjennomsnittlig felling i kommunen på ett rådyr pr dekar tellende areal innen år 2012, dvs en felling på mellom 190 og 220 rådyr pr år. Kjønnsfordelingen av skutte dyr anbefales å dreies til et uttak av bukk på maksimum 25% og andelen kalver til minimum 40%. 2.2 Langsiktige og generelle mål Storvaldenes formål er å samle jaktrettshavere i området for i fellesskap å forvalte hjorteviltet på en best mulig måte innenfor rammen som er satt i de offentlige målsettingene, i samsvar med bestandsplanens mål og gjeldende lovverk. Storvaldene har påtatt seg et langsiktig biologisk forvaltningsansvar overfor jaktrettshaverne når det gjelder forvaltningen av hjortevilt. I sitt arbeid skal storvaldene arbeide mot en bærekraftig forvalting av hjorteviltet og hjorteviltets leveområde. Hjorteviltbestandene i området skal ha en god helsetilstand, en biologisk forsvarlig kjønnsfordeling med en høy gjennomsnittsalder blant de voksne dyrene. Uttak av dyr skal i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse for å bygge opp en hjorteviltbestand av store og sunne dyr i god kondisjon. Med bakgrunn i denne forvaltningen legge til rette for en mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting av hjorteviltressursene samt sørge for at jaktrettshavernes næringsmessige interesser ivaretas på en best mulig måte. 2.3 Kortsiktige, konkrete og etterprøvbare mål Mål om bestandskvalitet, størrelse og sammensetning Rådyrbestanden skal stabiliseres. Gjennomsnittalderen for bukker skal økes Mål om leveområde Unngå at spesielt harde vintre med store snømengder over lengre tid kombinert med skare- og islag vil det medfør vesentlig økt dødelighet og lav kondisjon på dyrene Mål om andre samfunnshensyn Påkjørsler av rådyr i trafikken og konflikter med hageholderne skal reduseres Mål om egen organisasjon - Stimulere og arbeide for å legge til rette for et godt samarbeid mellom grunneierne og jaktlag/jegere for en hensiktsmessig og god organisering for å avvikle jakta på en god måte. Samtidig som det tas hensyn til og vises respekt overfor enkeltgrunneiere og grupper av grunneiere som ønsker å jakte på egen eiendom eller selge/leie ut jakt på sine eiendommer i næringsøyemed. - Stimulere til at det inngås skriftlige avtaler om leie av jakt mellom jaktlag/jegere og grunneiere. - Ryddige og oversiktlige skriftlige ordninger mellom enkeltgrunneiere/jaktfelt/jaktvald. 3. Vurdering av bestandsstørrelse og sammensetning (status) opp mot målsetting 3.1 Bestandsstørrelse Avskytingen i 2011 er på 216 rådyr. Dette er en markant nedgang fra de 4 tidligere årene da avskytingen lå på ca 300 dyr pr år. Målsettingen er å ha en rådyrbestand som tilnærmet konstant ved en avskyting på mellom 190 og 220 rådyr pr år. Dersom avskytingen i 2011 er en konsekvens av en Side 27

28 lavere bestandsstørrelse og tilsvarer netto produksjon i rådyrbestanden, har vi oppnådd målsettingen mht bestandstørrelse. Det bør legges opp til en avskyting på ca dyr i kommunen pr år. 3.2 Bestandssammensetning Målsettingen om kjønnsfordeling av skutte rådyr i Averøy kommune er: Kjønnsfordelingen av skutte dyr anbefales å dreies til et uttak av bukk på maksimum 25% og andelen kalver til minimum 40%. Fordelingen av skutte rådyr i 2011 var 43% bukk, 24% geit og 33% kalv Fordelingen av skutte rådyr i 2010 var 47% bukk, 31% geit og 22% kalv. Fordelingen av skutte rådyr i 2009 var 39% bukk, 35% geit og 26% kalv. Fordelingen av skutte rådyr har fortsatt et avvik i forhold til målsettingen og anbefalingen fra kommunen. Men andelen kalv øker og andelen bukk har gått noe tilbake fra 2010 til Andelen geit er også redusert fra 2010 til I 2010 ble det skutt en større andel geit enn kalv. I 2011 er dette snudd og det ble skutt flere kalver enn geiter. Det er positivt, selv om det fortsatt er en vei å gå for å oppnå målsettingen. Virkningen av en for stor andel bukk i avskytingen er at bukkeandelen i bestanden blir relativ liten, og at gjennomsnittsalderen på skutte bukker og gjenlevende bukker i bestanden blir lav. Det må derfor fortsatt jobbes for å redusere andelen bukk i jaktuttaket og øke andelen kalv. Imidlertid må det kunne tas høyde for at i enkelte intenst drevne jordbruksområder blir mange rådyrkalver drept av slåmaskiner ved 1. slåtten i juni. Reven har sannsynligvis en større jakteffektivitet i jordbruksområder enn i utmarksområder. Reven blir ofte tiltrukket når graset høstes da den kan finne mus og smågnagere som ligger igjen etter slåmaskina. Rådyrkalver i nærheten av dyrket mark har sannsynligvis i slike situasjoner større risiko for å bli oppdaget av rev enn rådyrkalver i utmarksområder. I slike områder bør derfor ikke andelen av kalv i avskytingen være så høy som målsettingen anbefaler. 4. Tiltak for å nå målene 4.1 Tiltak for å nå mål om bestandskvalitet, størrelse og sammensetning. Det søkes iht 23 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt om kvotefri jakt på rådyr. Jaktfeltene (tidligere vald) tildeles fri fellingskvote på rådyr fra storvaldet. Jaktfeltene må tildele fellingstillatelser til sine jaktlag/jaktledere. Antall dyr i avskytingen: Stabilisere antall dyr i avskytingen. Anbefalt fordeling av skutte dyr: 25% bukk, 25% geit, 50% kje (kalv). 4.2 Tiltak for å nå mål om leveområde Tiltak for å øke vinterbeitegrunnlaget Styret i storvaldet vurderer å utarbeide en kriseberedskapsplan for tilleggsforing som settes i verk i spesielt vanskelige vintre. Side 28

29 AVSKYTINGSPLAN RÅDYR Det søkes iht 23 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt om kvotefri jakt på rådyr. Avskyting av antall dyr og fordeling på kjønn- og aldersgrupper «Vidar Holthe-metoden» Bukkejakt som vanlig. Hver bukkejeger noterer observasjoner av geiter og kje. Ut i fra observasjonene legges plan for avskyting av kalver og geiter samme høst. Fordeling av dyregrupper i avskytingen vil dermed variere fra år til år avhengig av bestandssituasjonen. En grov anbefaling i fordelingen av skutte dyr: 25% bukk, 25% geit, 50% kalv. Skudd i hodet Å skyte hjortevilt i hodet er forbudt. Ved skudd i hodet skal dyret veies og antall kilo i slaktevekt x 70 kr/kg innbetales til storvaldet. Kontroll og kontrollordninger - Storvaldet har ansvar for å organisere og utføre kontroll av skutte dyr. - Alle skutte dyr skal innrapporteres til storvaldet innen 24 timer etter fellingen. - Alle skutte dyr (både hodet og hele slaktet) skal være tilgjengelig for kontroll i 48 timer etter innmelding fra skytter til kontrollør - Storvaldet skal utføre stikkprøvekontroll av minimum 20% av felte dyr. - Kontrollørene oppnevnt av storvaldet skal føre journal med løpende nummerering, dato, kontrollsted, navn på skytter og jaktfelt og undertegnes av kontrollør for hvert enkelt kontrollerte dyr. - Alle kontrollerte dyr skal kontrolleres mht. til alder, kjønn og evt slaktevekt. Alder skal bestemmes ut i fra kinntenner i underkjeven. - Ved kontroll skal alle hoder av felte dyr kontrolleres for påskyting. Skuddskader i hodet og hals skal anføres i journal. Evt andre skudd i kroppen på dyr med hodeskudd skal anføres i journalen. - Kommunen skal på forespørsel få tilgang på journalen. Evaluering Årlig evaluering etter jaktsesongens slutt og ved utløpet av bestandsplanperioden. Underskrifter Denne avskytingsplanen er en forpliktende samarbeidsavtale om bestandsforvaltningen av rådyr i de 4 storvaldene denne avtalen omfatter og som godkjennes av Averøy kommune. Averøy, den / Nordsida Storvald v/ Kristen Leithe Framsida Storvald v/ Ivar Bernt Hoel Vestsida Jaktområde, v/konrad Kongshaug Rånes-Kvernes Storvald v/ Finn Roger Trodal Averøy kommune v/miljøvernleder Dag Bjerkestrand Side 29