ÅRSPLAN MATEMATIKK 2. KLASSE

Like dokumenter
MATEMATIKK. September

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

ÅRSPLAN Laudal skole

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 33 Kap.1

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Jeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =.

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Klepp kommune Tu skule

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Årsplan i matematikk - 1. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Lokal læreplan «Matematikk»

ÅRSPLAN Laudal skole

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Årsplan «Matematikk»

Årsplan «Matematikk»

Årsplan Matematikk 3.trinn

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan «Matematikk» Årstrinn: 4. årstrinn. Lærere: Cordula Norheim, Kjetil Kolvik, Åshild Ruud. Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Læringsmål: Eg skal kunne..

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Matematikk 2.kl / 19. Lærar: Anny Skaar Myrvang. Læreverk: Matemagisk 1A, 1B + oppgåveboka 1A og 1B.

ÅRSPLAN MATEMATIKK - 2. TRINN - SINNES SKULE /2018

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

Årsplan «Matematikk» Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Hele året

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele. fire regneartene.

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

Kompetansemål etter 2. trinn

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok. Kapittel prøve i uke 35 Arbeidsark i uke 36

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

Årsplan «Matematikk»

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Årsplan i matematikk 2. trinn

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018 Kompetansemål KL- 06

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

Årsplan i matematikk 3.trinn

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Årsplan Matematikk trinn

TRINN 1A: Tallene 0-10

Transkript:

ÅRSPLAN MATEMATIKK 2. KLASSE 2022-2023 Matematikk Matematikken byggjer på at verda er skapt med struktur og orden, der grunnsteinane er føresetnader, aksiom, som ikkje kan provast. Faget kan derfor bidra til å gje elevane ei forståing av at ikkje all kunnskap byggjer på naturvitskaplege prov. Matematikken har også nokre estetiske verdiar han har mønstre, reglar og former som kan vekkje undring og glede. Gjennom å arbeide med matematikken kan elevane få større undring og respekt for skaparverket og Gud som skapar. Matematikken er eit språk Gud har gitt menneska for å kunne forstå og forvalte skaparverket. Faget skal gje elevane kunnskap som kan nyttast i teneste for Gud, medmenneske og skaparverket. Utvikling av evne til kritisk tenking vil innebere at elevane lærer å analysere og vurdere kva normer og verdiar som vert formidla der matematikken blir brukt, til dømes i politisk og ideologisk argumentasjon. Elevane skal bli rusta til å sjå etter implisitte haldningar og verdiar i praktiske døme i undervisninga. Dei skal og utforske bruk av matematikken i døme som fremjar nestekjærleik, forvaltaransvar og gleda ved å gje og som motverker materialisme og konsumenthaldning. Hovedområder / tverrfaglig temaer Resonering og argumentasjon Representasjo n og kommunikasjo n Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Arbeidsmåter Vurderingsform Kartlegging i regning Kapittelprøve Ordne tal, mengder og former ut frå eigenskapar, samanlikne dei å reflektere over om dei kan ordnast på fleire måtar Kunne telle og sortere mengder opp til 100 Mattemagisk Salaby Div. apper på ipaden Muntlige ferdigheter: samtaler: Kunne bruke et presist språk for resonering, kritisk tenkning og kommunikasjon. Dialog med eleven om deres utvikling i tallforståelse. Elevbøker Kapittelprøver Kartleggingsprøver

Praktisk sortering Søyler av legoklosser Spill Utforskning og problemløsning Representasjo n og kommunikasjo n Tverrfaglig med norsk: eventyr, fortellinger etc. musikk: tall i musikken, rytmer, sanger med tall.. Kunst og håndverk: malerier og figurer Utforske tal, mengder og teljing i leik, natur, biletkunst, musikk og barnelitteratur, representere tala på ulike måtar og omsetje mellom dei ulike representasjonane Tall i litteratur: ulike telleregler Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne skrive

Representasjo n og kommunikasjo n Abstraksjon og generalisering eksperimentere med teljing både framlengs og baklengs, velje ulike startpunkt og ulik differanse og beskrive mønster i teljingane Utforske og beskrive generelle eigenskapar ved partal og oddetal Kunne telle forlengs og baklengs til 100. Kunne telle med to og to, fem og fem, ti og ti. Kunne forklare og forstå hvordan posisjonssysteme t fungerer. Vite forskjell på tall og siffer Kunne forskjell på partall og oddetall Forstå at partall alltid har en partner. : telle for andre gjennom lek og samtale Å kunne rekne : samtale med læringspartner, i gruppe og i klassen Representasjo n og kommunikasjo n beskrive posisjonssystemet ved hjelp av ulike representasjonar Kjenne til og forstå ener-plass, tier-plass og hundrerplass Å kunne rekne Bruke 100- kuber, tierstaver og enere. Bruke penger. Bruke kulerammer

Representasjo n og kommunikasjo n plassere tal på tallinja og bruke tallinja i rekning og Kunne plassere tall på tallinje Å kunne rekne Kan bruke målebånd. (0-100) Bruke tallinje som en regnestrategi Utforske addisjon og subtraksjon og bruke dette til å formulere og løyse problem frå leik og eigen kvardag Kunne ulike metoder å utføre addisjon i tollområdet 0-100 Kunne ulike metoder å utføre subtraksjon i tollområdet 0-100 Kunne metoder for dobling og halvering Å kunne rekne Butikk: -Halv pris/ dobbel pris. Uteskole: Elevene lager regnestykker til hverandre ute med kritt. Terningspill: Førstemann til 40, førstemann til 100. Motsatt fra 100-0

Abstraksjon og generalisering Utforske den kommutative og den assosiative eigenskapen ved addisjon og bruke dette i hovudrekning Kunne utvikle sine egne regnestrategier, og bruke disse hensiktsmessig. : diskutere ulike regnestrategier. Å kunne rekne Geobrett Resonering og argumentasjon Tverrfaglig med kunst og håndverk Resonnering og argumentasjon Tverrfaglig med kunst og håndverk: julepynt og male/tegne kjenne att og beskrive repeterande einingar i mønster og lage eigne mønster utforske, teikne og beskrive geometriske figurar frå sitt eige nærmiljø og argumentere for måtar å sortere dei på etter eigenskapar Kunne lage mønstre og fortsette mønstre, både tallmønstre og figurative mønstre. Kunne kjenne igjen todimensjonale figurer Kjenne til de ulike egenskapene til todimensjonale figurer Å kunne skrive K&H: lage gryteunderlag med repeterende mønster. Leke med tall og tallmønster Uteskole Lage bok i bookcreator om geometriske figurer elevene finner i nærmiljøet. Male geometriske bilder inspirert Presentere boka for klassen. Tilbakemelding: To stjerner og et ønske Elevbøker Kapittelprøver

geometriske bilder. Kunne lage symmetriske bilder og kjenne til hva en symmetrilinje er av en, eller flere kunstnere. Å kunne skrive Resonnering og argumentasjon Modellering og anvendingar Måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkjestandardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata forklare korleis ein kan beskrive tid ved hjelp av klokke og kalender Kjenne ca. lengde til meter, cm og km Kunne måle med en lineal, binders, centikuber. Vite hva lengde og areal er. Kunne telle seg frem til hvor stort et areal er, ved hjelp av ruter. Kunne dagene og månedenes rekkefølge og kunne lese av en kalender Tidsbegrepet, hele timer, dager, årstider og måneder Måle både ute og inne, med binders, centikuber, linjal, meterstokk, meterteller.. Å kunne lese Jobbe med dette gjennom året i Muntlig samtale/ vurdering i om eleven kan dagene og månedenes rekkefølge

Vite hvor mange timer det er i et døgn, minutter en time, osv. morgensamlinge ne Lage klokker Klokke. Kunne hele og halve timer Synge sanger med rekkefølger på ukedagene og månedene. Abstraksjon og generalisering lage og følgje reglar og trinnvise instruksjonar i leik og spel Kunne lage og følge regler og trinnvise instruksjoner i lek og spill Diverse spill: ludo, yatzy, stort stigespill, ulike kortspill, idiot, memory, apper på ipaden Å kunne lese Å kunne skrive Fremdriftsplan: Uke Lærestoff Matemagisk Kompetansemål Læringsmål Mål for opplæringen at eleven skal kunne

33-37 38-45 (uke 41 er høstferie) 46-51 1 Måling stor liten lang kort høy lav måleenhet lengde bredde cm kvadrat Cm² Alle teller prøve i løpet av september. 2 Plassverdisystemet mengde og enhet tiermengde enere siffer og tall verdi plassverdi enerplass måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkjestandardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata utforske tal, mengder og teljing i leik, natur, biletkunst, musikk og barnelitteratur, representere tala på ulike måtar og omsetje mellom dei ulike representasjonane beskrive posisjonssystemet ved hjelp av ulike representasjonar Forstå og gjøre seg forstått når man snakker om størrelse, lengde, høyde. Vite at ingenting er stort eller lite, langt eller kort i seg selv, bare når vi sammenlikner med noe annet. Kunne sammenligne og måle lengde Kunne velge hensiktsmessige målenheter. Vite forskjellen på lengde og bredde Vite at centimeter er en målenhet Vite hvor lang en cm er Kunne måle lengde med linjal Kunne tegne rette linjer ved å bruke linjal. Kunne sammenligne og måle ulike flater. Vite hva et kvadrat er Vite hvor stor 1 cm 2 er Kunne måle flater i cm 2. Vite at cm 2 er en målenhet Kunne dele mengder i tiere og enere Vite at vi i titallsystemet alltid grupperer i tiere. Vite hva et siffer er Forklare forskjellen på siffer og et tall Vite hva verdi er

tierplass hundrerplass 3 Telling og tall tellestrategier hoppe på tallinja hundreruta partall oddetall dobbelt halvparten eksperimentere med teljing både framlengs og baklengs, velje ulike startpunkt og ulik differanse og beskrive mønster i teljingane utforske og beskrive generelle eigenskapar ved partal og oddetal ordne tal, mengder og former ut frå eigenskapar, samanlikne dei og reflektere over om dei kan ordnast på fleire måtar Vite at noe kan ha ulik verdi ut fra behov, plassering, egenskap osv. Forstå hvordan vi bygger tall av siffere. Vite hvordan et siffer får verdi ut fra hvilken plass det har i tallet. Vite at et siffer på hundrerplassen symboliserer antallet hele hundrere Vite at en hundrer kan veksles inn i ti tiere eller hundre enere. Kunne telle en og en Finne en mer og en mindre Finne to mer og to mindre Finne ti mer og ti mindre Kunne hoppetelle på tallinja Kunne hoppe med ulike differanser og sammenligne resultatet Kunne følge regler og trinnvise instruksjoner. Kunne skrive tallene i en hundrerrute Kunne beskrive hva som skjer med enerne og tierne i hundrerruta. Vite hva et par er og kunne gi eksempler på ulike par. Kunne gi eksempler på partall og oddetall Kunne skille mellom oddetall og partall

1-6 4 Regnestrategier tellestrategier addisjon og subtraksjon hører sammen regne med omgruppering regne på tallinja utforske den kommutative og den assosiative eigenskapen ved addisjon og bruke dette i hovudrekning utforske addisjon og subtraksjon og bruke dette til å formulere og løyse problem frå leik og eigen kvardag eksperimentere med teljing både framlengs og baklengs, velje ulike startpunkt og ulik differanse og beskrive mønster i teljingane plassere tal på tallinja og bruke tallinja i rekning og lage og følgje reglar og trinnvise instruksjonar i leik og spel Vite om et regnestykke gir et svar som er et oddetall eller partall Vite at det dobbelte er like mange en gang til. Kunne finne det dobbelte av ulike antall Vite hva halvparten betyr Kunne halvere ulike antall Kunne finne det dobbelte på en tallinje Kunne finne halvparten på en tallinje. Vite at A+B = B+A Vite at A-B ikke er det samme som B-A Kunne telle videre fra tallet med størst verdi Kunne telle bakover Vite hvordan addisjon og subtraksjon hører sammen Kunne addere med omgruppering Kunne subtrahere med omgruppering Kunne addere på tallinja Kunne subtrahere på tallinja Kunne addere og subtrahere Kunne velge hensiktsmessige regnestrategier i hoderegning Kunne følge regler i lek og spill

7-13 (8 er vinterferie) 5 Kalender årstidene månedene ukedagene kalender forklare korleis ein kan beskrive tid ved hjelp av klokke og kalender Vite hvilken rekkefølge de fire årstidene kommer i Kunne fortelle om kjennetegn ved de ulike årstidene. Kunne navnet på de tolv månedene Kunne plassere månedene i riktig årstid Kunne plassere månedene i riktig rekkefølge Kunne navnene på ukedagene Kunne sette dagene i riktig rekkefølge. Vite hvordan kalenderen viser tid. Kunne finne frem i kalenderen Kunne lese og skrive tekster om tid Kunne bruke kalenderen til å finne ut hvor mange dager månedene har

14-20 (15 er påskeferie) 6 Klokka analog klokke digital klokke 21-24 7 Mønster flatemønster mønster i rekkefølge tallmønster forklare korleis ein kan beskrive tid ved hjelp av klokke og kalender kjenne att og beskrive repeterande einingar i mønster og lage eigne mønster eksperimentere med teljing både framlengs og baklengs, velje ulike startpunkt og ulik differanse og beskrive mønster i teljingane Vite hvordan en analog klokke viser tiden Vite hvordan en digital klokke viser tiden Kunne klokkeslett med hel time på analog og digital klokke Vite hvor mange minutter det er i en time Kunne vise hvor mange minutter som har gått etter en hel time Kunne klokkeslett med halv time på analog og digital klokke Kunne knytte hverdagshendelser til klokkeslett Kunne fortelle en historie i kronologisk rekkefølge Kjenne til begrepet flatemønster Kunne kjenne igjen kjente flatemønstre i omgivelsene eller på papir Kunne forklare hva som kjennetegner et mønster Vite hva en regel i et mønster er Kunne skille mellom rekkefølger med og uten mønster Vite hva et tallmønster er Kunne finne regelen i et tallmønster Kjenne til ulike møntre i hundrerruta

25 Repetisjon Kunne gjenkjenne mønstre i addisjon