Vedlegg til Kredittilsynets årsmelding 1 992

Vedlegg til Kredittilsynets årsmelding 1 992

FORORD Kredittilsynets årsmelding for 1992 omhandler hovedpunkter i etatens arbeid' i løpet av året. Arsmeidingen er utgitt som egen rapport og kan fås ved henvendelse til Kredittilsynet. I dette vedlegget til årsmeldingen er det gitt en nærmere omtale av utviklingen i de enkelte tilsynsomriidene og en mer grundig oversikt over Kredittilsynets arbeid i 1992. Oslo, 13. april 1993

BANKER 1.1 Struktur og utbiklingstrekk 1.2 Tilsynsvirksomheten, FORSIKRINGSSELSKAPER I, 2.1 Struktur og utviklingstrekk 8 2.2 Tilsynsvirksomheten 11 PENSJONSKASSER OG -FOND 3.1 Struktur og utviklingstrekk 3.2 Tilsynsvirksom heten FINANSIERINGSSELSKAPER OG KREDITTFORETAK 4.1 Struktur og utviklingstrekk 4.2 Tilsynsvirksomheten LÅNE- OG GARANTIFORMIDLERE 5.1 Struktur og utviklingstrekk 5.2 Tilsynsvirksomheten REGNSKAPSTILSYNET 6.1 Struktur og utviklingstrekk 6.2 Tilsynsvirksomheten REVISORTILSYNET 7.1 Struktur og utviklingstrekk 7.2 Tilsynsvirksomheten

VERDIPAPIRHANDELEN 8.1 Struktur og utviklingstrekk 8.2 Tilsynsvirksomheten EIENDOMSMEGLING 9.1 Struktur og utviklingstrekk 28 9.2 Tilsynsvirksomheten 28 INKASSOVIRKSOMHET 10.1 Struktur og utviklingstrekk 30. 10.2 Tilsynsvirksomheten 31 NY 'LOVGIVNING 11.1 Lovendringer på bank-, finans- og forsikringsområdene 32 11.2 Lovendringer på verdipapirområdet 38 1 ENDRINGER I FORSKRIFTER OG REGELVERK 12.1 Forskrifter og regelverk pil bank-, finans- og forsikringsområdene 39 12.2 Forskrifter på verdipapirområdet, 43 12.3 Forskrifter på regnskap og revisjon 43

Banker STRUKTUR OG UTVIKLINGSTREKK Bankenes drift Oversikten over bankenes drift er basert på forelqige innrapporterte tall fra bankene. Samlet gikk banksektoren med underskudd på ca. 4,2 millikder kroner i 1992. Forretningsbanken viste et underskudd med ca. 5,O milliarder kroner, mens sparebanksektoren samlet viste et overskudd på 0,8 milliarder kroner. Resultatene for begge sektorene viser framgang fra 1991. Det er de største bankene som viser de svakeste resultatene, mens de mellomstore og små bankene jevnt over viser bedre resultater, dog med visse unntak. Driftsresultat I prosent av gjennomsnittlig fo~dtningskapital Forretningsbanker Sparebanker 1992 1991 1992 1991 Nettorente 218 214. 414 410 Driftresultat før tap 110 0,l c 210 l12, Tap på utlån 213 411 117 118 Resultat av ordinær drift -1,3-910 013, -0,6 Samlet har banksektoren bokfmt ca. 12,5 milliarder som tap i 1992. De bokfrarte tapene er hovedårsaken til at resultatene for banksektoren samlet var meget svakt i 1992. Det høye nivået på misligholdte lån indikerer at tapene også i 1993 vil være høye. Sammenlignet med 1991 viser stort sett de øvrige resultatelementene forbedring. En viktig årsak til endringen i nettorenten er kapitaltilfrarsel fra Statens Banksikringsfond og grunninnskudd fra Norges Bank. Store valutakursgevinster for enkelte banker har bidratt til at andre driftsinntekter er forbedret. Bemanningsreduksjoner, reduksjon av nedskrivninger og tap ved avgang av anleggsmidler og andre kostnadsbesparende tiltak er medvirkende årsaker til nedgangen i andre kostnader.

Balanseutvikling ved utgangen av året (milliarder kroner) Forretningsbanker, Sparebanker 1992 1991 ' 1992 1991 utlån 296 307 200 198 Innskudd fra kunder 232 213 178 172 Utlånene viser nedgang i forretningsbanksektoren, mens de viser en akning i sparebanksektciren, Innskudd fra kunder aker i bade forretnihgs- og sparebanksektoren. Tallene viser at det har skjedd en endring i fundingstrukturen som indikerer en mindre avhengighet av pengemarkedet og akt bruk av kundeinnskudd som fu*dinglcilde. Det ble i 1992 gitt konsesjon til opprettelse av en forretningsbank, Kredittbanken, som skal ha sitt hovedkontor i 'Møre og Romsdal. TILSYNSVIRKSOMHETEN Forvaltnings- og utredningsopp~aver Arbeidet med bankene har vært preget av målsettingen om at den ansvarlige kapitalen skal utgjøre minst åtte prosent av et nærmere angitt beregningsgrymlag. Særlig for de store bankene, med en vesentlig del av fundingen fra utenlandske kilder, har dette vært sett på som en overordnet oppgave. For mindre banker uten utenlandsk funding har en kunnet, gi midlertidige dispensasjoner fra kapitaldekningskravet under forutsetning av at bankene har hatt tilfredsstillende planer! for hvordan kravet skal kunne oppfylles på sikt. Med.statte fra Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond, oppfyller de største forretningsbankene kapitaldekningskravene ved utgangen av 1992. I arbeidet med oppkapitaliseringen av bankene har ~redittils~net særlig hatt oppgaver med å vurdere forskjellige kapitalinstrumenter i forhold til kravene som stilles til ansvarlig kapital. En del banker har ogg gjennomført betydelige balansereduksjoner for å bedre kapitaldekningsgraden. Dokumentbasert tilsyn Det er i løpet av året foretatt en del endringer i rapportene som bankene sender inn, blant annet i forbindelse med nye tapsavsetninger og utsatt skatt. I samarbeid med Norges Bank og Statistisk sentralbyrå er det foretatt en gjennomgang av rapporteringen. Oppdaterte kodelister og forskrifter ble sendt bankene i desember 1992.

Endringer i kode- og rapportinnhold og overgang til kvartalsrapportering, har medført mange endringer i kontroll- og analyseprogrammene. Dette gjelder i fooindelse med tidligvarslingssystemet og' for rapporter som bygger på kunngjøringsformula~t og nøkkeltallskjemaet. Rutinene er nå langt på vei omarbeidet og tilpasset 1993-kravene. Følgende rapporter leveres i maskinlesbar form: 1 Rapport 2'1 Rapport 50 Endelig balanse årlig Det foretas 1&de maskinell overvaking av lovkrav. Overtredelser har blitt påtalt i brev til institusjonene. Rapporter levert i i&-maskinlesbar form omfatter: 1. i Resultat og nakkeltall (også for konsern og morbank) Trykt regnskap med videre Kapitaldekningsoppgave (morbank) Kapitaldekningsoppgave(konsern) kvartalsvis kvartalsvis 2. og 4.kvartal 1 - De innrapporterte tallene er brukt til analyser og prognoser både av enkeltinstitusjoner og på makronivå. Stedlig tilsyn og møter med enkeltinstitusjoner Gjennom hele 1992 har banktilsynet hatt hray prioritet. Hensikten med prioriteringen Har vært hurtigst mulig.å framskaffe relevant og korrekt. informasjon om utviklingen i bankkrisen. b en ne vektleggingen har imidlertid fortsatt måttet %skje på bekostning av det 'mer langsiktige utviklingsarbeidet. Det ble gjennomført 54 inspeksjoner i spare- og forretningsbanker (mot 56 i 1991 og 43 i 1990). Hovedtyngden av inspeksjonene ble gjennomført i de største bankene med de alvorligste kriseproblemene. Disse bankene er også fulgt opp gjennom månedlige møter i Utidittilsynet og når forholdene ellers, har tilsagt det. I enkelte ekstreme situasjoner er krisebankene i tillegg gitt pålegg om daglig eller ukentlige rapporteringer av sentrale nøkkeltall, for eksempel når det gjelder likviditets- og fundingutvikling.

r Avsendte inspeksjonsrapporter vedrørende banker A I samtlige krisebanker har -det kontinuerlig vært fohsertlpå forbedring av risikoklassifiseringen og rapporteringen av *tapsutsatte engasjementer. Underprising av utlån for å avverge eller tilslme tapssituasjoner er fortsatt blitt viet oppmerksomhet. I tilsynsarbeidet er man avhengig av at den tallrapportering som blir gitt, er fullstendig og basert på et korrekt skjønn. Dette er fremdeles et stort problem. Tapsvurderinger vil alltid være underlagt usikkerhet. Det har derfor vært en løpende prosess å fme en dialog med tilsynsobjektene om hva som er en realistisk virkelighetsoppfatning etter hvert som kriseutvikling og verdifall på sikkerheter for lån er blitt avdekket. Det kan også være et betydelig problem å avkle tilsynsobjektene ansketenkning om framtidsutsiktene. Ved bestrebelser på å avklare fakta om reell situasjon har dessuten uvillig hukommelse og mangelfull dokumentasjon vært et trekk has sentrale aktører i,enkelte inspeksjonsobjekter. De' norsketbankers utenlandsetableringer er under nedbygging og såvel antall kontorer som forretningsvolum er redusert. I 1992 har en likevel i forbindelse med oppfalgingen av forsikringsselskapenes utenlpdsetablennger inspisert bankers oversjnriske kontorer i Storbritannia, Singapore og Luxembourg. Den tiltagende uro i valutamarkedet, samt nedgraderingen av de norske bankers internasjonale kredittverdighet, har fortsatt vanskeliggjort en hensiktsniessig opplåning i valuta. En' har derfor også i 1992 lagt stor vekt på å følge utviklingeli i bankenes fundingsituasjon.

Forsikringsselskaper STRUKTUR OG UTVIKLINGSTREKK Morselskapet i landets starste forsikringskonsern, UNI Storebrand Als, ble satt under offentlig administrasjon den 25. august 1992 etter at selskapets styre hadde meldt fra til Kredittilsynet om at selskapet 'ikke ville være i stand til å dekke sine forpliktelserietter hvert -som de forfalt. Konsernets struktur ble endret ved at det ble opprettet et nytt 'holdingselskap meliom morselskapet som var satt under administrasjon, og de operafive fors~gsselskapene. Ved dette ville fortsatt drift i de operative forsikringsselskapene sikres. Det arbeides videre for å få til en løsning som kan :avløse administrasjonen av UNI Storebrand Als. Konsentrasjonstendensene i forsikringsmarkedene fortsatte i 1992 ved at Gjensidige Forsikring A/S den 30. juni 1992 fimr konsesjon til å eie inntil 100 prosent av aksjene i Forenede-Gruppen Als. En endring i finansieringsvirksomhetsloven i desember 1991 førte til at det ble tillatt å danne såkalte. blandede konserner. Tre slike søknader ble sendt til myndigheten i 1992. I en av disse søknadene ble det lagt til grunn at et forsikringsselskap skulle være morselskap i konsernet. Gjensidige søkte om å få overta-intemordisk Bank. Søknaden ble ikke ferdigbehandlet hos myndighetene i 1992. David Forsilaing A/S søkte om å få opprette David Bank som et søsterselskap til forsikringsselskapene i konsernet. Denne søknaden ble ferdigbehandlet i Kredittilsynet med positiv tilrådning overfor Finansdepartementet. Finansieringsvirksomhetslovens bestemmelser.om finanskonserner inneholder et forbud mot at forsikringsselskaper i et finanskonsern yter lån eller stiller garantier overfor andre!selskaper i konsernet. Kredittilsynet har i 1992 behandlet en rekke slike saker med formål å awikle slike låneforhold. LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER Resultatu tvikling Foreløpige tall for driftsresultat i livselskapene tilsier en svak forbedring i 1992 for selskapene under ett. Driftsresultatet viser et overskudd på 4,4 milliarder kroner for livselskapene i 1992. Overskuddet for 1991 var på 3,s milliarder kroner.

Resultat~oster Belq :i millioner kroner. Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. l 1992 Forfalte premier Netto Zinansinnt. Forsikringsytelser Pliktige avsetn. Driftskostnader Tap på utlån Driftsresultat Belap 15 823 12 361 11 105 9 433 2 847 142 4 374 Prosent 8,6% 6,7% 6,1% 5,1% 1,6% O,O% 2,4% 1991 Belap Prosent 15 074 11103 9 137 9 959 2 800 164 3 466 8,8% 6,5% 5,3% 5,8% 1,6% 0,1% 2,0% Den.største enkeltårsaken.til.resultatforbedringen i 1992 var en ahing på 1,3 milliard kroner ;i netto finansinntekter. Forfalte premier akte marginalt i 1992. Forsikr;ingsytelsene ~ kmed e ca. 2 milliarder honei-. Pliktige avsetninger hadde i likhet med driftskostnader en.liten nedgang. Livsdskapenes tap på utlån i 1992 var minimale sammenlignet med tilsvarende,tall i banker, ~finmsieringsselskaper -og kredittforetak. Dette gjelder både i nomineue tall og som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Balanseutvikling Livsforsikringsselskapenes forvaltningskapital vokste i 1992. Forvaltningskapitalen akte med ca. 5 prosent til 188 milliarder kroner ved utgangen av 1992. Endringene i balansesammensetningen var relativt små. Utlån og obligasjoner som andel av forvaltningskapitalen akte noe i perioden, mens andelen aksjer gikk ned. Ved utgangen av 1992 tilsvarte stmrelsen på aksjebeholdningen 8 prosent av forvaltningskapitalen, obligasjoner utgjorde 37 prosent og utlån 39 prosent. Samlet eiendomsportefalje utgjorde 5 prosent av forvaltningskapitalen på dette tidspunkt. Balanse~os ter Beløp i millioner kroner. Prosent av forvaltningskapital. 1992 1991 Belap Prosent Belap Prosent 178 941 14 970 8% 17 612 10% Obligasjoner 70 545 37% 64 659 36% Brutto utlån 73 913 39% 67 911 38% Fast eiendom 9 687 5% 8 842 5% Kursreserven i aksjer var tilnærmet null for livselskapene ved utgangen av 1992. Selskapene hadde en liten mindreverdi i obligasjoner på dette tidspunkt. Begge disse forhold har etter all sannsynlighet endret seg i positiv retning etter

årsskiftet på grunn av positiv utvikling i aksje- og obligasjonsmarkedet. Ingen selskaper rapporterte for høye bokfmte verdier på eiendomsporteføljen i forhold til oppgitt markedsverdi ved utgangen av 1992. Kaoitaidekning Samtlige livselskaper hadde en kapitaldekningsprosent som var over minstekravet på 4,25 prosent ved utgangen av 1992. Halvparten av selskapene hadde imidlertid lavere kapitaidekningsprosent pr. 31. desember 1992 enn ett år tidligere. SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER esu ult at utvikling Skadeforsikringsselskapene hadde gjennomgående dårligere resultater i 1992 enn 199 1. Spesielt hadde de utenlandske forretninger svake resultater. Dette skyldes at reassuranseforretningene ble belastet med betydelige avsetninger til skader som oppsto etter orkanen Andrew. Videre har både sjøforsilaing og olje- og energiforsikring gitt svake resultater. Økningen i skadeprosenten for norsk forretning skyldes betydelige erstatninger etter orkanen i januar. Også i 1992 er det foretatt økte erstatningsavsetninger til dekning av personskader i motorvogn- og ulykkesforsikring. Videre er det i yrkesskadeforsikring lagt opp til avsetninger som minst tilsvarer en skadeprosent på> 90. Brannforsikring, spesielt innen industri, har bra resultater i 1992. Selskapene har ikke klart å bedre finansinntektene fra 199 1. Nedenfor er en oversikt over forellpig regnskapstail for 1992 for de seks største skadekonsemene, sammenlignet med tilsvarende tall for 1991. Skadeforsikringskonsemenes premieinntekter tilsvarer ca. 80. prosent av det norske markedet, samtidig som det omfatter de største selskapene som,driver med utenlandsk reassuranse. Skadeforsikring;skonsem Resuitat~oster Beløp i millioner kroner. Prosent av opptjent premie for egen regning. 1992 Belap Prosent 1991 Belap Prosent 0pptj.premie for egen regning åla ap ne skader for egen regning Driftskostnader Finansinntekter Driftsresultat 1 17 851 14 140 5 420 2 325 616-79 30 13 4 17 493 13 469 5 444 2 412 992 77 31 14 6 Forvaltningskapital 42 957 38 846

I følge forskrift om forsikringstekniske avsetninger og risikostatistikk fastsatt av Finansdepartementet 10. mai 1991 og utfyllende forskrift fastsatt av Kredittilsynet 18. november 1992 må slcideforsikrings~elskapene oppfylle minstekrav til forsikringstekniske avsetninger ved å benytte risikoteoretiske metoder. Dette har medført at de fleste selskapene har akt samlede forsikringstekniske avsetninger fra 1991 til 1992. Forsikringsselskapenes opptrappingsplan for kapitaldekning medfører et minstekrav til ansvarlig kapital på 4,25 prosent pr. 31. desember 1992. Selskapene skal ikke ha mindre ansvarlig kapital enn 17,5 millioner kroner. Det er 12 skadeforsikringsselskaper som ikke oppfyller minstekravene til ansvarlig kapital: Disse arbeider for å -få tilført kapital og har eventuelt sendt dispensasjonssøhad fra minstekrav til sikkerhetsavsetninger eller ansvarlig kapital. Det er en økning i små og mellomstore forsikringsselskaper som har vanskeligheter med å oppfylle minstekrav atil ansvarl~ig lcapitali Dette skyldes,til dels stagnasjon i markedet med dårligere inntjening samtidig som kravene skjerpes. KREDITTFORSIKRINGSSELSKAPER Resultatutvikling Det er åtte kredittforsikringsselskaper i Norge etter at Samvirke Kredittforsikring innstilte sin virksomhet 1. juli 1992. Når kredittforsikringsselskapene ses under ett, ble premieinntektene redusert med ca. 40 prosent fra 1991 til 1992, mens driftsresultatet viste en svak bedring i forhold til 1991. Driftsresultat 1 var fremdeles negativt med -22 millioner kroner. Pr. 3 1. desember 1992 hadde selskapene et samlet garantiansvar for egen regning på 4.588 millioner kroner, mens det var 5.173 millioner kroner i 1991. TILSYNSVIRKSOMHETEN Forvaltnings- og utredningsoppgaver Arbeidet med iverksettelsen av utfyllende regler til forskrift om forsikringstekniske avsetninger er gjennomfmt. Det er avholdt en rekke møter med selskapene i denne forbindelse. Dokumentbasert tilsyn Kredittilsynet har tilsyn med forsikringsmeglere som driver megling til utlandet av skadeforsikring i tilknytning til 3næringsvirksomhet. De registrerte meglernes årsregnskaper er innhentet og gjennomgått. Videre er det innhentet årsrapporter fra sjøtrygdelag og utenlandske skadeforsikringsselskap som driver virksomhet i Norge via generalagenter.

Rapporter mottatt fra liv-, skade- og kredittforsikringsselskaper i 1992 omfatter: Regnskapsskjema med diverse spesifikasjoner Trykt årsregn6kap med videre Garantiordningen (skade og kreditt) Nakkeltall fra resultat og balanse med budsjett for periode (også skadekonsern) Kapitaldekningsoppgave årlig år l ig årlig kvartalsvis (liv) tertialvis (skade) kvartalsvis Kredittilsynet og Norges -Forsikringsforbund 'har inngått et samarbeid om opprettelse av databaser for liv-, skade- ogf kredittforsikring. Arbeidet er organisert slik at Kredittilsynets krav til regnskapsdata følges. Statistikkbasen vil også ta hensyn til de spesielle behov Kredittilsynet har, blant annet når det gjelder solvenskontroll i skadeforsikring. Det forventes at systemet tas i bruk i 1993. Systemet vil representere en betydelig forbedring i forhold til dagens database for forsikring. Dette vil kunne bedre etatens analyser og oppfølging av lovkrav. Stedlig tilsyn og merter med enkeltinstitusjoner Det ble i 1992 i samsvar med Kredittilsynets virksomhetsplan foretatt en betydelig opp- og omprioritering av ressursbruken for stedlig tilsyn i retning av forsikringsområdet. Antallet inspeksjoner i forsikringsselskaper ble således fordoblet i forhold til foregående år (26 i 1992 mot 13 i 1991). I tillegg ble det holdt en rekke oppfølgingsmøter i Kredittilsynet med ulike forsikringsselskaper. Foruten budsjett- og regnskapsgjennomgang ble det i disse møtene og ved - inspeksjonene særlig fokusert på inntjening, tap, selskapenes plasseringer og risikoprofil. Dessuten har man vurdert styrings- og kontrollsystemer, samt reassuranseavdekning. Det er lagt vekt på å understreke at styrene og kontrollkomiteene viser nødvendig engasjement i forståelse av aktiviteten på disse områder. Slike forhold er også framhevet overfor ekstern revisor. I Avsendte inspeksjonsrapporter vedrørende I I forsikringsselskaper I

Inspeksjonene som ble innledet i begynnelsen av 1992, var starten på en kontinuerlig oppfalgingsprosess. Særlig gjaldt dette UNI Storebrand-konsernets virksomhet i innland såvel som utland. Spesialteam som dekket produktsegmentene liv, skade og reassuranse gjennomfm inspeksjoner i alle delkonserner med unntak av finans (som ble fulgt opp gjennom dokumentbasert tilsyn). Det ble også foretatt inspeksjon av UNI Storebrands kontorer i London og Singapore. Sammenbruddet i UNI Storebrand IVS medførte betydelig arbeid for inspeksjonsteamene, først i håndteringen av selve laisen, deretter i form av mer "revisjonspreget" gjennomgang av virksomheten som ledd i blant annet bistand til administrasjonsstyret, samt ved utarbeidelse av rapport til Finansdepartementet og Sandene-utvalget. Pensjonskasser og -fond- - STRUKTUR OG UTVIKLINGSTREKK Seks nye pensjonskasser ble godkjent opprettet i 1992. Fire pensjonskasser ble likvidert i løpet av året. 7 Kredittilsynet fortsatte i 1992 med intensiveringen av arbeidet med likvidasjon av pensjonsfond, delvis med overføring av midler og forpliktelser til livselskaper og delvis gjennom engangsutbetalinger til de pensjonsberettige. 35 pensjonsfond ble awiklet i løpet av året. Ytterligere 15 fond var under awikling ved årets utløp.

TILSYNSVIRKSOMHETEN Forvaltnin~s- og utrednin~so~pgaver, Arbeidet med standardvedtekter for pensjonskasser fortsatte i 1992, men arbeidet kan først fullføres når forskriften- for pensjonskasser foreligger. For de seks nyopprettede pensjonskassene som ble godkjent i 1992 har Kredittilsynet godkjent kassens vedtekter, dens aktuar og det beregningsgrunnlag som skal anvendes. Etaten har deltatt i arbeidet med revisjon av skattereglene som gjelder for kollektiv tjenestepensjon i pensjonskasser. Ett siktemål med dette revisjonsarbeidet er å utarbeide et mer presist regelverk for dermed å få redusert pågangen av henvendelser og søknader om godkjennelse og dispensasjoner som rettes mot Kredittilsynet. Et annet siktemål er få gjennomført en politisk beslutning som begrenser ytelsene som kan sikres i tjenestepensjonsordninger etter skatteloven. Tilsynet med at skattereglene som regulerer tjenestepensjonsordninger følges, er lagt til Kredittilsynet fordi arbeidet krever aktuariell kompetanse. Kredittilsynet er pålagt direkte tilsynsansvar for at regelverket følges ved sikring av pensjonsordning i pensjonskasser. Det er behandlet 18 saker knyttet til skattereglene. Sakene gjelder spnrrsmål i forhold til gjeldende regelverk ved fusjoner, fisjoner, komsemforhold, søknader om dispensasjoner og godkjennelser. Det er behandlet 13 saker om kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger. Sakene dreier seg blant annet om kommunale vedtak vedrmende pensjonsordninger som skal godkjennes i henhold til kommunelovgivningen. Kredittilsynet trådte i styrets sted for et pensjonsfond i 1992. Grunnen var at pensjonsfondet ikke ville anvende fondets midler i samsvar med bestemmelsene som gjelder for slike pensjonsfond. Det var i alt 34 medlemmer som hadde rettigheter i pensjonsfondet. Midlene ble overført til et livsforsikringsselskap for sikring av pensjonsrettigheter, fastsatt i henhold til gjeldende bestemmelser. Dokumentbasert tilsyn Det ble i løpet av året kontrollert 70 pensjonskasseregnskaper for 1990. Dessuten ble det ferdigbehandlet 75 regnskaper for 199 1. Dette kontrollarbeidet har medført at Kredittilsynet har tilskrevet 65 pensjonskasser vedrørende plassering av pensjonskassens midler, mangelfullt utfylt regnskapsskjemaer etc. Noe av regnskapskontrollen går ut på å beregne gjennomsnittsrenten for kassen. Er gjennomsnittsrenten for lav, blir kassen pålagt å omplassere midlene.

Det ble kontrollert 20 fondsregnskaper for 1990, samt alle regnskaper for 1991, til sammen 240 fond. Arbeidet med A likvidere pensjonsfond fortsatte, delvis med overføring av midler og forpliktelser til livsforsikringsselskaper og delvis gjennom fordeling av midlene i henhold til reglene. I 1992 ble det avviklet 35 fond, og det var 15 fond under awikling ved årsskiftet. Antall fond antas A ligge pil ca. 160 ved neste årsskifte. kontrolla arbeidet har medført at det er sendt 150 brev med pålegg om A fnrlge reglene om riktig utbetaling av pensjoner samt plassering av fondenes midler. Stedlig tilsyn OP mtater med enkeltinstitusioner Det ble ikke gjennomført inspeksjoner i private pensjonskasser i løpet av 1992. Området er av ressursmessige hensyn hovedsaklig fulgt opp gjennom innhenting og analyse av regnskaper. Det er imidlertid indikasjoner pa et nrkende behov for stedlig tilsyn i dette segment. l rinansiering sselsltaper og kredittforetak STRUKTUR OG UTVIKLINGSTREKK FINANSIERINGSSELSKAPER Antall finansieringsselskaper med konsesjon for finansieringsvirksomhet gikk fra 31. desember 1991 til 31. desember 1992 ned fra 63 til 55 selskaper. Reduksjonen slqldes dels sammenslutninger og dels direkte avvikling. Noen av selskapene var ved utgangen av 1992 under awikling og forvalter bare en restportefølje.

Resultatposter I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital *) foreløpige tall Finansieringsselskapenes resultat av ordinær drift viser at ni selskaper hadde underskudd i 1992. Samlet for alle finansieringsselskaper bortsett fra 11 mindre selskaper som enten er under awikling eller har liten aktivitet, var resultat av ordinær drift 0,41 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Det er en liten forbedring fra året fm da tilsvarende tall var 0,36 prosent. Forbedringen skyldes lavere tap på utlån. Driftsresultat fm tap er litt lavere enn året før på grunn av økte kostnader. Konsernselskapene har også bedret resultat av ordinær drift på grunn av lavere tap på utlån.

Balanseposter ved ut~angen av året Millioner kroner 1992*) 1991 1992*) 1991 Forvaltningskapital 21 814 24 781 14 439 16 108 Brutto utlån og leasing 20 587 23 083 13 879 15 552 A *) foreløpige tall Det var en nedgang i utlåns- og leasingporteføljen med 2.496 millioner kroner (10,8 prosent) i 1992.,Nedgangen i 199 1 -var 1,8 prosent. Det er forventet en nedgang i utlånsvolumet også i 1993. De fleste finansieringselskaper med normal virksomhet er eiet av banker eller forsikringsselskaper. Problemer med soliditetet og likviditetet i finansieringsselskapene er derfor i stor grad blitt løst ved intervensjon fra morselskapet der problemene har vært akutte. KREDITTFORETAK Flere av kredittforetakene fikk i løpet av 1992 problemer med fundingen. Noen søkte dette avhjulpet med å søke om bankkonsesjon. Omdanning til bank ville medfme anledning til å motta innskudd fra publikum og låneadgang i Norges Bank. Fire slike søknader ble behandlet i 1992. To selskaper, Bolig- og Næringskreditt og Norgeskreditt, fikk bankkonsesjon. Myndighetene mottok i 1992 søknad fra to banker om konsesjon til å overta aktivamassen i Den Norske Hypotekforening som er under avikling. I forbindelse med Oslobankens søknad ga Kredittilsynet negativ tilrådning overfor Finansdepartementet. Søknaden fra Sparebanken NOR ble ikke ferdigbehandlet i 1992. De private kredittforetakene bedret driftsresultatet i 1992 i forhold til 199 1. Nettorenten økte fra 0,90 til 1,12. 0vrige inntekter hadde en liten fremgang. Øvrige kostnader en liten økning i million kroner (reduksjon i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Effekten ble at driftsresultat før tap bedret seg i forhold til 1991 med 159 millioner kroner (0,19 prosentpoeng). Tap på utlån var 235 millioner kroner lavere enn året fm. Da tapene fortsatt er høye (1 184 millioner kroner) ble resultat av ordinær drift svært dårlig også for 1992. Nullstilte lån er høyere ved utgangen av 1992 enn ved utgangen av 1991 slik at tapene sannsynligvis fortsatt vil være høye.

Resuitat~oster gjennomsnittlig 1992 1991 1992 1991 Nettorente 1 531 1 414 1.12 0.90 Øvrige inntekter 130 131 0.10 0.08 Øvrige kostnader 782 825 0.57 0.52 Driftresultat far tap 879 720 0.65 0.46 Tap på utlån 1 184 1 419 0.87 0.91 Resultat av ordinær drift -305-699 -0; 22-0,45 *) Tallene er inklusive Norgeskreditt og eksklusive Bolig- og Næringskreditt. Fem foretak hadde negativt resultat av ordinær drift i 1992, Også i 1992 ble utlånene redusert. Brutto utlån ble redusert med 16 prosent fra 31. desember 1991 til 31. desember 1992. Bdanse~oster ved uteanaen av 'året Millioner kroner Gjennomsnittlig forvaltningskapital III Brutto utlån 1nnlån Nullstilte lån Tap i prosent av utlån 1 1.25 11 1.26 *) Tallene er inklusive Norgeskreditt og eksklusive Bolig- og Næringskreditt.

TILSYNSVIRKSOMHETEN Forvaltnings- og utredningso~v~aver Kredittilsynet behandlet i 1992 flere søknader om dispensasjon fra forbudet mot gjensidig representasjon etter finansinstitusjonsloven 5 2-8 og om reglene om konseminteme transaksjoner etter lovens 5 2a-8. Kredittilsynet behandlet og godkjente ti sølaiader om aksjekapitalutvidelser og opptak av ansvarlig lånekapital i finansieringsselskaper. Det har vært behandlet en rekke søknader om godkjennelse av samarbeidsavtaler mellom finansinstitusjoner etter finansinstitusjonsloven 5 2-7, om sikkerhet ved lån til ledende ansatte etter lovens 2-15, om godkjennelse av juridisk kyndig medlem av kontrollkomiteen etter 5 3-1 1, og om fritak fra kravet om representanskap etter 5 3-10. Videre har Kredittilsynet behandlet k en rekke saknader vedrørende strukturforhold som fusjoner,'etablering av nye finansieringsselskaper, innfusjoneringer, endring av konsesjonsområde, nedbygging og avvikling, aksjeerverv, samt godkjennelse av konsemforhold hvor finansieringselskaper inngår. Flere av finansieringsselskapene har i 1992 hatt likviditeisproblemer. Dette medfmte en mer omfattende saksbehandling på området enn forutsatt. Kredittilsynet har registrert en viss interesse for opprettelse av spesialselskaper hvis fremste virksomhet er finansiering av salg fra egen og tilknyttet virksomhet. Arbeidet med å godkjenne endringer og påtegninger på finansieringsselskapenes vedtekter fortsatte i 1992. Imidlertid legges det ikke opp til noen forenkling nå idet en avventer Banklovkommisjonens behandling av et foreslått forenklet system hvor formalgodkjennelsen av vedtektene ikke lenger skal påhvile Kredittilsynet. Til tross for at behandlingen av klager på institusjoner under tilsyn er avviklet, har pågangen av henvendelser ikke avtatt og påfører Kredittilsynet en del arbeid. I forbindelse med den inngåtte E0S-avtalen har Kredittilsynet avgitt flere uttalelser og vurderinger om behov for endringer i norsk finanslovgivningen. Dokumentbasert tilsyn I 1992 ble foreløpige resultat/nøkkeltall innhentet for samtlige finansieringsselskaper og kredittforetak. Det innhentede tallmaterialet ble bearbeidet, og rapporter om institusjonenes økonomiske stilling ble utarbeidet hvert kvartal. Måneds- og årsrapporter ble gjennomgått, lovkravene ble fortløpende overvåket og overskridelser av lovkrav ble påtait. Stedlig tilsyn og møter med enkeltinstitusioner Det ble i 1992 gjennomfmt tre inspeksjoner og holdt fem møter med kredittforetak. Dette er om lag en halvering av innsatsen i forhold til 1991, og må vurderes som en konsekvens av opptrappingen av forsikringstilsynet og begrensede tilgjengelige ressurser.

Stedlig tilsyn med finansieringselskaper har ikke vært prioritert i 1992. I den utstrekning disse inngår i bank- eller forsikringskonsern er de imidlertid blitt gjennomgått ved inspeksjoner eller møter med morselskapet. Det mrige tilsyn har vært dobmentbasert. Låne- og garantiformidlere STRUKTUR OG UTVIKLINGSTREKK Bransjen preges fortsatt av en nedgang i aktivitetsnivået. Reduksjonen i portefraljen av formidlede lån har vært på anslagsvis 10 til 15 prosent i 1992. Nedgangen er særlig knyttet til markedet for garanterte gjeldsbrev ettersom svært få selskaper gir nye garantier. Dette har fmt til nedleggelse av to rene låneformidlingsforetak, samtidig som et foretak har utvidet virksomheten og fått status som fondsmeglerforetak. Utviklingen synes å være at en får langt færre rene låneformidlingsselskap. Formidlingsaktiviteten i det korte pengemarkedet opprettholdes i stor grad av fondsmeglerforetak som driver låneformidlingsvirksomhet. Formidlingen av lån til privatkundemarkedet synes å være en virksomhet under sterk nedbygging ettersom det i liten grad stilles nye garantier. Det har trolig vært en belastning for enkelte foretak i forhold til sine klienter at plasseringer av betydelig starrrelse har vært rammet av betalingsinnstillingen i Investa. TILSYNSVIRKSOMHETEN Det innhentes kvartalsvise oppgaver for de registrerte foretakene. I 1992 har det vært utført to rene låneformidlingstilsyn. Andre stedlige tilsyn med Iåneformidlerne har skjedd som et ledd i tilsynet med fondsmeglerforetak.