Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Diskusjonsgrupper Geir Maribu/Stein Meisingseth (endret av Lene Hoff) 2.9.2008 Lærestoffet er utviklet for faget LV299D IT verktøy Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale. Innledning...2 Hva er diskusjonsgrupper?...2 Diskusjonsgrupper sammenlignet med e-post...3 Hvordan virker diskusjonsgrupper?...3 Diskusjonsgruppene...5 Diskusjonsleseren...6 Første gangs bruk av diskusjonsgrupper...7 Oppkobling til diskusjonstjener...7 Påmelding til diskusjonsgrupper...8 Lese innlegg...9 Skrive et nytt innlegg...9 Svare på innlegg...10
Diskusjonsgrupper side 2 av 11 Innledning Diskusjonsgrupper er en tjeneste på Internett der alle som ønsker det kan delta i elektroniske diskusjoner innenfor utvalgte tema. Systemet består av en rekke diskusjonstjenere 1 spredt over hele verden. Til sammen kalles dette systemet av diskusjonstjenere på Internett for USENET. 2 Hva er diskusjonsgrupper? Vanlige aviser og tidsskrifter har som oftest ei leserspalte, ei slags ordet-fritt -spalte der leserne kan komme til orde med kommentarer til innholdet i avisa, komme med spørsmål og komme med egne meninger om diverse tema. Innlegg fra en leser kan bli kommentert av andre lesere uka etter etc. Slik kan diskusjonen foregå i flere uker. I tilfelle det er sentrale tema som opptar mange lesere, kan avisa sette av egen spalteplass til bestemte diskusjoner. Så langt virker alt kjent, men tenk deg følgende: Du har tilgang til alle leserspaltene i alle aviser i hele verden, og du kan skrive innlegg i disse spaltene uten at redaktører kan kontrollere eller stoppe innlegget ditt. Du kan skrive hva du vil, og du kan kommentere akkurat hva du vil - f.eks. om norsk litteratur, om religion og om forholdet til minoritetsgrupper av forskjellige slag etc. Og diskusjonene går så raskt at flere titalls innlegg og svarinnlegg om samme tema kan komme i løpet av et eneste døgn. Diskusjonsgrupper på Internett er faktisk et medium som kan sammenlignes med dette. Ovenstående sier altså noe om diskusjonsgruppene sin styrke, men også noe om diskusjonsgruppene sine svakheter og farer. Diskusjonsgrupper er et meget kraftfullt og virkningsfullt medium der alle og enhver med Internettilknytting på få minutter kan publisere egne meninger og holdninger for hele verden, uansett hvor avvikende og spesielle disse måtte være. Men samtidig er dette også styrken til diskusjonsgruppene. Det bringer folk sammen i fruktbare diskusjoner i egne diskusjonsgrupper der temaet er gitt på forhånd. Til sammen finnes det mange tusen slike diskusjonsgrupper over hele verden, og de aller fleste av disse er også tilgjengelig i Norge 3. Her kan du diskutere og stille spørsmål om faglige emner, om hobbyer, ja om alt mellom himmel og jord. Og du får svar! Nesten alltid finnes det en eller annen person et sted i verden som følger med i akkurat din diskusjonsgruppe, og som sitter inne med detaljkunnskap om akkurat de tingene du spør om. Svært ofte fører enkle spørsmål og innlegg til omfattende diskusjoner med fagfolk fra hele verden. Slike diskusjoner kan i svært mange tilfeller føre til ny innsikt og nye holdninger for alle deltakerne. Diskusjonen drives framover og stadig nye poenger kastes fram. Og svært ofte er det kunnskapsrike og flinke folk man møter på denne måten. 1 Diskusjonstjenere kalles ofte også for news-tjenere eller nntp-tjenere, etter NNTP-protokollen som benyttes i diskusjonsgruppene. 2 På sammen måte som at Web består av webtjenere kan en si at USENET består av diskusjonstjenere. 3 Antall grupper som er tilgjengelige hos den enkelte Internett-leverandør varierer. UNINETT distribuerer f.eks. cirka 8000 grupper til sine abonnenter.
Diskusjonsgrupper side 3 av 11 Diskusjonsgrupper sammenlignet med e-post Det er forskjell på diskusjonsgrupper og e-post. Diskusjonsgrupper er en mange-til-mangekommunikasjon. Leseren av diskusjonsinnlegg må sjøl oppsøke en diskusjonstjener og hente meldingene. E-post derimot er en-til-en og en-til-mange-kommunikasjon, og e- postmeldingene blir levert direkte til mottaker. E-post er av mer privat karakter, der innholdet i meldingene kun er kjent av sender og mottaker, mens i diskusjonsgrupper er det full offentlighet der alle innleggene blir lest av alle andre som også følger med i den aktuelle diskusjonsgruppa (husk analogien med ordet-fritt - spalte i avis). Hvordan virker diskusjonsgrupper? Et viktig særtrekk ved USENET er at innleggene automatisk distribueres til andre diskusjonstjenere. Det betyr at dersom en person i Trondheim skriver et innlegg til ei av de globale diskusjonsgruppene, så vil dette innlegget etter noen timer ha spredd seg til alle diskusjonstjenerne i hele verden. For ei norsk diskusjonsgruppe skjer i prinsippet det samme. Men det er ikke nok bare å distribuere innleggene over hele USENET. Den enkelte diskusjonstjener må også ta ned innlegget og lagre det i egen base for at det skal bli tilgjengelig for brukerne. Når det gjelder norske innlegg må en regne med at alle norske diskusjonstjenere tar ned alle innlegg i de norske no-gruppene, mens en må regne med at det er de færreste utenlandske diskusjonstjenere som er interessert i de norske diskusjonsgruppene. I prinsippet distribueres alle diskusjonsgruppene over hele. Det er den enkelte Internettleverandør som avgjør hvilke diskusjonsgrupper som skal tas ned til egen tjenermaskin. I utgangspunktet tilbyr Internett-leverandøren alle diskusjonsgruppene som brukerne ønsker. Men det er allikevel svært vanlig å sette stopp for diskusjonsgrupper som erfaringsmessig kan inneholde ulovlig materiale som f.eks. porno. Det er nemlig umulig å stoppe enkeltinnlegg uten omfattende og tidkrevende kontroller. Derfor unnlater Internett-leverandøren å ta ned denne typen diskusjonsgrupper. Figuren nedenfor viser skjematisk hvordan et innlegg lagt inn på en diskusjonstjener distribueres over hele USENET i løpet av noen få timer.
Diskusjonsgrupper side 4 av 11 Innlegg underveis Nytt innlegg i Bogota Diskusjonstjener På samme måte som Web og e-post er også diskusjonsgrupper basert på klient-tjenerprinsippet. Diskusjonstjenerne er som regel UNIX-maskiner som er spredt rundt omkring i hele verden, slik som vist på figuren over. Til hver diskusjonstjener kan det være mange hundre PC-baserte diskusjonslesere som kan brukes både til å lese og skrive innlegg Diskusjonsgrupper bruker en kommunikasjonsprotokoll som heter NNTP 4 til å spre diskusjonsinnleggene fra maskin til maskin, og til kommunikasjon mellom diskusjonsleser og diskusjonstjener. Dette er også bakgrunnen for at diskusjonsleseren ofte kalles for NNTPklient. 4 NNTP står for Network News Transfer Protocol
Diskusjonsgrupper side 5 av 11 Diskusjonsgruppene Diskusjonsgruppene er organisert i et navnehierarki med hovedgrupper og undergrupper. Det finnes til sammen sju hovedgrupper på toppnivå i diskusjonshierarkiet. Disse hovedgruppene er igjen delt inn i flere nivå med undergrupper slik som vist på figuren nedenfor. De sju hovedgruppene er: comp news comp rec sci no alt Omhandler alt om databehandling, maskinvare og programvare. Diskusjonsgrupper som omhandler diskusjonsgruppe som system. Her finner du bl.a gode råd for nybegynnere, nyheter om diskusjonsgrupper, nye grupper etc. Nye brukere bør lese det som finnes her. rec Rec står for recreational og inneholder grupper databases om hobbyer og fritidssysler både inne og ute graphics etc. os mswindows win95 nt setup linux misc arts bodyart books tolkien comics audio autos bicycles collecting coins dolls phonecard games music classical collecting folk funks opera chem electronics geo math physics psychology film jus litteratur slekt storting uninett business comics culture fan food music politics sport etterlysing program skole cajun kuwait www madonna lion-king african lyrics nirvana pinkfloyd Figuren over viser bare noen få av de til sammen cirka 20 000 diskusjonsgruppene sci soc talk misc Forskning og utvikling. For det meste stoff om politikk, samfunn etc. Diskusjoner om for det meste kontroversielle temaer, f.eks. religion, abort etc. Alt mulig annet som ikke er dekket av de andre gruppene. Disse hovedgruppene distribueres over hele verden. I tillegg til disse diskusjonsgruppene finnes det også en del alternative grupper som har oppstått etter påtrykk fra brukerne. En del av disse nye gruppene oppstår når diskusjonene tar helt andre retninger enn forutsatt i ei diskusjonsgruppe, f.eks. hvis man begynner å diskutere fotball i ei diskusjonsgruppe om matematikk. For å unngå at diskusjonsgrupper drukner i diverse andre diskusjoner, opprettes det heller nye grupper. Disse diskusjonene er nå organisert i et eget toppnivå i diskusjonsgruppe-systemet kalt for alt-hierarkiet, der alt står for alternative diskusjoner. Dette henger sammen med at de første gruppene som ble opprettet i alt-hierarkiet var for såkalte alternative synspunkter litt på sida av hovedstrømmen. Men nå har dette endret seg en del over tid; alt-hierarkiet inneholder ganske mye interessant i tillegg til alt tøyset som også finnes. Den er faktisk blitt et av hierarkiene med flest grupper. alt I utgangspunktet var denne reservert for diskusjoner som lå litt på sidelinja i forhold til allmenn oppfatning blant folk. Etter hvert er denne gruppen utvidet til å ta opp i seg alt mulig av diskusjonsgrupper, fra religion til sex, fra vitser til råd og vink i forbindelse med forestående bryllup.
Diskusjonsgrupper side 6 av 11 I tillegg til de sju hovedgruppene og alt-hierarkiet finnes det også flere firmagrupper, f.eks. microsoft.public-gruppen, redhat-gruppen og Novell-gruppen. Hvert land har også sitt eget nasjonale hierarki av diskusjonsgrupper. I Norge kalles dette for no-hierarkiet. Tilsvarende hierarkier finnes også for andre land. Nasjonale hierarkier distribueres over hele verden på lik linje med de store hovedgruppene. Du vil også finne at diskusjonstjenere i Norge inneholder diskusjonsgrupper både fra Frankrike og fra England. Dette er som oftest et resultat av påtrykk fra utlendinger som bor i Norge, eller undervisningsinstitusjoner som ønsker å bruke diskusjonsgrupper i f.eks. språkundervisning. Tilsvarende er det også med norske diskusjonsgrupper i utlandet. Det er altså ingenting i veien for at nasjonale diskusjonsgrupper kan distribueres til diskusjonstjenere over hele USENET. For at flest mulig skal kunne følge med i de internasjonale gruppene er språket engelsk. I nogruppene er det vanligvis norsk, og i de tyske de-gruppene er det tysk etc. Eksempler på norske diskusjonsgrupper er: no.film no.litteratur no.jus no.alt.parabol no.alt.mat.drikke Legg merke til at hierarkiet er avspeilet i navnet til diskusjonsgruppene ved at det brukes punktum mellom hvert nivå. Det er fullt mulig for en kommune eller en undervisningsinstitusjon å sette opp sin egen diskusjonstjener, og hente ned akkurat de diskusjonsgruppene en måtte ønske. I tillegg kan de også opprette egne lokale diskusjonsgrupper som kun finnes på egen diskusjonstjener. Diskusjonsleseren Innlegg i diskusjonsgrupper leses med en diskusjonsleser, som er et program som kjører lokalt på PC-en din. Ved oppstart av diskusjonsleser skjer det automatisk en oppkobling mot diskusjonstjeneren der alle innleggene befinner seg. Det finnes mange forskjellige diskusjonslesere, også mange som er gratis tilgjengelig på Internett for ikke-kommersielle institusjoner som f.eks. undervisning. Eksempler på slike er: Microsoft Outlook Express, Mozilla Thunderbird, Netscape, News Xpress og Free Agent. I tillegg til basisoperasjoner som å lese og skrive innlegg brukes diskusjonsleseren også ved påmelding til diskusjonsgrupper, holde rede på de diskusjonsgrupper du er medlem av, holde oversikt over hvilke innlegg som er lest og hvilke som er ulest, vise nye innlegg pluss en del andre funksjoner. Alle disse funksjonene blir nærmere omtalt i de neste kapitlene.
Diskusjonsgrupper side 7 av 11 Figuren over viser diskusjonsleseren Outlook Express etter at den er koblet opp mot diskusjonstjeneren som heter nå news.hist.no eller nntp.tisip.no. Første gangs bruk av diskusjonsgrupper I eksemplene nedenfor er diskusjonsleseren Outlook Express brukt. Det gis ikke en fullstendig brukerveiledning her, men en oversikt over hvilke funksjoner som er tilgjengelig hos en typisk diskusjonsleser. Oppkobling til diskusjonstjener Diskusjonsleseren må alltid konfigureres til oppkobling mot en bestemt diskusjonstjener. Dette gjøres ved første gangs bruk av klienten. Diskusjonsleseren kobler seg mot denne diskusjonstjeneren hver gang den startes. Ved neste gangs oppstart sjekker den om det er kommet nye innlegg i de diskusjonsgruppene du abonnerer på, og viser dette som antall uleste innlegg for hver diskusjonsgruppe. Diskusjonstjeneren kan befinne seg hvor som helst i Internett, men vanligvis velger man den som er nærmest, og som inneholder alle diskusjonsgruppene. Du kan ikke velge diskusjonstjener fritt. Normalt har du kun tilgang til din Internettleverandør sin diskusjonstjener. For å koble deg mot en diskusjonstjener og lese innlegg fra denne må du ha tilgangsrettigheter til tjeneren. Disse rettighetene baseres på hvilket domene og hvilken IP-adresse PC-en din har. Diskusjonstjeneren må tillate lesing fra maskiner tilhørende ditt domene for at din diskusjonsleser skal kunne koble seg opp. For at alle diskusjonslesere i hele Norge skal kunne lese diskusjonsinnlegg på en diskusjonstjener må den tillate adgang fra alle klienter i hele nodomenet. Det betyr f.eks. at norske studenter i England som tilhører uk-domenet ikke automatisk kan lese fra diskusjonstjenere i no-domenet. Disse studentene må eventuelt ordne seg slik at diskusjonstjeneren de bruker i England tar ned de norske diskusjonsgruppene. Noen diskusjonslesere har også mulighet for oppkobling mot flere diskusjonstjenere. Det er aktuelt i tilfelle lokalnettet inneholder en diskusjonstjener for interne, lukkede diskusjonsgrupper som ikke distribueres utenfor lokalnettet, i tillegg til en vanlig åpen diskusjonstjener
Diskusjonsgrupper side 8 av 11 med alle de globale diskusjonsgruppene. MS Outlook Express er eksempel på diskusjonslesere med disse mulighetene. Påmelding til diskusjonsgrupper I kapitlet foran antok vi at du allerede abonnerte på en del diskusjonsgrupper. Men det er jo ikke tilfellet. Ved første gangs oppstart abonnerer du ikke på noen diskusjonsgrupper. Det første du derfor må gjøre er å melde deg på nye diskusjonsgrupper. På fagspråket kalles dette for subscribe. Dette starter ved at diskusjonsleseren første gang den starter, henter ned ei liste som inneholder navnet til alle diskusjonsgruppene som finnes på diskusjonstjeneren. På en typisk diskusjonstjener kan det dreie seg om flere tusen grupper. Dette kan ta noen minutter hvis du bruker modemforbindelse, men denne nedlastingen av navnene til alle diskusjonsgruppene skjer bare en gang. Ved seinere oppkoblinger oppdateres denne lista bare med de nye diskusjonsgruppene som har kommet til siden sist, slik at du slipper å laste ned navnene på tusenvis av diskusjonsgruppene hver gang. For å koble deg opp mot diskusjonstjeneren i Outlook Express, velger du Verktøy > Kontoer Her velger du Legg til > Nyheter Da vil du bli guidet gjennom en veiviser hvor du fyller inn navn, e-postadresse og navn på diskusjonstjeneren (news.hist.no). I lista over alle diskusjonsgruppene (utdrag vist i figuren under) kan du enkelt melde deg på diskusjonsgrupper med et enkelt klikk med musa (varierer noe fra diskusjonsleser til diskusjonsleser). I figuren under er påmelding til diskusjonsgruppene nvu.hist.iti gjort, noe som indikeres med symbolet til venstre for navnet til diskusjonsgruppa. Andre interesante diskusjonsgrupper er nvu.hist og nvu.hist.itv. Etter påmelding til grupper kan du skifte til visningsmodus slik at bare diskusjonsgrupper du er påmeldt (Abonnerer-folderen) vises. Neste skritt er å lese innlegg i disse diskusjonsgruppene.
Diskusjonsgrupper side 9 av 11 Lese innlegg Lesing av innlegg starter alltid med å vise fram alle innleggene i aktuell diskusjonsgruppe. Dette kan du f.eks. gjøre ved å dobbeltklikke på navnet til diskusjonsgruppa. Da kommer det fram et nytt vindu som viser alle innleggene i denne diskusjonsgruppa. Hvert innlegg er representert med ei linje som viser tema for innlegget, dato og klokkeslett det er skrevet, og navnet til forfatteren. I det nederste vinduet ser du teksten til innlegget som er valgt. Med enkle kommandoer hos diskusjonsleseren kan du nå fortløpende gå fra innlegg til innlegg i denne diskusjonsgruppa. Skrive et nytt innlegg Innlegg kan skrives på to forskjellige måter. Du kan skrive et helt nytt innlegg der du bestemmer tema for innlegget, eller du kan svare på et eksisterende innlegg. Skriving av innlegg starter alltid med å oppsøke den aktuelle diskusjonsgruppa slik som vist ovenfor. På diskusjonsleseren finner du en egen funksjon (menyvalg eller kommando) for skriving av nytt innlegg. I Outlook heter knappen Ny artikkel. Denne virker tilnærmet på samme måte som for e-post. Det kommer fram et nytt vindu, et skrivevindu, med navnet til diskusjonsgruppa allerede fylt ut i aktuelt felt. Du trenger bare å skrive inn tema for innlegget ditt, og deretter skriver du selve innlegget. Husk at teksten du bruker i temalinja må beskrive innholdet i innlegget på en god måte. Det holder ikke med tema som Et spørsmål, informasjon etc. Prøv så godt du kan å fange innholdet med en kort setning. Du ønsker jo at andre skal lese innlegget ditt, gjør du ikke? Figuren nedenfor viser et nytt innlegg til diskusjonsgruppa nvu.hist.iti, der nye studenter ønskes velkommen.
Diskusjonsgrupper side 10 av 11 Etter at innlegget er skrevet, sendes det med et enkelt valg på menyen. Da havner innlegget ditt umiddelbart på diskusjonstjeneren du er tilkoblet, og derfra distribueres det til nabotjenere som sprer det videre til sine naboer etc. Du skriver et innlegg til diskusjonsgruppa, sender det på vanlig måte, og det havner i utkurva sammen med brevene du har skrevet. Etter innlogging på tjenermaskinen til Internettleverandøren din sendes brevene til aktuelle personer, og innleggene sendes til aktuelle diskusjonsgrupper. Svare på innlegg Å svare på innlegg er aktuelt når du leser innlegg, fatter interesse for et bestemt innlegg, og ønsker å svare på dette. Da er du i en lignende situasjon som når du svarer på et brev. Etter å ha lest innlegget velger du en funksjon eller menyvalg hos diskusjonsleseren som heter noe i retning Svar til gruppe eller lignende, for å skrive en oppfølger til innlegget. Det nye skrivevinduet som kommer fram inneholder teksten du nettopp leste, slik at du kan kommentere direkte på enkeltutsagn i det opprinnelige innlegget, slik som vist i figuren under, og som du er vant med fra svaring på brev.
Diskusjonsgrupper side 11 av 11 Skriv inn din tekst innimellom den opprinnelige teksten, og husk å plassere teksten din nær den teksten du svarer på slik at det klart går fram av sammenhengen hva du svarer på. Tekst fra det opprinnelige innlegget som du svarer på beholdes (sitattekst), resten fjernes ved å markere dette med [..tekst fjernet..] etc., på samme måte som ved svaring på brev. Teksten fra det opprinnelige innlegget er alltid merket på en bestemt måte slik at den skiller seg fra resten av teksten. Som oftest brukes det et bestemt tegn først på hver linje, f.eks. > som er brukt her, og i tillegg brukes ofte også annen farge på denne teksten.