VIRKSOMHETSPLAN Beitstad barnehage



Like dokumenter
LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Blåbærskogen barnehage

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Barnehagen mål og satsingsområder.

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

VIRKSOMHETSPLAN for Ahus barnehagene

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Virksomhetsplan

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Årsplan Ballestad barnehage

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Årsplan Gimsøy barnehage

Velkommen til foreldremøte

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for

Fladbyseter barnehage 2015

Alna Åpen barnehage - Tveita

Årsplan Tufte barnehage

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

Årsplan Lundedalen barnehage

De eldste i barnehagen

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

Årsplan for Finsland barnehage. Alle barn opplever å lykkes hver dag

Årsplan / Utviklingsplan for Orre barnehage Magiske øyeblikk i kvardagen!

ÅRSPLAN. BRUNES NATURBARNEHAGE Del 1

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER

AVDELING FOR OPPVEKST

Vetlandsveien barnehage

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

B A R N E H A G E N S O M M Ø T E P L A S S ÅRSPLAN 2018/2019

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Årsplan 2016 august - desember

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

NARDO BARNEHAGER ÅRSPLAN 2015/2016 JOTUNHEIMEN, NORDSLETTVEIEN OG ØVRE STUBBAN

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN 2017 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune

Barns leik og vennskap. Utviklingsarbeid i Mork barnehage hausten våren 2018

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

ÅRSPLAN FARMEN MENIGHETSBARNEHAGE «GAMMELTIDA OG TRADISJONER»

Årsplan Solvang barnehage, Namsos kommune Side 1 av 13

Knøttene familiebarnehage

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012.

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan. Værøy kommunale barnehage 2016/2017 VÅR VISJON: KRABBEN KARIBOLLEN SJØSTJERNA

Læring i alt for alle

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Barnehagens samfunnsmandat 8. I vår barnehage har alle barn rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. 9. I vå

VEDTEKTER FOR. FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

ÅRSPLAN 2016 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Virksomhetsplan

Furuhuset Smart barnehage

Handlingsplan mot mobbing, vold, krenkende og uønsket adferd/oppførsel i barnehagene i Lyngen

VEDTEKTER FOR FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

FLASSABEKKN BARNEHAGE: ÅRSPLAN 2017/2018. Lov om barnehager:

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLAN 2018 BAKKELY BARNEHAGE

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

ÅSGÅRDSTRAND BARNEHAGE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Disse vedtektene gjelder for Steinvegen barnehage AS.

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Mosjordet barnehage Årsplan Verden! Mosjordet barnehage Øvre gate 6c 2635 Tretten Tlf.:

Vedtekter for kommunale barnehager - Høringsutkast

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Transkript:

VIRKSOMHETSPLAN Beitstad barnehage 2014-2017

Innholdsfortegnelse 1. Utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet Lov om barnehager Rammeplan for barnehage Steinkjer kommunes lokale plan for barnehagene Beitstad barnehage/beitstad skoles visjon Beitstad barnehages hovedmål 2. Grunnverdier i Beitstad barnehage 3. Fokusområder i Beitstad barnehage Omsorg Leik Språk/språkmiljø Steg-for-steg/sosial kompetanse Barns medvirkning Likestilling IKT i barnehagen Forebygging og tidlig innsats 4. Voksenrollen 5. Vurdering og foreldremedvirkning 6. Samarbeidspartnere/overgang barnehage-skole 2

1. Utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet i Beitstad barnehage 1.1 Lov om barnehager. 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 1.2 Rammeplan for barnehagen. Kunnskapsdepartementet fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. I rammeplanen er det plukket ut 7 fagområder som dekker et vidt læringsfelt. Se nærmere omtale under kap 5. 1.3 Steinkjer kommunens lokale planer for barnehagene. Steinkjer kommunes visjon for barnehagene: Barnehagen en god start for livslang læring! Kommunedelplan for barnehage 2010-2013 har følgende satsningsområder: Barns medvirkning Likestilling IKT i barnehagen Forebygging i barnehagen Overgang barnehage/skole 3

1.4 Beitstad skole og Beitstad barnehages visjon Sammen skaper vi positive læringsmiljø Vår visjon gjenspeiler våre tanker om at det er i felleskap vi greier å gi barna i Beitstad best mulig læringsmiljø. Vi ønsker et miljø hvor det legges til rette for et tett og nært samarbeid mellom alle i barnas læringsmiljø, dvs. heim, skole, barnehage, fritid, etc. Vi ønsker også å fokusere på det positive, noe vi mener gir et bedre utgangspunkt. Dette skal vi strekke oss etter og det krever en innsats fra alle involverte! 1.5 Beitstad barnehages mål Alle barn i Beitstad barnehage skal føle trygghet, tilhørighet og oppleve at de mestrer hverdagen sin i barnehagen. - Trygghet - Glede - Mestring - Hjertevarme 2.Grunnverdier i Beitstad barnehage Verdiene våre er en rettesnor, det som binder oss positivt sammen. Verdiene våre skal vises gjennom det arbeidet vi gjør hver dag i barnehagen. Vi vil prøve å etterleve disse verdiene og gjøre dem synlige i det arbeidet vi gjør. Samtidig er barnehagen i endring, slik som samfunnet er. Vårt syn på barn, barndom og læring påvirkes av dette. Med bakgrunn i dette er det naturlig at vi stadig er i en prosess, hvor vi jevnlig drøfter og reflekterer rundt våre verdier. Våre verdier kan forandre seg, men de er riktige for oss her og nå. 3. Fokusområder i Beitstad barnehage Fokusområdene for det pedagogiske arbeidet her i Beitstad barnehage er: OMSORG LEIK SPRÅK SOSIALT SAMSPILL Dette er områder som blir særlig vektlagt på alle avdelingene våre. Vi vil ha fokus på å støtte barna i deres leik og sosiale samspill med omgivelsene for å styrke deres relasjonskompetanse. Vi vil også legge vekt på språkstimulerende aktiviteter, fordi vi vet at ekstra fokus på dette i førskolealder sannsynligvis vil gi barna stor gevinst i sin senere skolekarriere. De språkstimulerende aktivitetene vil foregå i leiks form og med utgangspunkt i barnas her- og nåsituasjon. Vi ønsker ikke å undergrave barndommens egenverdi, men tilrettelegger for læring og utforsking av språket i naturlige sammenhenger. Dette forutsetter et miljø preget av trygghet, omsorg for hverandre og muligheter for tette relasjoner mellom barn- barn og voksen- barn. 4

OMSORG Rammeplan for barnehagen sier at barnehagen har en etisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn den er betrodd. (Rammeplanen 1995 s. 42). Vi voksne i barnehagen har ansvar for å følge og stimulere den utviklingen barnet selv befinner seg i på en riktig måte. For at barn skal oppleve kvalifisert omsorg i barnehagen, vil det kreve at personalet tar ansvar for og greier å skape en relasjon til barn der hvert barn kjenner seg prissatt, elsket og er vist interesse for. Dette forutsetter engasjerte og interesserte voksne som både fysisk og psykisk er til stede, som er oppmerksomme og imøtekommende og som har evne og viljen til å se ting i barneperspektiv. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barns omsorg for hverandre. Vi lærer i samspill med omgivelsene våre. LEIK Leiken er barnas viktigste aktivitet og det er gjennom leiken at barna lærer. Vi legger til rette for den frie leiken som skjer i spontan samhandling mellom barn. Vi ønsker at barna skal bruke mesteparten av tida på denne type leik. Vi bruker også leiken som en pedagogisk innfallsvinkel ved å utnytte leikesituasjonene til å flette inn begreper, rim, ordstavelser, fortelling, skriftspråk, telling, læring om naturen og omgivelsene, osv. Dette krever aktive og engasjerte voksne som ser barnas interesser og modenhet og legger til rette derifra. Voksne i Beitstad barnehage bruker også leiken aktivt for å hjelpe barn i sosiale samhandlinger det ligger mye læring i gode leikesituasjoner og sosialt samspill med jevnaldrende. SPRÅK/SPRÅKMILJØ. Vi ønsker å fokusere sterkt på språkmiljø i barnehagen. Det er et mål at alle barn etter hvert får et godt og funksjonelt språk. Dette gjelder både ordforråd og uttale. Mange av oss voksne bruker Norsk med tegnstøtte sammen med barna. Dette er et flott redskap for å gi språket et ekstra puff ved hjelp av sansene, fingrene og synet, samtidig som vi sier ordene. Vi jobber bevisst med rim, regler, vers, høytlesning og språkleker generelt. Like viktig er det at barna lærer å sette ord på det de føler og kan ordne opp i konflikter ved hjelp av å snakke sammen. VENNSKAP/SOSIALE FERDIGHETER Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2006) slår fast at det å få venner er grunnlaget for barnas trivsel og meningsskaping. Mangel på venner er den største forskjellen på barn som trives og barn som ikke trives. Beitstad barnehage har som hovedmålsetting at alle barn skal føle trygghet, tilhørighet og oppleve at de mestrer hverdagen sin i barnehagen. Med utgangspunkt i dette, ønsker vi også dette barnehageår å sette et ekstra fokus på vennskap og sosial kompetanse. Det å få venner og beholde vennene sine, handler i stor grad om barnas sosiale kompetanse om å lykkes i å omgås andre. I barnehagen kan vi på ulike måter gi barna muligheten til å øve seg på å omgås andre barn og voksne. Inkludering i et fellesskap, vennskap og lek styrker barnas utvikling og velvære. Positive relasjoner oppstår ikke av seg selv bare ved at barn er sammen. Vår kultur, miljøet i barnehagen, barnas kompetanse og voksnes tilstedeværelse (personalet og foreldrene) er faktorer som påvirker barnas sosiale kompetanse, dannelsen av vennskap og forebygging av utestenging. Hvilke sosiale ferdigheter er vesentlig å være oppmerksom på og øve seg på for å være en god venn og få venner? Empati og rolletaking innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiv og tanker Prososial atferd positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele 5

Selvkontroll å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromiss og felles avgjørelser, og å takle konflikter Selvhevdelse - hvordan hevde seg selv og egne meninger på en god måte. Tørre å stå imot gruppepress og greie å bli med på leik og samtaler som allerede er i gang Lek, glede og humor å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler og la seg rive med. Føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. (Kilde: Kari Lamer, Barne og familiedepartementet) BARNS MEDVIRKNING At barn skal være aktive og ha mulighet til å påvirke dagen sin er viktig for oss. For å legge til rette for barnas utvikling må vi ta utgangspunkt i det de interesserer seg for her og nå. Vi ønsker å utvikle prosjekter og planlegge tema ut fra barnas initiativ og utforskertrang. Vi ønsker å gå bort fra en praksis hvor vi voksne er formidleren som forteller barna det vi vet og gjennom dette forsøker å lære barna. Vi ønsker å utfordre barna til å tenke selv og forske sammen med hverandre og oss voksne. Det er viktig at vi viser barna at vi alle og enhver har forskjellige måter å løse utfordringer på og at vi kan lære av hverandre. For de som ønsker å lese mer, viser vi til rapport fra delprosjektet Barns medvirkning i Kvalitetskommuneprosjektet som Steinkjer kommune er med på. Denne rapporten ligger på barnehagens hjemmeside under dokumenter. LIKESTILLING/LIKEVERD Barnehagen skal bidra til et likestilt samfunn der alle får utnyttet sine evner uavhengig av kjønn, legning, etnisk tilhørighet, religion osv. Likeverd og likestilling skal være en grunnholdning som preger alle ansatte i vår barnehage. Vi ønsker å være med på å bryte ned de synlige og usynlige barrierene som hindrer barna å ta utradisjonelle valg. Barna trenger både mannlige og kvinnelige rollemodeller, og barna skal få oppleve at både kvinner og menn kan ta del i omsorg og være med på alle barnehagens aktiviteter. Under ellers like forhold vil menn bli foretrukket ved ansettelser i barnehagen for å bidra til dette. IKT I BARNEHAGEN Vi bruker mer og mer digitale verktøy i barnehagen. Med digitale verktøy menes PC, digitale fotoapparat, digital fotoramme, cd-spiller, printer, kopimaskin, interaktiv tavle, internett, etc. Disse hjelpemidlene er en integrert del av hverdagen vår som barna blir kjent med og som brukes der det føles naturlig. OVERGANG MELLOM AVDELINGENE/SAMARBEID PÅ TVERS AV ALDER Beitstad barnehage består i dag av 5 avdelinger som er inndelt etter barnas alder. For at barna skal møte hverandre på tvers av alder, legger vi opp til felles uteleik, besøk på de andre avdelingene, prosjektarbeid på tvers av alder, felles måltid, sangstund, osv. De største hjelper til på småbarnsavdelingene og de minste besøker storbarns for å bli kjent med både barna og lokalene. Vi samarbeider på tvers av avdelingene på morgen/ettermiddag og har mer faste avtaler for tilvenning på våren når det nærmer seg overgang til ny avdeling. FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN Hele vår pedagogiske praksis er tuftet på tanken om å la barna oppleve gode dager i barnehagen som stimulerer til læring og utvikling. Hvert enkelt barn er unikt, og barnehagen gir barna mulighet til å møtes i et stimulerende og sosialt miljø. Vi lærer av hverandre og vi lærer hvordan vi skal være sammen med andre. Vi ønsker å fokusere på alt barnet kan, men er også oppmerksomme hvis ting ikke glir så lett som vi ønsker. Hvis personalet ser ting ved barnet som uroer oss, vil vi være raske til å 6

ta kontakt med dere foreldre og drøfte det vi har sett. Det være seg forsinket språkutvikling, motoriske problemer, vansker med sosial samhandling, etc.. Hvis barnehagen og foreldrene ser det samme, vil vi sammen sette opp mål og tiltak som vi mener vil gagne barnet. All forskning sier oss at ved å sette inn tiltak tidlig, kan vi ofte hjelpe barnet før problemene vokser seg store. Steinkjer kommune har pålagt alle barnehager å gjennomføre foreldresamtaler hvor vi spør om bla. samlivsbrudd, psykisk sykdom, vold og rus i heimen. Målet med disse spørsmålene er å få lufte en del vanskelige tema med foreldrene. Kanskje får vi avdekket en del utfordringer som påvirker barnet tidligere og kan veilede foreldrene i hjelpeapparatet. På den måten blir tiltak satt inn og de store problemene for barna kan kanskje unngås. 4. Voksenrollen RAUSHET TILSTEDEVÆRELSE ENGASJEMENT Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Evnen til å skape et godt samspill og en god relasjon til barna er det som gir barnehagen kvalitet og innhold. Relasjon mellom barn og voksne former og skaper barns oppfatning av seg selv, andre og miljøet rundt. Ny barnehagelov forteller oss i stor grad hvilke verdier som vi må jobbe spesielt med, men vår væremåte sammen med barna er også preget av hver enkeltes personlighet og tidligere erfaringer. Personalets relasjonskompetanse blir dermed også styrt av de verdiene vi som voksne er opptatt av. Vi jobber kontinuerlig med oss selv, og ønsker å utvikle oss sammen med barna. Teoretisk kunnskap skal omsettes til praksis, noe som kan være en utfordrende praksis når det gjelder evnen til å se seg selv objektivt (selvinnsikt) og egen relasjonskompetanse. PEDAGOGISK DOKUMENTASJON En arbeidsmetode som kan gjøre oss voksne bevisst på egen væremåte samtidig som det fremmer barns utvikling, er pedagogisk dokumentasjon. Vi forsøker å planlegge mindre, og heller se etter barnas initiativ og gå videre derifra. Siden vi har lange tradisjoner i barnehagene med at vi voksne planlegger før gjennomføring med barna, er det en stor overgang for oss voksne å gå bort fra planer og til det å gripe fatt i barnas initiativ. Det er et mål for oss voksne i barnehagen å benytte oss av pedagogisk dokumentasjon som metode for å hjelp oss med å endre vår praksis. Vi dokumenterer det barna holder på med skriftlig eller gjennom bilder. Disse dokumentasjonene tar vi med oss til avdelingsmøter/personalmøter hvor vi reflekter og jobber oss videre ut fra barnas initiativ. Vi ønsker å gå fra planleggingstid til refleksjonstid. En stor del av refleksjonstida må brukes til å finne ut hvordan vi kan flette fagområdene inn i barnas prosjekt (jfr Rammeplan for barnehager). 5. Vurdering og foreldremedvirkning Hverdagen i Beitstad barnehage vurderes hver dag av barn, foreldre og personalet. Barnehagen har foreldremøte to ganger i året, høst og vår. På møtene vurderes barnehagens arbeid, knyttet til spørsmål som f.eks barnas trivsel og utvikling og barnehagens pedagogiske virksomhet, som innhold og prioriteringer. I tillegg har vi fastsatt 2 foreldresamtaler pr barnehageår, men har samtaler uavhengig av de oppsatte tidene når det er behov for det. Både barnehagen og foreldrene kan ta kontakt for å fastsette en foreldresamtale. Samarbeidsutvalget møtes minimum to ganger i året. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende og kontaktskapende organ for alle parter, som på ulike måter har et ansvar for barnehagens innhold og drift. Foreldre kan her komme med råd og innspill og 7

arrangere dugnader og andre arrangement i barnehagen. Samarbeidsutvalget skal godkjenne årsplan for barnehagen. Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Personalgruppa vurderer barnehagens innhold og metoder gjennom avdelingsmøter 2 ganger i måneden og personalmøter en gang i måneden. En gang i året gjennomføres medarbeidersamtaler, der det bl.a blir satt fokus på innhold og arbeidsmetoder i det pedagogiske arbeidet. Flere ting står sentralt i vurderingsarbeidet. Barnegruppa og det enkeltes barns trivsel og utvikling er viktig. Barnas erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsprosessen. Dette gjøres gjennom uformelle og mer formelle samtaler med barna. Barnas barnehagehverdag med stikkord som leik, læring og omsorg er også et sentralt begrep. I tillegg må foreldrenes rolle og deres mulighet for innvirkning på barnehagens arbeid tas hensyn til i vurderingsarbeidet. Vurdering er viktig for å kunne fornye virksomheten og barnehagen som en organisasjon. Det er viktig å sette ord på og reflektere over barnehagens tradisjoner, kompetanse og gjennomgående aktiviteter, da dette legger grunnlaget for videre kvalitetsutvikling. Steinkjer kommune gjennomfører foreldreundersøkelse i alle sine barnehager annethvert år. Det vil bli ny undersøkelse våren 2016. Her har foreldrene muligheten til å evaluere barnehagen anonymt, og vi får en samlet tilbakemelding fra alle foreldre som gir oss muligheten til å «justere kursen». Vi ønsker at ALLE foreldre tar seg tid til å besvare denne undersøkelsen. Vi har ulike foreldrearrangement i barnehagen, som påskefrokost, julegløgg, kaffekopp ved henting, osv. Av erfaring vet vi at det ofte er litt uklart hvem som har ansvaret for barna under disse arrangementene. Vi har derfor bestemt, i samarbeid med samarbeidsutvalget og foreldrerådet, at det er dere foreldre som har ansvaret. Når dere kommer, krysser vi ut barnet i protokollen og anser barnet for hentet. Det medfører at det er foreldrene som følger med at barna ikke blir for høylydt/aktiv i leiken, ikke forsyner seg mer en alminnelig høflighet tilsier av det som serveres, osv. 8

5. Samarbeidspartnere/overgang barnehage-skole SAMARBEID MED SKOLEN Beitstad barnehage og Beitstad skole samarbeider mye i forbindelse med overgang barnehage/skole, men vi jobber også for å videreutvikle samarbeidet slik at vi tenker mer helhetlig omkring barnas læringsmiljø i Beitstad. Tydelige voksne/felles regelhåndtering er et satsingsområde som Utdanningsdirektoratet ba Beitstad skole og Beitstad barnehage jobbe litt mer med etter intervju med alle ansatte i skole og barnehage høsten 2007. Vi har siden den gang jobbet oss fram til noen felles symboler med skolen: Vær en god venn Det er lov å gå når du er inne Matro/spis pent Rekk opp handa di (gjelder de eldste ) Husk innestemme (stilletegn) 5-åringene får litt ekstra oppmerksomhet i barnehagen dette siste året før skolestart. Vi har et fast opplegg hver uke kun for 5-åringene hvor vi har skoleforberedende aktiviteter. I førskoleklubben legger vi vekt på det å begynne å få interesse for lesing og skriving, begrepstrening, blyantgrep, skrive navnet sitt, osv. Vi har også en del felles opplegg med Jåddåren gårdsbarnehage (og andre barnehager som har barn som skal starte på Beitstad skole) hvor alle 5-åringene møtes på turer og i barnehagene for å bli bedre kjent før de skal bli klassekamerater i 1.klasse på Beitstad skole. Vi har i samarbeid med Jåddåren gårdsbarnehage og Beitstad skole utarbeidet en strategiplan for overgangen barnehage-skole, og denne kan leses her. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole og eventuelt SFO. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Dersom barnehagen gir informasjon til skolen om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke til dette, samtidig som foreldrene har rett til innsyn og innflytelse på informasjonsutvekslingen. Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole. Nært samarbeid mellom barnehagen og skolen er særlig viktig for barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgs- eller læringsmiljø. Steinkjer kommunes plan for sammenheng og overgang barnehage skole kan leses her. ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE En annen samarbeidspartner er Forebyggende famileteam i Steinkjer (FFT). FFT er en tverrfaglig samarbeidsarena for forebyggende arbeid rettet mot barn under skolealder og deres familier. Samarbeidet er mellom: fysioterapitjenesten, PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste), helsesøstertjenesten og barneverntjenesten. De ønsker å bidra med tidlig og helhetlig støtte og veiledning under barnets utvikling, gjennom tilgjengelighet på tverrfaglig kompetanse. Bistanden gis til både offentlige instanser (f.eks. barnehager) og til privatpersoner som ber om hjelp. Vi samarbeider også direkte med helsesøster, PPT, barnevernstjenesten, fysioterapitjenesten, osv når det er behov for det. 9