LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6116 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LIK101 03.06.15 - Eksamensoppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Emnekode LIK101 Vurderingsform LIK101 Starttidspunkt: 03.06.2015 09:00 Sluttidspunkt: 03.06.2015 12:00 Sensurfrist 201506240000 PDF opprettet 09.05.2016 10:55 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 5 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 LIK101 03.06.2015 INFORMASJON Svar på 4 av de 5 oppgavene. Max 1/2 side på hver oppgave. 1 OPPGAVE LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Kan besvarelsen brukes til undervisningsformål? (Du kan gå tilbake og endre svaret senere hvis ønskelig, så lenge du ikke har levert) Velg et alternativ Ja Nei LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Page 2 av 5
2 OPPGAVE LIK101 03.06.15 - Eksamensoppgaver EKSAMENSOPPGAVER 1) Hva menes med at kjønnsidentitet er en sosial konstruksjon? Hva står dette begrepet i motsetning til? 2) Hva innebærer det psykologiske aspektet eller subjektivitet i den psykologiske kjønnsidentitetsteorien? 3) Hva betyr det at barna selv er aktive medskapere av kjønn? Gi eksempel. 4) Boys will be boys er en type av forklaring som brukes for å vise hvorfor gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter. Hva innebærer denne forklaringen? 5) Nevn kort noen sentrale endringer knyttet til det å være jente i løpet av tre generasjoner i Bjerrum Nielsen og Rudbergs tre-generasjonsstudie (2006). Skriv ditt svar her... BESVARELSE 1) At kjønnsidentitet er en sosial konstruksjon vil si at det i stedet for å være noe biologisk og fast i stedet er noe man skaper selv i sosiale prosesser/sosial samhandling. Mennesket har et agency og posisjonerer seg dermed innenfor og forhandler om diskurser om hvordan man gjør kjønn. Diskurser er fortellinger eller holdninger til hvordan man gjør kjønn som finnes i språket. Denne tanke måten forklarer forskjeller innad i kjønn og historiske endringer ved at det finnes mange forskjellige diskurser om kjønn som man kan velge å gjøre bruk av, og at man hele tiden er med på å forhandle om hvordan å gjøre kjønn og dermed er med på å endre diskursene. Man tenker at man skaper virkeligheten, og dermed også kjønn, når man språkeliggjør det. Hvordan man oppfører seg ut i fra kjønn er altså ikke noe naturlig, men i stedet et produkt av sosiale prosesser opp igjennom historien som videreføres i språket. Dette står i motsettning til både tanken om at kjønn er biologisk bettinget, altså at hjernens oppbygning, hormoner o.l. er det som har betydning og det dermed er naturlige forskjeller mellom kvinner og menn og tanken om at man blir kjønn og utvikler en indre relativt fast kjønnsidentitet fra psykologisk kjønnsidentitetsteori hvor en tenker at relasjonene til omsorgspersonene har stor påvirkning på hvordan man blir kjønn. 3) Det at barna er aktive medskapere av kjønn innebærer at man tenker at barna aktivt og gjerne med engasjement går inn for å oppføre seg i henhold til hvordan de oppfatter at jenter/gutter skal oppføre seg. Fra et utenfor perspektiv kan det se ut som at barna innpasser seg samfunnets normer og forventninger, men for LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Page 3 av 5
barnet selv er dette et arbeid det aktivt går inn for. Man kan da enten tenke at dette arbeidet resulterer i at barna danner seg en kjønnsidentitet eller man kan tenke sosialkonstruksjonistisk og tenke at hele tiden forhandler om og posisisjonerer seg innefor diskurser og da etter hvert også får erfaring i å oppføre seg slik de gjør, gjerne da kjønnstypisk. Barna vil ofte oppføre seg kjønnstypisk og prøve å ta avstand fra det motsatte kjønn både når det kommer til lekekamerater og det å ligne/ha noe til felles med det motsatte kjønn. Dette kalles grensemarkering. Man kan tenke at grunnen til at barna gjør dette kan være at de prøver å posisjonere seg og dermed oppføre seg slik at de føler de passer inn i og hører hjemme i den kjønnskategorien de føler tilhørighet til. Et annet syn er at barna når de er små muligens tror at at det å oppføre seg som det motsatte kjønn betyr at de blir det motsatte kjønn. Det oppstår jente og guttekultuerer som er med på å påvirke hvordan barna gjør kjønn. Disse kulturene er ofte svært forskjellige og kan ha betydning for hva slags kompetanse barna utvikler. Et eksempel er hvis ei jente får høre at hun er så flink som hjelper mammen sin, vil hun kanskje aktivt gå inn for å oppføre seg slik i fremtiden da dette er noe hun forbinder med jenter og det da blir en måte for henne selv å få frem til resten av samfunnet at hun er jente. Dette trenger ikke nødvendigvis manifestere seg som en bevisst tanke, men heller kanskje et ønske om å gjøre en handling. Vi har en sterk tanke om at vi har fri vilje, og dermed er det ofte slik at når barn oppfører seg/velger kjønnstradisjonelle handlinger/leker o.l. oppfatter de det som sitt eget valg utenfor påvirkning av diskurser/forventninger. 4) 'Boys will be boys' diskursen er en av tre diskurser som er blitt lagt merke til ang. hvordan gutters dårligere prestasjoner på skolen forklares. 'Boy will be boys' diskursen forklarer gutters dårlige skoleprestasjoner med at de bare er sånn, at det er naturlig og sier samtidig at dette ikke er guttenes egen skyld. Man tenker at aggressjon, rastløshet o.l. er ting som følger naturlig av det faktum at man er gutt, og at det dermed ikke er noe man kan gjøre med det. F.eks. ser man at lærere har en tendens til å tenke at en faglig svak gutt som ikke gjør så mye egentlig er mer intelligent en ei faglig sterk jente som arbeider hardt. Det forklares ved at gutten mangler motivasjon og vilje, men at han egentlig er intelligent. Man tenker dermed at man derfor må legge til rette skole hverdagen slik at den passer seg for guttene. Forslag til til hvordan å legge til rette er f.eks. ved å bruke jentene til å holde guttene i tøylene (da jenter ofte blir sett på som begrensende for gutters frihet og da spesielt seksuelt. Her forutsetter man også at guttene er heteroseksuelle), eller å legge opp undervisningen på en måte slik at den vil bli mer interessant for guttene, gjerne mer praksis, mindre stillesitting og en faglig vinkling som fenger guttene. Dette er til tross for at mange gutter faktisk gjør det bra på skolen, og karakterskillet mellom de sosiale klassene er større en karakterskillet ut i fra kjønn. 5) Det er fire områdene hvor det har skjedd størst endringer knyttet til å være jente i løpet av de tre generasjonene og det er kjærlighet, utdanning, frihet/valgmuligheter og kropp. I generasjonen til mormødrene var nemlig det å gå på skole et klasse privilegium. I stedet så de fremtiden sin i å bli gift til et godt parti. Hardt arbeid var noe å være stolt av og en kilde til selvtilitt. Denne generasjonen hadde ikke så mange valg muligheter, og ble møtt av mange krav til hvordan å gå videre i livet. Plikten til familien ble sett på som viktigere en å følge egne drømmer. Det gjaldt å oppføre og kle seg pent og pyntelige, og ikke for utfordrene. LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Page 4 av 5
For mødrene i generasjonsstudien var skole blitt en rettighet for de alle. Men samtidig ønsket mange å jobbe hardt for å bevise at de hørte til og fortjente denne rettigheten. Samtidig var giftemål viktig også her, og de fleste mødrene i studien ble gift relativt tidlig. Kravene og forventingene fra familien til hvordan en skulle oppføre seg kunne fremdeles være gansk sterke, men jentene i denne generasjonen hadde også flere valgmuligheter enn sine mødre. Disse jentene vokste opp i en tid med fokus på barnesentrert psykologi, og er dermed blitt mer klar over og opptatt av det psykologiske aspektet. For døtre generasjonen i studien er utdanning blitt veldig viktig, kanskje ut av en følelse av at man skylder likestillingen det. Kjærlighet er blitt viktig for kjærlighetens egen skyld. Jentene i denne generasjonen har ikke like mange muligheter uten utdanning som mødrene sine. Men de har andre muligheter, og det er ikke lengre klare forventinger til hva de skal gjøre med livene sine. De kan ikke lenger leve på et oppsett de har fått av foreldrene men må i stedet finne sin egen vei. Plikten til å selvrealisere seg selv har erstattet plikten til familien. I denne generasjonen er det blitt mer vanlig å vise frem kroppen sin, det er også blitt større seksuell frihet for jentene. Samtidig må en balansere på ei linje mellom å bli for prippen eller å bli for løssluppen og da å bli sett på som billig. LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Page 5 av 5