OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER TIL UTKAST TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN (2016-2021) MED TILTAKSPORGRAM

OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER TIL UTKAST TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN (2016-2021) MED TILTAKSPORGRAM 1

Dokumentet gir en oppsummering og vurdering for videre behandling av høringsuttalelser til Regional plan for vannforvaltnings i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021). Det vises til en todeling av arbeidet etter vannforskriften i Norge. Fylkeskommunen har kommentert innspill til prosessen, struktur og fremstilling av innholdet i dokumentet. Innspill til det miljøfaglige kunnskapsgrunnlaget (karakterisering og klassifisering) oversendes Fylkesmannen i Nordland. En del av innspillene er fellesinnspill til alle vannregionene i Norge. I oppsummeringen av disse innspillene er det lagt størst vekt på de innspill som konkret kan følges opp regionalt. De momenter som er rette til nasjonale myndigheter vil oversendes den nasjonale direktoratsgruppen. Alle innspill kan lastes ned på: http://www.vannportalen.no/vannregioner/nordland/ Det er brukt følgende fargekoder i oppsummeringen. Gult til det miljøfaglige grunnlaget oversendes Fylkesmannen i Nordland eller andre berørte sektormyndigheter Grønt tas til etterretning og rettes i dokumentet ved oppdatering Rødt nasjonale innspill oversendes direktoratsgruppen 2

INNSPILL TIL FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION NORDLAND MED TILHØRENDE VEDLEGG INNSPILL FRA KOMMUNER Nr Høringsins tans 1. Hattfjelldal kommune Innspill Kap. i dok Kap. i dok (del) Hattfjelldal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. I utgangspunktet bør en slik tilnærming innebære at de mest kostnadseffektive tiltakene for å bedre vannkvaliteten blir prioritert høyest, uavhengig av sektormyndighet. Under en slik forutsetning ønsker kommunen å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Plan og prosess Behandling Den regionale planen er en plan på oversiktsnivå som skisserer tiltakstyper. Ved sektorvedtak om tiltaksgjennomføring vil tiltakene ytterligere konkretiseres og det må gjennomføres mer detaljerte vurderinger rundt kostnadseffektivitet. Disse forholdene vil bli bedre beskrevet i plandokumentene før 2. gangs høring. Hattfjelldal kommune vil fremheve behovet for styrke de økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Plan og prosess kap 9. Hattfjelldal kommune ser behovet for videreføring av stillingene med prosjektledere i vannområdene og at disse stillingene blir videreført og finansiert av vannregionmyndigheten slik det gjøres i dag. Plan og prosess Handlingsprogram Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil også fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. Kommunen avgir ut over overnevnte merknader følgende innspill til selve høringsdokumentene: VRM ser også behovet for å videreføre slike stillinger. Dette er også synliggjort i planens handlingsprogram. 3

Formannskapet mener det er viktig å prioritere forbedring i de forhold som har størst betydning for vannområdets miljøtilstand høyest. Det er også grunn til å prioritere miljømål rundt utslipp av miljøgifter med åpenbar langsiktig skadevirkning, slik som tungmetaller, PCB og andre forurensinger fra gruve- og tungindustri. Formannskapet mener at de tyngst veiende utfordringene, som f.eks. industriforurensede fjorder, bør ha størst fokus i tiltakssammenheng. I følge utkast til forvaltningsplan (s 62) har de fleste vannforekomstene i Nordland udefinert kjemisk tilstand (99,5 %). Det er slått fast at det ikke er mulig å fastslå konkrete mål knyttet til kjemisk tilstand. Formannskapet legger til grunn i den sammenheng at selv om det fortsatt finnes forbedringspotensial på offentlige kloakkutslipp, avløp fra spredt bebyggelse og landbruk, er det ikke holdepunkter for at dette er et problem av betydning innen vannområdet. I sterkt modifiserte vannforekomster er det lavere miljøambisjoner enn øvrige forekomster. Selv om det er mer krevende og kanskje også umulig å tilbakeføre slike vassdrag til en naturtilstand, er det likevel viktig å gi disse den nødvendige oppmerksomhet Innen Hattfjelldal gjelder dette spesielt Røsvatnet som vannmagasin og Vefsnaoverføringene. Redusert eller totalt manglende minstevannsføring kan eksempelvis føre til at en får økt lokal effekt av ulike utslipp til vann. Formannskapet mener det bør fokuseres på avbøtende tiltak for å redusere de negative sidene som reguleringen av Røssvatnet og andre regulerte vannveier i kommunen. Forslaget til vannforvaltningsplan slik den foreligger tar ikke helt inn over seg hva som skal vektlegges mest, - EU sitt vanndirektiv med sin miljøstandard eller norsk energiforsyning. Dette hovedspørsmålet er viktig å få svar på dersom det skal oppnås resultater av betydning for alle de sterkt modifiserte vassdragene i vannområde Ranfjorden. og tiltaksprogram Plan og prosess Miljøfaglig grunnlag Prioritering og forvaltningsplan kap 9. Om man ikke får på plass en slik prioritering i selve planen, bør det legge føringer for det videre arbeidet. På dette området vil være viktig å ha aktive VOU. Behovet for økte statlige midler til opprydding i forurenset sjøbunn er anmerket i planen. Prioriteringer Prioriteringer Utslipp fra kommunale avløp og landbruk er ikke definert som kjemisk forurensing jf. karakteriseringsmetodikken som ligger til grunn for arbeidet. Dette inngår som økt næringsbelastning og påvirker økologisk tilstand. Kommunene kan uavhengig av kunnskapsgrunnlag jobbe med å få vann og avløp situasjonen opp på en allerede forskriftsfestet nivå. Det vil jobbes ytterligere med tiltak og miljømål i regulerte vassdrag før 2. gangs høring. Det er foretatt en nasjonal prioritering. Det vil jobbes videre etter samme metodikk i regulerte vassdrag før 2. gangs høring. Det vil også etterstrebes og tydeliggjøre dette i de endelige plandokumentene. 4

Formannskapet mener planen er for mye innrettet på kvantitet (antall tiltak) og gjennomføringen av disse, fremfor betydningen og virkningen av dem (kvalitet). Prioriteringer Det vil etterstrebes og tydeliggjøre dette i de endelige plandokumentene. 2. Bindal kommune Formannskapet registrerer at det i tiltaksprogrammet er det foreslått nye tiltak som berører Hattfjelldal kommune. Kommunen er gjort ansvarlig forvaltningsorgan for de fleste er knyttet til spredte avløp og landbruk. Formannskapet har ingen vesentlige merknader til det, ut over at det bør knyttes økonomiske virkemidler til handlingsplikten. «Bindal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig forvaltning og bruk av vannressursene på tvers av sektorgrensene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås». «Bindal kommune vil framheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder». Plan og prosess Plan og prosess Plan og prosess kap. 9. kap 9. Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. «Det er fortsatt behov for en samordning av kommunenes arbeid med å følge opp planen, og det vil være behov for en prosjektleder som organiserer dette arbeidet. Bindal kommune mener at det må på plass en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til 2021». «Kommunen bør legge opp til en arealforvaltning med tanke på å sikre en god vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og kystvann, og målsettingen med en forvaltningsplan skal oppnå minimum god miljøtilstand for alle vannforekomstene i kommunen. I tillegg skal hovedplan for avløp revideres, samt at alle nødvendige og viktige tiltak i forhold til vann, avløp og forurensning følges opp i perioden 2016 2021». Plan og prosess Plan og prosess Handlingsprogram Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. VRM ser også behovet for å videreføre slike stillinger. Dette er også synliggjort i planens handlingsprogram. Tas orientering. VRM er veldig positiv til dette, og vil så langt som mulig kunne veilede kommunen i de oppgavene de har i årene som kommer 5

3. Hemnes kommune «Hemnes kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene. I utgangspunktet bør en slik tilnærming føre til at de mest kostnadseffektive tiltakene for å bedre vannkvaliteten blir prioritert høyest, uavhengig av sektormyndighet. Under en slik forutsetning ønsker kommunen å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås». «Hemnes kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder». Plan og prosess Plan og prosess kap.9 Den regionale planen er en plan på oversiktsnivå som skisserer tiltakstyper. Ved sektorvedtak om tiltaksgjennomføring vil tiltakene ytterligere konkretiseres og det må gjennomføres mer detaljerte vurderinger rundt kostnadseffektivitet. Disse forholdene vil bli bedre beskrevet i plandokumentene før 2. gangs høring. «Hemnes kommune ser behovet for videre prosjektleder i vannområdet og at en slik stilling blir finansiert av vannregionmyndigheten og videreført slik det gjøres i dag». Plan og prosess Handlingsprogram Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. Kommunen avgir følgende innspill til innholdet i selve høringsdokumentene Vurdering av planens omfang og målsettinger: Planen har et ambisiøst mål om å klare å kartlegge alle kilder som påvirker kjemisk og biologisk vannkvalitet i en vannforekomst i den hensikt å komme fram til de mest kostnadseffektive tiltak som kan bidra til å forbedre vannkvaliteten. Planen er imidlertid sektorovergripende, samtidig som at hver sektor har ansvaret for gjennomføringen av tiltak innen sitt fag-/ansvarsområde. Fordi ulike sektorer tydeligvis har ulik tilnærming både til utfordringene og kostnadene som følger av nødvendige tiltak, kan konsekvensene bli at de viktigste tiltakene blir satt på vent - mens en isteden konsentrerer seg om å få gjennomført det som kanskje har minst betydning for vannkvaliteten». Vurdering av miljømål Plan og prosess Prioriteringer av tiltak VRM ser også behovet for å videreføre slike stillinger. Dette er også synliggjort i planens handlingsprogram. Den regionale planen er en plan på oversiktsnivå som skisserer tiltakstyper. Ved sektorvedtak om tiltaksgjennomføring vil tiltakene ytterligere konkretiseres og det må gjennomføres mer detaljerte vurderinger rundt kostnadseffektivitet. Disse forholdene vil bli bedre beskrevet i plandokumentene før 2. gangs høring. 6

«Planen har ambisiøse miljømål, i den forbindelse er det viktig å prioritere forbedring i forhold som har størst betydning for vannområdets miljøtilstand høyest. Det er også grunn til å prioritere miljømål rundt utslipp av miljøgifter med åpenbar langsiktig skadevirkning, slik som tungmetaller, PCB og andre forurensninger fra gruve/ og tungindustri». «I følge utkast til forvaltningsplan (s 62) har de fleste av vannforekomstene i Nordland udefinert kjemisk tilstand (ca. 99,5 o/o), og at det ikke er mulig å fastslå konkrete mål knyttet til kjemisk tilstand. Selv om det fortsatt finnes forbedringspotensial på offentlige kloakkutslipp, avløp fra spredt bebyggelse og landbruk, er det derfor ikke konkrete holdepunkter for at dette er et problem av betydning innen vannområdet». «I sterkt modifiserte vannforekomster er det lavere miljøambisjoner enn øvrige forekomster. Selv om det er mer krevende og kanskje også umulig å tilbakeføre slike til en naturtilstand er det likevel viktig å gi disse den nødvendige oppmerksomhet. I våre områder gjelder dette spesielt regulerte vassdrag og forurensede sedimenter i Ranfjorden og gruvevirksomhet. For Hemnes vedkommende er det spesielt nedslagsfeltet rundt Bleikvassli Gruber som bør vies særlig oppmerksomhet. Det samme gjelder vannforekomster sterkt preget av kraftutbygging. Redusert eller totalt manglende minstevassføring kan eksempelvis føre til at en får økt lokal effekt av ulike utslipp til vann». Plan og prosess Prioriteringer Kapittel 5.1 i Regulerte vassdrag Om man ikke får på plass en slik prioritering i selve planen, bør det legge føringer for det videre arbeidet. På dette området vil være viktig å ha aktive VOU. Utslipp fra kommunale avløp og landbruk er ikke definert som kjemisk forurensing jf. karakteriseringsmetodikken som ligger til grunn for arbeidet. Dette inngår som økt næringsbelastning og påvirker økologisk tilstand. Kommunene kan uavhengig av kunnskapsgrunnlag jobbe med å få vann og avløp situasjonen opp på en allerede forskriftsfestet nivå. Det vil jobbes ytterligere med tiltak og miljømål i regulerte vassdrag før 2. gangs høring. I SMVF skal man fremdeles oppnå GØP. Dette tilsvarer et fungerende økosystem. Man skal videre oppnå god kjemisk tilstand. Vurdering av forholdet mellom planen og vasskraftkonsesjoner: «Planen tar utgangspunkt i den nasjonale prioriteringen av gamle konsesjoner som bør fremmes for revisjon. I denne prioriteringen gjennomført av NVE og Miljødirektoratet i fellesskap har alle hovedvassdragene med utløp i Ranfjorden første prioritet. De største utbyggingene er da dekket og det anses derfor ikke nødvendig å forslå endringer i prioriteringer. Det finnes heller ikke konsesjonsfrie anlegg i egen kommune som er aktuelle for innkalling til konsesjonsbehandling». Regulerte vassdrag VRM ser videre behovet for en tversektoriell tilnærming i tiltaksgjennomføringen. Dette betyr at alle påvirkninger må vurderes samlet og de mest kostnadseffektive tiltakene må implementeres. Tas til orientering 7

«Vannkraftutbygging med store reguleringsmagasin er imidlertid den faktoren som har påvirket vassdragene mest i vannområde Ranfjorden, og en stor andel av vannarealet i de berørte kommunene er klassifisert som sterkt modifiserte vannforekomster. Ut fra en erkjennelse av at disse ikke kan tilbakeføres til naturtilstanden, er miljøambisjonene for disse vassdragene betydelig redusert. Men utgangspunktet er at tilstanden likevel ikke skal forverres». «Avbøtende tiltak som kunne hatt en vesentlig effekt på vannmiljøet, f. eks. minstevannføring og magasinrestriksjoner, er vanskelig å få gjennomslag for bl.a. begrunnet ut fra hensynet til landets forsyning av fornybar energi. Dette kan virke som et paradoks da ingen nye konsesjoner gis i dag uten krav til minstevannføring - i det minste i sommerhalvåret». og tiltaksprogram Regulerte vassdrag Det er foretatt en nasjonal prioritering. Det vil jobbes videre etter samme metodikk i regulerte vassdrag før 2. gangs høring. Det vil også etterstrebes og tydeliggjøre dette i de endelige plandokumentene. «Det er derfor en klar interessekamp mellom lokalmiljøet og nasjonale energimål i forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkårene knyttet til de store vannkraftanleggene som ble bygget for 50-65 år siden. Hva som skal vektlegges mest - EU sitt vanndirektiv med sin miljøstandard - eller norsk energiforsyning, er fortsatt uavklart, men tiden arbeider nok for en sterkere prioritering av miljøtiltakene. Forslaget til vannforvaltningsplan slik den foreligger, tar ikke helt inn over seg at disse hovedspørsmålene er de viktigste å få løst dersom det skal oppnås resultater av betydning i alle de sterkt modifiserte vassdragene i vannområde Ranfjorden. Planen har fokus på kvantitet (antall tiltak) og gjennomføringen av disse, framfor betydningen og virkningen av dem (kvalitet)». Vurdering av tiltak: I den nedlagte gruven i Bleikvasslia bør tiltak og overvåkning prioriteres høyt. «Vassdragene i vannområdet er forholdsvis nylig blitt friskmeldt etter en rotenonbehandling. Derfor bør tiltakene for bedring av fysisk miljø, slik som vandringshindre osv. prioriteres høyt. Det er også viktig å se tiltak for å bedre forholdene for fisk i sammenheng med revisjon av kraftkonsesjonene innen vannområdet». «Hemnes kommune er nå i gang med å bygge/planlegge renseanlegg i tettstedene Korgen og Hemnesberget. Når det gjelder tiltak rundt avløp på spredt bebyggelse har kommunen begrenset myndighet til å kreve utbedringer hvis det ikke er konkrete utslipp som påviselige. Det er for øvrig allerede utført en kartlegging av alle separate avløpsanlegg i kommunen». «Når det gjelder tiltak mot avrenning fra landbruk er dette satt opp som en forholdsvis høy prioritet i planen. Det må understrekes at det allerede er gjort en betydelig innsats med landbruksforurensning gjennom en årrekke. Det er strenge krav til gjødsellagre, det skal gjødsles etter godkjente gjødselplaner og dyretallet på hver enkelt driftsenhet skal tilpasses et godkjent spredeareal for gjødsel. Det er derfor begrenset hva en kan forvente av nye tiltak for å bedre dette ytterligere. I kommunens tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø har vi foreslått tiltak for økt spredning av gjødsel i veksttiden, tiltak mot avrenning fra rundballer og erosjonsforebyggende tiltak for å redusere avrenning fra landbruket». og overvåkingsprogram Gruvevirksomhet Gyro og regulerte vassdrag Avløp og spredt bebyggelse Oversendes Miljødirektoratet. Oversendes Fylkesmannen/Miljødirektoratet. Oversendes Fylkesmannen. Landbruk Følges opp i tiltakstabellen i samarbeid med kommunen. 8

4. Rana kommune «Kommunestyret vil peke spesielt på lekkasjene og avrenningen fra den nedlagte gruva i Bleikvasslia. Med ustabile grunnforhold og lekkasjer ut i et vassdrag der den naturlige vannføringen er regulert bort, er potensialet for konsentrert og skadelig forurensing til Bleikvasselva betydelig. Miljødirektoratet må derfor etablere et nytt og utvidet måleprogram som bygger videre på det som ble avsluttet t 2001 med sikte på å klarlegge den faktiske tilstanden i vassdraget og konsekvensene av den. Tiltak må om nødvendig iverksettes». «Rana kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås». «Rana kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder». Plan og prosess Plan og prosess Gruvevirksomhet kap. 9 Oversendes Miljødirektoratet. Tas til orientering «Rana kommune ser behovet for videre prosjektleder i vannområdet og vil ta initiativ til at en slik stilling blir finansiert av vannregionmyndigheten og videreført slik det gjøres i dag». Plan og prosess Handlingsprogram Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis følgende innspill: Rana kommune er enig i prioriteringene av vassdragskonsesjoner i vannområdet. Det er positivt at både Ranavassdraget og Røssåga er prioritert i kategorien 1.1. Det understrekes viktigheten av at NVE som sektormyndighet sørger for fortgang i revisjonen av konsesjonene. Rana kommune foreslår brukermål for enkelte vannforekomster, se tabell 6 i saksframstillingen. Fylkesmannen må fullføre karakteriseringen av vannforekomstene i vannområde Ranfjorden. Miljøfaglig grunnlag Når det gjelder Ranfjorden forventer Rana kommune at sektormyndighetene setter større fokus på miljøforbedrende tiltak. Dette gjelder særlig Miljødirektoratet som må sikre at påvirkninger gjennom gjeldende utslipp reduseres. Rana kommune etterlyser også Fylkesmannens engasjement i Ranfjorden. Prioriteringer VRM ser også behovet for å videreføre slike stillinger. Dette er også synliggjort i planens handlingsprogram. Oversendes NVE. Brukermål Utslipp fra industri og gruvevirksomhet Se nærmere på forslag til brukermål. Tas til orientering Oversendes fylkesmannen. Oversendes rette nasjonale myndigheter. 9

5. Herøy kommune Rana kommune ønsker at det skal foretas en større opprydding av forurensede masser i fjorden samtidig som Kystverket mudrer for farled i 2018. Det forventes en statlig finansiering ut fra at de forurensede sedimentene i Ranfjorden alt vesentlig er forårsaket av statlig industrivirksomhet. «Herøy kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig forvaltning og bruk av vannressursene på tvers av sektorgrensene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås». «Herøy kommune vil framheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder». Plan og prosess Plan og prosess Utspill fra industri og gruvevirksom het kap. 9 Oversendes rette nasjonale myndigheter. 6. Saltdal kommune «Det er fortsatt behov for en samordning av kommunenes arbeid med å følge opp planen, og det vil være behov for en prosjektleder som organiserer dette arbeidet. Herøy kommune mener at det må på plass en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til 2021». «Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: Herøy kommune har ingen merknader eller kommentarer til «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen» «Nr. 2-4 0363020700-1-C Saltdal kommune er usikker på hva som har medført påvirkningstypen. Avløp oppstrøms hotellet er knyttet til renseanlegget på Rognan. Saltdal kommune er derfor usikker på hva som egentlig menes i nr. 2-4». Plan og prosess og tiltaksprogram Miljøfaglig grunnlag Handlingsprogram Avløp Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. VRM ser også behovet for å videreføre slike stillinger. Dette er også synliggjort i planens handlingsprogram. Oversendes fylkesmannen «Nr. 6 0363020700-1-C Reparasjon og vask av båter forekommer i dag fra slipp og med direkte utslipp i sjø uten noen form for oljeadskiller. Ellers er Saltdal kommune positiv til utarbeidelse av tiltaksplan for området. I tiltakstypen er det som hovedmål å sikre mot forurensing i grunnen. Det er imidlertid ikke påført tiltakshaver og hvem da som skal stå ansvarlig for utarbeidelse av eventuelle tiltaksplaner». «Nr. 5 Påvirkningstype Renseanlegg er 2.700 PE. Utslippstillatelse på 4210 PE». Miljøfaglig grunnlag Forurenset grunn Avløp Følges opp i tiltakstabell og med kommunen. Oversendes fylkesmannen 10

«Nr. 12 163-13-R, jfr. pkt 27, 29 og 30 Til kommentarfeltet: «Forbygninger/erosjonssikringer og veifyllinger. Miljøtiltaksplan for Saltdalselva under utførelse (NVE, FM, Vegvesen, kommune, grunneierlag m.fl.).» Saltdal kommune vil formidle til Nordland fylkeskommune at Miljøtiltaksplanen for Saltdalselva er gjennomført og avsluttet». «Kommentar Røkland Kloakkanlegg. Ca 700 pe. Slambehandlingsanlegg er lagt ned. Nr. 17 bør derfor utgå fra matrisen. Miljøfaglig grunnlag Forbygninger /erosjonssikri nger og veifyllinger Avløp Følges opp i tiltakstabell og med kommunen. Oversendes fylkesmannen En undersøkelse som ble gjort i 1988 viste at elva fra Røkland og nedover i vassdraget var påvirkningen fra landbruk og kloakk markert. Utslipp fra Røkland og Drageid avløpsrenseanlegg er fjernet fom 2014. Avløpet som før ble behandlet i disse anleggene, pumpes nå til Skansenøyra (Rognan) med utslipp til havet. Anlegget på Skansenøyra er et silanlegg, uten kjemisk eller biologisk rensetrinn. Et resultat av utbyggingen av VA-Saltdal er at det mulighet for all bebyggelse på vestsiden av Saltdalselva mellom Røkland og Rognan å knytte seg til kommunalt avløpsanlegg, og dermed fjerne påvirkning av avløp fra spredt bebyggelse. Saltdal kommune har kun gjort vedtak om utbygging av ledningsanlegg for tilknytning av bebyggelsen i området Nestby og Medby som vil fjerne utslipp fra ca 100 boliger. Dette arbeidet skal være fullført i løpet av 2015. Når det gjelder bebyggelsen mellom Røkland og Medby som ikke er en del av kommunale utbyggingsvedtak for tilknytning, vil det inntil videre være opp til den enkelte huseier/grunneier å sørge for tilknytning. På nåværende tidspunkt har Saltdal kommune andre/større utfordringer andre steder i kommunen som vil bli prioritert foran tiltak i dette området. Det kan også nevnes at Saltdal kommune skal etablere en hovedledning for vann og avløp på strekningen Storalmenningen Skjelgånes (østsiden av Saltdalselva), i løpet av 2016-2017. Det er ikke vedtatt utbygging av nødvendig ledningsanlegg for å tilknytte bebyggelsen til kommunalt avløp i samme område. Det er ikke gjort noen kartlegging/tilstandsvurdering av private avløpsanlegg i Saltdal kommune. På generell basis er det rimelig å anta at disse ikke imøtekommer dagens krav for etablering av slike anlegg. De fleste private avløpsanleggene er infiltrasjonsanlegg, dvs anlegg uten punktutslipp til bekk/elv. 11

Kommentar til tabellen Røkland Kloakkanlegg: Kostnadsestimatene på tiltakene i tabellen har ikke rot i virkeligheten! De reelle kostandene er MYE høyere. Når det gjelder påvirkning fra kloakk er undersøkelsene gjort rett nedstrøms bla. Røkland kloakkanlegg og kartleggingen hovedsakelig i hovedvasstrengen. Noe som selvfølgelig vil påvirke resultatene. Som resultat av de tiltak som er gjennomført i Saltdal kommune er det mest realistisk å gjennomføre en kartlegging av tilstanden for bla. avrenning av kloakk til hovedvansstrengen i 163-13-R. Dette for å vurdere påvirkningsgraden etter 1988». «18-20 163-13-R Når det gjelder Saltdalselvas nedre del er det foreslått en tiltaksplan innen 2017 og tilføring av midler. Undersøkelsen som ligger til grunn for dette er fra 1988, og det nevnes at kloakk og landbrukspåvirkningen er stor i elva nedstrøms Røkland. Mye har skjedd innen både vann/avløp og landbruksprodukter/gjødslingsmetoder/miljøtiltak etc i landbruket siden den gang. Før det legges mye ressurser i å lage en tiltaksplan her ville det være fornuftig å ta nye prøver for å se om forholdene er endret siden 1988?» «Nr. 21-25 Her ser ikke SK sammenhengen mellom påvirkningstype og tiltak Dersom handlingsplan mot Gyro skal gjennomføres er vel det ikke riktig å kople dette mot renseanlegg, avrenning fra landbruk og avløp spredt bebyggelse». «NR. 27, 29, 30, 163-13-R Miljøplanen er gjennomført. Nr. 27 er gjennomført og nr. 27 er samme tiltakstypebeskrivelse som under nr. 30. Når det gjelder pkt. 29 er det vanskelig å kommentere dette da det i rapporten ikke står noe om hvilken fiskepassasje dette er?. Avløp Miljøfaglig grunnlag Miljøfaglig grunnlag Overvåkingsprogram Følges opp i tiltakstabell og med fylkesmannen og kommunen. Oversendes fylkesmannen Oversendes fylkesmannen Følges opp i tiltakstabell og med fylkesmannen. Nr. 27 og 30 er det samme tiltakstype som nr. 48, men her må det dreie seg om en eventuell skrivefeil». «NR. 33-36 163-2-R Undersøkelser av vannkvalitet gjennomført av Fylkesmannen i Nordland 2014. Det ble påvist stor påvirkning fra oppdrett av yngel oppstrøms. Forurensningskilde: oppdrett yngel Påvirkning: middels/stor grad (FM må uttales seg til dette). Ansvarlig myndighet: Fylkesmannen i Nordland jfr. sak 2012/5900 Tiltakshaver: Salten Havbruk Når det gjelder Miljøplan vil kommunen be jordbrukere prioritere dette i Miljøplanen». «NR. 34 163-2-R Administrasjonen kan ikke se at lakselus har noen påvirkning i forhold til Vikelva. SK mener det må være opp til Fylkesmannen i Nordland å vurdere om det er bestander av anadrom fisk i området». Miljøfaglig grunnlag Miljøfaglig grunnlag Oversendes fylkesmannen Oversendes fylkesmannen 12

«NR. 40 163-33-R Saltdal kommune er usikker på pkt. 40 Påvirkningstype, Renseanlegg 2000 PE og tror dette må dreie seg om Junkerdal renseanlegg tilhørende Junkerdal turistsenter og det anlegget som server hyttefelt og caravanplass. Dette har imidlertid ikke en slik kapasitet. Saltdal kommune skal ikke stå som tiltakshaver på dette anlegget. Miljøfaglig grunnlag Følges opp i tiltakstabell og med fylkesmannen. 7. Sømna kommune NFK må avklare hva som er bakgrunn til at dette punktet er ført opp». «NR. 48 163-33-R Tiltaket er gjennomført» «NR. 58 164-99-R Hvorfor er andre elver med anadrom fisk utsatt for ukjent grad av påvirking fra lakselus, men dette ikke er tilfelle for Setsåelva». Landbruksnemnda i Sømna behandlet ovennevnte sak i forrige møte. Følgende vedtak ble fattet. «Sømna kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig forvaltning og bruk av vannressursene på tvers av sektorgrensene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås». «Sømna kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder». Følges opp i tiltakstabell. Lakselus Plan og prosess Plan og prosess kap. 9 Oversendes fylkesmannen «Da det fortsatt er behov for en samordning av kommunenes arbeid med å følge opp planen, og det derfor vil være behov for en prosjektleder som organiserer dette arbeidet, mener Sømna kommune at vi må få på plass en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til 2021». «Bekker, elver og vann i Sømna som ligger i tilknytting til gårdsbruk og jordbruksareal er i tiltakstabellen for vannområde Bindalsfjorden Velfjorden betegnet med betydelig risiko for påvirkning fra jordbruket. Det vil være en del spredte avløp og noen vandringshinder i elvene. Grøfting og erosjon/avrenning fra landbruksarealene kan være en utfordring i noen områder. Men noen spesielle tiltak er så langt ikke pålagt i forbindelse med påvirkning fra jordbruket». Plan og prosess Handlingspro gram Landbruk, spredt avløp Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. VRM ser også behovet for å videreføre slike stillinger. Dette er også synliggjort i planens handlingsprogram. 13

8. Bodø kommune «Miljøplan med tilhørende gjødselplan er viktige generelle tiltak, og at disse blir fulgt opp i praksis. Nok tilgjengelig spredeareal i nærheten av gjødsellager, og at husdyr-gjødsla blir spredd i vekstsesongen er viktig. Utforming av lokal forskrift for spredning av husdyrgjødsel kan være et tiltak i denne sammenheng. Dersom en vannforekomst står i risiko for ikke å nå miljømålene som følge av påvirkning fra jordbruket, må det gjennomføres en problemkartlegging som også må omfatte andre påvirkninger i nedslagsfeltet. Det vil være viktig med godt samarbeide med utøverne i næringen, og skape gode holdninger lokalt. God kompetanse hos ansatte i kommunen innenfor aktuelle fagfelt er viktig, og at det blir tilstrekkelig bemanning til å følge opp det langsiktige arbeidet med vannforskriften». «Generelt vises det til felles høringsuttalelse fra Norsk Vann datert 03.11.14. Norsk Vann er bransjeorganisasjon for kommunale VA-virksomheter. Høringsuttalelsen kan lastes ned på følgende link: http://www.norskvann.no/images/hringsuttalelse_vannforvaltningsplaner_endelegnettversjon.pdf. «Generelt mener vi at kunnskapsgrunnlaget må økes før det gjennomføres kostnadskrevende tiltak innenfor vann- og avløpsområdet. Både for å kunne måle nå-tilstanden og for å kunne dokumentere at tiltakene har hatt effekt i forhold til å oppnå miljømål, etter at tiltak er gjennomført». Landbruk: Miljøfaglig grunnlag og overvåkingsprogram kap. 9 VRM vil jobbe for at kommunene både har den rette kompetanse og de nødvendige ressursene for å implementere nødvendige. Dette er anmerket i forvaltningsplanen kap. 9. Tas til orientering VRM er enig i at kunnskapsgrunnlaget må økes flere steder før tiltak kan gjennomføres. Dette kan synliggjøres bedre i plandokumentene. «Her er det valgt å ta utgangspunkt i tabell 18 i høringsdokumentet som gir en oversikt over fordeling av tiltak i forhold til avrenning fra landbruket. Her er det listet opp flere faktorer fra landbruket som påvirker vannkvaliteten, samt en rekke tiltak for å begrense denne forurensingen. En rekke av de foreslåtte tiltakene er allerede iverksatt. Det er store geografiske forskjeller i vannregionen, noe som medfører at en må differensiere på tiltak». Fiskeoppdrett: «Innen dette området er det allerede etablert strenge krav til miljøundersøkelser i forkant for etablering av nye lokaliteter. Selv om tiltak for å begrense spredning av lakselus og rømt oppdrettsfisk ikke er en del av vannprogrammet, bør det tas med i diskusjonen i det enkelte vannrammeområde. Det er viktig at foreslåtte tiltak iverksettes i forhold til påvirkning av fremmende arter». «Bodø havn (fjerning av miljøgifter). Bodø kommune er involvert i et prosjektsamarbeid med Kystverket for mudring og fjerning av miljøgifter i havneområdet. Det fremmes sak for Bystyret februar 2015 for avklaring og beslutning om gjennomføring av oppryddingsprosjektet. Miljødirektoratet har signalisert tilskudd for miljøoppryddingen». «Hjertøysundet/Nyholmsundet (avløpstiltak). Det er anført gjennomføring av tiltak innen 2021 og tiltaket er «Følge opp alle anlegg som kommer inn under kap 14 i forurensningsforskriften. Oppdatere tillatelser for alle aktuelle renseanlegg og føre tilsyn med disse». Bodø kommune er angitt som myndighet for tiltaket, det skal være Fylkesmannen. Bodø kommune som eier av avløpsrenseanleggene kan vanskelig kommentere tiltaket da vi ikke vet hvilke konkrete tiltak som er aktuelle». Prioritering landbruk Lakselus, rømt oppdrettsfisk og fremmede arter Følges opp i tiltakstabell og med kommunen. Oversendes fylkesmannen. Følges opp i tiltakstabell. Oversendes fylkesmannen. 14

«Storelva på Straumøya (fiskevandringshinder). Vi er kjent med at en vegkulvert på kommunal vei hindrer fiskeoppgang til Seinesvatnet. Fylkesmannen er angitt som myndighet og vi avventer nærmere dialog for vurdering og planlegging av gjennomføring av tiltaket. Vi er enig i at tiltaket gjennomføres innen 2021 forutsatt at nødvendig finansiering kommer på plass». «Mølnelva nedre (vannuttak til fiskeoppdrett). Vi vil bemerke at vannuttaket som Salten havbruk AS har ca 500 meter oppe i Mølnelva, påvirker negativt til Breivika kommunale vannverk. Tørrlegging av elva nedstrøms vannuttaket gir kapasitetsproblemer for grunnvannsinntaket til Breivika vannverk. Konsesjon gitt av NVE må endres slik at vannforsyningen ikke påvirkes negativt». «Maritelva (Maritvadet) nedre (Vannforsyningsreservoir). Vi er ikke kjent med at det er vannforsyningsuttak fra Maritelva på Skaug. Vi har i dag vannforsyningsuttak til Skaug vannverk fra Mølnelva. Dette vannuttaket vil avsluttes i 2016 når Hovedvannverket er utbygd til Skaug». «Bodøelva nedre, øvre og Vågøyvatnet. Vågøyvatnet er nedlagt som ordinær drikkevannskilde for byen og har nå funksjon som reservekilde. Det er allerede innført restriksjoner på hvilken bruk/aktivitet som tillates i nedslagsfeltet. NVE har gitt konsesjon for regulering av Vågøyvatnet og det er pålagt minstevannsføring, ref konsesjon NVE201206863-18. I samme konsesjon er det gitt tillatelse for bygging av ny overvannstunnel gjennom Alberthaugen og Rishaugen med utløp i Hangåsbukta. Tiltaket gjennomføres bl.a for å redusere risiko for skadeflom i Bodøelva». «Stordalsbekken (fiskevandringshinder). Stordalsbekken ble lagt i rør på 60-tallet og ligger under bydelen Rønvik og Rønvikleira. Vi kan ikke se at det er teknisk eller økonomisk gjennomførbart å gjenåpne denne bekken og foreslår at dette tiltaket strykes». «Svartvatn (vannforsyningsreservoir). Svartvatnet og Vollvatnene er ikke lenger i bruk i drikkevannssammenheng. Kildene er tilbakeført til naturen, dog er demninger opprustet for å opprettholde ønsket vannstand i vatnene. Avrenningen er lagt i rør til utløp utenfor Rønvikleira». «Heggmovatnet (drikkevannsforsyning). Tiltaket består i kunnskapsinnhenting og problemkartlegging. Vi er ikke kjent med at det er noen problemer i forhold til drikkevannsforsyningen, hverken i forhold til kapasitet eller vannkvalitet. Det er innført restriksjoner i bruk/aktivitet i nedslagsfeltet. Vannstandsreguleringen ligger i SKS s konsesjon ifm Heggmoen kraftverk». «I tillegg er det medtatt problemkartlegging for en rekke mindre vassdrag mm i forhold til spredte avløp. Vi mener slik problemkartlegging er viktig og må sees på både i forhold til spredte avløp, landbruksavrenning etc. Dette for å kunne iverksette tiltak som gir mest effekt i forhold til å oppnå miljømålene». Konklusjon og anbefaling «Bodø kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås». Miljøfaglig grunnlag Miljøfaglig grunnlag Miljøfaglig grunnlag Miljøfaglig grunnlag og overvåkingsprogram Plan og prosess Konsesjonsbehandling Oversendes fylkesmannen. Oversendes NVE for vurdering for vurdering av innkalling etter 28 i vannressursloven. Oversendes fylkesmannen. Oversendes fylkesmannen? Oversendes fylkesmannen. Oversendes fylkesmannen Oversendes fylkesmannen Tas til orientering Tas til orientering 15

«Bodø kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder.» Plan og prosess kap. 9 9. Grane kommune Grane kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig forvaltning og bruk av vannressursene på tvers av sektorgrensene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Grane kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Plan og prosess Plan og prosess kap. 9 Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. Tas til orientering 10. Lurøy kommune Det er fortsatt behov for en samordning av kommunenes arbeid med å følge opp planen, og det vil derfor være behov for en prosjektleder som organiserer dette arbeidet. Det er derfor viktig at det etableres en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til 2021. Grane kommune har ingen merknader til innholdet i selve høringsdokumentene. Lurøy kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Plan og prosess Plan og prosess Handlingsprogram Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. VRM ser også behovet for å videreføre slike stillinger. Dette er også synliggjort i planens handlingsprogram. 16

11. Rødøy kommune Lurøy kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder, samt midler til videre prosjektledelse i vannområdet. Tilførsel av økonomiske ressurser vil være avgjørende for oppfølging av arbeidet som er startet opp, samt videre arbeid i vannområdet fremover. Lurøy kommune påpeker at det kan være nødvendig å be om utsettelse på tidsfrister for å nå miljømål. Regional plan for vannforvaltning i vannregion og Jan Mayen (2016-2021) tas til etterretning. Det er viktig at kunnskapsinnhenting kan skje raskt og begrenses til det nødvendige, for å komme i gang med tiltak. Plan og prosess Plan og prosess kap. 9 Handlingsprogram kap. 9 Handlingsprogram Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre ovenfor nasjonale myndigheter at det er behov økte ressurser til både kunnskapskartlegging og prosessgjennomføring. Tas til etterretning Prioritering Tas til etterretning Miljøfaglig grunnlag og overvåkingsprogr am Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre ovenfor nasjonale myndigheter at det er behov økte ressurser til både kunnskapskartlegging og prosessgjennomføring. Følges opp med kommunen/prosjektleder. Tas til orientering Tas til orientering Oversendes fylkesmannen til orientering. Det vil etterstrebes i gjennomføring av tiltak og overvåking. 17

12. Vefsn kommune Tilstrekkelige midler må bevilges fra Staten og sektormyndigheter til tiltak i elver for landbrukspåvirkning. Sentrale midler må gis for lokal prosjektleder på fast basis for oppfølging, samt midler for eksterne fagfolk for befaring og analyser av prøver. Vefsn kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig forvaltning og bruk av vannressursene på tvers av sektorgrensene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften kan nås. Vefsn kommune viser samtidig til at det en svært omfattende plan som legges fram. En vellykket gjennomføring av aktuelle tiltak og implementering av direktivet i vannforvaltningen vil være avhengig av at de ulike aktørene har nødvendige personell og økonomiske ressurser. Vefsn kommune vil derfor framheve behovet for økte økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og i gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. og overvåkingsprogr am Plan og prosess Plan og prosess Plan og prosess kap. 9 kap. 9 Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. På samme måte som i grunnlagsarbeidet til planen vil det også i kommende år være behov for en samordning av kommunenes arbeid med å følge opp planen. Vefsn kommune mener dette best kan organiseres/utføres med en prosjektleder i hvert vannområde og krever at det må komme på plass en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag sammen med kommunene for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til 2021. Plan og prosess Handlingsprogram Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. VRM ser også behovet for å videreføre slike stillinger. Dette er også synliggjort i planens handlingsprogram. 18

Vanndirektivet er for de fleste ukjent og vanskelig. Vefsn kommune forutsetter at vannregionmyndigheten sørger for nødvendig informasjon om dette samt om ferdig plan, både til offentligheten og til de enkelte aktørene. Plan og prosess Handlingsprogram VRM er enig i høringsinnspillet og er bevist vårt veiledningsansvar i årene som kommer. Dette vil bli forsterket i handlingsprogrammet. 13. Hadsel kommune Vefsn kommune ser på planen som et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med vannforvaltning i regionen. Gjennom god informasjon framover og økt lokal kunnskap om arbeidet og planen, vil en gjennom rullering(er) av planen kunne foreta nødvendige oppdateringer/justeringer. Hadsel kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften oppnås. Hadsel kommune vil påpeke at det faglige grunnlaget for vurdering av miljøtilstanden er svakt. Det er behov for midler til prøvetaking både før tiltak settes i verk og for å overvåke effekten av tiltak. Hadsel kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig og fylkeskommunalt hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføring av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Plan og prosess Plan og prosess Miljøfaglig grunnlag og overvåkingsprogr am Plan og prosess kap. 9 VRM planlegger å gjennomføre kurs i både vann-nett og helhetlig vannplanlegging høsten 2015 og våren 2016. Oversendes fylkesmannen til orientering. 14. Sortland kommune I planperioden 2016-2021 vil Hadsel kommune ha hovedfokus på avløp og landbruksforurensning som er områder der kommunen er myndighet. Hadsel kommune vil samordne det videre arbeidet med vannforekomster som er i risiko med utarbeidingen av ny Hovedplan avløp og vannmiljø. Sortland kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Plan og prosess Handlingsprogram Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. VRM vil høsten 2015 og våren 2016 veilede kommunene i helhetlig vannmiljøplanlegging og vann-nett. Tas til orientering 19

Sortland kommune vil påpeke at det faglige grunnlaget for vurdering av miljøtilstanden er svakt. Det er behov for midler til prøvetaking både før tiltak settes i verk og for å overvåke effekten av tiltak. Sortland kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig og fylkeskommunalt hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføring av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Miljøfaglig grunnlag og overvåkingsprogr am Plan og prosess kap. 9 Oversendes fylkesmannen til orientering. 15. Vestvågøy kommune I planperioden 2016-2021 vil Sortland kommune ha hovedfokus på avløp og landbruksforurensning som er områder der kommunen er myndighet. Sortland kommune vil samordne det videre arbeidet med vannforekomster som er i risiko med utarbeidingen av ny Hovedplan avløp og vannmiljø. Vestvågøy kommune ser positivt på arbeidet med å sikre bærekraftig bruk av vannressursene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Vestvågøy kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre gjennomføring av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. Tas til orientering VRM vil høsten 2015 og våren 2016 veilede kommunene i helhetlig vannmiljøplanlegging og vann-nett. Ved gjennomføring av planen må den kommunale administrasjon styrkes med 2 stillinger, med 1 stilling på avløp og 1 stilling på landbruk. Kommunen vil søke fylkesmannen om skjønnsmidler til å finansiere stillingene. Det må også gis mulighet for tilskudd til tiltak i spredt bebyggelse og i landbruket. Det er anmerket i plandokumentet at det er behov for ytterligere finansiering for gjennomføring av tiltak innen kommunal sektor. VRM vil fortsette å synliggjøre dette behovet for nasjonale myndigheter. Tas til orientering 20