Innherred samkommune brann og redning Fremtidsbildet av brannordningen Ajourført pr. 22.5.2016.
INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN... 4 2.1. OPPGAVER... 4 2.2. GRUNNLAG FOR ORGANISERING OG DIMENSJONERING:... 4 2.3. TETTSTEDER I SAMKOMMUNEN:... 4 2.4. VURDERING AV INNSATSTID:... 5 2.5. VURDERING AV RISIKOFORHOLDENE... 5 2.5.1 Levanger... 5 2.5.2 Verdal.... 5 2.5.3 Felles for Innherred SAMkommune... 6 3. DAGENS SITUASJON... 7 3.1 VEDTAK I SAMKOMMUNSTYRET... 7 3.2 ADMINISTRASJON OG LEDELSE... 7 3.3 OVERORDNET VAKT... 7 3.4 FROSTA KOMMUNE... 7 3.5 FOREBYGGENDE AVDELING... 7 3.5.1 Brannsynspersonell... 8 3.5.2 Feierpersonell... 8 3.6 BEREDSKAPSAVDELING... 8 3.6.1 Utrykningsstyrken... 8 3.6.2 Materiell... 9 3.6.3 Vannforsyning... 9 4. FREMTIDSUTSIKTER....10 4.1 UTVIKLINGSBILDET I SAMKOMMUNEN...10 4.2 STØRRELSE PÅ BRANNVESENET....10 4.3 ØKNING AV MANNSKAPER PÅ STASJONEN I VERDAL...10 4.4 BEHOV FOR MANNSKAP....11 4.5 BEHOV FOR OPPGRADERING AV STASJONER....11 4.6 ØKONOMISKE UTFORDRINGER....11 4.7 NYE MULIGHETER FOR ORGANISERING....12 4.8 HVA VIL DE ULIKE ALTERNATIVENE MEDFØRE....12 7. INNSPILL FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER...14 7.1. HVILKE SIGNALER KOMMER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER...14 8.0 VIDERE PROSESS...15 8.1 UTARBEIDELSE AV MANDAT...15 8.2 SAMMENSETNING AV GRUPPER...15 8.3 GRUPPENES MANDAT OG FREMDRIFT...15 2 av 16
1. FORMÅL Denne utredningen beskriver Innherred samkommunes brann- og redningstjeneste og ser på ulike måter som brann- og feiervesenet kan bli organisert og dimensjonert på i fremtiden, slik at både lovpålagte og andre oppgaver kan utføres tilfredsstillende. Ved dimensjoneringen er det tatt hensyn til både regelverkets standardkrav og den ROS-analyse som foreligger i kommunen. Utredningen har som mål å sikre at brann- og redningsvesenet kan utføre sine tjenester iht. gjeldende lover, forskrifter og ROS-analyse. Utredningen er også en mulighet for å engasjere de ansatte i brann- og redningstjenesten slik at de kan få lov til å påvirke den fremtidige arbeidsplassen sin. I tillegg er det en målsetting å få til en best mulig ressursutnyttelse og økonomisk gevinst. Innherred Brann og redning ble etablert som samkommuneenhet oktober 2010. Sak i Verdal kommunestyre 22. mars 2010, PS 30/10 Vedtak i samkommunestyret 18. februar 2010, sak 3/10. Sammenføyningen ligger inkludert i søknad om videre forsøk i Levanger kommunestyres vedtak 18.11.2009 sak 62/09. Enheten ble evaluert, hovedsakelig mht kostnadsutvikling, i sak som ble behandlet i samkommunestyret 24. april 2014, sak 9/14. Samkommunestyret gjorde følgende vedtak: Samkommunestyret merker seg at ikke alle forskriftsmessige krav er ivaretatt og ber administrasjonssjefen om å følge opp «rapporten ISK Brann og redning evaluering». Samkommunestyrets vedtak og rapporten «ISK Brann og redning evaluering» oversendes kommunestyrene i deltakerkommunene til orientering. En brannstudie utarbeidet av DSB angir retningen for landets brannvesen. Høringssak om denne ble behandlet av samkommunestyret 30. januar 2014 (sak 2/14). (I saksframstillingen er link til både sammendrag og rapporten som helhet). Der ble følgende vedtak fattet: Innherred samkommune støtter hovedtrekkene i Brannstudien og ser frem til det videre arbeidet med å utvikle brann- og redningstjenesten. Hovedtrekkene i brannstudien er større enheter, opp mot ett brannvesen i hvert fylke. Dette sammen med den interne evalueringen og erfaringsbasen m.h.t. tjenesteleveranse, medarbeiderundersøkelser, økonomisk utvikling, kompetansebehov og øvrige framtidsbehov danner basis for videre utvikling. Mulige organisatoriske samarbeidsretninger Arbeidet for organisatorisk vurdering tar utgangspunkt i seks mulige scenarier: 1. Fortsette med dagens geografiske inndeling, i ny samarbeidsmodell 2. Splitte opp i to enheter, som før sammenslåingen 3. Gå nordover, sammen med Brannvesen Midt 4. Gå sørover, sammen med brannvesenet i Stjørdal kommune 5. Gå sørover, sammen med Trøndelag Brann- og redning 6. Inngå i en samlet organisering for Nord-Trøndelag eller Region Trøndelag. 3 av 16
2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2.1. Oppgaver Brann- og feiervesenets primæroppgaver fremgår av brann- og eksplosjonsvernloven kapittel 3. I tillegg til disse oppgaver er brann- og feievesenet i Innherred samkommune tillagt: Brannteknisk rådgiving for byggsaksavd. i 13-objekter og andre større bygg. 2.2. Grunnlag for organisering og dimensjonering: LEVANGER KOMMUNE: Samlet innbyggertall i kommunen pr. 1.10.2015 19.610 Innbyggere Tettstedet Levanger by pr. 1.10.2015 9. 740 Innbyggere Areal 646 km² Skogareal 250 km² Antall piper 6700 stk. VERDAL KOMMUNE: Samlet innbyggertall i kommunen pr. 1.10.2015 14.900 innbyggere Tettstedet Verdal by pr. 1.10.2015 8.150 innbyggere Areal 1543 km² Skogareal 375 km² Antall piper 4900 stk. 2.3. Tettsteder i Samkommunens geografi: LEVANGER KOMMUNE: VERDAL KOMMUNE: Innbyggere pr. 01.10.15 Innbyggere pr. 01.10.15 Levanger 9.740 Verdal by 8.150 Skogn 1.900 Forbregd/Lein 680 Mule 300 Trones 420 Åsen 450 Lysthaugen 380 Ekne 260 Vuku 240 4 av 16
2.4. Vurdering av innsatstid: Innsatstider for Levanger kommune: Åsen Helsetun og tettsted 20 minutter Åsen Trafikkulykke 20 Levanger Sykehus og helsetun 7 Levanger Tett trehusbebyggelse (vernet) 7 Levanger Tettbebyggelse med spredningsfare 7 Innsatstider for Verdal kommune: Ørmelen Helsetun og tettsted 8 Minutter Veita Tettbebyggelse med spredningsfare 7 Industriområde Næringsområde 9-10 Vuku Helsetun og tettsted 20 Sul/Sandvika Spredt bebyggelse / landbruk / hyttefelt 50-60 Vera Spredt bebyggelse / landbruk / hyttefelt 90 2.5. Vurdering av risikoforholdene Risikoforholdene i begge kommunene ble kartlagt gjennom forarbeid til godkjenning av gjeldende brannordning. Ny kartlegging er startet opp i henhold til vedtak av saksnr. 31/15 i Samkommunstyret. Hovedtrekkene er følgende. 2.5.1 Levanger Innenfor dagens kommunegrenser i Levanger finnes det spesielt 5 risiko- objekter/ områder, dette er sykehuset, tett trehusbebyggelse, Åsen og Skogn helsetun samt Breidablikktunet omsorgssenter. Alle disse har potensiale for å kunne utvikle seg til store katastrofer, jf. Lærdalsbrannen. Åsen og Skogn helsetun er en stor risiko grunnet avstand fra brannstasjonen. Disse risikoobjektene kan medføre tap av mange menneskeliv og/ eller tap av materielle verdier og kulturminner. Ytterøya helsetun er også et risikoobjekt og som er ivaretatt med brannstyrken på stedet. 2.5.2 Verdal. Innenfor dagens kommunegrenser i Verdal så finnes det også ulike risikoobjekter/ områder. Dette gjelder spesielt Verdal industripark, med flere ulike bedrifter som kan forårsake store katastrofer. Det er i dette området 1 bedrift som forvaltes under storulykkeforskriften, Tine meieri. Videre vil det komme ytterligere minst 1 bedrift som DSB vil registrere under storulykkeforskriften, dette gjelder Norfrakalk. Videre har industriparken flere andre bedrifter som til sammen utgjør en stor risiko. Også utvidelse av kaianlegget som er planlagt vil øke risikoen for større hendelser. I Verdal kommune er det også tett trehusbebyggelse, Verdal og Vuku bo- og helsetun samt et større forsvarsanlegg. Alle disse risikoobjektene kan medføre tap av mange menneskeliv og/ eller tap av materielle verdier og kulturminner. 5 av 16
2.5.3 Felles for Innherred Samkommune Det er i begge kommunene stor trafikk av både motorkjøretøy og tog. E6 går igjennom begge kommunen og har en høy ulykkes frekvens med til dels alvorlige hendelser. Jernbanen frakter store mengder passasjerer og gods, noe som kan føre til stort skadepotensial. Det er også et området med store landbrukseiendommer og store driftsbygninger som krever mye ressurser dersom en brann eller andre hendelser skulle inntreffe. I begge kommunene er det også mye skogsområder og områder med lite bebyggelse, samt en del hytteområder som er vanskelig tilgjengelig. En brann i disse områdene kan derfor føre til at store verdier går tapt. Videre er det stor trafikk på Trondheimsfjorden som kan føre til en større ulykke og forurensing av store områder. Det er også en stor aktivitet av ulike festivaler og arrangement som gjør at befolkningstallet i perioder blir mangedoblet. 6 av 16
3. DAGENS SITUASJON 3.1 Vedtak i Samkommunstyret Innherred Samkommunestyre har den 20. november 2015 i sak nr. 31/15, Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 vedtatt at; Å utrede videre organisering av brann- og redningstjenesten. Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse innenfor Brann og redning. 3.2 Administrasjon og ledelse Brannsjef 1,0 Årsverk Avdelingsleder forebyggende 1,0 Årsverk Avdelingsleder beredskap 1,0 Årsverk Nestleder beredskap 1,0 Årsverk Avdelingsleder forebyggende har funksjon som varabrannsjef. Feiervesenet er organisert under avdelingsleder for forebyggende arbeid. 3.3 Overordnet vakt Overordnet vakt er 4-delt og organiseres etter dagens godkjente brannordning. Følgende 4 stillinger er her tillagt overordnet vakt: Brannsjef Leder forebyggende Leder beredskap Branningeniør 3.4 Frosta kommune Frosta kommune kjøper følgende ledelsesfunksjoner av Innherred brann og redning. Brannsjef Avd. leder forebyggende Avd. leder beredskap Forebyggende tjenester 12,5 % årsverk 12,5 % årsverk 6,25 % årsverk 12,5 % årsverk 3.5 FOREBYGGENDE AVDELING Forebyggende avdeling skal kartlegge, planlegge samarbeid og tiltak for å redusere sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen 7 av 16
3.5.1 Brannsynspersonell Leder forebyggende; 1 årsverk Forebyggende personell; 2 årsverk. Avdelingen er per 1.1.2016 ikke bemannet slik at de forbyggende oppgavene som fremgår av «forskrift om brannforebygging» kan gjennomføres fullt ut. I henhold til denne forskriften skal det være minst 1 årsverk per 10 000 innbyggere og 1 årsverk som avd. leder i brannvernregion over 20 000 innbyggere 3.5.2 Feierpersonell Antall stillinger; Feierformann 1 Feiere Levanger 3,5 Feiere Verdal 3 Feiervesenet skal være bemannet slik at registrerte piper blir feiet, og forebyggende oppgaver blir gjennomført i.h.h.t. forskrifter om brannforebygging. Dette er tilfredsstillende i h.h.t forskriftskravene. 3.6 BEREDSKAPSAVDELING Brannvesenet skal være organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal brannvesenet være organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger. 3.6.1 Utrykningsstyrken Brannvesenets faste utrykningsstyrker utgjøres av. Verdal brannstasjon 16 ansatte fordelt på 4 lag à 4 mann med vaktordning med vakt hver 4 uke. Av disse er 13 ansatt på deltid. 3 er ansatt som feiere/ forebyggende personell. 3 vikarer Bemanningssituasjonen i Verdal er ikke i henhold til forskrift, i og med at innbyggertallet har passert 8000 i sentrum. I henhold til forskrift om organisering og dimensjonering så kreves det av brannvesen i kommuner med over 8000 innbyggere i tettsteder, at disse skal være organisert med heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid, og ha 4 vaktlag a`4 ansatte i tillegg. Levanger brannstasjon 20 ansatte fordelt på 4 lag à 5 ansatte med fast vaktordning med vakt hver 4 uke. 5 ansatte er dagkasernert på heltid innenfor ordinær arbeidstid. 13 ansatte er ansatt på deltid 2 er ansatt som feiere 3 Vikarer Ytterøya brannstasjon 11 ansatte som ikke har vaktordning. De som kan møter ved alarm. Bemanningssituasjonen i Levanger og Ytterøya er etter forskriften. 8 av 16
3.6.2 Materiell Alle brannstasjonene skal disponere nødvendig materiell som diverse pumper, slanger og annet slokkeutstyr tilpasset innsats ved brann, trafikkulykker, miljøskader og andre ulykker og risikoforholdene og i forhold til de tilleggsoppgavene brannvesenet er tillagt. Levanger og Ytterøya: Beredskapsstyrken i Levanger har følgende utstyr til disposisjon i brannstasjonene Levanger og Ytterøya: 3 mannskapsbiler med 2000 liter vann hver, mannskapskabin, nødvendig utstyr som førsteutrykningsbil. 1 bil på hver stasjon og 1 reservebil til bruk på alle stasjonene. 1 stigebil. 2 sett frigjøringsutstyr. 2 tankbiler med over 6000 liter vann hver. Verdal Beredskapsstyrken i Verdal har følgende utstyr til disposisjon i brannstasjonen: 1 mannskapsbil med 2400liter vann, mannskapskabin, nødvendig utstyr som førsteutrykningsbil. 1 lett mannskapsbil med 400 liter vann, mannskapskabin, 1 sett frigjøringsutstyr 1 tankbil med 13 000 liter vann På materiellsiden har brannvesenet noen avvik på eget utstyr i forhold til de oppgavene som etaten er satt til å utføre. Dette gjelder i første rekke frigjøringsutstyr og båt for overflateredding. 3.6.3 Vannforsyning Levanger: I forbindelse med kartlegging av risikoer i kommunen er det foretatt registrering av slokkevannforsyningen i hele kommunen Slokkevannforsyningen er dekkende for de brannsituasjoner som kan inntreffe i kommunen, bortsett fra: Områder utenom tettbebyggelsene hvor vannforsyningen er erstattet/supplert med tankbil. Bjørnang rekonvalesenthjem hvor vannforsyningen er erstattet/supplert med tankbil. Store deler av Ytterøy hvor det er en risiko vi må leve med. Verdal I forbindelse med kartlegging av risiko i kommunen er det foretatt registrering av slokkevannforsyningen i hele kommunen. Slokkevannsforsyninga er dekkende for de brannsituasjoner som kan inntreffe i kommunen, bortsett fra: Spredt bebyggelse og gårdsbruk, hvor vannforsyninga er erstattet/supplert med tankbil. 9 av 16
4. FREMTIDSUTSIKTER. 4.1 UTVIKLINGSBILDET I SAMKOMMUNEN Levanger og Verdal er av de størst befolkede områdene i Nord-Trøndelag og har en økende befolkningsvekst. SSB beregner at samkommunen vil ha ca. 3000 flere innbyggere i 2025. Det er også et av de områdene med høyest trafikkgrunnlag på en kort strekning med E6, og tilsvarende høyt ulykkestall. Kommunene inneholder de fleste ulike sammensetninger av forskjellig risikotyper. Her finnes alt fra objekter som hører under storulykkeforskriften, der er sykehus, sykehjem, vgs. skoler, industriområder, jernbane og vei med persontrafikk og farlig gods, verneverdige områder, store gårdsbygninger, spredt bebyggelse, skogområder, rasutsatte områder, kvikkleirer, elver med flom osv. I fremtiden vil det også bli flere oppdrag for brann- og redningstjenesten grunnet klimaendringene. Alt dette gjør at behovet for en slagkraftig brann- og redningstjeneste også i fremtiden vil være essensiell. Ser en på de 2 tettstedene Verdal og Levanger så har de tilsammen rundt 18 000 innbyggere. Dette medfører at det nærmer seg behovet for heltidspersonell med kasernert vakt organisert i vaktlag, jf. Forskrift om dimensjonering av brannvesen. 4.2 STØRRELSE PÅ BRANNVESENET. Ved å ha felles brannvesen for kommunene Levanger og Verdal, så vil Innherred brann og redningsvesen være det nest største brannvesen i Trøndelag. Inkluderes også Frosta kommune i brannvesenet så vil dette gjøre brannvesenet enda større og en vil ha flere ressurser å spille på. Å ha et felles brannvesen vil gjøre det enklere å få til samhørighet, samt at ledelsen enklere vil kunne ha kontroll og å styre ressursbruken. 4.3 ØKNING AV MANNSKAPER PÅ STASJONEN I VERDAL Det vil i løpet av kort tid måtte påregnes at beredskapen i Verdal må utvides i henhold til «forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen». Per 1.1.2016 så drives beredskapsavdelingen i Verdal mannskapsmessig under kravene. Verdal må utvide sin vaktstyrke til minst 5 ansatte per vaktlag for å kunne iverksette en førsteinnsats da det er påkrevd med støttestyrke for fører av tankbil da vannforsyningen er erstattet/supplert med tankbil i deler av kommunen. Videre skal det før røyk- eller kjemikalidykking iverksettes være en utrykningsleder eller røykdykkerleder og et antall kvalifiserte røyk- eller kjemikalidykkere ankommet skadestedet. Dette er per 1.1.2016 vanskelig å gjennomføre med et 4-mannslag, da utrykningsleder vanskelig kan ivareta rollen som både utrykningsleder og røykdykkerleder i en førsteinnsats. Om det skulle oppstå en situasjon som medfører fare for røykdykkerne så vil utrykningsleder/ røykdykkerleder iverksette røykdykking for å hjelpe disse ut. Da vil det ikke være noen form for sikringstiltak for de mannskapene som er i innsats. I henhold til tidligere ROS-analyse så trenger ikke Verdal brannstasjon å organiseres med heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid, da det er kort innsatstid fra 10 av 16
brannstasjonen i Levanger. Per 1.1.2016 så har risiko og sårbarhetsbildet endret seg slik at det vil være behov for en organisering med heltidspersonell i Verdal også. Et alternativ kan være en ny brannstasjon der en vil kunne samle alle avdelingene under samme tak og å utnytte synergieffekter ved at det er lettere å bruke ansatte på tvers av forebyggende og beredskapsoppgaver, og også utnytte de ansatte f.eks. ved ferier, sykdom o.l. På den forebyggende siden vil den daglige kontakten lettere opprettholdes og en kan bruke ressursene der det er behov. Innenfor beredskap så vil faste heltidsansatte bety en heving av beredskapen, da disse vil kunne bruke mer tid på å øve og å samhandle på ulike ulykkesscenario. Videre vil informasjon internt i brann- og redningsetaten enklere kunne nå ut til alle som har behov. Å samle styrken vil på sikt også gi en større samhørighet og felles forståelse for videre utvikling av brannvesenet. 4.4 BEHOV FOR MANNSKAP. Det vil bli et stort behov for utskifting av ansatte i begge kommunene i løpet av de kommende 5-6 årene. Hovedtyngden med utskifting vil være i perioden 2020 2022, i denne perioden vil nærmere halvparten av de deltidsansatte slutte da de har oppnådd pensjonsalderen. Dette vil medføre stort behov for rekrutering og ikke minst opplæring. I tillegg vil det også bli problemer med å rekruttere deltidspersonell. Dette er på bakgrunn av kravet til å bo og arbeide innenfor forspenningstiden som er definert i Forskrift om dimensjonering av brannvesen. Ansatte arbeider mer og lengre utenfor forspenningstiden, og setter også større krav til fritid. 4.5 BEHOV FOR OPPGRADERING AV STASJONER. For kunne oppfylle HMS-kravene fra arbeidstilsynet og samkommunen så må det i løpet av de kommende årene gjøres oppgradering av brannstasjonen i Levanger og på Ytterøya. Om det blir innført vaktlag på dagtid i Verdal så må den stasjonen også oppgraderes. Ett alternativ for oppgradering av stasjonene i Levanger og Verdal vil kunne være å se på en samlokalisering av de to stasjonene gjerne sammen med andre. Stasjonen må da legges mellom tettstedene og det må påregnes heltidskasernering av ansatte. Ny stasjon på Ytterøya må påregnes uansett organisering av brann- og redningsvesenet. 4.6 ØKONOMISKE UTFORDRINGER. Utskifting av ansatte vil medføre store økonomiske kostnader i form av opplæring, kursing og til å oppfylle myndighetenes krav til brannmannskaper i form av sertifikater og kurs. Oppgradering av stasjoner vil også være et økonomisk løft for kommunene for å få disse opp til en standard som tilfredsstiller HMS-krav og arbeidstilsynet. Det er heller ikke noen form for undervisnings- eller møterom på stasjonene. Om en får det på plass så vil brannvesenet også ha inntjeningsmulighet i form av å kunne tilby kurs. Ved å tilby kurs og undervisning vil en også kunne øke arbeidet med brannsikkerhet i kommunene. Dette vil også kunne genere inntekter for brannvesenet. 11 av 16
4.7 NYE MULIGHETER FOR ORGANISERING. Alt. 1. For å opprettholde beredskapen i henhold til Forskrift om dimensjonering av brannvesen så kan en ha 2 stasjoner. 1 i Verdal og 1 i Levanger som i dag, hvor begge stasjonen er bemannet med. heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. Disse vaktlagene må bestå av en utrykningsleder som arbeider som heltidspersonell på dagtid og videre bestå av deltidsbrannmenn. Alt. 2. En brannstasjon som er plassert mellom tettstedene og som ivaretar utrykningstiden til ulike objekter i henhold til Forskrift om dimensjonering av brannvesen. Denne kan da bemannes med heltidspersonell med kasernert vakt organisert i vaktlag, jf. Forskrift om dimensjonering av brannvesen. Da avvikles ordningen med deltidsbrannmenn i begge kommunene, unntatt på Ytterøya som må ha sin deltidsstyrke uansett valg av brannstasjoner i Levanger og Verdal. Alt. 3. En brannstasjon som er plassert mellom tettstedene og som ivaretar utrykningstiden til ulike objekter i henhold til Forskrift om dimensjonering av brannvesen. Denne bemannes med heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. 4.8 HVA VIL DE ULIKE ALTERNATIVENE MEDFØRE. Alt. 1. Ved å opprettholde dagens ordning med heltidspersonell på dagtid i Levanger og å få til samme ordningen i Verdal jf. Forskrift om dimensjonering av brannvesen, så vil en måtte oppgradere begge stasjonene slik at de fungerer tilfredsstillende i henhold til arbeidstilsynets krav. Videre vil denne ordningen medføre en høyere kostnad på personalsiden. Krav fra arbeidstilsynet og HMS-kravene til stasjonene må uansett opprettholdes. Begge stasjonene må være bemannet med totalt 10 stk. heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. Disse vaktlagene må bestå av en utrykningsleder som arbeider som heltidspersonell på dagtid og videre bestå av 4 deltidsbrannmenn på hvert vaktlag, tilsammen 32 deltidsbrannmenn og 6 vikarer i begge kommunen. Slike løsninger genererer store lønnskostnader, ikke minst mht. variabel lønn. Fordelen er at mannskapene vil kunne benyttes noe om hverandre på begge stasjonen, og at de vil få en høyere og lik kompetanse. 12 av 16
Alt. 2. Ved å opprette en ny felles brannstasjon som ivaretar beredskapen og innsatstiden i begge kommunen så vil det bli en stor kostnad med å bygge en ny stasjon. Dette kan utnyttes ved at samarbeidsparter også blir delaktig og kan bruke deler av samme bygget. En vil da få et brannkorps som er heltidskasernert og som vil ha en høy kompetanse til å utføre de oppgavene som måtte oppstå. Ordningen med deltidsbrannmenn vil da bli avviklet. En vil få innsparinger i form av redusert behov for materiell og utskifting av dette, ikke nødvendig med dobbelt opp av biler og utstyr. Det vil også medføre innsparinger i form av utgifter til nødnettet, redusering av antall terminaler. En må i dette alternativ utrede bemanningsbehovet og kostnadene med kasernering på heltid. Alt. 3. Med dette alternativet vil en få utgifter til ny stasjon, men en kan redusere størrelsen på stasjonen, da det ikke vil være behov for hvilerom. Selv om det vil være fornuftig å ta disse med i en utbygging slik at bygget blir fremtidsrettet. I et slikt valg vil det måtte gjennomføres en større ROS-analyse for å se om en kan benytte den nye stasjonen for deltidsmannskapene, eller om det fortsatt vil være behov for stasjoner i begge tettstedene. Et slikt alternativ vil kunne føre til innsparing på utstyr dersom en kan benytte seg av felles stasjon, men ikke på mannskap. 13 av 16
7. INNSPILL FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER 7.1. HVILKE SIGNALER KOMMER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER Det er stadig ulike innspill fra offentlige myndigheter som tilsier at brann- og redningsetaten bør organiseres i større enheter for å kunne utnytte ulike synergieffekter. For samkommunen som skal oppløses inne 1.1.2020 så bør det i løpet av kort tid bestemmes hvilken form for organisering som vil være mest hensiktsmessig. Uansett hvilken form som en velger å drifte brann- og redningstjenesten videre i så vil kravene til dimensjonering av beredskapen i form av lokale brannstasjoner og mannskap bestå. Forskjellen vil være driftsform og hvor ledelsen til brannvesenet befinner seg. A. Fortsette med brann- og redningsvesen som i dag, men i annen form. Enten som vertskommune eller IKS. Gjerne som i dag hvor også Frosta blir en del av brann- og redningstjenesten i denne samarbeidsformen. B. Innlede samarbeid med Stjørdal brann- og redningstjeneste og bli en del av en ny brann- og redningsenhet i Værnesregionen. C. Innlede samarbeid med brannvesenet Midt IKS og blir en del av det eksisterende IKS som er etablert der. D. Innlede samarbeid med Trøndelag brann og redningstjeneste IKS og blir en del av det eksisterende IKS som er etablert der. E. Innlede samtaler for samarbeid i henhold til innspill fra direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap til å være med i nytt brann- og redningsvesen som omfatter Nord-Trøndelag eller hele Trøndelag. Alternativet med å splitte opp dagen samarbeid og gå tilbake til et brann- og redningsvesen i hver av kommunene utredes ikke videre. 14 av 16
8.0 VIDERE PROSESS 8.1 UTARBEIDELSE AV MANDAT Dette dokumentet er ment som et oppspill til Samkommunestyret om at det gis en tilslutning til å starte en videre prosess som ser på ulike de utfordringer og fordeler som en fremtidig brann og redningstjeneste i kommunene Levanger og Verdal står ovenfor, og hvordan disse kan løses til beste for kommunens innbyggere sett ut i fra redningstjenesten og bruken av offentlige midler. Jf. vedtak 31/15 i Samkommunstyret, pkt. 3.1. 8.2 SAMMENSETNING AV GRUPPER Innherred brann og redningsvesen setter ned 2 grupper bestående av ledere, tillitsvalgte, verneombud og hel- og deltidspersonell fra alle stasjonene, tilsammen 7-8 personer i hver gruppe. Gruppen består også av personell fra Frosta. Frosta er tatt med da de kjøper branntjenester fra Innherred brann og redning, og er en del av dagens ressursutnyttelse til Innherred brann og redning. Begge gruppene skal utrede følgende scenario: 2 ulike scenario på beredskapsorganiseringen og 2 ulike scenario på hvordan ledelsen best kan organiseres. Scenario 1. 1. Brannstasjoner i Levanger og Verdal med dagkasernering og deltid. 2. Felles brannstasjon for Levanger og Verdal med heltidskasernering. For Frosta og Ytterøya så skal brannstasjonene bestå som i dag. Scenario 2. 1. Skal IBR bestå som i dag som eget brannvesen. 2. Skal IBR bli en del av et større brannvesen, enten mot Stjørdal eller Brannvesenet Midt IKS, eller Trondheim, eller se om det er mulighet til et stort brannvesen i Nord- Trøndelag eventuelt hele Trøndelag. Gruppene har anledning til å hente inn kunnskap og ekspertise fra andre hold i samkommunen. 8.3 GRUPPENES MANDAT OG FREMDRIFT Gruppene starter opp med arbeidet våren 2016 med følgende mandat: 1 Utrede behovet for organisering av brannstasjoner og mannskap: 1a)Utrede behovet for en brannstasjon på hvert tettsted med dagkasernering og deltidsansatte. 1b)Felles brannstasjon for tettstedene Verdal og Levanger med heltidskasernering. 2 Utrede beste organisatoriske alternativ for Innherred brann og redning: 2a) Eget brann- og redningsvesen for Samkommunen. 2b) Innherred brann og redningsvesen skal organiseres sammen med andre brann- og redningsvesen i fylket. 15 av 16
Det blir avholdt tre oppfølgingsmøter i regi av brannsjefen for å sjekke fremdrift. Disse avholdes i slutten av juni, august og september. Gruppene legger frem sine sluttresultat første uken i november 2016. Brannsjefen sammenstiller arbeidet og har rapporten klar til administrasjonssjef/ Samkommunestyret innen 31.12. 2016. Det vil bli avholdt minst et felles møte for alle ansatte i brannvesenet underveis i prosessen, og et felles møte når dokumentet er ferdigstilt. 16 av 16