Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark 2 2. Årets utlysninger Det skal lyses ut tre sentre for fremragende utdanning i 2013. Ordningen gjelder master- og bachelorutdanninger. Sentrene skal bidra til å utvikle fremragende kvalitet i høyere utdanning, og tydeliggjøre at undervisning og forskning er likestilte oppgaver for universiteter og høyskoler. I motsetning til pilotfasen som var begrenset til lærerutdanninger, er det nå åpent for alle utdanningsprogrammer å søke. Målet er å utlyse alle tre sentrene i løpet av februar. Det er et par forhold som kan forsinke prosessen. For det første er NIFU i ferd med å avslutte en evaluering av pilotprosjektet, og resultatene kan utløse behov for å revidere kriterier for sentrene eller søkeprosessen. Dersom det kreves omfattende 1
endringer, må det nedsettes en sakkyndig komite for å revidere kriteriene. Forhåndssignalene vi har fått tyder imidlertid ikke på at det vil bli behov for omfattende endring. For det andre venter vi på et spesifisert oppdrag om utlysning fra departementet. Vi vet derfor ikke hvilke føringer som eventuelt vil bli gitt, bortsett fra at utlysingen av et senter innen helse og sosialutdanningene må innrettes mot å følge opp samspillmeldinga. Foreløpig baserer vi planleggingen på erfaringene fra pilotfasen, det vil si bruken av kriteriene i vurderingen av søknadene. Et tredje forhold som må vurderes, er komitestrukturen i den mer kompliserte prosessen når utlysingen er åpen for alle utdanningsområder. Fagkompetanse må inn i den konkrete vurderingen av aktuelle sentre. Som sist vil behandlingen av søknadene skje i to faser, slik at en komite i første fase siler ut søknader som er aktuelle for senterstatus. I den konkrete vurderingen av aktuelle søkere (fase to) utvides komiteen med relevant faglig kompetanse. Veien frem mot et senter bygger hittil på det som kan leses ut av 1. Krav og retningslinjer 2. Fjorårets søknadsbehandling 3. Hva kan leses ut av Meld. St. nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Fra krav og retningslinjer for sentrene og kriterier for vurdering av søknader «SFU-ordningen skal særlig fremme og premiere arbeidet som finner sted i interaksjonen mellom studenter, undervisere, støttetjenester og utdanningens kunnskapsbase.» Lysark 3 2
Lysark 4 Når søknadene vurderes, er utdanningsmiljøets dokumenterte styrke sammenlignet med andre miljøer innen samme fag og emneområde. Potensialet for ytterligere utvikling må dokumenteres, både resultatfaktorer, prosessfaktorer in innsatsfaktorer inngår i vurderingen. I tillegg til dokumentert høy kvalitet i eksisterende utdanning skal senterets planer for videreutvikling og innovasjon i utdanningen og spredning av kunnskap om god utdanning både eksternt og internt. Dokumentasjonen skal omfatte senterets vurderinger av sine forutsetninger for å oppfylle disse planene. Vurdering av søknader om SFU finalerunde Lysark 5 Åtte søknader om senterstatus ble vurdert av komiteen. Vurderingene skjedde i varierende grad med utgangspunkt i NOKUTs mal for utforming av SFU-søknadene og kravene om dokumentasjon. De fire som gikk til finalerunden, ble derfor bedt om supplerende dokumentasjon, tre av dem på kvaliteten i eksisterende utdanning og en ble bedt om å sannsynliggjøre addisjonaliteten ved senterstatus. En av disse søkerne (HiOA), som ble vurdert som aktuell for senter, fikk kreditt for at høgskolens omfattende lærerutdanning sannsynliggjorde at senterets innovasjoner «kan spres til andre miljøer i Norge. Både gjennom egen skoleforskning, som er 3
temmelig omfattende, og forskningsaktivitetene i Senter for profesjonsstudier, finnes muligheter for å dokumentere og spre resultatene innenfor forskningsverdenen.» NTNU søkte om senter for den femårige lektorutdanningen. Komiteen anbefalte ikke dette ellers forskningssterke miljøet fordi det ikke klart kunne konstateres noe nytt og innovativt i søknaden sett fra et nasjonalt perspektiv, og fordi planene for spredning av senterets kunnskaper og erfaringer var vage. UiA søkte om senterstatus for sitt matematikkdidaktikkmiljø. Selv om konseptet allerede er i gang i dette internasjonalt anerkjente fagmiljøet, ble søknaden ikke anbefalt fordi komiteens inntrykk av samlet dokumentasjon var at søknaden og det grunnleggende konseptet var svakt forankret i øvrige deler av lærerutdanningen som senteret skulle omfatte og fordi det ikke var dokumentert hva senterstatus skulle føre til av innovasjon og fornyelse innenfor lærerutdanningen i matematikk, utover eksisterende virksomhet ved UiA (addisjonaliteten). UiO/UiT søkte om senter for tre femårige integrerte lærerutdanninger. Samarbeidskonstruksjonen, planene for hvordan senteret skal fungere og sannsynligheten for vellykkethet basert på kombinasjonen av sterke forskningsmiljøer og tett og innovativ integrering av praksis i senteret som realiseres gjennom samarbeidet var utslagsgivende. Samspillmeldinga Når det gjelder den andre problemstillingen som dere har bedt om å få belyst, nemlig om og hvordan miljøer for utdanningsforskning i og på disse profesjonsutdanningene inngår som del av grunnlaget for tildeling av status som SFU, er det særlig grunn til å merke seg at et av målene med SFU-ordningen er å bidra til kunnskapsbasert analyse og utvikling av undervisning og læringsarbeid som grunnlag for kvalitetsheving og fornyelse ved institusjonene. Blant annet derfor skal et SFU tilby fremragende FoU-basert utdanning, utvikle innovative måter å arbeide med FoU-basert utdanning og bidra til utvikling og spredning av kunnskap om utforming av undervisning og læringsmiljø som fremmer læring. Med disse målsettingene er det naturlig å regne med at planlagte eller eksisterende prosjekter elle miljøer for relevant utdanningsforskning tas med i grunnlaget for tildeling. 4
Samfunnsutviklingen, blant annet flere eldre, flere som faller utenfor arbeidslivet, økende rus problematikk og andre sosiale problemer, vil føre til at det i økende grad vil måtte stilles krav til samarbeid og samhandling mellom yrkesgrupper og etater for å løse kompliserte problemstillinger på en måte som utnytter kompetanse og andre ressurser bedre. Helse- og sosialfaglige utdanninger på alle nivåer stilles overfor disse utfordringene og vil måtte forandre seg. I Meld. St. nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. antydes en del veier å gå. I innledningskapitlet oppsummeres analysen av hva som må kreves av utdanning og forskning, og det legges vekt på nødvendigheten av å styrke ulike former for samspill mellom utdanning, forskning og arbeidsliv, og mellom nivåene og fagområdene i utdanningssystemet. Hvilke konkrete konsekvenser det vil få for struktur og innhold i utdanningene, er det for tidlig å si noe om. Det er imidlertid ikke urimelig å anta at en SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet som sikter mot utviklingen av kunnskaper og ferdigheter som vektlegges i stortingsmeldinga, ville være et populært valg sett fra politikernes og myndighetenes side. Flere signaler i samspillmeldinga tilsier at det må legges vekt på søkernes planlagte og eksisterende forskning på profesjonsutdanningene i søknadsbehandlingen. Også begrunnelsene i komiteens vurderinger ved forrige tildeling vil være argumenter for å legge vekt på at det finnes miljøer i søkermiljøet som er sterke på FoU inkludert utdanningsforskning, som er innovative og som kan sannsynliggjøre sine evner til fremtidsrettede samarbeidsformer. 5