Elevdemokratisering Scenario - rektor



Like dokumenter
Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Rolf Mikkelsen

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Forebygging av radikalisering gjennom å bygge demokratisk kultur

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Saksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Mal for vurderingsbidrag

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Verdal kommune Formannskapet sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg ,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Rapport skole: Hersleb

Risør kommunestyre. 26. mars v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

Prinsipprogram. For human-etisk forbund Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Når foreldre møter skolen

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2009/2010 Kap. 3: Planer Side 1

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Ditt valg! Videregående opplæring Gjelder for skoleåret Side 1. Oppdatert

Vedlegg. Det er fagets læreplan som styrer om eksamen skal være muntligpraktisk.

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE

Innholdet i yrkesutdanningen

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs)

OLYMPIATOPPEN. Råd til idrettsforeldre. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

Internasjonalisering: Generell del av læreplanverket

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring Planer og visjoner

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje november 2013

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Energiskolen Veiledningshefte

Foreldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

Lørenskog Idrettsforening

Studieplan 2016/2017

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/

Tilsetting og kompetansekrav

Ungdomstrinn- satsing

Politikk, individ og samfunn

Stegark sosial kompetanse

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

MOBBING Hva vet vi om mobbing og skolens bruk av programmer?

Studiedag om mobbing

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Motivasjon og mestring for bedre læring

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

Plan for den kulturelle skolesekken

Levende naturfag et elevaktivt klasserom

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE.

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund

Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse

Program for foreldreveiledning. Informasjonsbrosjyre

Kannik skole 24 august Nina Bøhnsdalen. Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger

Lave stemmer skal også høres

Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Ungdom med kort botid i Norge NAFO Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen

Status for Solberg skole i dag:

ABC spillet Instruktør guide

Transkript:

Elevdemokratisering Scenario - rektor Læreplanene som ble innført i 2006 sier at elevene skal være mer medvirkende og aktive enn tidligere. (Prinsippgruppe 3 om Elevmedvirkning) Du er rektor på en skole og vil gjerne prøve ut og gjennomføre mer elevdemokrati på din skole. Du vil for eksempel at elevene skal være med å bestemme innholdet i og metodene i undervisningen. Du får liten støtte til ideene dine. Mange av lærerne mener at dette er umulig å gjennomføre i praksis. Men noen lærere støtter forslaget.

Lærere mener 1. lærer - mann Du mener at elever er umodne og uerfarne. Det krever mye trening hvis de skal få være med å ta virkelige avgjørelser. 2. lærer - kvinne Du er redd for å la elevene få bestemme. De vil ta gale avgjørelser. 3. lærer - kvinne Du har begynt å la elevene få bestemme. I gym får de vite hva de må arbeide med hele høsten. Så får de diskutere rekkefølge, hvordan de skal gymme og hva de bør lære. 4. lærer - kvinne Du liker ikke at læreplanene sier at du skal la elevene få bestemme. Du vil stritte imot så lenge som mulig. 5. lærer - kvinne Du er egentlig positiv til de nye planene, men du er redd for at elevene ikke kan nok til å ta fornuftige avgjørelser.

Strategier for elevdemokratisering i skolen De formelle opplæringslov og prinsipper for opplæringen den representative opptreningen klasse- og elevråd retten til involvering i vurderingsprosesser retten til å bli lyttet til, bli hørt og medvirke De konkretiserte - læreplanverket OM de kunnskapsbaserte TIL de ferdighetsorienterte FOR de verdiavklarende

OM, TIL og FOR DEMOKRATI Opplæring OM demokrati Innsikt i demokrati som historie, institusjoner, makt og motmakt Opplæring TIL demokrati Nødvendige ferdigheter som evne til å tenke kritisk, evne til å argumentere, evne til å medvirke Opplæring FOR demokrati Verdiavklaringer, verdibevissthet, holdningsutfordringer

Elevdemokrati medvirkning og deltakelse Shiers nivåer for medvirkning/deltakelse: Barn/unge blir lyttet til Barn/unge får støtte til å uttrykke sine meninger Barn/unges meninger tillegges vekt Barn/unge involveres i beslutninger Barn/ deler makt og ansvar for beslutninger Hvordan bidar/kan skolen bidra her?

Demokratisk deltakelse i skolen nordiske land (siste år/mer enn et år siden) 100 80 60 40 20 0 Norge Danmark Finland Sverige Internasjonalt

Forholdet lærer-elev % Svært enig/enig De fleste lærerne behandler meg rettferdig Noen talende enkelttall De fleste lærerne lytter virkelig til det jeg har å si Klasseromsklimaet % Ofte/Av og til (% svært enig/enig) Dan Fin No Sve 86 85 86 86 80 70 78 89 Elevene kan uttrykke seg fritt 92 78 81 77 Elevene kan være åpent uenig med sine lærere 91 87 77 85 Lærerne oppmuntrer til diskusjon 70 47 61 59

En demokratisk orientert lærer har følgende kjennetegn: Innsiktsfull Ferdighetsgod Delegerende Maktdelende Empatisk viser i praksis at han/hun er demokratisk (Education for Democratic Citizenship Europarådet)

Hvilke temaer og tilnærminger er viktigst for å fremme demokrati og medborgerskap? (Svar fra skoleledere ICCS 2009) Int. ICCS gjennomsni tt Norge Danmark Finland Sverige Fremme kunnskap om politiske og sivile 42 54 54 47 21 institusjoner Fremme kunnskap om borgeres rettigheter og 66 35 43 44 79 plikter Fremme evne til å forsvare sitt eget 15 8 7 9 16 standpunkt Fremme elevenes kritiske og uavhengige 55 64 81 84 89 tenkning Utvikle elevenes ferdigheter og kompetanse i 33 34 46 36 23 konfliktløsning Fremme respekt for og bevaring av miljøet 31 21 15 49 24 Gi støtte til utvikling av effektive strategier for kampen mot rasisme og utstøting 8 31 15 6 31 Fremme elevenes deltakelse i lokalsamfunnet 18 22 13 10 1 Fremme elevenes deltakelse i skolens liv 18 22 4 10 13 Forberede elevene for framtidig politisk deltakelse 12 9 23 4 3

Dembra skolesamlinger Dembra demokratisk beredskap mot anti-semittisme, rasisme og udemokratiske holdninger S1: Dembras fokus og gruppefiendtlighet som utfordring for demokratiet; Fordommer og stereotypisering; Fordommer og dypstrukturer: identitet, verdier og holdninger med identitetsøvelse eller verdiavklaringsøvelse; Verdier og verdiavklaringer S2: Antisemittisme; Rasisme; Demokratisk beredskap med ICCS-øvelse; Ferdigheter forebygger lese, tenke, lytte og tale S3: Udemokratiske holdninger og ekstremisme; Håndtering av spenninger, motsetninger og konflikter; Valgfritt tema Kommer som kurspakke for ungdomstrinn og vg skole i løpet av 2015. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter Side 10 26.06.2014