Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Formannskapssalen, Boltås skole/tjeldsund rådhus Dato: 26.11.2014 Tid: 08:30 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Bjørnar Pettersen Leder H Bjørn Olaf Hanssen Nestleder AP Jorunn Heidi Olsen Medlem FRP Gunnhill Andreassen Medlem HTL Jostein Aarsund Medlem H Som vara for Bjørnar Pettersen innkalles Oddny Elisabeth Dalen. Bjørn Hanssen Fungerende ordfører
Saksnr PS 93/14 PS 94/14 PS 95/14 Innhold PS 96/14 Budsjett 2015 PS 97/14 GODKJENNING AV MØTEINNKALLING/SAKSKART GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE KOMMUNEREFORMEN - VIDERE ARBEID MED ETS- ALTERNATIVET REFERATER OG ORIENTERINGER
PS93/14GODKJENNINGAVMØTEINNKALLING/SAKSKART PS94/14GODKJENNINGAVMØTEPROTOKOLLFRAFORRIGEMØTE
Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 20.11.2014 2013/134-3859/2014 / 026 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Bjørn Alling 76 91 91 06 Saknsnr Utvalg Møtedato 95/14 Formannskap 26.11.2014 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE ARBEID MED ETS-ALTERNATIVET Rådmannens innstilling 1. Formannskapet viser til kommunestyrets vedtak 66/14 om arbeidet med kommunereformen i Tjeldsund, og vedtar følgende videre prosess: 2. Det iverksettes forhandlinger mellom ETS-kommunene. Forhandlingene skal munne ut i et realistisk intensjonsgrunnlag for et ny ETS-kommune. 3. Intensjonsgrunnlaget skal bl.a. omfatte: Fremtidig fylkestilknytning blir avklart. Utviklingsbilde for ETS-kommunen. Navn, kommunevåpen og kommunesenter for ETS-kommunen. Lokalisering av fellesadministrative funksjoner. Framtidig tjenestetilbud, lokaliseringer og struktur. Prinsippmodell for politisk organisering. Skisse til administrativ organisering. Vurdering av ETS-kommunen opp mot nye oppgaver for kommunesektoren. 4. Formannskapet ber om at det utarbeides felles informasjons-og kommunikasjonsplan for ETSkommunene. Prosessen forutsetter bred innbyggerinvolvering. 5. Intensjonsgrunnlaget skal foreligge innen utgangen av mars 2015, og danne grunnlag for felles kommunestyrebehandling og vedtak innen sommeren 2015. 6. Formannskapet legger opp til en prosess i hht løp 2, hvor den nye ETS-kommunen vil kunne etableres fra 1.1.2020. Dokumenter i saken: Rapport for ETS-alternativet basert på KMDs nettsted nykommune.no. (vedlagt)
Saksopplysninger Tjeldsund kommunestyre fattet slikt vedtak i møte 16.9.2014: For å kunne ivareta og gi gode tjenester til innbyggerne ser Tjeldsund kommunestyre nødvendigheten av å gjøre fremtidens kommuner mer robust. Kommunestyret ber om at det føres samtaler med kommunene Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes og Lødingen for å utrede mulighetene for sammenslåing. Samtidig må også mulighetene for en fremtidig ETS-kommune vurderes. For å gjennomføre formelle samtaler med andre kommuner ifm denne saken oppnevner kommunestyret et utvalg på 5 personer, bestående av ordfører, varaordfører, en fra opposisjonen, rådmannen og en fra rådmannens stab. Tjeldsund kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Tjeldsund kommunestyre har i sitt vedtak 66/14, den 18-11-2014, angitt rammer og prosess for Tjeldsund kommunes videre arbeid med kommunereformen; Kommunestyret har drøftet foreliggende utredning om kommunestruktur og vedtar å arbeide videre med følgende alternativer (uprioritert): - Harstad m.fl. - Narvik m.fl. - ETS-kommune Organisering og ekstern bistand ihht kommunestyrets vedtak av 16.09.2014: For å gjennomføre formelle samtaler med andre kommuner ifm denne saken oppnevner kommunestyret et utvalg på 5 personer, bestående av ordfører, varaordfører, en fra opposisjonen, rådmannen og en fra rådmannens stab. Tjeldsund kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Skånland kommunestyre har i sitt vedtak 51/14 angitt rammer og prosess for Skånland kommunes videre arbeid med kommunereformen; 1. Skånland kommune ser nødvendigheten av at fremtidens kommuner bør bli mer robust for å ivareta gode tjenester. 2. Kommunestyret ber om at det føres samtaler med kommunene Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Tjeldsund, Evenes og Lødingen for å utrede muligheten for sammenslåing. : Det innledes først samtaler med Evenes og Tjeldsund 3. Skånland kommune uttrykker også sterkt nødvendigheten av flytting av dagen fylkesgrense, slik at midtre Hålogaland kommer inn under samme fylke, Troms. 4. Til støtte for administrasjonens utredningsarbeid opprettes det en referansegruppe bestående av: ordfører, varaordfører og Helene Berg Nilsen fra Arbeiderpartiet. 5. For formelle samtaler mv med andre kommuner i fbm denne sak oppnevner kommunestyret et utvalg på 5 medlemmer, bestående av: Ordfører, varaordfører, Helene Berg Nilsen (fra Arbeiderpartiet), rådmann og økonomisjef 6. Skånland kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til.
7. Det søkes midler om støtte til det videre arbeidet med kommunereformen Evenes kommunestyre fattet slikt vedtak i møte 28.10.2014: 1. Evenes kommune har drøftet foreliggende utredning om kommunestruktur, og vedtar å arbeide videre med alternativene (i uprioritert rekkefølge): ETS-kommune Harstad m.fl. Narvik m.fl. Evenes som selvstendig kommune 2. Kommunestyret ber om at det gjennomføres kretsvise informasjons- og dialogmøter med innbyggerne som skissert i rådmannens framlegg. 3. Kommunestyret ber om at det etter de kretsvise møtene gjennomføres grundig og anonymisert undersøkelse av befolkningens ønsker for ny kommunestruktur. 4. Kommunestyret vedtar følgende utvalg til styringsgruppe og for formelle samtaler: Ordfører, rådmann pluss en representant oppnevnt av hvert parti i kommunestyret. 5. Kommunestyret ber om at status for arbeidet settes opp som sak til informasjon eller drøfting ved hvert kommunestyremøte inntil videre. 6. Kommunestyret ber om framlegg av prosessplan. Rammer for reformen Regjeringen har hovedsakelig lagt opp til følgende prosess for kommunereformen: 1. Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes i løpet av høsten 2014. 2. Kommunestyret treffer vedtak om sammenslåing høsten 2015 (løp 1), eller innen sommeren 2016 (løp 2). 3. Regjeringen fremmer forslag om ny kommunestruktur til Stortinget vår 2017. Dersom kommuner er enige og bestemmer seg tidlig kan deres prosess avsluttes 1 år tidligere (løp 1). Første trinn er så langt gjennomført, og den videre prosess er nå å forberede grunnlaget for fase 2 hvor kommunestyret skal treffe vedtak om sammenslåing. Kommunestyret har for den videre prosessen trukket opp at denne omhandler møter med nabokommuner. ETS-rådet har i møte 30.10.14 besluttet at det tas initiativ til å gjennomføre et felles formannskapsmøte mellom Evenes, Tjeldsund og Skånland for å arbeide videre med kommunereformen 26.11.14. Nye oppgaver Alle strukturalternativene bør vurderes opp mot framtidige oppgaver for kommunene. Utfordringen er at disse ikke er kjent i dag. Ekspertutvalget vil komme med sin utredning om framtidige oppgaver den 1. desember, regjeringen vil fremme sin melding om samme i mars og endelig skal Stortinget drøfte dette i juni. Rådmannen legger til grunn at det neppe blir omfattende endringer fra ekspertutvalgets anbefalinger og det som kommer i Stortingsmeldingen. Alternativer Etter rådmannens vurderinger foreligger følgende alternativer:
Formannskapet foreslår for kommunestyret at det ikke arbeides vider e med ETS-alternativet. Det iverksettes ytterligere utredninger av ETS -alternativet. Det iverksettes politiske samtaler / forhandlinger. Vurderinger Rådmannen finner at ETS -alternativet er tilstrekkelig utredet til at det kan innledes politiske samtaler mellom ETS- kommunene. Alle tre kommuner har etablert utvalg for å ivareta dette. Det vil selvsagt dukke opp problemstillinger underveis som vil kreve form for utredning. Utkast til mandat for prosessen videre framkommer av innstillingen. ETS-alternativet har flere styrker; det er godt innarbeidet i befolkningen etter mange år med interkommunalt samarbeid. Vi ser også at ETS -begrepet benyttes både på lag og foreninger samt bedrifter. ETS -alternativet er mellom likeverdige parter. Rådmannen vurderer at en ETS-kommune vil ha legitimitet i befolkningen. Usikkerheten er om alternativet er robust nok til å ta ansvar for framtidige og nye oppgaver, dette blir en sentral problemstilling å vurdere når oppgavene er kjent. Det er fra mange hold påpekt uheldigheten med at kommunereformens faser ikke kommer i en naturlig og logisk rekkefølge, bla. gjennom at fremtidige oppgaver skal fremkomme i egen Stortingsmelding våren 2015 og at inntektssystemet for kommunene skal foreligge i ny form fra 2017. Regjeringen har dog åpnet opp for at kommuner under 10 000 innbyggere kan få reformstøtte. For ETS - alternativet vil dette utgjøre 35 millioner kroner samlet. Rådmannen legger dog til grunn at det neppe blir omfattende endringer fra ekspertutvalgets anbefalinger og det som kom mer i Stortingsmeldingen vedrørende fremtidens oppgaver for. Dette gjelder og alle strukturalternativer som vi skal vurdere. Det vil over tid ikke ellers føres friske penger inn i kommunesektoren. Det er derfor rådmannens oppfatning at økonomisk robusthet og handlingsrom først og fremst må skapes gjennom effektivisering og reduksjon i kostnadsnivået. Viktige forutsetninger må avklares i forhandlinger, dette forutsettes å omfatte: Utnyttelse av eksisterende kompetanse og kapasitet Utnyttelse av eksisterende bygninger Utnyttelse av eksisterende infrastruktur Etablering av lokal forankring av tjenesteansvarsområder Samordning og utvikling av tjenesteområdene, og skal noe utvikles så må noe avvikles Bygging av en ny kommuneorganisasjon og vurdere organisering og struktur for hhv hva som skal være kjerneoppgavene og hva som skal være sekundæroppgavene Til å beskrive og definere fremtidskommunen vil det være relevant å få belyst bl.a. Hvilke oppgaver skal defineres inn? Hva er kjerneoppgavene Hva er sekundæroppgavene (som og kan utføres av andre) Hvilke nye interkommunale samarbeidsløsninger kan fremkomme, er naturlig at fremkommer/må løses i større strukturer Hvordan skal den nye kommunen skrus sammen? Sentrale og desentrale strukturer på tjenestenivå/-områder Hvordan skal kommunen styres, ledes og koordineres både politisk og administrativt Tidsløpet Hva skjer etter at kommunestyret har vedtatt hvem en skal gå sammen med og frem til den nye kommunen skal være operativ?
Interimløsning, etablere felles styringsgruppe og felles ledergruppe To spors jernbane, eksisterende kommuner skal driftes og ny kommune skal bygges Tiden til utredning, beslutning og gjennomføring, er en reell knapphetsfaktor Involveringen av innbyggerne en avgjørende faktor for de valg som skal gjøres. Hvordan og når denne involveringen skal skje må forhandlingsprosessen anskueliggjøre nærmere, se her mandatet i innstillingen. Telemarksforskning har i sitt utredningsarbeid gitt følgende råd om innbyggerinvolvering, som det er verdt å tenke gjennom og etablere et bevisst forhold til: Involver innbyggerne så tidlig som mulig Klargjør hvordan beslutningen om kommunesammenslåing eller ikke skal fattes Mangel på involvering kan føre til at utredningsarbeidet ikke gir svar på spørsmål som innbyggerne er opptatt av Mangel på involvering, basert på informasjon og dialog, kan skape mistillit til prosessen Start med visjonen fremtidsbildet Lag en intensjonsplan for sammenslåingen som tar hensyn til innbyggernes innspill i prosessen Legg vekt på likeverdige prosesser Ha fokus på hvordan man skal fremme en helhetlig utvikling og attraktive steder i hele kommunen Raushet er viktig, spesielt fra den største kommunen Tiden er en knapphetsfaktor, og kommunene vil heller ikke ha kapasitet til å ha flere prosesser pågående samtidig. Det er derfor rådmannens anbefaling å først konsentrere innsatsen om ETS -alternativet, og få redegjort et intensjonsgrunnlag for en eventuell ETS -kommune. ETS-kommunene vil ut fra de respektive vedtak ha samtaler/møter med andre aktuelle nabokommuner parallelt. Bjørn Alling Rådmann
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden www.kommunereform.no (http://www.kommunereform.no). BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 2000 til 2014 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ fram mot 2040. Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider (http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram). Per 1. januar 2014 er samlet befolkning i den nye kommunen 5 598. Kommune 2000 2007 2014 SAMLET 6 159 5 596 5 598 SKÅNLAND 3 109 2 883 2 951 EVENES 1 523 1 361 1 391 TJELDSUND 1 527 1 352 1 256 Fremskrivninger 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 5 545 5 658 5 775 SKÅNLAND 3 005 3 058 3 112 EVENES 1 402 1 439 1 473 TJELDSUND 1 138 1 161 1 190 2040 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 5 112 5 666 6 559 SKÅNLAND 2 942 3 251 3 728 EVENES 1 357 1 517 1 785 TJELDSUND 813 898 1 046 Aldersgrupper Framskrevet utvikling med fem aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 2014 KOMMUNE 0-5 år 6-19 år 20-66 år 67-79 år 80+ år SAMLET 339 856 3 258 777 368 SKÅNLAND 183 449 1 769 382 168 EVENES 86 227 784 198 96 TJELDSUND 70 180 705 197 104
2020 KOMMUNE 0-5 år 6-19 år 20-66 år 67-79 år 80+ år SAMLET 308 878 3 138 988 346 SKÅNLAND 175 498 1 726 497 162 EVENES 85 231 775 258 90 TJELDSUND 48 149 637 233 94 2040 KOMMUNE 0-5 år 6-19 år 20-66 år 67-79 år 80+ år SAMLET 327 832 3 025 844 638 SKÅNLAND 190 495 1 791 443 332 EVENES 101 249 804 202 161 TJELDSUND 36 88 430 199 145 Innbyggere 20-66 år per innbyggere 80 år og over Denne figuren viser antall innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) per innbygger på 80 år og over i 2014, 2020 og i 2040. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger 80 år og over. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 8,9 9,1 4,7 SKÅNLAND 10,5 10,7 5,4 EVENES 8,2 8,6 5,0 TJELDSUND 6,8 6,8 3,0 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i 2013. På bakgrunn av tjenestenivå i 2013 og anslag på befolkningsutviklingen vises et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og 2040. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 2013. Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2013 (http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra). Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Kommune 2013 2020 2040 SAMLET 21,5 19,4 21,5 SKÅNLAND 21,2 19,1 20,1 EVENES 18,0 19,4 23,6 TJELDSUND 26,0 20,4 23,3 Grunnskole Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2013 2020 2040 SAMLET 23,6 26,1 25,8
SKÅNLAND 23,5 29,5 27,9 EVENES 23,1 21,9 24,9 TJELDSUND 24,6 22,0 18,6 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2013 2020 2040 SAMLET 70,6 77,1 109,1 SKÅNLAND 64,3 71,3 100,5 EVENES 83,5 87,7 110,7 TJELDSUND 72,4 80,1 141,9 Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i henholdsvis offentlig og privat sektor i kommunene i 2008, 2010 og 2013. Tall fra SSB. 2008 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 45% 55% SKÅNLAND 45% 55% EVENES 29% 71% TJELDSUND 68% 32% 2010 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 46% 54% SKÅNLAND 43% 57% EVENES 33% 67% TJELDSUND 73% 27% 2013 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 48% 52% SKÅNLAND 46% 54% EVENES 34% 66% TJELDSUND 68% 32% Næringssammensetning Tabellen viser prosentandelen sysselsatte i de ulike næringene i kommunene i 2013. Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TÆRTIÆRNÆRING SAMLET 5% 13% 81% SKÅNLAND 7% 16% 77% EVENES 3% 11% 86% TJELDSUND 5% 11% 83%
Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). I kolonne 2 til kolonne 5 er de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av alle kolonnene gir totalt antall sysselsatte i kommunen. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2013. Utpendling Kommune ARBEIDSTAKERE PENDLER IKKE 1. 2. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 2 548 1 751 445 Harstad 75 Narvik 43 Oslo 37 Tromsø 21 Lødingen 176 SKÅNLAND 1 395 744 323 Harstad 110 Evenes 51 Tjeldsund 26 Oslo 26 Tromsø 115 EVENES 580 362 46 Harstad 44 Narvik 40 Skånland 14 Tjeldsund 13 Oslo 61 TJELDSUND 573 363 76 Harstad 41 Evenes 26 Skånland 14 Lødingen 8 Narvik 45 Innpendling Kommune 1. 2. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 173 Harstad 33 Narvik 9 Lødingen 9 Kvæfjord 9 Gratangen 56 SKÅNLAND 78 Harstad 40 Evenes 26 Tjeldsund 8 Gratangen 4 Kvæfjord 30 EVENES 110 Skånland 63 Harstad 41 Tjeldsund 19 Narvik 2 Bodø 13 TJELDSUND 51 Skånland 32 Harstad 14 Evenes 10 Narvik 8 Lødingen 22 KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Tallene er hentet fra KOSTRA 2013. Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT 2013 NETTO LÅNEGJELD 2013 SAMLET 0,1 % 66,4 % SKÅNLAND -1,0 % 87,9 % EVENES 3,8 % 40,2 % TJELDSUND -2,1 % 55,8 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA 2013. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN
SAMLET kr 94 kr 528 007 SKÅNLAND kr 83 kr 245 218 EVENES kr 107 kr 148 441 TJELDSUND kr 107 kr 134 348 Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA 2013. Noen kommuner vises med verdien 0. Dette skyldes enten at kommunen ikke har et akkumulert underskudd, eller at de ikke har rapportert inn tall i KOSTRA. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET kr -1 kr -4 318 SKÅNLAND kr 0 kr 815 EVENES kr 0 kr 0 TJELDSUND kr -4 kr -5 133 Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver.. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA 2013. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET kr 4 kr 22 692 SKÅNLAND kr 2 kr 4 918 EVENES kr 7 kr 10 312 TJELDSUND kr 6 kr 7 462 Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene er i samme sone for differensiert arbeidsgiveravgift per 2014. Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i samme intervall i distriktsindeksen. Indeksen nyttes i ulike sammenhenger, blant annet i forbindelse med fordelingen av distriktstilskuddet i Sør-Norge, og som verktøy i avgrensing av distriktspolitisk virkeområde. Eiendomsskatt Disse kommunene har ulik praksis ved eiendomsskatt. Basert på siste tilgjengelige offentlig statistikk (2014) Økonomisk støtte Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen 2015. kr30 000 000 Reformstøtte Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell.
kr 5 000 000 Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet sikrer at kommuner som slår seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 år. LENKE TIL KS SIN BEREGNINGSMODELL (http://www.ks.no/pagefiles/62165/beregningsmodell%20ny%20kommuneinndeling%20inntil%207%20kommuner%20-%20nb2015rev1.xlsx? epslanguage=no) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 90 90 Organisasjonsnr. 972 417 858 E-post: postmottak@kmd.dep.no
PS96/14Budsjett2015 PS97/14REFERATEROGORIENTERINGER