SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskapet /12

Transkript

1 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Endeleg vedtak i: Kommunestyyret Arkivsaknr.: 14/770 Saksansvarleg: Knut Ove Leite Framtidig kommunestruktur - Mandat for felles utgreiing i Nordfjord. Rådmannen si innstilling Vågsøy kommunestyre godkjenner for sin del mandatet frå Nordfjordrådet om utgreiing av framtidig kommunestruktur. Basert på mogelege avvikande vedtak kommunane i mellom, vert Nordfjordrådet bedt om å utforme endeleg mandat basert på det kommunane står samla bak. Kommunestyret ber også om at det vert arbeidd vidare med eit alternativ på kysten som inkluderar kommunar mot nord og sør. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Kommunelova Bakgrunn for saka Det vert vist til tidlegare saker om kommunereforma. Saksopplysningar / fakta På møte i Nordfjordrådet blei det utarbeidd eit framlegg til mandat som skulle handsamast i kommunane som grunnlag for mellom anna søknad om skjønsmidlar frå Fylkesmannen til utgreiingsarbeidet med alternative løysingar. Mandatet som ligg ved legg opp til ei utgreiing av fleire tilhøve, men i denne samanheng er det interessante avgrensing av ulike alternativ for samanslåing. «- Ei felles kommune i Nordfjord (6-7 kommuner) - Ei i ytre/midtre del av regionen og ei i midtre/indre del av regionen - Ein modell med tre kommuner i regionen: Ytre, midtre og indre

2 Innanfor kvar av hovudmodellane kan ein opne for at tilgrensande kommunar kan vere ein del av den nye regionen dersom dei ønskjer å delta på ei slik utgreiing, t d Vanylven og Bremanger jmf pkt 2 over. Dette må avklarast før utgreiingsarbeidet startar.» I etterkant av møtet i Nordfjordrådet, har det kome signal frå rådmann/ordfører i Stryn om at Stryn og Hornindal ikkje vil delta i utgreiing av ei samla Nordfjordkommune. Det er presisert at kommunestyra i desse kommunane skal handsame mandatet på same måte som her, men dette er signal dei vil gje. I tillegg til eit indre alternativ, kan dei i Nordfjordrådsregi, strekke seg til å utgreie ei kommune på 4, Stryn, Hornindal, og Gloppen. Det som i mandatet er ein midtre/indre del. Bremanger som vil vere ein sentral faktor for å få til eit berekraftig alternativ på kysten, har som kjent vedteke å utgreie saka på eiga hand. Det primære standpunktet er å oppretthalde kommunen som eiga eining. Flora har invitert Vågsøy til å utgreie eit kystalternativ. Dette skulle starte med eit felles formannskapsmøte som blei avlyst etter Bremanger sitt vedtak. Vurdering / konsekvensar Kommunestyret må ta stilling til mandatet som føreligg uavhengig av signala frå Stryn. Å sjå bort i frå alternativet med ei samla Nordfjordkommunen, vil i tilfelle bety at Selje og Vågsøy vert henvist til eit reint kystalternativ eller eit midtre/ytre. For Vågsøy er det tidlegare peika på eit alternativ som inneheld, Selje, Vanylven, Vågsøy og evnt. Bremanger. Føresett at eit alternativ med eit samla Nordfjord er dødt, blir det i tilfelle å greie ut 2 hovudalternativ alternativ med 2 eller 3 konstellasjonar i Nordfjord. Gloppen er i den situasjon at dei også vurderer ei løysing mot Jølster/Førde. Med den nye indre vegløysinga på RV 39 mot Stryn, vert truleg dette ytterlegare aktualisert. Det er frå ulikt hald peika på at dei nye kommunane må ha felles bu og arbeidsområde som utgangspunkt. I Nordfjord er det som tidlegare vist, liten utveksling i arbeidskraft mellom kommunane. Graden av pendling er avgrensa. Dette har fleire årsaker, men hovudgrunnen er truleg at det ikkje er nokon regional sentrumsfunksjon. Tilgongen på arbeidsplassar er god i heile Nordfjord og det er ikkje trong for å reise for å få den arbeidsplassen ein ønskjer. Dette med felles bu og arbeidsområde er viktig for å bygge identitet i ei ny kommune. Der det skjer stor flyt/utveksling av arbeidskraft og handel i eit område, får kommunegrensene mindre å seie. Avstanden mellom sentra med unntak av ytterpunkta, skulle ikkje vere til hinder for at pendlinga var større enn den er. Det ligg ved ei utskrift frå kommunereform.no som inneheld alle dei omsnakka kommunen som er aktuelle i ein konstellasjon for Vågsøy. Det er framlagd rapportar for dei enkelte alternativa før. Det tala viser er at dei fleste av kommunane har svake utgangspunkt når det gjeld økonomi, utvikling i alderssamansetning og næringsstruktur. Det er difor ei utfordring å få til berekraftige alternativ som ikkje samstundes inneber strukturelle endringar. I høve utgreiinga, er det etter rådmannen si meining eit poeng at ein ikkje kan utgreie seg til fasit når det gjeld kva som er den beste nye kommuna. Dette er i all hovudsak politikk og ikkje matematikk.

3 Det er derfor naturleg å trekke den konklusjon at utfordingane vil vere dei same uavhengig av kva kommunar som inngår i dei nye einingane. Når det gjeld framlegget til mandat, meiner elles rådmannen at det er for omfattande. Ein skal nytte eksern konsulent bistand og treng ikkje utgreie for eksempel nye oppgåver som kommunen kan ta på seg. Overføring av oppgåver frå stat og fylkeskommunen, vert avgjort av Stortinget og kommunane er i så måte høyringsinstans og ikkje utgreiar. I alle høve må slike spørsmål kunne overlatast til departent/ks og ikkje vere ei sak for enkeltkommunar å utgreie. Basert på at haldningane i Nordfjord er divergerande, må kommunestyret avgrense seg til å godkjenne hovudlinene i mandatet. Det må bli Nordfjordrådet si oppgåve å konkretisere dette. Graden av tilgjengelege midlar til utgreiing vil også måtte spele inn på kva ein blir gjort. Fylkesmannen vil i noko grad stille slike til disposisjon etter søknad. Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 U Flora kommune; Bremanger kommune; Selje kommune; Vanylven kommune; kommune 2 I Selje kommune 3 I Kommunenes Sentralforbund Sogn og Fjordane 5 I kommune 6 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 7 I Flora kommune 8 I Flora kommune 9 I kommune 10 I SRG International AS 11 I Gloppen kommune 13 U nyhet@smp.no,; redaksjonen@synste.no,; fjt@fjt.no,; redaksjon@fjordabladet. no,; redaksjon@firda.no,; Invitasjon til å starte samtaler rundt en ny og fremtidsrettet kommunestruktur i Ytre Nordfjord/Sunnfjord Svar på invitasjon til å starte samtaler rundt ny kommunestruktur Utskrift frå KS Sogn og Fjordane - Oppstart av kommunereforma Kommunestruktur i Ytre Nordfjord/Sunnfjord - svar på invitasjon Kommunereforma - Opplegg for arbeidet i Sogn og Fjordane frist Kommunereforma - handsaming i Flora bystyre - prosessen vidare - invitasjon Felles formannskapsmøte - Askvoll, Bremanger, Flora og Vågsøy - innspill til møtedatoer K-sak 124/14 den Vedtak i kommune om Kommunereforma - vidare prosess Informasjon til kommunens ledelse om priser vedrørende meningsmålinger om fremtidig kommunestruktur Kommunereforma: Gloppen kommune sitt oppstartingsvedtak i Kommunestyre Pressemelding vedr. samtaler om ny kommunestruktur i møte med Selje og Vanylven kommuner

4 12 U sf@nrk.no,; 03030@nrk.no, Selje kommune; Vanylven kommune 14 I kommune 17 I U I I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 22 I Selje kommune Referat fra møte mellom Selje, Vanylven og Vågsøy kommune om fremtidig kommunestruktur Ønskje om snarleg møte for å drøfte kommunereform Kommunereforma - saker og vedtak i kommunane ønskes oversendt fylkesmannen Kommunereforma - Vedtak Vågsøy kommune Kommunereforma - skjønnsmidlar til utgreiingar Kommunereforma - skjønnsmidlar til utgreiing Melding om vedtak - Kommunereform - Ny kommunestruktur - Mandat

5 1 MANDAT - KOMMUNEREFORM I NORDFJORD 1. Mål Kommunane Selje, Vågsøy,, Gloppen, Hornindal og Stryn (evt m fl) skal gjennomføre ei felles utgreiing om kommunereforma. Utgreiinga skal gje nødvendig faktagrunnlag og peika på moglege modellar for framtidig kommunestruktur i regionen, og fordelar/ulemper ved desse modellane. Kommunar som vil vurdere andre modellar enn det som går fram av dette mandatet, og kommunar som vil greie ut verknader av ikkje å slå seg saman med andre kommunar, gjennomfører dette i eigne prosessar. Utgreiinga skal gje kommunane eit felles grunnlag for å ta stilling til framtidig kommunestruktur. 2. Kven? Det felles utgreiingsarbeidet blir gjennomført av kommunane som er medlemmer i Nordfjordrådet: Stryn, Hornindal,, Gloppen, Vågsøy og Selje. Eventuelle andre kommunar som ønskjer å vere med i utgreiingsarbeidet, må melde seg innan 31. januar Kva skal utgreiast? Den felles utgreiinga skal: lage eit utfordringsbilete for kommunane og for Nordfjord som region, her under befolkningsutvikling, behov for arbeidskraft, næringsutvikling, arealbruk og arealbehov vise kva område som utgjer eit felles bu- og arbeidsområde og korleis pendlingsmønstret er gje oversyn over den økonomiske situasjonen i kommunane (inntektsnivå, gjeldsnivå, reservar m.m.) vise status for tenesteytinga i kommunane gje ei oversikt over interkommunale samarbeid og andre samarbeidsformer mellom kommunene i Nordfjord og formelle samarbeid enkeltkommunar har med kommunar utanfor Nordfjord, og kome med framlegg om kva som skal skje med desse samarbeida i større kommunale einingar prøve å gje svar på kva verknader ei endringa av kommunegrensene vil ha på tenestetilbodet vurdere kva oppgåver kommunane kan og ønskjer å overta frå fylkeskommune og stat gitt større kommuner

6 2 seie noko om korleis nye kommunale einingar kan o vere utviklingsaktør (sysselsetting, næringsutvikling og busetnad) o modernisere offentleg sektor o ivareta kommuneøkonomien og lokaldemokratiet o sikre kommunale arbeidsplassar (rekruttering, kompetanse, fagmiljø) Utgreiinga skal dekke følgjande hovudmodellar: Ei felles kommune i Nordfjord (6-7 kommuner) Ein modell med to kommuner: Ei i ytre/midtre del av regionen og ei i midtre/indre del av regionen EIn modell med tre kommuner i regionen: Ytre, midtre og indre Innanfor kvar av hovudmodellane kan ein opne for at tilgrensande kommunar kan vere ein del av den nye regionen dersom dei ønskjer å delta på ei slik utgreiing, t d Vanylven og Bremanger jmf pkt 2 over. Dette må avklarast før utgreiingsarbeidet startar. 4. Organisering Kommunestyra i kvar kommune eig prosessen. Ordførarane er styringsgruppe og leiar prosessen. Leiar i styringsgruppa er leiaren i Nordfjordrådet. Rådmennene og to tillitsvalde er prosjektgruppe og står for gjennomføringa. Formannskapa i kommunane og tillitsvalde er referansegruppe. 5. Korleis Styringsgruppa koordinerer og tek ansvar for felles utgreiingar og samansying. Det er nødvendig å innhente ekstern kompetanse som kan gjennomføre utgreiinga. Styringsgruppa avgjer kven som skal leigast inn og godkjenner avtalen om engasjementet. Kvar kommune har ansvar for å levere underlag til felles utgreiing og peike ut eigne deltakarar til eventuelle arbeidsgrupper informere og involvere eigen organisasjon og eigne innbyggarar m m og syte for lokalt eigarskap til arbeidet og prosessen behandle rapporten frå utgreiinga i eigen kommune. 6. Økonomi Prosessen skal ha eige budsjett. Det skal søkjast Fylkesmannen om støtte til utgreiinga og gjennomføringa av prosessen. Kommunane dekker kostnadene i fellesskap evt gjennom Nordfjordrådet. Ved eventuell eigendel, blir halvparten dekt likt og den andre etter innbyggartal. Kvar kommune dekker arbeid og kostnader i eigen kommune, eventuelt også reise og opphald. Dette gjeld også tilskot og kostnader til å høyre innbyggarane.

7 3 Eventuelle nye kommunar som kjem inn, skal dekke sine kostnader for heile prosessen. Dersom ein kommune går ut, får dei ikkje med seg noko av fellestilskota. 7. Framdrift Med utgangspunkt i den nasjonale prosessen, som ser slik ut har dette prosjektet slik framdriftsplan: Innan 31. januar 2015 Kommunestyra som vil vere med på ei felles utgreiing i Nordfjord må gjere vedtak om dette i samsvar med dette mandatet. Kvar kommune skal ha gjort vedtak om kva andre alternativ dei ønskjer utgreidd. Innan 1. mars 2015 Prosjektgruppa utarbeider søknad om fornyingsmidlar til Fylkesmannen. Prosjektleiar skal vere på plass. Innan 1. juni 2015 Kvar kommune skal ha avklara om det er aktuelt å ha folkeavrøysting saman med kommunestyre- og fylkestingsvalet hausten Kvar kommune skal ha spelt inn kva nye oppgåver dei meiner ein større kommune skal ha ansvaret for. Innan 1. september 2015 Avtroppande kommunestyre har behandla ein statusrapport for arbeidet så langt, og kjem eventuelt med si tilråding om vidare prosess til det nye kommunestyret. Innan 1. november 2015 Felles formannskapsmøte som ein del av utgreiingsarbeidet.

8 4 Innan 31. januar 2016 Utgreiinga skal vere ferdig. Kvar kommune tar på bakgrunn av utgreiinga stilling til behovet for innbyggarhøyring og folkeavrøysting, viss slik avrøysting ikkje er halden saman med kommunestyreog fylkestingsvalet hausten Innan 1. juli 2016 Kvart kommunestyre skal ha gjort vedtak om kven dei eventuelt ønskjer å slå seg saman med. Utkast per 2. desember 2014, med utgangspunkt i tilsvarande mandat for kommunane i SiS og Sogn regionråd.

9 RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden ( BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 2000 til 2014 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ fram mot Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider ( Per 1. januar 2014 er samlet befolkning i den nye kommunen Kommune SAMLET VÅGSØY EID SELJE VANYLVEN BREMANGER GLOPPEN HORNINDAL STRYN FLORA ASKVOLL Fremskrivninger 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET VÅGSØY EID SELJE VANYLVEN BREMANGER GLOPPEN HORNINDAL STRYN FLORA ASKVOLL

10 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET VÅGSØY EID SELJE VANYLVEN BREMANGER GLOPPEN HORNINDAL STRYN FLORA ASKVOLL Aldersgrupper Framskrevet utvikling med fem aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ KOMMUNE 0 5 år 6 19 år år år 80+ år SAMLET VÅGSØY EID SELJE VANYLVEN BREMANGER GLOPPEN HORNINDAL STRYN FLORA ASKVOLL KOMMUNE 0 5 år 6 19 år år år 80+ år SAMLET VÅGSØY EID SELJE VANYLVEN BREMANGER GLOPPEN HORNINDAL STRYN

11 FLORA ASKVOLL KOMMUNE 0 5 år 6 19 år år år 80+ år SAMLET VÅGSØY EID SELJE VANYLVEN BREMANGER GLOPPEN HORNINDAL STRYN FLORA ASKVOLL Innbyggere år per innbyggere 80 år og over Denne figuren viser antall innbyggere i arbeidsfør alder (20 66 år) per innbygger på 80 år og over i 2014, 2020 og i En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger 80 år og over. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Kommune SAMLET 10,1 9,8 5,2 VÅGSØY 9,3 9,3 5,1 EID 12,7 11,1 5,4 SELJE 9,5 8,4 3,9 VANYLVEN 7,8 7,0 2,7 BREMANGER 7,0 7,0 5,6 GLOPPEN 8,5 8,9 4,9 HORNINDAL 8,1 8,4 5,2 STRYN 11,1 10,9 6,5 FLORA 14,9 14,3 6,0 ASKVOLL 7,2 6,4 3,8 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år) i barnehage, grunnskole og pleie og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivå i 2013 og anslag på befolkningsutviklingen vises et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2013 ( sektor/kostra). Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ.

12 Kommune SAMLET 24,5 24,2 25,4 VÅGSØY 26,2 24,0 24,8 EID 25,4 24,5 24,7 SELJE 18,7 22,8 24,6 VANYLVEN 20,0 19,0 23,5 BREMANGER 24,2 24,9 27,4 GLOPPEN 24,6 28,7 28,6 HORNINDAL 26,4 25,1 26,8 STRYN 25,6 23,5 24,2 FLORA 25,1 23,7 24,7 ASKVOLL 23,1 23,6 26,6 Grunnskole Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 25,8 24,8 26,2 VÅGSØY 23,7 25,5 24,8 EID 23,9 24,2 22,8 SELJE 31,8 26,7 37,6 VANYLVEN 28,4 23,3 29,1 BREMANGER 32,1 29,0 31,7 GLOPPEN 22,1 23,2 24,0 HORNINDAL 30,7 22,2 25,1 STRYN 26,8 26,6 26,4 FLORA 23,8 22,6 24,4 ASKVOLL 28,5 27,5 30,3 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 58,8 62,6 94,5 VÅGSØY 51,2 53,7 77,9 EID 49,6 56,5 91,9 SELJE 64,3 70,9 114,4 VANYLVEN 56,7 64,5 120,3 BREMANGER 84,1 82,8 96,9 GLOPPEN 61,9 63,8 88,3 HORNINDAL 70,3 67,9 100,3 STRYN 57,8 61,0 83,1

13 FLORA 54,1 58,3 102,9 ASKVOLL 71,0 77,3 106,6 Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i henholdsvis offentlig og privat sektor i kommunene i 2008, 2010 og Tall fra SSB Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 28% 72% VÅGSØY 25% 75% EID 35% 65% SELJE 32% 68% VANYLVEN 30% 70% BREMANGER 30% 70% GLOPPEN 28% 72% HORNINDAL 29% 71% STRYN 23% 77% FLORA 26% 74% ASKVOLL 33% 67% 2010 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 29% 71% VÅGSØY 26% 74% EID 38% 62% SELJE 34% 66% VANYLVEN 32% 68% BREMANGER 34% 66% GLOPPEN 29% 71% HORNINDAL 32% 68% STRYN 24% 76% FLORA 27% 73% ASKVOLL 34% 66% 2013 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 30% 70% VÅGSØY 27% 73% EID 37% 63% SELJE 34% 66% VANYLVEN 34% 66% BREMANGER 34% 66%

14 GLOPPEN 32% 68% HORNINDAL 31% 69% STRYN 24% 76% FLORA 28% 72% ASKVOLL 35% 65% Næringssammensetning Tabellen viser prosentandelen sysselsatte i de ulike næringene i kommunene i Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TÆRTIÆRNÆRING SAMLET 8% 26% 66% VÅGSØY 5% 27% 68% EID 6% 23% 72% SELJE 12% 26% 62% VANYLVEN 12% 22% 67% BREMANGER 9% 35% 55% GLOPPEN 10% 25% 66% HORNINDAL 15% 36% 49% STRYN 7% 31% 62% FLORA 4% 26% 70% ASKVOLL 20% 16% 64% Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). I kolonne 2 til kolonne 5 er de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av alle kolonnene gir totalt antall sysselsatte i kommunen. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for Utpendling Kommune ARBEIDSTAKERE PENDLER IKKE ANDRE SAMLET Førde Ålesund 117 Volda 1933 VÅGSØY Selje Førde 29 Ålesund 248 EID Stryn 100 Vågsøy Gloppen SELJE Vågsøy Vanylven 25 Stryn 172 VANYLVEN Ulstein 44 Sande (M. og R.) 39 Volda 34 Ålesund 29 Vågsøy 228 BREMANGER Flora Vågsøy GLOPPEN Førde Jølster

15 HORNINDAL Stryn Stranda Volda 68 STRYN Gloppen Hornindal FLORA Førde Sola 24 Naustdal 447 ASKVOLL Førde Fjaler 17 Hyllestad 16 Flora 149 Innpendling Kommune ANDRE SAMLET 204 Førde Volda Naustdal VÅGSØY 110 Selje Bremanger 29 Vanylven EID 78 Gloppen 71 Stryn 67 Vågsøy 36 Selje 34 Volda 253 SELJE 80 Vågsøy 29 Vanylven VANYLVEN 29 Selje 27 Volda 15 Ålesund 14 Vågsøy 9 Sande (M. og R.) 34 BREMANGER 24 Flora Førde 9 Vågsøy 65 GLOPPEN Stryn 45 Jølster Flora 142 HORNINDAL 48 Stryn Volda 8 Ørsta 4 Stranda 10 STRYN 139 Hornindal Gloppen 25 Selje FLORA 121 Førde 80 Bremanger 77 Naustdal Gloppen 519 ASKVOLL 25 Fjaler 16 Gulen 11 Førde 10 9 Masfjorden 28 KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Tallene er hentet fra KOSTRA Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT 2013 NETTO LÅNEGJELD 2013 SAMLET 2,3 % 56,1 % VÅGSØY 0,9 % 74,6 % EID 0,4 % 96,1 % SELJE 1,6 % 86,9 % VANYLVEN 7,5 % 69,3 % BREMANGER 7,4 % 80,8 %

16 GLOPPEN 2,0 % 66,8 % HORNINDAL 3,6 % 71,6 % STRYN 1,5 % 52,4 % FLORA 1,9 % 0,0 % ASKVOLL 1,0 % 75,3 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET kr 82 kr VÅGSØY kr 72 kr EID kr 73 kr SELJE kr 81 kr VANYLVEN kr 87 kr BREMANGER kr 103 kr GLOPPEN kr 84 kr HORNINDAL kr 92 kr STRYN kr 74 kr FLORA kr 85 kr ASKVOLL kr 80 kr Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA Noen kommuner vises med verdien 0. Dette skyldes enten at kommunen ikke har et akkumulert underskudd, eller at de ikke har rapportert inn tall i KOSTRA. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET kr 3 kr VÅGSØY kr 1 kr EID kr 0 kr 0 SELJE kr 4 kr VANYLVEN kr 1 kr BREMANGER kr 37 kr GLOPPEN kr 0 kr 0 HORNINDAL kr 0 kr 0 STRYN kr 0 kr 0 FLORA kr 0 kr 0 ASKVOLL kr 2 kr Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske

17 reserver.. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET kr 2 kr VÅGSØY kr 0 kr 134 EID kr 4 kr SELJE kr 0 kr 783 VANYLVEN kr 1 kr BREMANGER kr 2 kr GLOPPEN kr 6 kr HORNINDAL kr 18 kr STRYN kr 4 kr FLORA kr 0 kr 0 ASKVOLL kr 1 kr Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene befinner seg i ulike soner for differensiert arbeidsgiveravgift per Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i ulikt intervall i distriktsindeksen. Distriktsindeksen er for Eiendomsskatt Disse kommunene har ulik praksis ved eiendomsskatt. Basert på siste tilgjengelige offentlig statistikk (2014) Økonomisk støtte Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen kr Reformstøtte Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. kr Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet sikrer at kommuner som slår seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 år. LENKE TIL KS SIN BEREGNINGSMODELL ( %20NB2015rev1.xlsx? epslanguage=no) Kommunal og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 8112 Dep, 0032 Telefon: Organisasjonsnr E post: postmottak@kmd.dep.no

18