Magne Flemmen Erik Olin Wrighs klasseforsåelse Mange forbinder klassebegrepe førs og frems med marxismen. Men innen samfunnsvienskapene finnes en rekke radisjoner, hvor (ny)marxismen bare er én; andre senrale radisjoner skriver seg fra Max Weber, og i senere id Pierre Bourdieu. I denne arikkelen skal de fokuseres på den kanskje fremse klasseeoreikeren og forskeren med e erklær marxisisk program: Amerikaneren Erik Olin Wrigh. Hans bidrag er kor foral a han konkreiserer og udyper marxismens noe absrake ideer om klasse, og uarbeider slik e rammeverk for å sudere klasser og klassesrukurer i moderne (pos-)indusrialisere land. Biografisk Erik Olin Wrigh er e vaskeeke professorbarn, fød i 1947 Berkeley, California. Med hele familien i akademia oppfaer han de selv om de ikke var rare valgalernaive: Den enese sosiale mobilieen i min familie var mellom insiuene, skriver Wrigh i si selvbiografiske essay Falling ino Marxism; Choosing o Say. Eer å ha bli radikaliser av Vienamkrigen og frivillig arbeid i fengsel, beseme Wrigh seg idlig på 70-alle for a hans vienskapelige arbeid skulle bidra il forsøkene på å rekonsruere marxismen som samfunnsvienskap. I omren 20 år har han arbeide med sysemaiske undersøkelser av klassesrukuren i moderne kapialisiske samfunn. I de sise årene har han jobbe med si Envisioning Real Uopias -prosjek, som skulle være emmelig relevane greier for ideologihungrige på vensresida. Kor foral går prosjeke u på uvikling og uredning av uopiske, men gjennomførbare, poliiske løsninger. På inernesiden hans - hp://www.ssc.wisc.edu/~wrigh/ - fins noen foreløpige arikler fra dee prosjeke. I denne arikkelen skal de førs og frems dreie seg om klassespørsmåle. Ubying hjørneseinen i marxisisk klasseanalyse. Innenfor sosiologisk klasseeori og forskning er de ikke direke åpenbar hva som gjør e klassebegrep marxisisk, framfor for eksempel weberiansk. Også den radisjonen eer Max Weber er oppa av eiendomsforhold og økonomiske relasjoner. Erik Olin Wrigh mener de er o ing som er spesiel for marxismen som ankesysem: De ene er de velkjene, men også
emmelig konroversielle, normaive ideale om likhe og sosialisme.. De andre, av sørre eoreisk beydning og mer senral i denne sammenhengen, er eorien om ubying. De kapialisiske samfunnene er, i følge den klassiske marxismen, del i o hovedklasser: kapialiser og arbeidere. Kapialisene eier de som kalles produksjonsmidlene: Fabrikker, bedrifer og lignende. Arbeiderne selger sin arbeidskraf il kapialisene, i bye mo lønn. Ubyingen besår i a arbeiderens arbeid skaper verdier som er sørre enn de hun selv får i lønn. Denne merverdien ilfaller kapialisen, i kraf av a kapialisens eiendomsre il produksjonsmidlene som brukes. Slik miser arbeideren reen il, og konrollen over, de hun selv skaper, og verdiene hun produserer ilfaller andre. Ifølge Wrigh (Wrigh 2005a) gir de ubyingsorienere begrepe om klasse krafige verkøy for å sudere en rekke problemer i samidige samfunn. Når noen mennesker har sørre mak/reigheer med hensyn il de spesifikke ypene produkive ressurser enn andre, kan disse forholdene beskrives som klasseforhold 1 (Wrigh 2005a:5). Dee gir ulike reigheer i forhold il ilegnelsen av de som produseres med disse produksjonsressursene. Klassesrukuren i forskjellige samfunn kan variere beydelig avhengig av hvordan disse reigheene og denne maken er fordel. Wrigh idenifiserer re prinsipper som må være ilsede for a de skal være snakk om ubying, og ikke bare ulike former for økonomisk underrykkelse. 1) Ubyerens velferd avhenger av den ubyedes deprivasjon. 2) Denne avhengigheen fungerer gjennom å ekskludere de ubyede fra ilgang il visse produksjonsressurser. 3) Ubyingen gir maeriell rikdom il ubyerne ved a de ilegner seg de ubyedes arbeidsinnsas. (Wrigh 1997:10). U fra dee idenifiserer han re generelle posisjoner en kan ha i forhold il produksjonen og ubyingen. Kapialisen, som eier og konrollerer produksjonsmidlene, livnærer seg ved å ansee andre og ilegne seg den merverdien deres arbeidsinnsas genererer. Arbeideren selger arbeidskrafen sin il en kapialis og har ingen reigheer i forhold il produksjonsmidlene. Småborgeren sår i en mellomposisjon hvor hun verken selger arbeidskrafen sin il en kapialis, men heller ikke ilegner seg frukene av andres arbeid (Wrigh 1997:17). Mosridende klasseposisjoner
Posisjonen i klassesrukuren gir forskjellige såkal objekive ineresser. Objekiv ineresse kan, li forenkle, forsås som noe som du er jen med, uavhengig av hva du selv måe mene om de. I råd med dee ville vi si a arbeideren har objekiv ineresse i mer lønn eller mindre arbeidsinnsas for pengene, eller gunsigere arbeidsbeingelser hel allmen uavhengig av om evenuell moral, eikk eller religiøs overbevisning sier noe anne. Tilsvarende er kapialisen ineresser i neopp de mosae. Dee skaper mosridende ineresser. De arbeideren og kapialisen objekiv se er jen med, sår objekiv se i mosening. Arbeideren kan ikke få mer lønn mens kapialisen får beholde mer av merverdien. Om vi skulle dele de norske samfunn opp eer denne ideen i arbeiderklasse og kapialisklasse ville vi finne a omren 87,9 % av befolkningen ikke eier produksjonsmidler (og dermed skulle være arbeidere), mens omren 0,7 % av befolkningen er slike eiendomsbesiende kapialiser. Dee er kanskje filosofisk ineressan, men de er en alfor grov inndeling om vi er ineresser i å forså ulikheer i mak- og ressursfordelingen i samfunne. Svær mange er rikignok formel se ansae, men de sier likevel i overordnede posisjoner med mye ansvar og privilegier. Disse menneskene har for eksempel lederansvar på bedrifen, eller de kan være ansa i kraf av beseme ferdigheer eller eksperise de har ilegne seg. Disse gruppene er ikke lee å konrollere for bedrifen, og de må oppmunres spesiel il å være lojal ovenfor arbeidskjøper. Dee er e såkal prinsipal-agen problem: Prinsipalen (arbeidskjøper) er avhengig av å hyre inn andre (agenen) for å gjøre arbeid hun selv ikke forsår seg på. Dermed blir de vanskelig for prinsipalen å følge med på og konrollere arbeide agenen gjør. Arbeidskjøpere bør da prøve å uligne dee asymmeriske forholde, ved å gjøre den ansaes (objekive) ineresser mer sammenfallende med sine egne. Dee forsøkes oppnådd ved å gi den ansae for eksempel bonuser, provisjoner eller langsikige karrieremuligheer. Slik skal den ansae moiveres il å bruke sin id og energi på arbeide for bedrifen Wrigh kaller slike spesielle kompensasjoner loyaly ren. De mer overordnede gruppenes spesielle posisjon i arbeidslive, sam de a de moar lang sørre kompensasjon enn den jevne ansae, gir disse gruppene en privileger plass i ubyingsrelasjonen, og de får slik en mellomposisjon i klassesrukuren.. Wrigh bruker urykke mosridende posisjoner innen klasserelasjonene om de som er i en posisjon hvor arbeidssiuasjonen preges
både av kapialis- og arbeiderfunksjoner og -ineresser. Ledere, for eksempel, uøver noen av he powers of capial ansee og sparke arbeidere, fae avgjørelser om ny eknologi og endringer i arbeidsprosessen osv.. I så henseende innehar de en kapialisisk plass innen klasserelasjonen. På den annen side kan de ikke selge fabrikken og konverere verdien av dens ressurser il personlig forbruk og de kan få sparken hvis eieren ikke er fornøyd. Slik innehar de en arbeiderklasselokasjon innen klasserelasjonen. En annen mosridende klasseposisjon kunne være måen ferdigheer og kvalifikasjoner, som er e knapphesgode på arbeidsmarkede, gir holderen effekive reigheer og mak over mange sider ved arbeide. Dee gjelder spesiel ansae profesjonelle, hvis konroll over arbeidsbeingelser ugjør en spesiell form for anseelsesrelasjon. Men noen sider ved disse bemekigede anseelsesrelasjonen kjenneegner også mange høy kvalifisere ikke-profesjonelle jobber. (Wrigh 2005a:10). Oppsummer kan vi si a de som har mosridende posisjoner innen klasserelasjonen har ineresser il felles med både arbeiderklassen og kapialisklassen. De har slik se en veydig posisjon i klassekampen. Klassesrukuren Som forklar over får vi en veldig grov inndeling om vi bare bryr oss om eiendom, og deler alle inn i kaegoriene arbeidere, småborgere og kapialiser. Wrigh mener a denne redele modellen kan si oss noen ineressane ing om vår samfunn, men i mange forskningshenseende er den for grovkorne og lie egne il undersøkelser (Wrigh 2005a:9). De mangfoldige variasjonene i anseelsesformer og forhold må også fanges opp. Dee gjør Wrigh ved å innføre mak/auorie og ferdigheer/eksperise som illeggsdimensjoner som skiller de ansae på ulike nivåer i hierarkiene. A mak og auorie gir høyere posisjon i arbeidslive er neppe konroversiel. Wrigh og for så vid mange andre klasseforskere mener a spesielle yper kompeanser og eksperise også gir overordnede posisjoner. Dee førs og frems fordi disse kunnskapene er e knapphesgode som de er konkurranse om på arbeidsmarkede, bedrifene imellom. Men også siden den ansae da besier en kunnskap, eller ve noe, som arbeidsgiveren ikke ve, blir arbeidsgiver avhengig av å vinne denne ansaes lojalie, slik a kunnskapen kommer bedrifen il gode på bes mulig måe. Dee forsøker arbeidsgiverne å oppnå ved privilegier som høyere lønn og mer frihe i arbeidshverdagen. Slik får eksperene og de faglære høyere posisjoner i arbeidslive enn de som mangler slik kompeanse. I sine sise forskningsprosjeker har Wrigh bruk en modell med 12 forskjellige posisjoner innen klassesrukuren. Den ser slik u:
Forhold il produksjonsmidlene A n a l l a n s a e Mange Noen Få Eiere Kapialiser (0,8%) Små arbeidsgive re (2,9%) Småborger e (10,3%) Eksperledere (4,8%) Eksperformenn (3,7%) Eksperer (4,2%) Eksperer Ansae Ledere med fagkompeanse (4,1%) Formenn med fagkompeanse (3,8%) Faglære arbeidere (21%) Ikkeledelse Fagkompeanse Ledere uen spesiell kompeanse (3,5%) Formenn uen spesiell kompeanse (3,4%) Ufaglære arbeidere (37.4%) Ufaglær Ledere Formenn A u o r i e s f o r h o l d Forhold il sjeldne ferdigheer Ikke overraskende fordeler befolkningen seg emmelig skjev i denne srukuren. I Class Couns gjengir Wrigh resulaene av e inernasjonal forskningsprosjek han har lede om klassesrukur i forskjellige indusrialisere, eller avansere, land.. Her foreligger de også all for Norge. Disse allene er rikignok komme under en viss kriikk, men vi skal gjengi dem her likevel. Tallene i parenes i boksene over viser hvor sor prosendel av Norges befolkning som har de ulike ypene klasseposisjoner. Omsrid modell Som leseren sikker kan enke seg, er denne marxisiske klasseforsåelsen omsrid. Wrigh har bli besku både av dem som mener klasse i seg selv er bli e ufrukbar perspekiv, og av dem som mener a marxismen som ankemodell er gå u på dao. De som er sikker er i hver fall a Wrigh har gi beydelige bidrag il vår forsåelse av hvordan klassesrukuren virker og en imponerende mengde undersøkelser og empiri. Hjemmesiden hans kan anbefales for de som vil lære mer om hans mild sag omfangsrike produksjon. Lieraur Wrigh, Erik Olin. 1997. Class Couns. Cambridge: Cambridge Universiy Press.. 2004. "Social Class." in Encyclopedia of Social Theory, edied by G. Rizer. Thousand Oaks: Sage Publicaions.. 2005a. "Foundaions of a neo-marxis Class Analysis." in Approaches o Class Analysis, edied by E. O. Wrigh. Cambridge: Cambridge Universiy Press.. 2005b. "Conclusion." in Approaches o Class Analysis, edied by E. O. Wrigh. Cambridge: Cambridge Universiy Press.
. 2005c. "Falling ino Marxism; Choosing o Say." in The disobedien generaion : social heoriss in he sixies, edied by A. Sica and S. Turner. Chicago: Universiy of Chicago Press. Alle eksene finnes på hjemmesiden: hp://www.ssc.wisc.edu/~wrigh/