5I e Postboks3021 N-744I Trondheim

st Bergvesenet 5I e Postboks3021 N-744I Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5788 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Nordlandske Tittel Div. korrespondanse. Rånaundersøkelsene. Stavanger Staal A/S ForfatterBedrift (oppdragsgiver og/eller oppdragstaker) Dato År. Karl IngvaldsenStavanger Staal A/S 1974.) NGU Kommune Fylke Bergdistrikt I: 50 030 kartblad I: 250 003 kartblad angen Nord-Trøndelag 13311 Fagområde Dokument type Forekornster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Div Råna Råstoffgruppe Råstofftype Malm/metall Ni e mendrag, innholdsfortegnelse eller innholdsbeskrivelse Notater og avisutklipp fra 1970-talletmed vurderinger av økonomi, forslag til videre undersøkelsero.i

DRUaTSINNTEXTER ri:..t:?az.r.! - 19 73 r sa,et ' kroner kroner Salgsinntektet stål- og hardmetallprodukter 132.632.522 Div. andre. iartekter - kurstap valuta 233.819 132.398.703 UTGI7TENE tratrekkes først med disse beltspene: Råvn rer, hjelpernaterialer, rekvisita, elektrisk kraft, forsikringer etc. 63.268.010 Da har vi tilbake 69.100. 693 Av dette er gått til lonn. gasje og sosiale utgifter 55.100.854 Det som da er igjen, skal dekke: 13.999.839 Avskrivninger på anlegget 5.776.075 Renter av Idnegjeld 6.175.846 og utgifter ved nikkel-og oljeengasjement 1.600.023 13.551.94 Og vi får et overskudd for skatt på 447.895 Vi må betale formuesskatt som er beregnet til 122.639 og ÅRETS OVERSKUDD blir 325.256 Årsberetnhiq og regnskap 1973 A Styrcts beretning, som er gjengitt fulletendig, gir de nødvendige kommentarer til resultatet. ESALANSEE PR.:31.DESZEIVIZZEER 1573 EIENDELER Betalingsmidler 224.100 Kortstrtige fordringer 35.267. 020 Langsikttg.: fordringer 2. 343.702 CM FOR DRINGSKAPITAL 37.834.622 V a reb. ioldninger 33.952.000 Eient.o.-nrner, anlegg og utstyr 43.091.674 77 043.674 SUM REALKAPITAL 114.878.496 - G31J1 D Kr.ssakreditt, vareleverandører etc. 63. 060. 441 Pante1an og partialobl. hin 35.'813. 700 SUM GJELD TIL ANDRE 98.874.141 Betinget skattefrie avsetninger 4.500.000 103.374.141 = EGENKAPITAL: Aksjekapital 12.528.100 Reservefond 1.436.000 - Akkurnulert t.nderskudd 2.459.745 11.504.355 FINANSIERINGSOVERSIKT MIDLENE ER SKAFFET TIL VEIE SL1K: Netto ira driften økning av kortsiktig gjeld økning av langsiktig gjeld MIDLENE ER BRUKT SLIH: økning av omlopsmidler økning av anleggsmidler. 6. 305.000 830.000 1.272.000 8.407.000 7.770.000 637. 000 8L407 0122 Dette sertrykk utdeles bate ti1 de anntte red Staranger Staal A/S. Dc oppbsninger sont hcr cr gitt, er fortrolige og er begetut kun for bedriftens personale. Innholdet må derfor ikke misbrukcs eller meddeles utenfoistående.

BEDRIFTSFORSAMLING Aksjonærenes representanter: Adm. direktor Sven Nilssen ordfører Disponent Andreas Andersen Adm. drektor lan Andersen Banksjef 1ngebngt Borsheim Tekn. dtrekter Rolf Kolsaker Adm. drektor Magne Nes Tekn. direktor Finn Ravnaas Fabrikkeier Kristian Slayland De ansattes representanter: Freser Asmund Langeland Srnelleverkssjef Odd Lunde Dreier, klubbformann Ivar Redne Valsedraier Arne Wersland STYRE Aksjonærenes representanter: H.r.advokat Nicolay Wiig formann Adm. direktor Ivar Dybdahl Adm. direkter Knut Kluge Adm. direkter 0. G. Kverneland De ansattes representanter: Avdelingssjef Tor ChrIstoffereen Plansliper Bjarne Ur ADMINISTRASJON. Knut Kluge. adm. direktor Alf C. Pettersen, salgsdirektør Finn Ravneas. teknisk direktør Stein Grotheim, personalsjef RIcherd Mydland, økonomisjef Omer Nane. Innkjepssjef 4 skrivninger på anlegget med I alt kr 5 856 775. Vi har belastet regnskapet med utgiftene vedrorende nikkelprosjektat i Ballangen i Nord-Norge med Ialt kr 1 516023. og med jtommanditt- Innskuddet I Pelican og Såga mod kr 84 000. På den annen side er en del av orstatningen for brannen i Beiseavdelingen fort itl inntekt med kr 444 000. Denne posten, som I resultatregnskapet er Inkludert i Diverse eksterne drifts- Inntekten, skyldes at vi I meget stor grad benyttet egen arbeidskraft ved gjenoppbyggingen. Beholdningsøkningen har ikke medfort reserveforandrm, av noen betydning. Resultatene for de to siste årene kan sammenstiaes slik: 1000 kroner 1973 1972 Bruttoresultat 13 432 8 066-4- renter -t- 5 920 5 829 Resultat før avskrivning 7 512 2 237 avskrivning 5 857 6 097 Resultat for reserveendrinoer 1 655 Reserveopplesn. reserveakn. 51 1 604. 1 260 utgifter nerkelprospekt. 1 516 1 094 kommandittinnsk. olje 84 405 + brannerstatning 444 Nettoresultat før skatt 3 860 2 600 448 -:- 2 759 Det er således en vesentlig resultatforbedring fra foregående år. Det bor også nevnes at selv om valseverksresultalet enda rkke er tilfredssiillende, så viser det en forbedring fra 1972 på ca.-6 mill, kroner, til tross for at en ster del av valutalapet er belastet valsede produkter..dessuten må det tas i betraktning at orcirereserven av valset matenale ved årets begynnelse lå inne til priser som ikke ga ttlfredsstillande dekning. 1 fjorårets beretning var denne svikton beregnet til ca. 1 mill, kroner ved levering. Stoperienes resultater har som I de foregåendo år vært meget gode, og tesdatene fromover synes også svært positive. Arsakene til at bedriftens totalresultat likevel ikke er blitt bedre, kan sammenfattes alik:,vanskelute markeds- og valuta. for ho.d med kurstap på ca 1.6 nellioner. 'ororereserve ved årets begynnelse med theels ut,lfredsstilende Oriser. for lav utnyttelse av produksjonsapparatet i forste kvartal. okende kostnadsmvå. For å bote på skadev,rkrungene av devalueringen av en rekke valutaer I begynnelsen av året. imotekorn myndighelene oss med et bkviddetslån på 3 kroner, som er rente- og aydragsfritt i 5 år og deretter avdras over 3 år. Utsiktene for 1974 Aktivitelen på hjemmemarkedet og også på eksportmarkedene viser ingen tegn t1 avslappmg. og med de ordrereserver våre kunder synes å ligge inne med. skulle det vrta unodvend:g å tenke på beieggsvanskeligbeter, Pris-, kostnads- og arbe.dskraftsituasjonen blir oe egentbge problemer. Budsjettet viser en ornsetnin3sokning atå ca. 35 milhoner kroner, og dette skulle gi multgheter for betyeelige forbedringer av vår lonnsomhet. Jorpeland, 25. mars 1974 1 slyret for STAVANGER STAAL A/S Nicolay Wiig - styroformann Tor lan Christoffersen Ivar Dybdahl Knut Klege 0. G. Kverneland Bjerne Ur Styrets eeretning og regnskap for 1973, samt roy:sors beretrung er fremlagt Bedeftsforse.mimgsmote idag Bedriftsforsaml ngen anbefater at årsoppg,aret godhennes og fastseues av Generalforsamlingen som selskapets regnskap for 1973 lorpeland, 26. mars 1974 Sven N1ssen Bedriftatersamlingens ordforer

OUE Cjennom vår 7 % andel 1A/S Pelican & Co. K;S er vi som kjent deltagere tilsaramen 17 blokker i Nordsjoen. I 1973 har det ikke vært foretatt boring, men betydelige seiamtske undersøkelsor ag en emiattende analyse av de muitheter blokkene innebærer. Dette har vært særlig nodvendig i forbindelse med at 25 % av arealene skal tilbakeleveres i lopet av 1974. Vår operator, Conoco. er innstilt på at bare rninimumsarealet tdbakeleveres, og at resten beholdes. Man anser muligheteno for interessante I en rekke av blokkene. Programmet for 1974 er enda ikke fastiagt, men det er sannsyntig at det vel bli boret minst ett hull og foretatt videre se.smologeske og andre undersokelscr. Det må regnes med at det kan on adski8ige år ter våre blokker er ferdig undersokt. 1073 har for Saga vært et år preeet av entense forberedelser td den njå igategværende konsesjonsrunde på norsk kars.remalsokkel S 6V n. br. Seiskaper tar her sikte på å ble tildelt omfattende arbeidsoppgaver bom står i forhold til den tyngde Saga representerer innen norsk nærings!iv. I Norge har selskapet gåg aktivt :nn for reisingen av ny norsk petrokjemisk Indt.stre, basert på utnygelso av Statens våtgasskontrakt med Phitlips.gruppen vedrorende Ekofisk. Planene vel bli realisert i et samarbeid mellom Saga, Szatoil og Norsk Hydro. og Sagas hovedinteresser vil ligge på produksjon av polyolefirear. Vi deltar med 7 % og et forpliktende belog på inatel kr 700 000 AiS Pelican & Co hvorav er innbetalt aksjekapital med kr 70 01,:0 og kommand.gennskudd kr Sii,3 030. I Saga Petroleum 4/5 & CO. deltar vi med en samlet forplektelse på inntil kr. 4 000 000, hvorav er innbetalt aks;ekap.:al med kr 134 800 og kornmandstinnskudd med kr 53 100. Regnskapet BALANSEN Seal folge av oppbyggingen av våre melorniagre for å være rustet til å møte den hoyere oroduksjonstakten i 1974. er behoidningene noe hoyere enn ved forr.ge årsskifte, og har en samlet bokfort verdi på kr 33 952 000. Vi har lagt stor: s tt de samme vurderinger til grunn som pr. 31.12. 1972. Vz;re kundefordringer synes å være meget solide, og I likhet med tidligere år har vi kun hatt uoetydelege tap 1973. Med avsetningen til dekning av mulige tap på kr 2 500 000 mener vi at varedebitorene cr forsiktig vurdert. En usikker post er dog fordringen på vårt draterselskap, Stavanger-France, hvori det ligger et udekket underskudd på kr 1 610 998. Denne pesten er nærmere kommentert undor Spesifikasjoner til tallene i balansen på side 14. De fas:e anlegg med maskiner og utstyr cr, etter årets avskrivninger og fardelte Oprangsavskrivninger, bokført med kr 43 091 673. (Utvidelsen av Valseverket i 1969/70 kos:et alene ca. kr 42 m:ilioner.) Med dagens prisnivå har anleggene natudig nok en langt hayere verde. Datterselskapet A/S Ryfylke Kraftanlæg's anlegg er ekke med i denne summen. RESULTAT Blant annet på grunn av devaluering av dollar og pund hadde ravareprisene, spesielt i forste halvår, en gunstig utvikling, og totalt sen er ravarekostnadene bare ubetydeleg høyere enn året for. Driftskostnadene ble, på grunn av dreftsinnskrenkninger på våren og redusert arbeidsstokk frem mot sommeren, heller ekke vesentleg hoyero enn året for, tel tross for lonnsokninger og tildels kraftig prisstigning utover hosten. Det er imidlertid fortsatt grunn til å peke på den sterke belastningen som sosiale utgifter utgjor. Disse har fra 1972 til 1973 oket med 1 mill, kroner, til 14,9 mill, kroner, og utgjor 37,7 % av lann/gasie. Tdsvarende andel var for årene 1970. 1971 og 1972 henholdsvis 31 %. 33.7 % og 35.7 %. Den folgende tabell viser hvilke avgifter som er belastet regnskapet de to siste årene: 1000 kroner 1973 1972 Folketrygdavglft 7 746 6 556 Investeringsavgift I 037 1 009 Elektrisetetsavgift 218 218 Telsammen 9 001 7 783 Dessuten betyr økntngen av formuesskatten en merbelastning på kr 66 000 og utglor totalt ca. kr 115 OCO. Det bi:r ingen inntektsskatt for 1973 siden vi fremfarer av forrige års underskudd tel fradrag. Regnskapet er belastet med fulle av- I s STYRETS BERETNING FOR 1973 Den internasjonale konjunkturoppgang som var tydelig merkbar fra begynnelsen av 1973, forte 1 forste omgang til øket ettersporsel etter våre produkter, men ikke til bedre priser. Ordrereserven var på detto tidspunkt bygget ned til det absolutte minimum for ras;onell drift. Da så devalueringen av dollar og andre valutaor ble foretatt i fehruar, besluttet vi å kjore innskrenket drift I 4 uker I mars og aprel måned fur tkke å være tvunget til å selge til betydelige tap, samlichg som ve ville hatt en meget uheldig utgangsposisjon i tilfelie av bedrede konjunkturer. Heldigvis tok både eksportprisene og de hjemlege konjunkturer seg opp videre ut over året, og ved seste årsskifte hadde vi øket vår orchereserve med 15 mill, kroner til 65 mill. kroner. Mot slutten sv 1973 og forste delen av inneværende år har ettersporselen vært meget god. og prisene har også bedret seg for de fleste markeder og produkter. Tel tross for disse fornedt Inger som må sies å være meget store i angjeldende lands valuta har vi bare oppnådd en økning på ca. 9 % 1 norske kroner, hvilket er meget beskjedent sett i relasjon til utgangspunkt og kostnadsstigning. Devalueringen av andre valutaer og ensidig norsk revaluering har redusert våre eksportpriser med ca 8 0/0, og derfor var prisleiet også ved siste årssktfre utillredsstellende på enkelte markeder. Bedrengen av dollarkursen etter nyttår har rettet noe på dette forhold. Handelsavtalen med EF er i lopet av 1973 bragt eolden, og i prinsippet etter samme monster som fo: EF.Ineuktrnmene hva vår eksport angar, men etter såkalt sveasisk monster nva stålemport til Norge angår. Tollsatsene ved eksport til EF-landene er redusert fra 6 % til 3.6 %, og Importtollen er redusert fra 12.5 % tel 7.5 % pr 1.1.1974. Uroen i Storbrttannia I forbindelse med arbeidskonflikler og energiproblemer har cuort at norske forbrukere kjøper mer her hjemme, og samtidig at engelske forhandlere er interessort i oket kjøp blant annet hos oss. Den kolossale kostnadssfigningen som har funnet sted. og fortsatt vil gjore seg gjeldende ikke minst som folge av tariffoppgjøret til våren har, sammen med valutaproblernene. giort det meget vanskelig å budsjettere og planlegge for fremtiden. Omsetningen Til tross for driftsinnskrenkningen økte omsetningen e 1973 med 11 mill, kroner, til samlet 131 meli. kroner. Eksportandeten har øket fra 43,8 % til 46.6 % og skipet tonnasje med ca. 400 tonn til 14.900 tonn I lopet av året. Fordel ngen av emsetningen har vært: %-fordeling 1971 1972 1973 Innenlands 59 56 53 EFTA 29 23 24 EF 8 10 7 Andre 4 11 16 Den store økningen på -andre markeder skyldes i det vesentlege stangståtsalget i USA. For å få sammenitonbare tall, cr her Danmark ng Storbritannea regnet sam frentdeles å ulnore EFTA. D.sine utgjor I 1973 ca. 11 av de 24 % Dagerselskaperte i Danmark og Frankrike viser også betydelkse omsettungsøkninger, samlet ca. 50 % mer enn i 1972 Resultatmesseg er Danmark bra. mens Frankrike til tross lor bedreng ikke viser tilfredsstillende ta11. Det må dog nevnes at revalueringen av norske kroner har medfort en belastning datterselskapenes regnskaper på henholdsvis N.kr 151 000 og 327 000. Konsernomsetningen i 1973 var 142 mill. kroner, hvorav 133 mill, kroner var Staalverkets produkter. Driftsforholdene Dn'tsmnskrenknengene medfarte produksjonstap, men ved lojat ennsrts fra alle medarbeidere var kostnadsreduksjonen proporsjonia. slik at vi resultatmessig ikke kam dåiig ut. Det nye. avanserte utstyret i Valseverket arbeider nå tilfredsstillende Produksjonen har vært jevnt stigende gjonnom hele året, slik at vi i de s ste par måneder cr oppe i den takt som budsættet for 1974 krever. Da rustfritt og syrefast stål er de produkter som gir den beste lonnsernhet, er en stadig storre del av våre valseprogrammer dominert av disso kvaliteter. Og etter de indikasjoner som våre eksportmarkeder eir, er våre produkter blant de beste i kvalitet og utforelse. Også i Hammerverket har det vært en bra produkslonsekneng. Sandstopenet hadde relativt svakt 6 3

be:ege de ferste kvartalene, men dette har bc eret seg vesenteg i annet ha:vår. eter at cet mot slutten av året rier vært hee akeveet. Tatalt korn prodeksjonen ut 19 ';', entster foreeeende er. Dez er en rtmeet eterk ettereporseiseening for våre stseeetoue produkter, og fra aegust har vi kjurt avdelingen på 3 skift. Utfekturert tonnasje er derved oket med 3 % fra foregående års nivå, og lonnsemheten er god. I de tterege avdehnger har det vært vekshunee RAVARER OG I-IIELPEMATERIALER Aret :973 ble r.oen!unde som vi hadde regret mcd i budsætter og proencser. bertsee fra pesfarl på grenn rer valutaforee:eene ferste kvertal. 1 annet hnhiår ble forec:dene gradvis forandret. Forareket hjernme ukte, og det samme eyntes å gjelde ettersporselen 1 utlandet med lengre leveringuider og okende pretor som resdltat. Senere på neuen kom ottekrisen som rrectintze ',.resphet art.kke eunst f..tr atbe varer sem ble laget av cee ft.or eeefe-teeket var ste,:,jrufer proefjesjener Pnest.gn.nta- ro var re.ativt beeee"ine bortsett fra ohe og som stee ca. 100 Selv om pesceegangen annet halvår var morterat. ble sot last grunnlag for moget sterk er.set entng i 1971. Kontrektene sem ble tnneett gir i etar utstrekning ecreeng tri prmluetering ettor hvert som en eer revikeeeen, og i :epet av jehuar te74 har meedelelser ore krafttg pree steentng strontmet inn PERSONALFORHOLD Ved erets uteene var det ansatt 1152 perseeer vee ectereten, en ar nine på 43 fra fereet ersseeze. Dette nar. earemeneen rned tre-sketsk;aringen samt den cpptrappede takt i Valseverket og feranhggeree avdelinger. Timeferbreket var ca. 70 000 lavere onn i 1072. Det skyldes driftsinnskrenkning ce er arbeefsetokken frem mot somreeree var eynkende, og at akningen er steedd mo: slutten av året. Det er en redeeg restrammete på zeneetekraftmareedete men v: har likevel fett eettreet vert bekey og stort sett nied tolk fra dtstnkter. Vi merker noo mere eetnnonerekk. men i forhotel el beereter vr kan saremenegne oss med, cr den ekevel beskjeden. Det har vært et meget gedt forhold rner,orn de ansatte og bedr.ftens.ledelse, oe de forskjellige samarbeidsorganer arbeider aktnit og godt. BEDRIFTSFORSAMLING OG STYREREPRESENTASION I henhold gjeldende loy ble det 27.9. 1973 holdt konsteuerende Bedriftsforsameng pe Jerpetend. Samme dato b!e der valgt nytt style, hvor også represententer for de ansatte. avdelingss1ef Ter lan Chrtstetiersen og plansliper B,erne Ur, ble emvalge Deekter Fredrik Munck trådte ut av styret, og adm. drrektor Ivar Dybdahl ble valgt inn. Styreformann og do ovrige styremedlemmer b:e gjenvalgt. ELEKTRISK KRAFT Vårt datterselskap A/S Ryfylke Kraftanlæg. er fortsart hovedleverandor av elektnak kraft. Nedboren har hele året wer: tteredsstelende.og begge stasjottene er kjart for fullt. Ved utgangen av ere: ear magas.nfylengen 100 %. TaL,l'en C;,r sornmerningstell for produkzeonen og eink;apt kraft de to siste årenet Me:toner kwh 19/3 1972 Produsert 46,5 41,9 Innkjapt 23,9 25.7 Tetal enereierneetn. 70.4 67,6 Staelverkets enereiforbruk var 61.4 mill. kwh mot 62.2 året for. Nedgangen I forbruket er en folge av innskrenket drift i mars og april. cg oeså ytterbgere redusert prodeksjen i Smelteverket for å eenee mellorntagrene av stål i hanooni med ekteeteten. Det er levert 5 5 milt. kwh til Samkesringeneeet. Pesen på Innkjapt kraft har steget sterkt i 1973. og gjennomsniespesen pr. kwh har gått opp med 0 8 are fra året for. Den nye kraftkontrakten med Lyse Kraftverk. som gjelder fre 1.11.73 innebrerer en ytterlieere okntng i året sem kommer. Både overfaeneenett og produksjonskapaseet tes:er at si overskeelig fre,ned vii kunre få dekket etektnsitetsbehever, eg med ce gjeldende reeetpriser vil vt fortsatt i forhold til våre konkurrenter ha en fordel av rimelig kraft. Dette gjelder i særlig grad vårt eget kraftverk. TEKNISK SAMARBEIDE Samarbeidet i TESA, deltagelsen I NORCAST-gruppen ott vårt medlemskap i det svenske JERNKONTORET er fortsatt verdifullt og frektbringende. Fra 1. jettuar deltar vi ogere I Stetelsen frer metallurgisk forskning og er aktivt med i rammeprogromvirksomheten ved Metallurgiska forskrengstationen i Luleå. EDB - SAMARBEIDET Med den raske utviklmgen av de fire sarnarbeldspartnetnes behov for databehandling, mette A/S Jærdata bytto til en storre maskin. en IBM-370-135. allepede etter tre år. Den nye maskinen ble installert i desomber 1972 og har eeterhvert vist seg å svare til forventningene. Det forberedes nå en-linesysbemer for tilknyteng til terminaler hos brukerne. Nyaniegg og utvidelser Belseavdelingen. som brant ned i januar, er glenoppbygget og ble tatt i bruk igjen fra november Dette proslektet er grundtg gernnomarbetdet. or, vi har valgt produksjonslosninger som tildels avviker fra det ganee monsteret. I dette ligger at vi i eget tilbygg plaserer stangrenseatilegg og ny spylebeis, en losning sern vit gi vesentlig mere rasjonell drift. Dette stste anlegget er forteatt under bygging og planlegges å være i full drift fra begynnelsen av mai. I gjenoppbyggingepenoden har produksjonen gått knirkefritt i provisoriske lokater. Andre investeringer har. som folge av efe vanskelige forhold, kun vært av ved- Iikehnldsmessig karakteer og av beskjedent omfang. OPPGAVER FREMOVER ftrosjektarbeidet i forbindelse med utvidelse av skalletopenkapasiteten har vært meget omfattende, men forskjellige alternativer er nå otarbeidet. Nåvterende kapaseet for skaltsteping er fullt utnyttet, og det er dessuten for fremtrelen nocivendtg i det vesentlige å drive denne virksomheten på 2 sket. Det er deesuten onskelig å gjore stoperiene sorn arbeidssted mest mulig miljovennlige. Anvendelse av kvinnelig arbeidskraft må også tas med i betraktning I våre frembdige driftsopplegte hvor det b:ent annet m tas spesielle hensyn i foru.ndelse med ve:ferdsartleggene Utvidelsen må også ses på sem en meirettet strukturertng av sespedaktivitezen. hvor vi e;ennorn begge våre stoperter oreeker å befeste posisjonen sorn predusent av heyverdig stopegods. Ikke minst vil industriutviklingen beeert på elje og petrokjente her I Nerge getre seg sterkt gjeldende I fremeden. I Sanzistni)oriet er derfor også en viss fornyese nedvenceg, og det bor eilerede i 1974 bh fcaetat: treedelsor av varmebehanehrtres- og pussenkapaseeten. RokrenseprobIernot.kkeniSmelteverket her vært vurdert Ira forskeeeige stder, og man er ferelabej kommet bi at instaltasjon av A0D-prosessen (Argon-Oxygen- Docarbertealien)w1 være et gunstig alternativ Denne vii semtidig med reduksjon av rekutslipp. også gi betydelig kapasitetsnkning og kvalitetsforbodringen mens bant rokrensning utolukkenda blir en betydelig kostnadsbelastning såvel I anskoffelse som i dreft. Ulbyggingen av stopertene og installasten av AOD-prosessen representerer betydeke investeringee. som vd være avnengio oftenti.se lån og tilskund. VI håper på mynchunetenes velvihe, da disse retak oeså representerer ferbedring av weeidsplassene på lorpeland. Andre aktiviteter NIKKELPROSPEKTERING Akteriteten i Ballengen har Or,så 1973 i det vesentlige testårt av dermentboring VI her i att heret ea" 5000 meter, oy i storre grad enn ticl1/2ete foretatt dypere bobretee N.kkeigeheeen Mairnen er forts:az av s:irtirne q;onrornsnitt surn ttet tnen på fethend bedee konstetere men mainemeneden rter hitte teet seg å være betydoile sierre enn tiokere antatt. De: synes dessuten som om store mengder av bergartene som finnes i feltet. er anvendbare ' som vemukk. hveket vil gi et verdifullt tilleeestedrag til en eventuell dret. Etter at de stste euppterende baringene nå der foretee i 1974. vil arbeidet bli konsentrert om å få frem et okonornisk kartserk for cmrådet, og dermed ce nodvendiree inetkaejerter for å sette 1 garg med dret. Den senere bes Mskusjoner om resserskr.se og nevaremangel har forsterket vår tro på at vi her har med et frembelig driftsprosjekt å gjore. 4 5

on tirn Leting etter nikkel i gang i Ballangen Undersokelse foretatt av NGU i Trondheim Stavanger Staal A/S har satt Igang leting etter utnyttbare nikkellorekomster I Rånafeltet I Ballangen kommune I Nordland, melder Stavanger Aftenblad. Etter forhandlinger med Industridepartementet har Stavanger Staal fått handgitt dette feltet, oppl3ser adm. direktor Knut KInge til avisen. En teoretisk undersokelse foretatt av direktor Karl Ingvaldsen ved?norges Geologiske Undersokelser konkluderer med at Ranafeltet er interessant. Det er overvelende sannsynlig at videre undersøkelser av et nærmere avgrenset felt, Bruvannsfeltet innen Ranafeltet, vil falle ut med positivt resultat. Stavanger Staal vil med det forste knytte tll seg en berseverksingenior som skal stå for undersøkelsene pa stedet. Vårt engasjement vil nå i forste rekke konsentrere seg om en videre analyse av feltets nikkeltnnhold og drivverdighet. Først I an. nen fase kan det bll aktuelt med drift. Analysen vil kreve atskillig tid, og vi regner med at den forst vil vmre ferdig innen tre til fire år, sier direktor Kluge. Ballangen kommune, som er et gammelt grubesamfunn, er sterkt interessert i nye arbeidsplasser i industrien, og Stavanger Staal A/S har derfor hatt kontakt med distriktenes rtbyggingsfond 1 forhindelse med eventuell fremtidig aktivitet I Ballangen. Det er særlig erfaringene fra i nikkel-krisen I 1969 som er bakgrunnen for leting etter nikkel innen Norges grenser. De norske fo- ' rekomstene har en forholdsvis lav nikkelgehalt, men de siste års utvikling innen grube-teknologlen kombinert med de høyere nikkelprisene har ført til at det igjen kan være nyttlg å kaste blikket på de norske feltene, melder Stavanger Aftenblad.

)rerne. Israelerne fryktet at den franske Toulon-flåten nn mens kanonbåtene bunkret i Middelhavet. og for enne situasjonen var det utstedt papirer solll beviste dde solgt de fem kanonbatene til den norske styretanende far. Disse detaljene fra den fantasti- hohn Petersen, i dagbladet Polittske bortforingen, som en hel ver- kern. Lindbotm Petersen blir t,e. den fulgte med oplimerkibmhet Q tegnet som profesjonell meane-!. spenning, blir avslort av en danske, den 53 år gamle Knud Lind- Fortsatt siste side palte 6 '. Bondevik h reell statsin John Lyng og Hallvard Eika var alte Oslo-kontoret. 7. At Kongen har gitt sta soke dannet en ny flertalls blant de fire borgerlige par Seip og Lars Korvald gir a Itar partigruppenes fulle t Adresseavisen få r opplyst at Kjell Bondevik stitte ganske bestemte krav og at disse ble akseptert av partienes representanter før han erklærte seg villig til å forsøke og danne regjering. Bondevik krever blant annet at statsministeren selv skal ha det avgjørende ord når det gjelder hvilke personer som s

Staranger 49 7f, Aftenblad Ballangen kommune ligger ved fjordarmen Ballangen pd sorsiden av Ofottjorden, ikke så langt fra Narvik. Bildet Mser utsikten 1ra Råna-feltet, hvor Stavanger Staal A;S nå skal drive grundige malm-undersokelser. Stavanger Staal A.s leter etter nikkel-malm i Norge Håndgitt felt i Ballangen i Nordland skal nå undersokes Av Einar Hauge Nilsen Nikkel-krisen i 1969 skapte vanskeligheter for spesialstålindustrien, og for Stavanger Staal A/S på Jorpeland førte krisen til at bedriften var nær en tvungen omlegging av produksjonen på grunn av manglende nikkel-tilgang. Dette har ført til at Stavanger Staal A/S nå leter etter nikkel innenfor Norges grenser og har festet seg ved Råna-feltet som ligger i Ballangen kommune i Nordland. Etter forhandlinger med Industridepartementet har L Jørpeland-bedriften fått håndgitt dette feltet. Nikkel-krisen satte en alvor-, lig støkk i oss, som rimelig kan være, sier direktør Knut Kluge ved Stavanger Staal A/S til Af- I tenbladet. Vi begynte å spekulere på om det innen landets grenser kunne finnes nikkelkilder, som for framtiden kunne gi oss en viss sikkerhet mot streiker eller politiske aksjoner som kh forstyrre leveransene av nikt kel. Under krisen 1 forfjor, brøt t. det som kjent ut streik hos de største nfickel-leverandørene. Nikkel blir etter hvert vårt viktigste legeringselement. I 1972 regner vi således med å kjøpe inn nikkel for ca. 20 millioner kroner. Den svenske spesialstålindustrien regner med at deres nikkelforbruk vil øke med over 100 prosent i lopet av en 5 års pe- :t riode. Nye materialer krever mye 3t nikkel, eksempelvis kan nevnes at til tankene som lages til gass-, skipene på Rosenberg, brukes 9- :e prosentlig nikkelstål. Når det gjelder vår tanke om vært drevet, eller vært forsøkt ler av lavprosentlig nikkelmalm. drevet, 10-15 torskjellige steder Tar en i betraktning den økeni landet. de interesse lavprosentlig nikkel-malm de aller seneste år, er det overveiende sansynlig at vi- Da de norske forekomster har forholdsvis lav nikkel-gehalt, har de ikke kunnet konkurrere med forekomster i andre verdensdeler. Spesielt er Sudbury-distriktet i Kanada vetkjent, og Ny-Kaledonia er også storprodusent av nikkel. I løpet av de siste år har det imidlertid skjedd en rivende utvikling innen gruveteknologien. å kunne bli selvforsynt med nik f- kel, tok vi allerede i slutten av 1969 kontakt med Industridepartementet for å få brakt på det rene hvilke av de norske forekomster som kunne være disponible for nye undersøkelser og 1 av 1nteresse for eventuell framtidig drift, sier direktør Kluge vi- Og dette kombinert med de høyere nikkelpriser, har ført til at dere. det 1gjen kan være nyttig å kaste - Vi flick handgivelse på RA- blikket på de norske feltene. na-feltet 1 Ballangen. Det feltet har gjentatte ganger vært viet C ode ulighefer 1. stor Interesse. Under siste verdenskfig ble det, spesielt fra En teoretisk undersøkelse som tysk side, foretatt en del under- direktør Karl Ingvaldsen ved søkelser. Også etter krigen har Norges Geologiske Undersøkel- )' feltet vært omfattet med en viss ser har utarbeidet, konkluderer 1nteresse, men siden 1960 er det med at Råna-felter er interessant. te Skke foretatt nye undersokelse. Han omtaler det som et resona- 1 I midten av forrige århundre belt objekt nikkelmalm-prosjek-,1 var det flere mindre nikkelgru- tering, ettersom det synes å inne-,. ver I gang 1 Norge. I alt har det bære meget betydelige potensia- 1 dere undersøkelser av et nærmere avgrenset felt, Bruvannsfeltet, innen Råna-feltet, v11 falle ut med positivt resultat. 1 Sagt på en annen måte skulle, det her være gode muligheter for drivverdige forekomster, og Stålverket vil med det første knytte til seg en bergingeniør som skal stå for undersøkelsene på stedet. Vårt videre engasjement vil nå i første rekke konsentrere seg om en videre analyse av feltets nikkelinnhold og driverdighet. Først f annen fase kan det bli aktuelt med drift. Analysen vil kreve atskill1g tid, og vi regner med at den første vil være ferdig innen 3-4 år, sier direktør Kluge. Cammelt gruvesamftmn Ballangen kommune er et gammelt gruvesamfunn. Så langt tilbake som på 1600-tallet ble det drevet kobbergruver med smeltehytte ved BjørkAsen Grubers nåværende reguleringsmagasin ved Børsvatn. Bjørkåsen Gruber har drevet siden 1910, og driften har kontinuerlig beskjeftiget opptil 255-300 mann. Imidlertid er bedriftens reserver av kobber/svovel-malm brukt opp, slik at det er blitt nødvendig å gå til driftsstopp. Det lokale samfunn er derfor Adm. direktør Knut Kluge: Nikkel-krisen satte en støkk i oss. sterkt interessert i nye ar- beidsplasser I industrien, og Stavanger Staal A/S har derfor hatt kontakt med Distriktenes Utbyggingsfond i forbindelse med sin eventuelle framtidige aktivitet i Ballangen.

L SSEUUUU Stavanger Staal A/S som beskjeftiger noe over 1100 ansatte, har et variert produksjonsprogram med hovedvekten lagt på spesialstål i va!set, smidd og støpt utførelse. Med 60 års erfaring og en moderne utrustrdng etter omfattende nyinvesteringer, er bedriften rede til å møte nye krav og utfordringer. Bergingenier/geolog I Råna nikkelrnalmfelt i Ballangen i Nordland skal vi i løpet av en periode på 3-4 år foreta videre malmundersøkelser. Arbeidet vil i første rekke innebære detaljerte undersøkelser av Bruvannsforekomstene, men vi tar også sikte på regional malmleting. Det vil bli anvendt forskjellige undersøkelsesmetoder, bl.a. blir det aktuelt med et beiydelig boringsproaram. Arbeidene som skal påbegynnes snarest, vil for en stor del bli satt bort på entreprise. Til å lede arbeidene i felter og forestå rapporteringen søkes en yngre bergingeniør/geolog, helst med erfaring fra lignende virksomhet. Bopel Trondheim. Skriftlig søknad med utførlige opplysninger bes sendt oss snarest. 6.. 3,797/ I ' I

at- Budvikarer Stavanger postkontor trenger snarest en del C budvikarer. LOnnen er for tiden: Under 18 år kr. 49,40 pr. arbeidsdag. Over 18 år kr. 63,00 pr. arbeidsdag. Henvendelse til budsjefen. POSTMESTEREN I STAVANGER Haakon VII's gate 6 4000 STAVANGER Sjåfører Et par faste sjåforer skal inntas med tjeneste på godsombringelsesbilene i Stavanger. Overforing til busskjoring er aktuelt senere. Vedkommende bor være kjent i byen, og i alderen 20-25 år. Forerkort i kl. 2 er en fordel, men ikke betingelse. Skriftlig soknad bilagt VarsdelSattt5t 05 arstise attsotcs kan sendes Distriktasjefen NSB, Stavanger. I Øvd kontordame søkes til varierende kontorarbeid ved mitt kontor i Kirkegt. 23, Stavanger. Fri hver lørdag. Gode lønnsbetingelser. Skriftlig søknad med eksamensvitnesbyrd og attester til OusdalAssuranse v/ola Ousdal, tif. Algård 192: VI SØKERUNGMANN interessert i tallbehandling og prising, til vårt VVSkontor. Stillingen er utviklende og gir muligheter for en oppvakt og kvikk mann. Kontortid: kl, 8 ti1 kl. 16, lordagsfri.

6 forotpostrn Mandag 8. mars 1971 I Mehamn I nt tørr- IStavanger legges Staal foretar undersøk- ' elser Fra og med 1. april må pil- Nen kjapes i ItikSLIeViS i Mehamn. Dette for øltørste sjeler så beklagelige faktum var det resultat avstemningen I Garnvik kommunestyre bragte da spørsmålet om fornyelse av to bevillinger for salg av ol skat t ek lasse to forleden var oppe til behandling. Straffeting 2. juni Halogaland lagmannsrett har berammet sitt ordinære straffetkig for Nordland lagsogn denne varen til 2. juni. Det er enna for tidlig å si noe om hvilke saker som kommer opp på vår-sesjonen Bodo, eller hvor lenge linget komrier til 4 vare,.sier statsadvcar,1 naeasr seih li Nordlands Framtid. En saga blott Vil jeger- og fiskerforeninger bli en saga blott I fremtiden? I Sørreisa ser det i hvert fall ut til at det vil gå den veien da fremmøtet til årsmøtet forleden var lik null. Foreningen har tidligere vært meget aktiv med 200 300 medlemmer. Man beklager sterkt det hele da en av hovedoppgavene for foreningen er kultiveringen av fiskevann. Men så lenge det er flsk 1 vannene later det til at Ingen interesserer seg for det, beter det. Stjal strøm for ' å varme seg Dette kan man vel kalle en iskald hverdagstragedie: En tiltalt 35 år gammel Bodømann møtte i Bodø forhørsrett her om dagen, og der kom det frem at mannen en sen høstkveld I fjor frøs 511I-,på hybelen sin at han en mørk høstkveld koblet om på endel ledninger og skaffet sitt ringe krypinnlysogvarme.hanvar utenintekt, og,kultne $ forhånd bare bruke stearinlys som lys- og varmekilde. Men 10 E-verkets folk ante uråd og :Utnyttbare nikkeliiforekomster Ballangen? i Råna Stavarger Staal A:S har satt igang leting etter utnyttbare nikkelforekomster i Rånafeltet i Ballargen kommune, melder Stavanger Aftenblad. Etter forhandlinger med Industridepartementet har Stavanger Staal fått håndgitt dette feltet, opplyser adm. direktor Knut Kluge til avisen. En teoretisk undersokelse foretatt av direktor Karl Ingvaldsen ved Norges Geologiske Undersokelser konkluderer med at Rånafeltet er interessant. Det er overveiende sannsynlig at videre undersøkelser av et nærmere avgrenset felt, Bruvarnsfeltet innen Rånafeltet, vil falle ut med positivt resultat. Stavanger Staal vil med det forste knytte til seg en bergverksingeniør som skal stå for undersøkelsene på stedet. Vårt engasjement vil nå I første rekke konsentrere seg om en videre analyse av feltets nikkelinnhold og drivverdighet. Først i annen fase kan det bli aktuelt med drift. Analysen vil kreve adskillig tid, og vi regner med at den ferst vil være ferdig innen tre til fire år, sier direktor Kluge. lagt på.myre får disse nevnte retugheterog Skkehan. Eteren sier videre, at han går ut fra at kommunestyret I sin behandling oppdaget hva som hadde er såpass ansvarsbevisst at hans skjedd. For dette tyverl av bedrift, som har vært drevet 1 7 strøm måtte han svare for 1 år, fortsatt får rett til å eksistere. Centrum kafeteria på Myre er forhørsretten. Byfogden lot Imidlertid nåde gå for rett og nå under restaurering. Det er ansatt utlært kokk og servitor som ga mannen betinget fengsel i 21 dager med to års prøvetid ffi skal lede det daglige arbeid i bedriften. uten tilsyn. Ny fremtid for Ballangen og grubedriften? Bildet viser flotasjonsverket. bygge Lovunden Det er ingen iceefl learång,men det er teknisk mulig å reise den planlagte radarstasjonen på Lovund i Luroy i stedenfor på Træna, sier representanter for Forsvaret til Rana Blad etter en befaring torsdag. Det er protester fra naturvernhold som har fort til at man ser seg om etter andre Dist rik tenes Utbyggingsfond t brbindelse med eventuell fremtidig aktivitet i Ballangen. Det er særlig erfaringene fra nikkel-krisen i 1969 som er bakgrunnen for leting etter nikkel innen Norges grenser. De norske forekomstene har en forholdsvis lav nikkelgehalt, men de siste års utvikling innen grubeteknologien alternattver enn Tt2ena. Man tør ikke si noe om hvilken betydning et radaranlegg vil få for fuglebestanden på Lovund, som er en av de rikeste fugleoyer på Helgelandskysten. Plaseringen av radarstasjonen vil bli avgjort i lopet av året. Midler til å bygge anlegget er allerede bevilget kombinert med de høyere nikkelprlsene hat ført til at det igjen kan være nyttig å kaste blikket på de norske feltene, melder Stavanger Aftenblad, IKKE BARE SKREI Det er ikke bare skrei som skipos fra Lofoten i disse dager. Dypfrosset hvalkjøtt fra sesongen I fjor går også ut I pene partier, og her lastes en ladning hvalbiff ombord 1 Bergenske «Ara» I Svolvær. Veistubbpå 2900 meter et problem? Ballangen kommune, som er et gammelt grubesamfunn, er sterkt Fra Lofotpostens interessert 1 nye arbeidsplasser Vesterålskontor: industrlen, og Stavanger Staal Fylkesveiparsellen Sandnes AIS har derfor hatt kontakt med Dalen 1 Andøy er stukket. Planavdelingen ved Nordland veikontor har laget et kartutsnitt av området. Like nord for Sandnes krysser traseen innmarken i en lengde av 400 meter, Inen da den Oppleggtil berørte grunn for det meste ligger brakk og er av lav bonitet, mener planavdelingen at denne overkrysningen er av liten betydning. Videre følger traseen ny øldebatt strandlinjen frem til Dalen. Parsellen er forutsatt bygget etter klasse III a med en bredde på i Øksnes 4,5 meter og den totale lengde er 1Vluligå 2900 meter. Fra Lolotpostens Andøy kommunestyre har enstemmig gitt veiplanen sin til- Vesterålskontor: slutning og ber Veivesenet foreta Man kan vente seg en frisk elde tekniske og økonomiske beregninger som er nødvendig for og vindebatt 1 kommende komradarstasjonen munestyremøte 1 Øksnes. llt fra å få planen frem til snarlig offentlig bevilgning. Kommunesty- påtegning fra politiet går nemskatteklasser, samt vin, slik det lig formannskapet Inn for at man skal nekte Centrum kafeteria be- villing for skjenking av øl I alle er søkt om. Eieren av kafeterlahans bedrift kommer 1 bakgrun- å en har l sin søknad anført at formannskapet nok er klar over at nen hvis det hotell som er plan- ret går prinsipalt inn for å by de berørte grunnelere erstatning etter pristakst. De nærmere detaljer 1 denne forbindelse skal forelegges kommunestyret til endelig avgjørelse når grunneierne er kontaktet. Det var ikke særlig stort ordskifte om denne saken, men man kan sammen med k ommunestyret undre seg over at det går an la en veistubb på 2900 meter ligge ubygget i flere ar, når man hører at Andoy Meieri, allerede for flere år tilbake, beregnet å tape 12 000 kroner pr. år på grunn av den manglende rundkjøring. Når Veien blir bygget betyr det at man slipper å snu på Sandnes men kan kjore rundt Bjørnskinn.

2 tafotpostrn Tirsdag 9. mars 1971 Store muligheter for drivverdige kobberfelt i Vaddas Det er ikke bare Ballangen og mulighetene for å utnytte nikkelforekomstene her som er interessant fra et geologisk synspunkt. I det påtenkte området for nasjonalpark i Øst-Pinnmark driver man nå undersøkelser med tanke på mulig grubedrift, men størst interesse knytter det seg likevel til kobberfeltene som strek ker seg fra Vaddas over Reppe til Moskodalen, og områdene I Kvenangen. Opprinnelig var det Biddjovagge Gruber som hadde fått håndgivelse på undersøkelser av disse feltene, men av praktiske grunner ble rettighetene overdratt til AiS Bleikvassli Gruber. Det er meningen arbeidet skal være avsluttet i 1974, dersom man på det tidspunkt kan si med sikkerhet om forekomstene er drivverdige, eller ikke. Det er byrksjef Hans Ross i Industridepartementets bergverkskontor som gir disse opplysninger til Lofotposten. Byråsjefen understraker at det selvsagt er for tidllg å ha noen mening om hvorvidt det blir aktuelt å åpne ordinær drift på noen av disse feltene innen overskuelig fremtid, men gjør det samtidig klart at mulighetene for å finne nye, drivverdige malinforekomster i Nord-Norge synes store. Sotn kjent drev staten undersøkelser i Vaddas i 1950-årene, DEN NÆR 80 AR GAMLE HANS PERSEN fra Gulbojokk i Tanadalen mistet livet ved en trafikkulykke sent fredag kveld. Han ble påkjørt av en personbil og døde momentant. VED HALV ATTET1DEN LØRDAG KVELD ble Kristen Salomonsen, Leknes påkjørt ved Roni Kiosk på. Leknes. Sjåføren av bilen som er fra Borge, hadde ikke sertifikat Politi og lege kom straks til- Stede og like etter også sykebilen, som bragte den skadede tii sykehuset. Overlege Seland ved Gravdal sykehus sier til Lofotposten at det dreier seg om heller små skader, men Salomonsen må regne med noen dagers opphold. Det ble tatt blodprøve av vedkommende sjåfør, som hører til den yngre garde. Saken er under etterforskning. Svolvær I kveld kl. 20.30. Mange fine premier. SIL, håndballgruppa DISCEITHEUIJE FILMTEATRET Tirsdag kl. 18.30-21 (V) DAYID tivesey RMIOSE MåSSZY 7 uten at man den gang kunne trekke sikre slutninger, fortsetter han I Moskodalen har det tidligere væt grubedrift, men i meget liten skala, og i Kvenangen er det ogsr gamle gruber. Det er en kjent sak at store områder er «neddysset med kobber, men problemet er påvise konsentrasjoner som gjo. det regningssvarende med drift.n har man de senere år hatt skyhoye priser på nettopp kobbor,mer de har nå inntatt et mer normall leie igjen. Hvordan prisutviklin gen blir i årene fremover er det selvsagt umulig å kunne si me0 sikkerhet, men oppfatningen er nok at det må legges strenge forretningsmessige mål på den avgjørelse som omsider skal treffes om drift eller ikke. Jeg regner imidlertid med at man relativt raskt vil kunne ha nødvendig materiale for å kunne avgi et svar slutter byråsjef Ross. - - Det vil bli foreslatt for bud mot de fleste former for privat formidling av arbeidskraft i en proposisjon om endringer i -ysselsettingsloven som vil bli agt frem for Stortinget i inneværende sesjon, sier ekspedisjonssjef Hans Arisholm i KommunaL og ar- Fra kobber-undersokelsene i Repparfjord i Finnmark. Veien er bygget av s eéile malmtetere under undersøkelsene for den forste verdenskrig. Undersokelsene i Finnmark fortsetter,.tg kanhende finner man na del svenskene ikke fant. FORBUD MOT PRIVAT FOR- MIDLING AV ARBEIDSKRAFT? Store mangler ved tilfluktsrommene i Nord-Norge Siden 1947 er det bygget tilfluktstom for ca. 15 000 mennesker i Nord-Norge. Ved de fleste tilfluktsrom er der store mangler, og i mange tilfelle er det bare tale om et hull i fjellet med en jerndør foran. 1 mange private tilfluktsrom er også dorene fjernet. Kontroll med tilfluktsrommene er en klar kommunal oppgave som bygningsrådene bare i liten utstrekning har oppfylt, sier distriktssjefen for Sivilforsvaret i Nord-Norge, Bernt Ruud. Både ventilasjon og toalettforhold er mangelfulle. I en del tilfluktsrom bygget for statsmidler er vedlikeholdet noe bedre. Nord-Norge vil i lopet av de to nærmeste år på tilfluktsrom for ca. 10 000 mennesker. Man har tidligere møtt stor motstand når tilfluktsrom ble palagt ved nybygg, men denne motviljen er i ferd med å forsvinne, idet rommene kan utnyttes til sivile formål. Enkelte steder kombineres de med idrettshall og skytebaner og andre steder med svømmehaller. I noen tilfelle er der innredet restauranter i tilfluktsrom. Det nye prinsipp for statstilskudd til bygging av tilfluktsrom gjor at tilskuddene ikke betales ut for rommene er helt ferdig og godkjent. Det oppnås statsstotte til lokaler som kan nyttes til og meget nyttige formål. Blant annet har Hemnes kommune sokt om å få bygget tilfluktsrom med beidsdepartementet til Lofotposten. Det interne tjenestemannsutvalget som ble nedsatt i fjor sommer, har utredet spørsmålet om arbeidsutleiefirmaene. Utvalget avga sin innstilling 3. mars, og innstillingen er nå. sendt alle imsikte på kombinasjonsutnyttelse, men befolkningsgrunnlaget på Hemnesberget er for lite og soknaden er foreløbig avslått. I Karasjok, som også er for lite sted til å være pliktig til å ha tilfluktsrom, er slikt anlegg i emning i forbindelse med nytt rådhus. Et tilfluktsrom kombinert med idrettshall i Honningsvåg, blir sannsynligvis godkjent. I Vadso skal man kombinere tilfluktsrom med svommehall, som skal ligge under bunkeren. Offentlige tilfluktsrom blir det ellers ved helsetun i Lakselv, ved Gruben ungdomsskole i Rana, i Narvik og Andoy. 1 år blir det også ferdig et anlegg i Nordvagen i Nordkapp for 300 personer, og i Honningsvåg et rom for 235 personer. Videre er det planlagt og godkjent utbygging i Rensåsen i Bodo, et rom for 2000 personer, som skal kunne brukes som idrettshall og skytebane, i Narvik en veitunnel for 2000 personer, og på Fagernes i Narvik et rom for 350 personer. I Nordkapp skal det bli et idrettsbygg i betong for 2000 personre, og Vadso planlegger en svommehall i en bunker, beregnet for 900 pe!.soner. Man antar at også Mo i Rana Mosjoen, Harstad og Vadso vil komme sterkt inn i bildet. I dag er det utenkelig a bygge shke anlegg uten tanke på å utnytte dem til sivile formal. pliserte parter til uttalelse. Departementet har ennå ikke tatt stilling til forslagene. Utvalget har foreslått at sysselsettingsloven blir endret slik at den får bestemmelser som spesielt gjelder utleie av arbeidskraft. Det er foreslått et generelt forbud mot de fleste former for utleie. Samtjdig anbdales det gi arheidskraftmyndighetene adgang til i visse tilfelle pa særlige fastsatte vilkår, å gjore unntak fra forbudet. Unntakene vil gjelde de felter hvor arbeidskraftmyndighetene ennå ikke har fått bygd ut sin virksomhet godt nok. Nar arbeidskonto-ene har den nodvendige kapasitet til a ta seg av alle o"ppgaver, er de" meningen at unntakene skal falle bort. I skipsindustrien har det vært en del utleiefirmaer som har skapt store problemer for meringen. Det er derfor foreslått at del av disse firmaene blant annet sveisefirma- De fire koalisjonspartiene pekte i går ut sine forhardlere i forbindelse med dannelsen av ny regjering. Det er klart at statsministerkandidat Kjell Bondevik helst hadde ønsket å forhandle med partiformennene alene, men at han gikk med på at hvert parti skulle utpeke to representarter. Imidlertid har såvel Venstre rom Senterpartiet pekt ut tre mann, og i Stortingskretser var det i går kveld enighet om at ogsa Høyre og Kristelig Folkeparti ville styrke sine delegasjoner. Senterpartiet vil bli repre,gmtert av formann John Austrhenn, Dagfinn Varvik og Erlirg Engan. For Venstre moter formann ene skal få en avviklingsfrnt frem til 1973. Formannen i Norsk Forbund for Servicefirmaer i Teamorær Arbeidsassistanse, sivilingenior, Lars B. Gjerde mener at hverken arbeidstagere. aibetdsgivere eller samfunnet er tunt med et forbud mot arbeidsutleie g Tennom private finnaer. Derfor g.r. fo-bundet inn for at arheidnalen, g jore avhengig av offenthg konsesjon, noe som vil sette en ktiv stopper for de firmaer so:;1 lit nytt er situasjonen med knarphel av folk på arbeidsmarkedet. Ved at arhe hlir regallert, kommer No- pa linje med landene på kont.ner'et. Også der har såkaite F.vrt frnmer skapt problemer. Di problemer er ikke blitt lost ed totalt forbud mot arbeidsut lei g jennom private firmaer, men v rl ordninger som krever lisens eller konsesjon, hevder Lars D. ejerde. Koalisjonspartiene har pekt ut sineforhandlere Helge Seip, Gunnar Garbo og Half dan Hegtun, og Hoyre hadde opprinnelig utpekt formann Kåre Willoch og Erling Norvik. Tredje representant blir I.ars Platou. I Kjell Bondeviks eget parti, Kristelig Folkeparti blir partiet representert ved formann Lavs Korvald og nestformann liare Kristiansen. Når det gjelder fordelingen av statsrådpostene, er det klart at Senterpartiet vii sette mye inn på å få Samferdselsdepartementet og der partiet har en sterk kandidat i Erling Engan, Nordland.Etter det avisen får opplyst. onsker ikke samferdselsmi n ts. t`r Han hon Kyllingmark H I i være kandidat til

Ilb blv. KoRRESPOWDANSE gb1a 014 OtRsiSaLsENE 3TN4414t_ 4TAkt 144/s,

Application for Summer Job with the Geolo ical Surve of Norwa. / 227 751, Dear Sir, 1 should like to apply for a summer pust with the Survey, working in statistics and computino. I enclose a Curriculum Vitae which outlines my education, reseurch interests and previous consultancy johs. 1 have been with the Department of Mining at Imperial College since September 1971, firstly as a Research Assistant and then as a Lecturer in Statistics applied to Mineral Resources. Prior to that I was with the Department of Education and Science in London as an Assistant Statistician. My interests in Statistics range from Multivariate Analysis to Geostatistics, and I also spend a fair amount of my time in computer programming. I have been programming in FORTRAN IV since early 1970, and have become fluent in that language. I should be available to work with you during the months July, August and September, but if a shorter period is proposed, the later months would be more convenient. References may be sought, if required, from: Professor R.N. Curnow, Dept. of Applied Statistics, University of Reading, Whitenights Park, Reading, Berkshire, England. as regards academic qualifications, and from: Dr. T.L. Thomas, Dept. of Mining, Imperial College, Prince Consort Road, London, SW7, England as regards professional and teaching experience in mining. I should appreciate it greatly if you could let me have your decision on my application fairly soon. Yours sincerely, /1\9 Isobel Clark ((ekti

- 2- Publications: /// Laading,G. and Clark,I. (1975) "Riskanalysisand EconomicEvaluationin the Petroleum Industry" RoyalNorwegianCouncilfor Scientificand Industrial Research,ContinentalShelfDivision,PublicationNo. 14. Clark,M.W. and Clark,I. (1973) "Discrimination Analysiswith Heteroscedascity:A Case Study" Conferenceon MultivariateAnalysisand its Applications, Hull,April1973,RoyalStatisticalSociety. "Identification StatisticalMethods" Clark,I. and Garnett,R.H.T.(1974 in press) of MUltipleMineralisation Phasesby Trans.Instn.Min.Metall.Vol. 83. No. 809. Clark,I. (1974submittedto GeocomBulletin) "SNARK: A 4-dimensionalTrendSurfaceProgram" Clark,I. (inpreparation,for submissionto Math.Geol.) "On separationof mixturesof severalnormaldistributions". ProfessionalActivities: Since1970havebeenan Attendanceof "A practicalintroductionto Geostatistics"course; Ecoledes Mines,Fontainebleau, France. September1972. Attendanceat NATOAdvancedStudyInstituteon the Displayand Analysisof SpatialData; Nottingham,England.July 1973. activememberof the MultivariateStudy Groupof the RoyalStatisticalSocietyin London. JointlywithM.W. Clark,shallbe attendingand readinga paper at "Sedim75",a conferenceof the International Associationof Sedimentologists, in Nice,France. July1975. Past Consultancyincludes: Statisticaleditingfor PergamonPressLtd. Participatingin the JointConsultancyGroupof the RoyalSchool of Mines,in preparinga reportfor PlesseyTelecommunications Ltd. on undergroundcommunication. Ore reserveeetimationwork for CharterConsolidatedLtd.in London. Also,thereis a continuousassociationwithgeevortin MinesLtd. with regardto investigationof samplingmethods,and ore reserve estimation,sinceapril1972.

Sa" CurriculumVitae in support of an applicationfor a summer job with The GeologicalSurvey of Norway, 1974. Name: Isobel Clark, M.Sc. F.S.S. Present Employment: Lecturerin Statisticsapplied to Mineral Resourcce, Departmentof Mining and Mineral Technology, ImperialCollege, Prince ConsortRoad, London, S.W.7. ProfessionalQualifications: B.Sc. Honours (2(i)) in Pure and Applied Mathematics Universityof Strathclyde1969 Specialisation: Pure Maths and Statistics. M.Sc. in Biometrics Universityof Reading 1970 Specialisation: QuantitativeEcology. Ph.D. in Engineering(in progress) ImperialCollege, London Specialisation: Statisticsapplied to Mining. Current Research Interests: The comparisonand extensionof statistical,geostatisticaland other techniquesof ore reserve estimationin metalliferousmining. The investigationof the effect of multiplemineralisationof an ore body on the distributionof ore grades. The predictionof payable mining ground by large scale trend analyses of various kinds. The use of multivariatestatisticalanalysis in discriminating between depositionalenvironmentsin beaches and dunes. ProfessionalSocieties: Fellowshipof the Royal StatisticalSocietywas awarded after electionin November 1970. Applicationfor membershipof the BiometricsSocietyis at present under consideration.

, F:RFALCONBRIDGENICKEL MINES LIMITED P.O. Box 40, Commerce Court West Toronto, Canada Cables Falconbrij Telex 02-2720 Telephone 416/863-7000 April 13, 1973. Mr. Karl Ingvaldsen, Managing Director, GeologicalSurvey of Norway, Postboks 3006, TRONDUEIM,NORWAY. Dear Mr. Ingvaldsen, This is to acknowledge iththanks receiptof your letter of March 20th, 1973, pnd the niee brochure on FoIldn1Verk's new Repparfjord Copper Mine which I rend with considerableinterest. I note that the projectwas developedvery much nccordingtn your originalconceptwith emphasison tunnelsand other underground components. I an niso awarc of the fact thaf, as is the case with Bidjovngge,Repparfjordis of great importancefor the developmentof Finnmark and thus of national interest. Naturally,I am curious to hcar somethingabout the economics of the RpppnrfjordProject nud what the oporatingprofit will be for the first yelr of full preductdon. apprec ymi wmdd kem, me informed. I have forwardedthe second copy of the Repparfjordbrochurc to Mr. C.W. Archibaldwhose address is - c/o Invex CorporationLtd. 502-100 Adelaide Street West TOROETO, Ontario. With referenceto your P.S., it is not quite clear to me which \f, J.R. Boldt, (WC0), 1967, I cnn informyou that it is in stock at Longmnns Ibook l', Canndn you Ltd., have ord(!ir,sservice in mind. In case Department,55 you refer to Barber-CreenRd., "TME WINEINGOF NICKEL" DOE MILLS, by Ontnrio, for Can. $12.50. f./. Yours sincerely, FALCOUBRIDE KEL MINES LIMITED. G. Haldemann, lanager- LatcriteExploration. ec: Dr. J. Gamiffint,A/S SuIfidnalm,Oslo

Adm. direktør Knut Kluge Stavanger Staal A/S 4100 JØRPELAND Trondheim, 30. mars 1973./. nikkelundersøkelsene Vedlagt oversendes som avtalt et notat om i Ballangen. Med hilsen Karl 17123442en ""a-t_ Vedlegg

Adm.direktør Knut Kluge Stavanger Staal A/S 4100 JØRPELAND Trondheim, 30. mars 1973 Vedlagt oversendes som avtalt et notat om nildcelundersøkelsene i Ballangen. Med hileen 4 Karl I valdsen Vedlegg