Prosjektplan Høyfartstog Trondheim-Oslo gjennom Østerdalen

Prosjektplan Høyfartstog Trondheim-Oslo gjennom Østerdalen Tynset 2010-07-21 Prosjektplan utarbeidet av Rune Jørgensen, Jernbaneforum Røros- og Solørbanen/Regionrådet for Fjellregionen 1

BAKGRUNN Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen vedtok på sitt møte 18. juni 2008 følgende: Regionrådet tar initiativ til etablering av et eventuelt selskap som skal arbeide for etablering av høyhastighetstog gjennom Fjellregionen. Det arbeides videre på bred basis på samferdselsområdet. Bakgrunnen for vedtaket var et bredt engasjement på politisk hold og innen næringslivet i Fjellregionen for at et eventuelt høyhastighetstog mellom Oslo og Trondheim må gå igjennom Østerdalen ikke gjennom Gudbrandsdalen. Det har lenge pågått et omfattende arbeid, blant annet i regi av Norsk Bane AS, for at en høyhastighetsbane mellom Oslo og Trondheim skal legges gjennom Gudbrandsdalen med muligheter til forlengelser mot Vestlandet. Både fra politisk hold og næringslivet i Gudbrandsdalen er det markert støtte til dette arbeidet. Administrasjonen i Regionrådet for Fjellregionen startet arbeidet med å følge opp vedtaket i arbeidsutvalget i Regionrådet umiddelbart. Ideen om et aksjeselskap ble forlatt underveis, og en prosjektplan ble presentert og diskutert med flere mulige samarbeidspartnere. Det ble vurdert som viktig å forsøke og få til et samarbeid med blant andre Sør-Trøndelag fylkeskommune. Etter god dialog med både Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner ble formell invitasjon til samarbeid og søknad om tilskudd oversendt i juni 2009. Hedmark fylkeskommune fulgte raskt opp med et positivt vedtak, mens henvendelsen til Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke er besvart formelt. Samtidig med dette har Regionrådet for Fjellregionen sørget for å revitalisere Jernbaneforum Røros- og Solørbanen. Denne organisasjonen ble etablert i 2003, i første omgang for Rørosbanen og fra 2005 omfattet organisasjonen også Solørbanen. Ved etableringen var det fare for nedleggelse av Rørosbanen. Arbeidet for å redde banen lyktes, og innsatsen ble nedprioritert parallelt med at trafikktallene økte. Jernbaneforum ble revitalisert i 2008 med et klart ønske om å utvikle banen positivt og øke interessen for jernbanen i området, og har som en klar målsetting å arbeide for elektrifisering av de to banestrekningene. Dette vil blant annet åpne muligheten for en ny godslinje fra Midt-Norge og ut i Europa og avlaste Oslo-området. Dette vil kunne bidra til å oppnå regjeringens målsetting om å flytte mer god fra vei til bane og sjø. Jernbaneforum har fått utarbeidet en rapport (CIVITAS-rapporten) om utvikling av Røros- og Solørbanen, der kostnadene med en elektrifisering er anslått til 3,5 milliarder kroner. I sitt forslag til Nasjonal Transportplan (2010-2019) omtalte regjeringen Rørosbanen på følgende måte: Lokalt er det gjort vurderinger omkring mulighetene for elektrifisering av Rørosbanen. For å sørge for tilstrekkelig framføringskapasitet på jernbane i korridoren (Korridor 6 Oslo- Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund, vår tilføyelse) med særlig henblikk på å møte godstransportens behov må den videre utviklingen av Rørosbanen og Dovrebanen ses i sammenheng. Transport- og kommunikasjonskomiteen uttalte blant annet følgende: Komiteens f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en betydelig del av jernbanenettet ikke er elektrifisert, de viktigste strekningene er Rørosbanen, Solørbanen, Raumabanen, Meråkerbanen, Trønderbanen og Nordlandsbanen. 2

Dette hemmer effektiv person- og godstrafikk på bane og det gir økte klimautslipp. Flertallet ber om at det i forbindelse med neste rullering blir vurdert en mulig strategi for elektrifisering, inkludert en prioriteringsrekkefølge av strekninger. Jernbaneverket sier i sitt Handlingsprogram 2010-2019 følgende: Rørosbanen, Solørbanen og Raumabanen anbefales utviklet videre primært ut fra godstrafikkens behov. Regjeringen ga i februar 2010 Jernbaneverket i oppdrag å utrede spørsmålet om høyhastighetsjernbane i Norge. Denne utredningen skal være klar 1. februar 2012. Samferdselsdepartementet har bedt om at det legges opp til en åpen prosess med seminarer og mulighet for skriftlige innspill fra ulike aktører underveis i utredningsarbeidet. Av mandatet til Jernbaneverket framgår det at utredningen skal utrede fire handlingsalternativer, herunder bl.a. Referansealternativet; en videreføring av dagens jernbanepolitikk En mer offensiv videreutvikling av eksisterende jernbaneinfrastruktur, også utenfor IC-området Høyhastighetskonsepter som delvis bygger på eksisterende nett og IC-strategi Hovedsakelig separate høyhastighetslinjer I Samarbeidsprogram for Hedmark er det tre prioriterte tiltak i 2010 i forhold til utviklingen av Røros- og Solørbanen: Etablere økt frekvens Hamar- Elverum Rena - Timestog Hamar-Elverum - Offentlige kjøp av ruteproduksjon Økt trafikk på Kongsvinger-, Solør- og Rørosbanen - Arbeide for elektrifisering av Solør- og Rørosbanen - Etablere økt kapasitet på Rørosbanen Høyfartstog Oslo-Trondheim gjennom Østerdalen - Vurdere grunnlaget for høyfartstog Uavhengig av hvilke beslutninger som blir tatt av regjeringen og Stortinget etter at utredningen fra Jernbaneverket er klar, vil det være et nasjonalt prosjekt å legge grunnlaget for en sterkere satsing på jernbanen inkludert Røros- og Solørbanen. Uansett hvilket alternativ som blir valgt, vil en satsing på utbygging av jernbanen mellom Trondheim og Oslo gjennom Østerdalen ha stor positiv betydning for hele regionen både i forhold til bosetting og næringsutvikling: Avstandsulempene blir redusert Muligheter for økt pendling i alle retninger Styrket infrastruktur i regionen Økt konkurransekraft for næringslivet Store muligheter for det lokale næringslivet å tilby ulike varer og tjenester i utbyggingsfasen Det vil være nødvendig å arbeide tungt og målrettet for å nå fram i konkurransen med andre jernbanestrekninger i landet. Arbeidet med denne saken vil være så omfattende at det ikke kan 3

inngå som en del av den ordinære virksomheten til Regionrådet for Fjellregionen eller Jernbaneforum Røros- og Solørbanen. Redgionrådgiver er per dato også sekretær for Jernbaneforum, som ikke har egne økonomiske midler. Det er nødvendig å skape engasjement i mange miljøer om man skal lykkes med arbeidet for å utvikle jernbanen i regionen, uansett hvilket nivå som viser seg å være realistisk. Derfor er det også nødvendig å fortsette arbeidet med å bygge allianser både nordover, sørover og mot svenske samarbeidspartnere. En elektrifisering også av for eksempel Meråker-banen, kan åpne for en mer helhetlig norsk/svensk løsning av jernbanenettet i området og styrke jernbanen i et langt større område. Med dette bakgrunnsteppet ønsker Regionrådet for Fjellregionen og Jernbaneforum Røros- og Solørbanen i samarbeid med de andre regionrådene langs banestrekningene, Næringsforum i Fjellregionen, enkeltbedrifter, andre organisasjoner og Hedmark fylkeskommune å igangsette prosjektet kalt Høyfartstog Oslo-Trondheim gjennom Østerdalen. Som det framgår av denne prosjektplanen skal det arbeides både med kortsiktige og langsiktige mål. Det viktige i første omgang er å innhente informasjon og delta på viktige arenaer for at politikerne i regionen skal få et best mulig faglig grunnlag for sine prioriteringer og beslutninger. Dette er et omfattende arbeid som krever ressurser ingen av organisasjonene har i dag. PROSJEKTEIER Jernbaneforum Røros- og Solørbanen er prosjekteier, noe som er et klart uttrykk for at man ønsker å bygge opp den faglige kompetansen i organisasjonen og samle innsatsen i arbeidet. PROSJEKTMÅL Røros- og Solørbanen skal være en del av et helhetlig jernbanetilbud i Sør-Norge. DELMÅL 1) Rutetilbudet på Rørosbanen skal på kort sikt forbedres, spesielt mellom Røros og Trondheim. 2) Arbeide for at Røros- og Solørbanen elektrifiseres og blir en foretrukket godslinje mellom Midt-Norge og Europa. 3) Arbeide for at det legges grunnlag for at høyfartstog mellom Oslo og Trondheim kan kjøres gjennom Østerdalen. 4) Arbeide for at Solørbanen gjenåpnes for persontrafikk. Begrepet arbeide for innebærer at det ikke vurderes som realistisk å nå disse resultatene i løpet av prosjektperioden, men at det skal arbeides målbevisst for at dette skal være mulig gjennom beslutninger eksempelvis i forhold til NTP, statsbudsjettene med mer. I samarbeidsprogrammet for Hedmark heter det at tiltaket skal Vurdere grunnlaget for høyfartstog. Denne oppgaven tilligger Jernbaneverket, men det kan være aktuelt å få innhentet egne faglige utredninger om det vurderes som nødvendig. 4

Prosjektet skal sørge for deltakelse, innsamling av og formidling av informasjon og gjennomføre andre tiltak for å nå målet om at høyfartstog skal kunne kjøres gjennom Østerdalen. HOVEDARBEIDSOPPGAVER De politiske signalene og beslutningene på nasjonalt plan vil ha avgjørende betydning for prioritering av arbeidsoppgaver og tempo. Det vil derfor være nødvendig å vise stor fleksibilitet og evne til omstilling både hos prosjektledelse og styringsgruppe i forhold til den nasjonale debatten og andre påvirkningsfaktorer. I tråd med regjeringens uttalelser i NTP om at med særlig henblikk på å møte godstransportens behov må den videre utviklingen av Rørosbanen og Dovrebanen ses i sammenheng, er det viktig å ha fokus på elektrifisering som et første viktig mål i tillegg til bedre rutetilbud på Rørosbanen. Elektrifisering vil være helt avgjørende for å kunne nå hovedmålet om at Røros- og Solørbanen skal være en del av et helhetlig jernbanetilbud i Sør-Norge. De fire høyest prioriterte hovedarbeidsoppgaver som per i dag peker seg ut er følgende: Bistå regionale politikere i arbeidet for bedre rutetilbud på Rørosbanen gjennom kontakt med beslutningstakere på alle nødvendige plan Bistå de regionale politikerne i arbeidet for utvikling av jernbanen og elektrifisering av Røros- og Solørbanen med utgangspunkt i CIVITASrapporten Framskaffe informasjon rundt høyhastighets-arbeidet nasjonalt og internasjonalt og formidle denne til eierne/deltakerne, slik at de har tilstrekkelig faglig bakgrunn for deltakelse i det politiske ordskiftet og øvrige arbeid Delta (både politikere og prosjektledelse) på viktige arenaer der framtidens jernbaneløsninger diskuteres Det vil i tillegg være flere andre meget viktige arbeidsoppgaver som også må gjennnomføres: Holde kontakt med Jernbaneverket om bl a arbeidet med Strekningsvise utviklingsplaner Framskaffe nødvendig informasjon om hvilke tiltak som må iverksettes langs banestrekningen for at hastigheten skal kunne økes og tilbudet forbedres Systematisere informasjon om beslutningsgrunnlag Vurdere forslag om infrastruktur og driftsopplegg (inkludert stoppmønster) Bidra til å skape lokalt og regionalt engasjement for saken Kartlegge informasjon om negative konsekvenser knyttet til en høyhastighetsbane gjennom Østerdalen Etablere en budskapsplattform/kommunikasjonsstrategi for lokale og regionale politikere 5

Formidle kontakt mellom lokale og regionale politikere/næringsliv og sentrale aktører Bygge nettverk og allianser Organisere studieturer for å se på løsninger og resultater Andre tiltak som blir besluttet Det legges dessuten til grunn for arbeidet at det i løpet av prosjektperioden skal avklares om og i tilfelle på hvilken måte det skal arbeides videre i forhold til høyfartstog mellom Trondheim og Oslo gjennom Østerdalen. I denne sammenheng kan det også være aktuelt å vurdere arbeidet med andre viktige samferdselsspørsmål i området ut i fra et ønske om å se løsninger i sammenheng for et større område. En avklaring om dette må skje i god tid før prosjektperioden utløper. ORGANISERING Prosjekteier er Jernbaneforum Røros- og Solørbanen med samarbeidspartnere: Regionrådet for Fjellregionen, de øvrige regionrådene langs Røros- og Solørbanen (Sør-Østerdal, Glåmdalen og Hamar), Hedmark fylkeskommune, Næringsforum i Fjellregionen og øvrig næringsliv som ønsker å delta. Styringsgruppa består ved starten av: En representant med vara utpekt av Jernbaneforum Røros- og Solørbanen (leder) En representant med vara utpekt av Regionrådet for Fjellregionen En representant med vara utpekt av Næringsforum i Fjellregionen En representant med vara utpekt av Hedmark fylkeskommune En representant med vara utpekt av de øvrige regionrådene I startfasen av arbeidet var Nord-Østerdal Kraftlag AL en av bedriftene som sa seg villig til å delta økonomisk og ønsket deltakelse i styringsgruppa. På grunn av endringer i prosjektplanen må NØK og andre organisasjoner i næringslivet kontaktes på nytt for å få kartlagt om det er interesse for å delta. Dersom disse også ønsker plass i styringsgruppa, vurderes dette av styringsgruppa. Lederen av styringsgruppa er prosjektansvarlig. Prosjektleder, som engasjeres gjennom Jernbaneforum Røros- og Solørbanen, er sekretær for styringsgruppa. Denne oppgaven ivaretas av regionrådgiver inntil prosjektleder er i funksjon. Kontorsted avtales med den som engasjeres. KOSTNADER OG FINANSIERING Årlig driftsbudsjett Prosjektledelse kr 700.000 Reiser og møter kr 50.000 Materiell/innkjøp kr 225.000 Kontorhold kr 25.000 Totalt kr 1.000.000 6

Årlig finansiering Regionrådet for Fjellregionen kr 100.000 Enkeltkommune(r) kr 100.000 Regionrådet for Sør-Østerdal kr 100.000 Glåmdal Regionråd kr 100.000 Hedmark fylkeskommune kr 300.000 Næringsforum i Fjellregionen kr 50.000 Øvrige bidragsytere kr 250.000 Totalt kr 1.000.000 I det årlige driftsbudsjettet er det lagt til grunn at det vil være nødvendig med en medarbeider på tilnærmet heltid for å kunne ha tilstrekkelig fokus og kapasitet til å utføre de arbeidsoppgaver som her er skissert. Kostnaden til dette er satt til 700.000 kr. Hvor stor arbeidskapasitet dette innebærer, er avhengig av hvem som blir engasjert og vilkårene for vedkommende. I posten materiell/innkjøp på 225.000 kroner er det tatt høyde for at det skal være mulig å innhente faglig bistand om dette vurderes som nødvendig. Eventuelle andre større tiltak, f. eks. markedsføringsinnsats, kan ikke gjennomføres innenfor denne budsjettrammen. Slike tilrak må i den grad dette blir aktuelt derfor finansieres på annen måte. Det er helt avgjørende for at prosjektet skal kunne iverksettes at det offentlige står for hovedfinansieringen på dette tidspunkt, selv om det i finansieringsplanen også er lagt til grunn en betydelig økonomisk medvirkning fra næringslivet. Igangsettelse av prosjektet kan skje så snart finansiering er avklart. 7