God fortsettelse i 4. skoleår? Miljøskapende foreldrenettverk gir godt skolemiljø for både foreldre og barn Barn og foreldre som begynner i første årstrinn skal tilbringe mange år sammen først 7, kanskje 10 og for noen opp til 13 år. Da blir felleskapet mellom barna og foreldrene viktig for trivsel og oppvekst. Gran kommune har i sin Ruspolitiske handlingsplan gått inn for at det skal opprettes miljøskapende foreldrenettverk på så mange skoler som mulig. Dere har hatt tilbud om å være med i dette de tre første skoleårene. Nå er det fortsettelsen videre det gjelder. Vedlagt finner dere en bunke ark som skal settes inn i ressurspermen deres. Dette håper vi kan inspirere dere til å jobbe videre med foreldrenettverket også dette året. Dette er et frivillig tilbud som det er opp til dere som foreldre å gjøre noe ut av. Vi håper mange viderefører opplegget fra forrige skoleår. Miljøskapende foreldrenettverk.. betyr at foreldre til barn som er mye sammen (f.eks. en skoleklasse) blir kjent med hverandre slik at de på en naturlig måte kan ha en del kontakt og samvær for å drøfte forhold av felles interesse som angår barna. Nettverket kan ta initiativ til miljøskapende fellesarrangementer, samtaler rundt grensesetting, samarbeid om henting av barn etter arrangementer osv. Det er hele tiden foreldrene selv som må ha ansvaret og bestemme aktiviteten i nettverket, men det kan skje gjennom et samarbeid med skolen eller som en forlengelse av allerede etablerte klasseforeldregrupper. (Fra Ruspolitisk handlingsplan) Opplegget er et samarbeid mellom NAV, helsetjenesten og grunnskolen
FAKTAARK FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE SØKEREN 9- ÅRINGENE Ni åringen er en søker. Han søker seg selv, kameratene sine, meningen med livet, foreldrene sine, ømhet, forståelse og kjærlighet, integritet og noe morsomt å holde på med. Det siste kan ikke minst by på problemer. Ni åringen kan være en grubler og han kan være Herr Tristesen personlig. Han er kjempeflink til å klage, mindre flink til å gjøre noe med det. Ni åringen tar sjelden kamp mot autoriteter. Istedenfor tilintetgjør han dem. Ingen kan som niåringen kunsten med å se tvers igjennom voksne, det være seg foreldre eller lærere. Gjennom hele barndommen går det en usynlig vei fra total avhengighet til større selvstendighet. I niårsalderen ser vi det helt tydelig. Niåringen elsker bøker og fortellinger om barn som drar ut på eventyr og klarer seg på egen hånd, uten voksne. Når slike fortellinger har så stor appell nettopp i den alderen, sier det noe om niåringens behov for å bli mer selvstendig og uavhengig. I bøkenes verden settes barna på mange prøver, men de overvinner vanskelighetene og kommer til slutt trygt tilbake til de voksne. De fleste niåringer vet med en del av seg hva de får lov og ikke lov til å gjøre, men de kan likevel glemme seg og handle impulsivt. Særlig når de er sammen med venner kjenner de seg trygge og litt tøffe, og de kan derfor finne på altfor vågale ting. Ni åringens evne til selvstendighet varierer, noen trenger støtte og oppmuntring til å klare mer på egen hånd, mens andre trenger kanskje å skjønne at det finnes ting de ikke er store nok til å klare alene. Niåringen forstår ofte mye både om seg selv og andre mennesker - og om relasjoner mellom mennesker. De kan være modne og forståelsesfulle og ha et våkent blikk for hvordan voksne har det. De kan dikte opp lange forklaringer på det de ser, og de lever seg lett inn i andre menneskers verden. Barn på ni år blir etter hvert mer opptatt av abstrakte tanker. Særlig ser de ut til å være interessert i begrepet rettferdighet i en dypere forstand enn det gamle, barnslige: Det er urettferdig, altså. I denne alderen begynner de ofte å spørre og filosofere på en voksen måte. Barna begynner å bli store når de stiller spørsmål det finnes svar på
HJELPEARK 6 FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE Tema : Fysisk aktivitet Det er skjedd en formidabel økning i barns stillesittende aktiviteter. Dette kan føre til uheldige helsemessige konsekvenser. Men barn har et dilemma. Det har blitt morsommere å være innendørs. Mulighetene er blitt flere. De kan se TV, spille TV-spill eller hengi seg til dataspill. Sammen med lekselesing er dette de viktigste eksemplene på stillesittende atferd. Tallene skremmer. Det er særlig guttene det gjelder. En gjennomsnittlig 15-åring sitter stille mer enn seks timer hver dag utenom skoletiden. Og halvparten av alle elever på barne- og ungdomsskolene i landet blir kjørt til skolen, hovedsaklig fordi veien dit er for lang eller for farlig. Nå gjelder det å snu trenden og få barna mer aktive. Men hva kan foreldre gjøre? Det viktigste er at vi beveger kroppen mer enn det vi gjør i hvile. Det er mange måter å gjøre dette på. Først og fremst: Gjør noe som barna synes er gøy! Foreldrene er viktige rollemodeller for barna, også i forhold til aktivitet! Barn gjør ikke som vi sier, men som vi selv gjør. Barn setter dessuten pris på at foreldrene kan delta i leken i blant. I tillegg har foreldres aktivitetsvaner påvirkning på barns vektutvikling. Å være fysisk aktiv er mer enn bare å være aktiv i idrett! Fysisk aktivitet innebærer alt som medfører bevegelse, og samtidig øker energiforbruket vesentlig, som lek, friluftsliv, uteaktivitet, idrett, mosjon, hagearbeid, snømåking, husarbeid, turgåing med mer. Bare fantasien setter begrensninger... Utendørs aktivitet fremmer fysisk aktivitet. Alle barn i barnehager og skoler bør ha mulighet til minst en time utendørs fysisk aktivitet daglig. Kjennetegn på at vi er fysisk aktive er blant annet at vi blir andpustne og/eller svette av aktiviteten. Skal barna bli mer aktive er det også viktig å være bevisst på tiden som brukes på stillesittende aktivitet. Hvor mange timer bruker barnet på aktivitet daglig? Hvor mange timer brukes på TV/data/playstation og liknende daglig? En tommelfingerregel kan være å få til like mye av hver av delene (dersom det i utgangspunktet blir brukt mer tid på stillesittende aktivitet). Helst mest aktivitet, men det er viktig å sette realistiske målsetninger når vaner skal endres. Tenk langsiktig og vær tålmodig! Variasjon. Varier aktiviteten. En tur i svømmehallen, sykkeltur til venner og slektninger, aking, skogtur.. Igjen er det bare å la fantasien gå løs
IDEARK FORELDRESAMLING 1 4. årstrinn Aktiviteter, opplevelser, fellesskap Samlingen skal være med på å skape fellesskap mellom foreldre og barn. Det bør derfor legges opp til en trivelig opplevelse. Mange skoler har uteaktiviteter, turer ol. på programmet. Ideer til opplegg: Samlingene kan være på skolen i klasserommet, gymsalen, hjemme hos noen, ute på fotballbanen, på lekeplassen. Kvelden kan begynne eller avsluttes med felles kveldsmat Ideer til aktiviteter (noe avhengig av årstiden og vær): Se ideark for 1., 2. og 3. årstrinn. Forsøk følgende internettsider: http://home.no.net/skienb/leker.htm Skien baptistkirke. Ideer til leker. http://fuv.hivolda.no/prosjekt/stenboi/uteleker.htm Uteleker. Prosjekt ved Høgskolen i Volda. http://home.c2i.net/gsteff/uteleker.htm Ulike uteleker. http://dons.nsf.scout.no/portal/page?_pageid=53,41287,53_51456&_dad=p ortal&_schema=portal - fra speiderforbundet http://www.barnetmitt.com/barnetmitt/innhold/barn_9_12_r/tips_til_innele ker_for_barn_i_3_7_klasse - ulike inneleker Se også hefte med ideer til leker bakerst i permen!
IDEARK FORELDRESAMLING 2 4. årstrinn Samlingen kan være lagt til et vanlig foreldremøte i løpet av året, eller som en egen kveld. Denne samlingen er bare for foreldrene. Ideer til opplegg: Vi regner med at dere ikke har brukt opp de hvite hjelpearkene fra 1., 2. og 3. årstrinn. Temakvelden kan derfor gjerne ta utgangspunkt i ett av de temaene som er beskrevet der. Arkene kan brukes som innledning av den som leder møtet, eller de kan brukes direkte i gruppearbeidene underveis. Det er viktig at den som skal lede møtet har lest igjennom hjelpearket og vet hva som skal foregå, og har tenkt på hvordan. I tillegg er det laget et eget Hjelpeark 6 med et nytt tema for 4. årstrinn. Informasjonsarket om 9-åringene kan også danne utgangspunkt for en temakveld. De kan også deles ut til deltakerne som et eget ark som den enkelte tar med seg og studerer på egenhånd. Samlingen kan være på skolen i klasserommet eller et annet rom, eller hjemme hos noen. Det er viktig å få alle foreldrene til å komme og føle seg trygge og velkomne. Å legge inn felles kveldsmat i løpet av samlingen er ofte vellykket. Det går an å få tak i en innleder som snakker om temaet. PPT, helsesøster, barnevern og andre kan brukes. De fleste vil likevel klare å håndtere dette på en god måte på egen hånd. HUSK. Her er det vanlige mennesker med en felles interesse i barna som er samlet. Forslag til gjennomføring: 1. Velkommen v/foreldrekontakt eller andre 2. Presentasjon av temaet. Se hjelpeark eller bruke en innleder. Det deles i grupper. Samtale ut fra hjelpearkene. Ca. 30 45 min. 3. Lufting av tanker i fellesskap. Ca. 15 min. 4. Kveldsmat?, evt. kaffe og noe å bite i under gruppe samtalen. LYKKE TIL!
FORELDRENETTVERK 4. ÅRSTRINN Skoleåret: Kort oppsummering fra 1. samling: Kort oppsummering fra 2. samling: Andre kommentarer: Foreldrekontakt sign: