Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Eidsvoll 2010 2020 Med handlingsplan for anlegg og aktivitet 2010-2013

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Eidsvoll 2010 2020 Med handlingsplan for anlegg og aktivitet 2010-2013 Hovedrevidering 2009 Vedtatt 08.12.2009

Side 2 Forord Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Eidsvoll kommune 2010 2020 skal danne grunnlaget for en målstyrt utvikling for denne sektoren. For å få spillemidler forutsetter Kulturdepartementet at anlegg må være innarbeidet i en kommunal anleggsplan. Kommunedelplanen består av en generell del, en langsiktig del og en kortsiktig del/handlingsprogram. I forbindelse med revidering av planen har det vært lagt opp til en omfattende medvirkningsprosess fra frivillige organisasjoner. Eidsvoll Idrettsråd har fulgt arbeidet tett fra første dag og kommet med innspill underveis. Ansvarlig for arbeidet med kommunedelplanen har vært kultur- og næringsetaten ved leder i idrett og park Terje Sørensen og konsulent Egil Martin Dahlum, foruten miljøvernsjef Tor Fodstad i sentraladministrasjonen. Tidligere folkehelsekoordinator Marta Botne har bidratt i forhold til folkehelseperspektivet. Ove Martin Johansen og Arne Saxhaug ved teknisk etat har hatt ansvaret for kartdelen. Planen skulle vært hovedrevidert i 2008 men på grunn av sein behandling i Akershus fylkeskommune fikk vi ikke gjort planen ferdig. Vi er bl.a. avhengig av å vite hvilke anlegg som får spillemidler for å kunne lage en ny handlingsplan. Melding om spillemidler fikk vi først i oktober måned. Av den grunn måtte vi derfor lage en kortversjon av planen med et handlingsprogram for bare 2009. Saken ble behandlet i kommunestyrets møte den 09.12.08. I hele 2009 har en arbeidet med en hovedrevidering av kommunedelplanen og mottatt nye innspill. Vi tar sikte på at planen kommer opp til behandling i kommunestyrets desembermøte. Vi håper at planen blir lest og ser fram til mange konstruktive og gode innspill til slik at kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Eidsvoll kommune kan bli et tjenelig redskap når det gjelder forvaltning av våre ressurser for å oppnå planens visjon: En livskraftig befolkning gjennom fysisk aktivitet for alle! Eidsvoll 05.11.2009 Terje Sørensen (sign.) Seksjonsleder - idrett og park Egil Martin Dahlum (sign.) Konsulent idrett og park

Side 3 Sammendrag Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2010 2020 skal danne grunnlaget for en plan- og målstyrt utbygging av anlegg. For å få spillemidler til disse anleggene forutsettes det fra Kulturdepartementet at prosjektene er beskrevet i denne planen. Det overordnede målet i planen er formulert i visjonen EN LIVSKRAFTIG BEFOLKNING GJENNOM IDRETT OG FYSISK AKTIVITET FOR ALLE. Eidsvoll kommune skal være en kommune der fysisk aktivitet ute og inne er tilrettelagt og tilgjengelig for alle, uansett alder, kjønn, funksjonshemming osv. Eidsvoll kommune har følgende satsingsområder: Idrett Barn og unges oppvekstmiljø Tilrettelegging for funksjonshemmede og eldre Friluftslivet i Eidsvoll uorganisert fysisk aktivitet Miljø og miljøutfordringer Forebyggende helsearbeid Planen inneholder en oversikt over aktuelle langsiktige utbyggings- og rehabiliteringsoppgaver av idretts- og friluftslivanlegg for planperioden 2010 2020. For den kortsiktige planperioden 2010 2013 er det utarbeidet et mer detaljert utbyggings- og rehabiliteringsprogram, med prioriterte prosjekter. Selve prosjektregisteret skal revideres hvert år under den årlige rulleringen av kommunedelplanen. Kommunedelplanen er en tematisk plan uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som gjøres i planen, må tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. En forutsetning for å kunne realisere anleggsprosjektene, er oppfølging i kommunens økonomi- og handlingsplan for de tiltak som krever kommunale midler utover potten som ligger i fondsmidler.

Side 4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Kapittel 1: Bakgrunn, definisjoner og avgrensninger... 5 1.1 Bakgrunn for planen... 5 1.2 Klargjøring av begreper... 6 1.3 Generelle utviklingstrekk... 7 Kapittel 2: Utviklingstrekk i kommunen... 10 2.1 Kort om Eidsvoll kommune... 10 2.2 Arealfordeling og folketall... 10 2.3 Offentlige bevilgninger... 10 2.4 Anleggssituasjonen... 11 2.5 Lokale utviklingstrekk av aktivitet... 11 Kapittel 3: Kommunens idretts- og friluftspolitikk... 12 3.1 Mål og strategier... 12 3.2 Overordnede føringer og målsettinger... 12 3.3 Fylkeskommunale føringer... 14 3.4 Kommunale føringer... 15 3.6 Støtte til foreninger... 16 3.7 Spesielle grupper/behov... 16 3.8 Strategier... 17 3.9 Handlingsprogram... 17 Kapittel 4: Planprosessen... 18 4.1 Planlegging etter plan og bygningsloven... 18 4.2 Resultatvurdering av forrige plan... 18 4.3 Revisjon og rullering... 20 4.4 Organisering av arbeidet med kommunedelplanen... 20 Kapittel 5: Beskrivelse av nå-situasjonen og analyse av behov for aktivitet og anlegg... 21 5.1 Medlemsutvikling og aktivitetsnivå... 21 5.2 Vurdering av aktivitetsbehovet... 22 5.3 Registrering av anlegg og områder... 26 5.4 Vurdering av anleggs- og arealbehovet... 30 5.5 Temakart... 35 5.6 Langsiktig del... 40 Kapittel 6: Handlingsprogram... 44 6.1 Satsingsområder... 44 6.2 Idrett... 44 6.3 Barn og unges oppvekstmiljø... 45 6.4 Tilrettelegging for funksjonshemmede og eldre... 45 6.5 Friluftslivet i Eidsvoll uorganisert fysisk aktivitet... 46 6.6 Miljø og miljøutfordringer... 49 6.7 Forebyggende helsearbeid... 50 6.8 Virkemidler... 51 6.9 Handlingsprogram med prosjektregister... 53

Side 5 Kapittel 1: Bakgrunn, definisjoner og avgrensninger 1.1 Bakgrunn for planen Etter hvert som anleggsutbyggingen i 1980-årene ble utvidet til stadig nye anleggstyper og nye målgrupper, oppsto et betydelig behov for bedre styring av bruken av spillemidler ut fra generelle samfunnsmessige, anleggspolitiske og idrettspolitiske målsettinger. Oversiktsplaner med langsiktige vurderinger av areal- og anleggsbehov ble i denne situasjonen sett på som nødvendig for å oppnå gode løsninger med hensyn til lokalisering, dimensjonering og utforming av anlegg og områder. Med bakgrunn i dette, valgte departementet å innføre krav om vedtatt kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv.. I St.meld. nr.41 (1991-92) Om idretten ble viktigheten av planstyring, både på kommunalt og fylkeskommunalt hold, fremhevet. I brev av 31.mai 1999 varslet departementet en utvidelse av minstekravet til kommuneplanens innhold. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Eidsvoll 2005-2008 fulgte opp disse kravene, og kommunedelplanen for 2009-2020 følger i samme fotspor. Planlegging og bygging av idrettsanlegg reguleres av flere offentlige forordninger, forskrifter og lover. Hjemmel for utarbeidelse av kommunedelplan er nedfelt i plan og bygningsloven 20-1. Alle kommunale sektorer skal likestilles i planarbeidet. Dette medfører at også idrett skal inngå som en del av kommuneplanen. Kommuneplanen må knyttes opp mot kommunens arealplan. Det er en forutsetning for vurdering av tildeling av spillemidler, at prosjektene det søkes spillemidler til, er oppført i denne kommunedelplanen. Videre at planen er vedtatt av kommunestyret. Behandlende instans for spillemidler og godkjenningsmyndighet er fylkeskommunen. Det overordnede målet for statlig idrettspolitikk kan formuleres gjennom visjonen: Idrett og fysisk aktivitet for alle Visjonen innebærer at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Det er likevel slik at noen grupper framstår som mer sentrale for det statlige engasjementet på idrettsområdet. Det understrekes i St.mld. nr.14 (1999-2000) Idrettslivet i endring, at staten gjennom sin idrettspolitikk bør ha et særlig ansvar for barn (6 12 år) og ungdom (13 19 år). Hvilke anleggstyper som bygges vil være et resultat av lokale og regionale behov og prioriteringer. Målet med anleggsutbyggingen er å gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Spesielt vil en prioritere anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og ungdom, anleggstyper som brukes av mange og som gir mulighet for egenorganisert fysisk aktivitet. Bl.a. er det viktig å tenke tilrettelegging for den eldre delen av befolkningen, en gruppe som vokser i størrelse og stadig blir mer fysisk aktive. Vi ønsker med denne planen å bygge videre på forrige kommunedelplanen og ovenfor nevnte visjon. Vi ønsker en kommune hvor ALLE innbyggere kan være involvert i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. På denne måten vil vi også oppnå en rekke helsemessige gevinster da fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og helse. Dette er oppgaver Eidsvoll kommune og dens innbyggere må jobbe sammen om!

Side 6 1.1.2 Formålet med planen Målet med planarbeidet er at kommunen i samarbeid med ulike brukergrupper skal få en oversikt over behovene for aktivitetstilbud og for anlegg/områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Disse behovene skal prioriteres og danne grunnlaget for bevilgninger og arealplanlegging de kommende år. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet i Eidsvoll skal bidra til å: Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for fysisk aktivitet. Koordinere virksomheter innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Sikre arealer for lek, friluftsliv og idrettsaktiviteter, og samordne behovene. Følge opp konsekvenser for arealer og anlegg ut fra politiske retningslinjer for barn og unge. Utvikle gode opplegg/rutiner for drift og vedlikehold Avklare kommunens og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift av anlegg og områder for fysisk aktivitet. Informere planens lesere om idretts- og aktivitetstilbud. 1.2 Klargjøring av begreper Nedenstående begrepsforklaringer er hentet fra Kulturdepartementets St.meld. nr.14 (1999-2000) Idrettslivet i endring, og fra Miljøverndepartementets St.meld. nr.39 (2000-2001) Friluftsliv, samt fra St.meld. nr.21 (2004-2005) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. 1.2.1 Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. 1.2.2 Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. 1.2.3 Friluftsliv Miljødepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden, med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Kultur- og kirkedepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. 1.2.4 Idrettsanlegg I spillemiddelfordelingen operer departementet med følgende klassifisering av idrettsanlegg: 1. Ordinære anlegg Ordinære anlegg er de tilskuddsberettigede anlegg som framgår av V-0732 Bestemmelser Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. De ordinære tilskuddsberettigede anleggstypene er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til de enkelte særforbund. 2. Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- eller oppholdsområder. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelig for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idrettsanlegg. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett.

Side 7 Andre vanlig brukte begrep. Sentralidrettsanlegg: Kommunalt hovedanlegg med fotballbane, løpefelt, ballbaner m.m. som skal dekke behov for flere idrettsgrener i kommunen. Rehabilitering: Utbedring av idrettsanlegg som gir vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til nåværende funksjon. Rehabilitering kan også gå på tilpasning til ny funksjon og/eller bruksområder. 1.2.5 Friluftsområder og friområder Begrepet Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelse på grønne områder som er tilgjengelig for allmennhetens frie ferdsel. Friluftsområder er store, ofte uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Området benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktiv og trening. I kommunedelplanens arealdel er områdene oftest vist som LNF-områder (landbruks-, natur,- og friluftsområder.) I reguleringsplansammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområde friluftsliv (jfr. Pbl. 25, nr.6) Friområder er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser. I kommunedelplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da det betraktes som en del av dette formål. I reguleringssammenheng er friområder en egen kategori. (jfr. Pbl. 25, nr.4) Anlegg og områder for friluftsliv behandles sammen med ordinære idrettsanlegg ved prioritering av spillemiddelprosjekter. 1.2.6 Universell utforming Strategien universell utorming innebærer å finne generelt anvendelige løsninger som bedrer tilgjengeligheten for ulike grupper med funksjonsnedsettelser, både syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for miljøpåvirkning (astma/allergi). 1.3 Generelle utviklingstrekk Samfunnutviklingen har medført at kravet til daglig fysisk aktivitet er redusert, og dette kan føre til økt fysisk passivitet. Det er sterke holdepunkter for at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en mer fysisk passiv retning. Undersøkelser viser at den store endringen i trenings- og mosjonsvaner og livsstil, skjer i perioden 15 25 år. Livsstilen ser deretter ut til å feste seg og varierer lite fram til pensjonsalderen. Den mest kritiske fasen er mellom 17 og 20 år, da antall fysisk inaktive øker med 24 %. (Breivik & Vaagbø, 1999). 1.3.1 Utviklingstrekk hos barn og ungdom En rekke norske og utenlandske undersøkelser viser følgende utviklingstrekk: Barn (6-12 år) Barn er mindre fysisk aktive enn tidligere. En 10-12 åring sitter ca. 3 timer daglig foran fjernsyn, video eller datamaskin. Transport med bil/buss til skole, barnehage og fritidsaktiviteter øker (Sosial- og helsedepartementet, 1997).

Side 8 Barn som er aktive i et mangfold utemiljøer tilegner seg teoretisk lærdom lettere, får bedre konsentrasjonsevne og bedre motorikk enn barn som ferdes i et sterilt utemiljø (sosial- og helsedepartementet, 1997). Samfunnsmessige og institusjonelle endringer har de siste tiårene endret vilkårene for barns aktivitet utendørs, spesielt i nærmiljøet. Barns hverdagsliv preges i større grad enn tidligere av tilstedeværelse og utfoldelse innen andre aktivitetsarenaer enn i og rundt hjemmet. Barn og ungdom tilbringer stadig mer tid i sin oppvekst i offentlige institusjoner. Skolestart for 6-åringer og innføring av skolefritidsordning har forsterket denne utviklingen. Barnehager, skole og skolefritidsordning (SFO) utgjør derfor i dag kanskje de viktigste arenaer for barns lek og fysisk utfoldelse. Norske 10-åringer sitter i gjennomsnitt 10 timer pr. dag. Hver femte tiåring har symptomer på muskel/skjelettplager (Norsk senter for barneforskning, 1999). Ungdom (13-19 år) Norden ligger svakest an i Europa når det gjelder avsatt tid til kroppsøving de tolv første skoleårene (EUPEA-96 K.Ø.5-97) Stadig færre ungdom deltar på organiserte aktiviteter og er medlemmer av idrettslag (NIF: Ung og aktive, 1998). Undersøkelser indikerer en mer negativ utvikling blant jenter enn blant gutter, både med hensyn til omfanget av røyking, fysisk aktivitet, TV-vaner, kostholdsmønstre og subjektive helseplager (HEVAS, 2000). En slik utvikling er særlig betydningsfull siden den ser ut til å gjøre kvinner mer utsatt for å utvikle kreft- og hjerte-kar-sykdommer i yngre alder enn menn. 1.3.2 Fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og helse I følge lov om helsetjenesten i kommunene av 19.november 1982 nr. 66, er helsetjenestens formål å fremme folkehelse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv kan gjøre for å fremme sin egen trivsel, sunnhet og folkehelse. Lovens 1-4 omhandler planlegging, informasjon og samordning, og der står det blant annet at Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmede og forebyggende tiltak. Det er påvist en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og fysisk og psykososial helse og trivsel. Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risiko for ulike hjerte/karsykdommer, kreft og sukkersyke type 2. Sosial- og helsedirektoratet har foretatt beregninger som viser en potensiell helsemessig økonomisk innsparing på 2,4 milliarder kr. pr år bare gjennom forebygging av høyt blodtrykk, kreft og diabetes. Også for mental helse sees en klar effekt, særlig ved angst og depressive tilstander. 1.3.3 Barrierer for utøvelse av fysisk aktivitet Markeds- og mediainstituttet (MMI) gjennomførte i årene 1992, 1996, 1998, 2000, 2002 og 2004 en landsrepresentativ barne- og ungdomsundersøkelse. Der konkluderes det blant annet med at hovedgrunnene til at barn og ungdom (8-15 år) slutter å trene/konkurrere i idrettslag, er at aktiviteten er kjedelig. De mister interessen og synes ikke lenger at aktivitetene i idrettslaget er morsomme. Denne aldersgruppen ønsker mer tid til venner, skole og andre fritidsaktiviteter enn idrett og friluftsliv. Undersøkelser viser at mangel på tid, lyst, overskudd og sosial støtte er viktige hindringer blant voksne. Dette understøttes bl.a. av resultatene fra Østfoldundersøkelsen fra 1997 og Vestfoldundersøkelsen fra 1995.

Side 9 1.3.4 Det kommersielle treningsmarkedet I løpet av de siste år har det vokst fram mange forskjellige kommersielt tilrettelagte tilbud om fysisk aktivitet. Det som skiller disse fra den tradisjonelle idretten er fraværet av medlemskap, som innebærer medbestemmelse og plikter i forhold til organisasjonen. Tilbudene helsestudioene gir tiltrekker seg et økende antall fysisk aktivitet allerede fra ungdomsskolealderen. I en helseprofilundersøkelse gjennomført i Akershus i 2002 blant elever i ungdoms- og videregående skoler, svarer 6 % i 8.klasse at de trener på helsestudio. I 3.klasse på videregående skole er andelen økt til 29 %. 1.3.5 Skolens rolle Skolen spiller en viktig rolle for idrett og fysisk aktivitet. Skolen samler alle, og har derfor stor påvirkning gjennom holdninger i forbindelse med kroppsøvingsfaget, lek i friminutter og som samlende faktor i nærmiljøet utenom skoletid. Kroppsøvingsfaget gir stimulans til fysisk aktivitet og legger grunnlaget for regelmessig fysisk fostring. Samtidig rapporteres det at mange elever ofte velger å være passive også i kroppsøvingstimene. Skolen har derfor en spesiell utfordring i forhold til elever som i utgangspunktet er passive, ikke minst siden det er i denne gruppen potensialet for gevinst er størst. Egnede arealer er en forutsetning for fysisk aktivitet. Kommunene har et særlig ansvar for å legge til rette utemiljøer slik at fysisk aktivitet kan drives i henhold til læreplaner. Det er også et mål at flere elever går eller sykler til skolen. Øvre Romerike ligger lavest i forhold til fylket for øvrig når det gjelder andel som går til skolen, og i gjennomsnitt blir 1 av 5 barn fraktet til skolen med privatbil.

Side 10 Kapittel 2: Utviklingstrekk i kommunen 2.1 Kort om Eidsvoll kommune Eidsvoll kommune, som 1. januar 2009 hadde 20 231 innbyggere og er på 455 km², ligger sentralt i Østlandsregionen og har: Nærhet til Norges tetteste befolkningskonsentrasjon (50 km fra Oslo, eller 39 min. med tog) og kort reiseavstand til mange andre sentrale byområder på Østlandet. Fra kommunegrensa er det ca. 35 km til Hamar, 50 km til Kongsvinger, 38 km til Gjøvik og 60 km til Hønefoss. Til Sverige er det omtrent 90 km. Stor gjennomgangstrafikk. Preg av å være innlandskommune med store jord- og skogbruksarealer. Varierte frilufts- og rekreasjonsarealer. Gjennom viktige historiske hendelser fått plass som en av Norges mest kjente bygder. Nærhet til hovedflyplassen på Gardermoen (9 min. med tog). 2.2 Arealfordeling og folketall I kommuneplanen for 2007 2018 tas det sikte på på inntil 2 % årlig befolkningsøkning. En slik vekst forutsetter en relativt sterk grad av tilflytting og tilrettelegging av nødvendig teknisk og sosial infrastruktur. Tidligere erfaringer viser at for å nå en befolkningsøkning på 2 % i året, må det bygges gjennomsnittlig 200-220 nye boenheter pr. år. I gjeldende fylkesplan heter det: Arealbruk og utbyggingsmønster på Tabell 1: Arealfordeling Eidsvoll kommune Mjøsa, Hurdalsjøe n, Vorma, Andelva 15 % Myr 2 % Uproduktiv skogsmark 3 % Bebygd, veier, småvann 10 % Jordbruksareal 11 % Produktiv skog 59 % Romerike skal tuftes på prinsippene for en bærekraftig utvikling. Det skal legges til rette for et utbyggingsmønster som bidrar til redusert arealbruk pr. innbygger, redusert avgang av dyrket mark og kulturmidler og redusert transportbehov. I Befolkningsframskriving for Akershus og Oslo 2010 2030 antydes en befolkningstilvekst på Øvre Romerike på 28 % fram mot 2020, og en befolkningsframskriving til 26793 innbyggere for Eidsvolls vedkommende. 2.3 Offentlige bevilgninger På hele 90-tallet og fram til nå har det hvert år under budsjettbehandlingen i kommunen blitt avsatt midler som det kommunale bidrag i finansieringsplanen for å søke om spillemidler. De siste årene har det blitt avsatt kr. 330.000,-. Det er hovedutvalget for kultur- og næring som er delegert myndighet til å forvalte fondsmidlene. Dette har forenklet prosessen ved at en slipper en lang politisk "vandring" til kommunestyret. I perioder med få og mindre søknader har en kunnet akkumulere beløpet slik at en kunne imøtekomme enkelte søkere med 1/3 av totalkostnadene.

Side 11 2.4 Anleggssituasjonen Anleggsregistret omfatter høsten 2009 totalt 172 anleggsenheter som er i drift. Denne anleggsmassen skal betjene over 20 000 innbyggere. Utregninger viser at Eidsvoll ligger godt an når det gjelder anleggsdekning på flere områder. For at situasjonen skal bli meget god må en finne tilfredsstillende løsninger for blant annet: Ny svømmehall (vedtatt i kommunestyret 09.12.08) Idrettsanlegg for Minnesundområdet. Utvidelse av Dal Idrettspark. Anlegg for skøytesport (kunstfrossen bane) Utover disse anleggene vil behovet for anlegg i befolkningspressa områder hele tiden melde seg. Dette er anlegg en må ta med i hovedrulleringen de nærmeste årene. 2.5 Lokale utviklingstrekk av aktivitet I en gjennomført helseprofil for Akershus i 2002 for elever fra 3. kl. i barneskolen samt ved ungdoms- og videregående skole oppgir det store flertallet av elevene at de driver med ulike former for fysisk aktivitet utenom skoletid. Nær en fjerdedel mosjonerer fire ganger i uka eller oftere og kan karakteriseres som svært aktive. Andelen som er fysisk aktive sjeldnere 1 gang i uka utenom skoletid, stiger fra ca 6 % i 3.klasse til 8 % i 8.klasse og videre til rundt 20 % ved utgangen av videregående skole. Den største nedgangen i aktivitet synes å finne sted i løpet av ungdomsskolen. Andelen som trener sjeldnere enn èn gang i uka øker fra under 9 % til 16 % fra 8. til 10.klasse. Nedgangen synes å fortsette i overgangen til videregående, for så å flate ut. Tabell 4: Fysisk aktivitet i Akershus etter klassetrinn HELSEPROFIL AKERSHUS 2002 Klassetrinn Aktivitetsnivå i prosent (%) 8.kl. 9-kl. 10.kl. 1.vgs. 2.vgs. 3.vgs. Aldri 4 % 5 % 7 % 8 % 7 % 6 % Mindre enn månedlig 3 % 4 % 5 % 6 % 6 % 7 % En gang pr. mnd 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 8 % En gang i uka 13 % 14 % 16 % 19 % 21 % 25 % 2-3 ganger i uka 41 % 36 % 35 % 33 % 35 % 32 % 4-6 ganger i uka 25 % 26 % 25 % 21 % 18 % 16 % Hver dag 13 % 12 % 9 % 9 % 7 % 6 % Nå kommer fysisk aktivitet på skolen i tillegg til aktiviteten som er registrert i denne helseprofilen. Men aktiviteten i skolesammenheng vil opphøre etter at elevene forlater videregående skole. Om tendensene vi ser her gjør seg gjeldene også etter at skolen avsluttes, vil det si at om lag 20 % går inn i voksentilværelsen uten å drive med noen form for regelmessig fysisk aktivitet. Fra en tilsvarende helseprofilundersøkelse for voksne i Akershus (1998) fant man at 22 % blant kvinner og 24 % blant menn i alderen 25 44 år mosjonerte sjeldnere enn 1 gang pr. uke. Øvre Romerike kom i denne undersøkelsen dårligst ut i forhold til de øvrige regioner i fylket, særlig for den unge voksne befolkning.

Kapittel 3: Kommunens idretts- og friluftspolitikk 3.1 Mål og strategier Målsettingsmodellen består av tre ulike nivåer: Hovedmål Strategier Handlingsprogram Det overordnede målet for statlig idrettspolitikk kan formuleres gjennom visjonen: Idrett og fysisk aktivitet for alle Side 12 Man har ønsket å understreke hovedinnholdet i Idrettsmeldingen gjennom en formulering av en visjon for en langsiktig utvikling i kommunen. Gjennom visjonen understrekes det samtidig at anleggsutbygging i seg selv ikke er det endelige mål, derimot at anlegg er et nødvendig virkemiddel for å legge til rette og skape aktivitet. Vi har formulert følgende visjon for Eidsvoll kommune: En livskraftig befolkning gjennom idrett og fysisk aktivitet for alle Vi ønsker å videreføre intensjonene i den statlige visjonen til vår kommune da vi ønsker en kommune hvor ALLE innbyggerne kan være involvert i idrett og fysisk aktivitet. Gjennom vår visjonen ønsker vi i sterkere grad å fokusere på de rekke helsemessige gevinster da fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og helse. En særlig gunstig virkning sees for de som fra før er lite aktive. Visjonen innebærer at aktivitet er det endelige mål for anleggsutbyggingen, samtidig som man ønsker å understreke at andre former for fysisk aktivitet enn de som omfattes av idrettsbegrepet også skal tilgodesees. 3.2 Overordnede føringer og målsettinger Nasjonale mål Nasjonale mål og rammer blir utformet og formidlet gjennom stortingsmeldinger, rundskriv, rikspolitiske retningslinjer, bestemmelser for tilskuddsordninger m.v. Idrett I St.meld. nr.14, 1999-2000 Idrettsliv i endring, blir det poengtert at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Det understrekes imidlertid at gruppene barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) fremstår som mer sentrale for det statlige engasjementet på idrettsområdet.

Side 13 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges oppvekstmiljø gir kommunen stort ansvar for å legge til rette for idrett og friluftsliv. I krav til kommunale planleggingsprosesser heter det blant annet: Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget leikemiljø. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområder som er i bruk eller er egnet for leik, skal det skaffes fullverdig erstatning. Friluftsliv Begrunnelsen for å ha en offentlig friluftspolitikk er basert på helsepolitiske og miljøpolitiske argumenter (St.mdl. nr.39, 2000-2001). Allemannsretten, retten til fri ferdsel, opphold og aktivitet i utmark, utgjør fundamentet for våre friluftstradisjoner. Det er viktig å verne om allemannsretten og legge til rette for at innbyggerne har gode muligheter til å delta i ulike former for friluftsliv. Strategisk mål for den statlige friluftslivspolitikken: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende, og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Nasjonale resultatmål: 1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Barn og unge skal ha mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. 3. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. 4. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode samband til omkringliggende naturområder. Friluftsliv skal være et viktig element når det gjelder å møte to store hovedutfordringer i velferdssammenheng i årene som kommer. Det gjelder eldrebølgen og de økte kostnadene knyttet til sykdom. Statlig og lokal folkehelsepolitikk St.meld. nr.16 (2002-2003): Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken, Vektlegger både det personlige ansvaret for egen helse, og samfunnsansvaret ved å informere, motivere og tilrettelegge for en god helse. Meldingen har et sektorovergripende perspektiv, og idrett og friluftsliv fremheves i meldingen som viktige rammebetingelser for folks fysiske aktivitet. Fysisk aktivitet i seg selv framheves i meldingen som et av de mest sentrale virkemidler i folkehelsearbeidet. Under halvparten av den voksne befolkning har i dag et anbefalt minimums aktivitetsnivå på 30 minutter daglig. Regjeringens mål er derfor å få til en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet. Stortingsmeldingen ble fulgt opp av Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 som konkretiserer dette.

Side 14 Partnerskap for Folkehelse Frisk i Eidsvoll De statlige satsingsområdene er fulgt opp gjennom etablering av Partnerskap for Folkehelse i Akershus fylkeskommune. Fra 2004 har Eidsvoll kommune vært en del av dette. Folkehelseprogrammet Frisk i Eidsvoll ble vedtatt av kommunestyret i 2007. Dette er en premissgiver for arbeidet for en bedre folkehelse på 3 arenaer: Arbeidslivet, offentlig tilrettelegging og frivillighet. Fra 2006 er Eidsvoll kommune også deltaker i Fylkeskommunens partnerskap om fysisk aktivitet (FYSAK). Intensjonen med FYSAK er å bygge opp modeller for systematisk bruk av tilpasset fysisk aktivitet i kommunalt folkehelsearbeid. Levekårsundersøkelser viser at Eidsvoll har særlige utfordringer når det gjelder sosiale forskjeller, hjerte- og karsykdommer, muskel og skjelettlidelser samt psykiske plager. Mens denne planen har hovedfokus på fysisk tilrettelegging av arenaer for utfoldelse av fysisk aktivitet og idrett, har FYSAK- og folkehelsearbeidet hovedfokus på endringer i holdninger og handlinger. Å øke hverdagsaktiviteten er et hovedmål. Dette kan bare skje ved at det legges til rette slik at det blir lettere å velge å gjøre hverdagen helsebringende ved økt fysisk aktivitet. 3.3 Fylkeskommunale føringer Akershus Fylkesplan (2004 2007) Fylkesplan er delt i tre del-temaer. I hovedsak er det folkehelsedelen som gir føringer for idrett og friluftsliv. Relevant i denne sammenheng er delmålet om at: Alle skal ha mulighet til fysisk aktivitet i natur og i sitt nærmiljø. For å fremme økt fysisk aktivitet i Akershusbefolkningen er det i fylkesplanen pekt på følgende strategier: Sikre valgmuligheter i mangfoldet av aktiviteter både i skole og fritid Fokusere på det fysiske nærmiljøet ved boliger, skoler og barnehager Tilrettelegging av stier, veier, lysløyper og turtrasèer, nærfriluftsområder og anlegg for fysiske aktivitet for alle brukergrupper. Sikre tilgang til skogsområdene, vannveiene og kysten langs Oslofjorden. Rekruttere og motivere barn og unge, eldre og særskilte inaktive grupper til fysisk aktivitet. Motivere ungdom til å fortsette med regelmessig fysisk aktivitet i voksen alder. Tilrettelegge for gang- eller sykkelbruk som effektiv og trygg transportform i nærmiljøet. Visjon og målsettinger Akershus Idrettskrets Akershus Idrettskrets har som visjon å være den viktigste bidragsyter i fylket til å oppnå et idrettstilbud/fysisk aktivitet for samtlige innbyggere i Akershus; uansett om de er barn, ungdom, voksne, eldre, funksjonshemmede, innvandrere, kvinner eller menn. AIK skal derfor arbeide for at forholdene legges til rette for idrettslagene slik at alle i Akershus gis mulighet for fysisk aktivitet i sitt nærmiljø. Mål for anleggsutviklingen: AIK skal arbeide for å endre kriteriene og ordninger for spillemidler slik at Akershus som storbyområde, får bedret anleggssituasjonen i området. De anleggstyper som bør prioriteres i Akershus er bygging av isflater, flerbrukshaller og svømmeanlegg.

Side 15 Kulturminner Fylkeskommunen er delegert ansvaret for kulturminnevernet i fylket, herunder å ivareta de samlede verneinteresser i plan- og utbyggingssaker i henhold til gjeldene lover og forskrifter. Kulturminnelovens formål 1: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. Større og mindre bygge- og anleggstiltak, kommuneplaner, reguleringsplaner, dispensasjonssøknader, bygging av skiløyper, lysanlegg etc. kan ikke vedtas eller utbygges uten at forholdet til kulturminnene er utredet og i særdeleshet forholdet til fornminnene er avklart. 3.4 Kommunale føringer Kommuneplanen er et redskap for de folkevalgte organene til å stimulere, påvirke og styre viktige utviklingstrekk i samfunnet. Kommuneplanen er forankret i viktige nasjonale og regionale interesser som er aktuelle for den enkelte kommune. I kommuneplanen for Eidsvoll kommune 2007-2018 står det under overordnet målsetting at Eidsvoll kommune skal være en god kommune å bo og leve i. Dette bør være et mål og et felles ansvar for innbyggerne, de frivillige sammenslutningene og kommunen. Videre står det at friluftsområder i boligstrøkenes nærområder og andre områder som er særlig godt egnet for friluftsliv, bør sikres. Nærluftsområdene er spesielt viktige. Under kommuneplanens arealdel står det at Friluftsinteresser, vern av vassdrag og annet miljøvern gis prioritet. Utvikling av idrettsanlegg i Eidsvoll er noe spesiell i forhold til mange andre kommuner. Eidsvoll er ei bygd med mange tettsteder og dårlig kommunikasjon. På begynnelsen av 1900-tallet var det naturlig at idrettslag ble stiftet i nærmiljøet og anlegg bygd og utviklet der idrettslaget hold til. Utviklingen førte til at de aller fleste anlegg ble såkalte private anlegg. Denne tradisjonen er fortsatt sterk i Eidsvoll, og det har vært liten interesse til nå for sammenslåing av idrettslag og utvikling av sentralidrettsanlegg. Eidsvoll kommunen har derfor ikke brukt like mye ressurser som mange andre kommuner på egen idrettsanleggsutvikling. De få kommunale anlegg som finnes er leid ut til idrettslag gjennom leiekontrakter. Idrettslag som eier og drifter egne anlegg har betydelige utgifter til lån, drift og vedlikehold. De sliter med å greie alle utgiftene og dette går ofte foran nødvendige utgifter til å utøve aktiviteten de organiserer. Med de anleggene vi har i Eidsvoll i dag, vil vi etter hvert møte store utfordringer med hensyn til vedlikehold og rehabilitering. I årene som kommer vil departementet prioritere utbygging av nærmiljøanlegg og rehabilitering av eldre anlegg. Det vil være viktig å se på ressursutnyttelsen ved de eksisterende anlegg, før behovet for nyanlegg blir vurdert.

Side 16 I Eidsvollhallen, bygd i 1965, er det gjennomført omfattende rehabilitering av svømmeanlegg og garderobeanlegg de siste åra. 3.6 Støtte til foreninger Det er ønskelig å ta vare på det mangfold av idrett- og friluftsrelaterte lag og foreninger vi har i kommunen. Vi ønsker derfor å opprettholde den gode kontakten med foreningslivet, og vil oppfordre til økt aktivitet innen lagene. Kommunen kan inspirere til dette ved å fortsatt yte økonomisk tilskudd til foreningene, og stille opp og være behjelpelige i ulike sammenhenger. Idrettslagene sliter hardt med stor arbeidsbyrde på få hender. Det er dessverre slik at enkelte ildsjeler i lagene blir belastet med så store oppgaver at de alt for fort går lei. Sentrale ledere i lagene skal forvalte egenkapitalen, stille opp på dugnader, karre til seg mest mulig av tilskudd fra kommune og fylkeskommune, kjenne regelverket for spillemidlene og tigge næringslivet for gaver og rabatter. Det er viktig at kommunen tar sin del av ansvaret, slik at ikke lagene tar "livet av seg". 3.7 Spesielle grupper/behov Kommunen ønsker å gi et godt tilbud innen idrett og friluftsliv til funksjonshemmede. Det er derfor viktig å støtte de lag og foreninger som selv tar initiativ, eller i samarbeid med kommunen arbeider for å legge forholdene til rette for at mennesker med fysisk eller psykisk funksjonshemning får anledning til å delta i idretten eller i et aktivt friluftsliv. Kommunen arbeider også aktivt for å aktivisere funksjonshemmede som ikke er organisert i foreningslivet. Fysisk tilrettelegging av idrettsanlegg for funksjonshemmede kan i mange tilfeller også gi bedre tilgjengelighet for resten av befolkningen. Etter hvert som Eidsvoll "rykker nærmere" hovedstaden, er det nødvendig å ha et godt og differensiert tilbud til ungdommen i kommunen. Det er ikke all ungdom som er interessert i de tradisjonelle idrettsaktivitetene, alternative tilbud er viktig. De av kommunens innbyggere som av helsemesssige grunner trenger særlig tilrettelagt pleie og omsorg, vil også ha god helsemessig gevinst av uteområder som tilrettelegges særskilt.

Side 17 3.8 Strategier Kommuneplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2010-2013, har som visjon å fremme idrett og fysisk aktivitet for alle innbyggere i kommunen. Det skal gis muligheter for å drive fysisk aktivitet der de bor ut fra den enkeltes fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger og interesser, livssituasjon og ressurser. Eidsvoll kommune vil: Tilrettelegge anlegg og områder som fremmer allsidige idrettstilbud for barn, unge og funksjonshemmede. Arbeide for å få bygd anlegg og områder som fremmer et likeverdig og allsidig tilbud innen idrett og uorganisert fysisk aktivitet for befolkningen i Eidsvoll. Arbeide for anlegg og områder som fremmer mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet for bedring av helse og trivsel i befolkningen. 3.9 Handlingsprogram I handlingsprogrammet synliggjøres hovedmål og valg av strategi gjennom de prosjekter som foreslås gjennomført i planperioden, samt de føringer som legges for prioritering. Handlingsprogram og prosjektregister 2010 2013 presenteres samlet under kapittel 6. Allsidig fysisk aktivitet og bevegelseserfaring er viktig fra tidlig alder.

Side 18 Kapittel 4: Planprosessen 4.1 Planlegging etter plan og bygningsloven I følge plan- og bygningslovens 20-1 kan det utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen, og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder, som for eksempel idrett og fysisk aktivitet. Dette blir benevnt kommunedelplan. Behandling av kommunedelplaner er beskrevet i lovens 20-5. Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er en tematisk plan uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som er gjort i planen må derfor tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. Etter plan- og bygningsloven kan det kun knyttes innsigelser fra offentlige myndigheter til arealdeler av en kommune (del) plan. Innsigelser til kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet er derfor ikke aktuelt. Planprosessen består av fire hovedfaser: Avklaring av virksomhetsområdet for planen. Oversikt over eksisterende tilbud og registrering av behov. Evaluering/vurdering og prioritering. Utarbeidelse av handlingsprogrammet for 4-årsperioden. 4.2 Resultatvurdering av forrige plan 4.2.1 Resultatvurdering av planperioden 2005-2008 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for Eidsvoll kommune 2005 2008 ble revidert i 2004 og rullert hvert år siden. I løpet av planperioden har en hatt mange søknader om spillemidler, de aller fleste søkere har fått sine søknader godkjent og fått tilsagn om midler. For å få til finansieringsplaner som er i orden, har også Eidsvoll kommune bevilget store beløp til anleggene. Lag og foreninger har også bidratt med betydelig beløp samt en stor dugnadsmasse. Med bakgrunn i den anleggsmassen som er gjennomført i planperioden må en si seg fornøyd med anleggsutviklingen i Eidsvoll, og spesielt utviklingen i områder med stor tilflytting. Spesielt i denne sammenhengen er utviklingen av Dal Idrettspark. Planperioden kjennetegnes ved at to store kostnadskrevende anlegg er gjennomført: 1) Garderobeanlegget i Eidsvollhallen er rehabilitert for 5 millioner kroner. Dette var en helt nødvendig investering. 2) Kravet til fotballspill om vinteren har endret seg kraftig de siste årene, kunstgrasanlegg er en nødvendighet for å holde aktiviteten oppe. Eidsvold Turnforening Fotball fikk sitt kunstgrasprosjekt ved Eidsvollhallen realisert sommeren 2003, høsten 2008 fikk Eidsvold Idrætsforening bevilget de første spillemidlene til sitt anlegg på Eidsvoll stadion. Kunstgrasbanen ble offisielt åpnet 25.juni 2009. Dalområdet har etter utbyggingen av Gardermoen hatt stor tilflytting og behov for aktivitetstilbud har eksplodert. Idrettslaget har for flere år siden startet utviklingen av Dal Idrettspark. I 2005 var arbeidet med området avsluttet. Det er nå lagt en rekke planer for videre utvikling av anlegget. Planen er å søke spillemidler fra 2011.

Side 19 Med bakgrunn i at Eidsvoll er noe spesiell i forhold til flere bosentere, har en i planperioden fått utviklet flere mindre anlegg som er viktige tilbud til barn og unge: Ballbinger ved 4 av bygdas skoler, Ås, Dal, Vilberg og Finstad. I tillegg 7-er kunstgrasbane ved Råholt skole Feiring IL grusbane og stor ballbinge Flere mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Følgende anlegg i handlingsprogrammet 2005 2008 er realisert: Prosjektbeskrivelse: Ordinære anlegg Prioritert Anlegg Spillemidler Realisert 1(2005) Eidsvold Turn Skøyter Klubbhus Myhrer 700 000 2008 2(2005) Feiring IL grusbane 81 000 2005 1(2006) Eidsvold Værks Skiklub Driftsbygning 67 000 2006 2(2006) Eidsvoll kommune Turkart over Eidsvoll 122 000 2007 3(2006) Eidsvoll kommune klatrevegg i Råholthallen 81 000 2007 1(2007) Eidsvoll kommune Idrettsgarderobene Eidsvollhallen 1 667 000 2008 1(2008) Eidsvold IF kunstgrasbane Eidsvold stadion 2 500 000 2008 Prosjektbeskrivelse: Nærmiljøanlegg Prioritert Anlegg Spillemidler Realisert 1 (2005) Ås skole ballbinge 200 000 2006 2 (2005) Dal IL lysanlegg ved Dal Idrettspark 199 000 2006 1(2006) Vilberg skole ballbinge 200 000 2006 2(2006) Dal IL ballbinge v/dal skole 200 000 2006 1(2007) Eidsvold IF 7-er kunstgrasbane vråholt skole 200 000 2008 1(2008) Feiring IL - ballbinge 200 000 2008 Prosjektbeskrivelse: Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Prioritert Anlegg Spillemidler Realisert Feiring skole - klatrevegg 40 000 2005 Eidsvoll kommune Skatepark/snowboard 39 000 2005 Eidsvoll Orienteringslag O-kart, Staviåsen 15 000 2005 Eidsvoll Orienteringslag O-kart, Bygdetunet 15 000 2005 Nordre Eidsvoll IL - Aktivitetsområde 39 000 2006 Haugenfeltet Huseierlag - Aktivitetsområde 39 000 2006 Feiring skole - Hinderløype 28 000 2006 Eidsvoll Orienteringslag O-kart, Tærudåsen 15 000 2007 Finnkolen IL - Ballslette 40 000 2007 Finnkollen IL - Skileikanlegg 40 000 2007 Finnkollen IL BMX-bane 40 000 2009

Side 20 Kunstgrasbanen på Eidsvoll stadion er det siste store idrettsanlegget som er bygd i Eidsvoll 4.3 Revisjon og rullering I Ot.prp. nr.22 (1980-81) defineres begrepene revisjon og rullering på følgende måte: Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Så lenge rullering kun medfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg (og ikke vesentlige endringer for øvrig) aksepterer departementet at den politiske behandlingen delegeres til et hovedutvalg. Anlegg fra den langsiktige uprioriterte listen kan om nødvendig føres over til handlingsprogrammet ved den årlige rulleringen. Idrettsrådet og andre involverte parter i kommunen bør få handlingsprogrammet til uttalelse i alle tilfelle. Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven 20-5, med sluttbehandling i kommunestyret. 4.4 Organisering av arbeidet med kommunedelplanen Ansvarlig for arbeidet med kommunedelplanen har vært kultur- og næringsetaten ved leder for idrett og park Terje Sørensen og konsulent Egil Martin Dahlum, foruten miljøvernsjef Tor Fodstad i sentraladministrasjonen i kommunen. Fysak- og folkehelsekoordinator Marta Botne har bidratt i forhold til folkehelseperspektivet. Ove Martin Johansen og Arne Saxhaug ved teknisk etat har hatt ansvaret for kartdelen. En viktig forutsetning for arbeidet med kommunedelplanen, har vært medvirkning fra de parter som i første rekke blir berørt av planen. I mai hvert år blir det sendt ut informasjon om revidering/rullering av planen til om lag 250 lag, foreninger og andre interesserte. I samme omgang blir det sendt ut et skjema for registrering av eventuelle prosjektforslag. Igangsetting av planarbeidet ble også offentliggjort i lokalpressen. Det har vært et nært samarbeid med Eidsvoll Idrettsråd og direkte med enkelte idrettslag. Oppstart, fremdrift og orientering om planprosessen er lagt fram for idrettslagene på årsmøtet i Eidsvoll Idrettsråd og planen er blitt gjennomdrøftet på EIRs møter med idrettsledere, politikere og kommunalt ansatte. Kommunedelplanen har stått på sakskartet på alle styremøter i Eidsvoll Idrettsråd det siste året, og prioritering av prosjekter i handlingsplanen har skjedd i samråd med idrettsrådet.