Per Egil Mjaavatn, NTNU/Nasjonalt råd for fysisk aktivitet: Barn og unges behov for fysisk aktivitet. Kva konsekvensar får det i dagens samfunn? Miljøhelg Sogn og Fjordane fotballkrets Sittetid, voksne. Minutter i gjennomsnitt per dag 1 Portugal (200 min) 10 Canada 2 India 11 Spania 3 Colombia 12 Belgia 4 Kina 13 Sverige 5 Brasil 14 Liauen 6 Australia 15 Norge (350 min) 7 USA 16 Taiwan 8 New Zealand 17 Saudi Arabia 9 Argentina 18 Japan (400 min9 1
Aktivitetsnivå Norge USA Prosent av befolkningen ulike aldersgrupper som tilfredsstiller anbefalingene. Helsedirektoratet 09 2
Kolle 09 Kolle 09 Norge 2006: 91% av 9 årige gutter og 75% av 9 årige jenter Tilfredsstiller gjeldende anbefalinger om minimum 60 minutter variert daglig fysisk aktivitet. 54% av 15 årige gutter og 50% av 15 årige jenter har et aktivitetsnivå som er i tråd med anbefalingene. Aktivitetsnivået for 9 åringer i Oslo har økt fra 2000 til 2006 med 10% for jentene og 5% for guttene, men både 9 åringene og 15 åringene har økt sin kroppsmasseindeks (BMI). Kondisjonen har gått ned. Både jenter og gutter er generelt mer aktive om hverdagene enn i helgene! 3
Vektstatus blant voksne i Norge 2008/2009 N=3276 Vektstatus Menn Kvinner Totalt Undervektig 0,2 1,7 0,9 Normalvektig 41 58 50 Overvektig 46 30 37 Fedme 13 11 12 Når det gjelder fedme er Norge i dag der USA var 1990. Når det gjelder overvekt totalt er vi på nesten samme nivå, men det er en større andel overvektige i den norske befolkning enn det er i den hvite befolkning i USA Norsk studie av utviklingen fra 1993 2000: Forekomsten av overvekt og fedme (selvrapportert)blant norske 8. klassinger økte med 57 % og 108 % for guttene og 47 % og 83 % for jentene Fra 1970 til 2010 er andelen barn og unge med fedme i Europa blitt 10 ganger større! Relativt sett størst økning av overvekt blant de yngste. 4
Stillesittende aktiviteter foran PCen Norske gutter på topp i Europa mht PC bruk Enorm økning fra 2001 til 05, spesielt blant jentene Tid til TV titting holdt seg forholdsvis stabil Norske tenåringsgutter sitter i snitt 44 t/uke; etter skoletid -89-93 -97-01 -05 Gutter 11 år 1.6 2.1 2.8 10.2 17.4 13 år 1.9 2.4 3.7 15.1 25.0 15 år 1.4 2.1 4.0 16.9 30.6 Jenter 11 år 0.4 0.9 1.1 5.3 13.1 13 år 0.3 0.8 1.1 6.2 19.2 15 år 0.2 0.4 0.8 6.0 19.8 Fysisk utvikling Mye fysisk aktivitet i barndommen er en forutsetning for normal fysisk utvikling. Økt sittetid er en trussel mot barnas fysikk Fysisk inaktivitet er sterkt forbundet med overvekt hos barn. God aerob kapasitet reduserer risikoen for å utvikle en rekke sykdommer i voksen alder. Fysisk aktivitet hele livet med innslag av moderat til intensiv fysisk aktivitet er viktig. 5
Fysisk form hos gutter og jenter 2000 2005 Diabetes type 2 (Forebyggende)) Tarmkreft Brystkreft Depresjon Muskel skjelettlidelser Sannsynlig Kolle 2009 Levealder Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse 150000 145000 140000 Antall brukere av diabetesmedikamenter Koronar hjertesykdom 135000 130000 2004 2007 Slag Blodtrykk Sannsynlig 125000 120000 115000 2009 Kolesterol 110000 105000 Overvekt og sentral fedme 100000 1 Reseptregisteret/Bård Kulseng, St. Olavs hospital 6
Psykiske lidelser hos barn og unge 15-20% av alle barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker deres funksjonsnivå. Ca 8% av norske barn og unge har en psykisk lidelse som krever behandling. Høyest andel blant ungdom, lavest blant førskolebarn. For barn under 3 år er forekomsten ukjent. Sosiale ulikheter i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store uansett mål på sosial status gjelder for mange ulike mål på helse har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse er ikke mindre enn i Vest Europa for øvrig De fleste store dødsårsaker er skjevfordelt 7
Figur viser dødeligheten blant 45 60 åringer fordelt på 20 like store inntektsgrupper. Venstre i figuren er lavest inntekt, mens til høyre høyest inntekt. Kolle 2009 Politikernes møte med idretten, Trondheim 13.09.2010 Levetidsgevinster ved økt fysisk aktivitet FRA INAKTIV 30 ÅRING TIL MEGET FYSISK AKTIV Menn: 7.8 år Kvinner: 7.3 år Antall år uten sykdom, relatert til fysisk aktivitet FRA INAKTIV 30-ÅRING TIL MEGET FYSISK AKTIV Menn: Kvinner: 4.0 år 4.8 år (Sørensen J og Andersen LB, 2006) 8
Statens bidrag til å norsk idrett var i 2009 2.170.000.000 kroner. Dertil kommer kommunale tilskudd utenfor statens ramme, private tilskudd, medlemsavgifter og dugnadsinnsats. I Idrettspolitisk dokument for tingperioden 2007 2011 slås det fast at det skal være et sentralt mål å fremme god helse i befolkningen. I alderen 6 12 år deltar 75% i organisert idrett. 60% er gutter. I alderen 13 19 år deltar 40% av guttene og 34% av jentene i organisert idrett. Av budsjettet på 897 millioner kroner ble totalt 19 millioner i 2009 avsatt til idrett og skole og folkehelsearbeid. 11,2 millioner av disse var øremerkede tilskudd fra Helse og Omsorgsdepartementet. 9
Kolbjørn Rafoss, Høgskolen i Finnmark: Idrettsanlegg i Nordland En kartlegging og analyse av bruk og brukere i fem treningshaller for fotball Et sentralt spørsmål var om etableringen av hallene førte til økt idrettsdeltakelse. Studiet av det enkelte lokalsamfunn viste at det ikke var noen økning i antall aktive som deltok i fotballkretsenes seriespill. Tendensen var at deltakelsen gikk tilbake etter at hallene var bygd; en nedgang i deltakelse som i hovedsak skyldtes at det ble færre voksne som deltok. Hallene ble i liten grad benyttet til andre idrettsaktiviteter enn fotball Noen flere resultater: 1. Konkurranseaktive kvinner/jenter i aldersgruppen 16 19 år, disse trente like ofte og deltok i flere idrettsaktiviteter enn sine jevnaldrende menn/gutter. 2. Menn i alderen 20 25 år, denne gruppen trente oftest i hallene 3. Mannlige bedriftsidrettsutøvere over 36 år. Denne gruppen hadde den lengste sesongen inne i hallene, og brukte i liten grad andre idrettsanlegg. Med økende alder får hallen større betydning som arena for mannlige hallbrukere. Tre av fire svarte at de oftest trente i idrettslag eller bedriftsidrettslag. En stor gruppe En effekt av hallene var en økende prestasjonsorientering blant aldersbestemte utøvere. Dette er en prosess som kan identifiseres med en økende konkurranseorientering og spesialisering. Denne prosessen, eller sportifiseringen, hvor presta sjoner blir målt i en rasjonell ramme, førte til flere aldersbestemte turneringer i vintersesongen og en utvikling i retning av å gjøre fotball til helårsidrett nedover i aldersgruppene. Et tredje kjennetegn på sportifiseringsprosessen var at det i enkelte haller ble etablert seriespill for alders bestemte lag aktive hadde hallen som sin viktigste treningsarena. 10
Konklusjon: Anleggene i denne under søkelsen ser ikke ut til å ha noen rekrutterende effekt i den forstand at det er blitt flere aktive. 700 millioner spillemidler årlig til idrettsanlegg for de som fra før er mest aktive? Lengre sesong og økt konkurranseorientering blant barn og unge 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Fødselsdato for landslagsutøvere. 2006. % av utøverne. 1. kvt. 2. kvt. 3. kvt. 4. kvt. håndball langrenn og skøyter fotball Landslag i langrenn, 2009/2010 Petter Northug 6 januar Morten Eilifsen 6 januar Øystein Pettersen 19 januar Astrid Uhrenholdt Jacobsen 22 januar Børre Næss 23 januar Johan Kjølstad 9 mars Celine Brun-Lie 18 mars Marit Bjørgen 21 mars John Kristian Dahl 27 mars Ola Vigen Hattestad 19 april Kristin Størmer Steira 30 april Anders Gløersen 22 mai Eldar Rønning 11 juni Therese Johaug 25 juni Tord Asle Gjerdalen 3 august Simen Østensen 4 august Tore Ruud Hofstad 9 august Marthe Kristoffersen 11 august Martin Johnsrud Sundby 26 september Odd-Bjørn Hjelmeset 6 desember 11
Talent er det evne og mulighet eller prestasjonsnivå på et tidlig alderstrinn? Bloom (1985) studerte de 25 beste i verden innen et utvalg idretter. Under 10% hadde et prestasjonsnivå i 11 12 års alderen av en slik kvalitet at det indikerte de ville bli verdensenere. Høyde-vekt 1.klasse Individuell tilpasning er nødvendig VEKT(kg) 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 Jente Gutt En individuell tilnærming tar hensyn til den enkeltes forutsetninger og målsettinger og tilpasser opplegget til individet og ikke omvendt. Ved å gjøre dette legger en til rette for to viktige fundament for fremgang, nemlig motivasjon og kontinuitet. 20,0 15,0 110,0 115,0 120,0 125,0 130,0 135,0 140,0 HØYDE (CM) 12
Allidrett og aktiv idrett blant 13 15 åringer.(% aktive) N=591 80 70 60 50 40 30 20 10 0 13 14 15 Allidrett Ikke allidrett 1. Med barneidrett menes idrettsaktiviteter for barn fram til og med 12 år. 2. Barneidretten skal tilrettelegges som allsidig idrettsopplæring hvor det tas sikte på å stimulere barnas fysiske, psykiske og sosiale utvikling, og gi en opplæring og innføring i flere idretter. Mjaavatn 2002 3. Prestasjonen må ikke settes foran læring. Barneidrettens mål er ikke at barna skal bli best mens de er barn. Gjennom tilbud tilrettelagt i henhold til pkt. 1 og 2, vil man kunne legge et godt grunnlag for framtidig utvikling, enten det gjelder mosjonsnivå eller topp konkurransenivå. Det understrekes at ingen idrett må bli helårsidrett for barn under 10 år. Utarbeiding av helårsplaner er en god sikring for å få til en fornuftig fordeling av flere idretter. 13
Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli! Kinesisk turntrener: «Vi har et gammelt ordtak: Vi finner glede i lidelse. Barn kan finne glede i hard trening.» Nå situasjonen for fysisk aktivitet og naturopplevelse i kommunen Registrering av tilbud innen fysisk aktivitet og idrett Organisert idrett Egenorganisert fysisk aktivitet Registrering av eksisterende anlegg Mangler og behov for utbedringer Universell utforming Hvilke aktiviteter som foregår i anlegget Kartlegging av utnyttelsen av anlegget, også uutnyttet kapasitet 14
Hvem er fienden i en kampsituasjon? Tobakk tobakksindustrien Kosthold Fast food kjeder, cola/brus fabrikanter osv. Smiley Evne til nytenkning? Barn og unge Eldre Inaktivitet??? Middelaldrende Vi speider mot fremtidens gjøglende spill, mens sangen om nutiden sover. Vi lærer så grundig å glede oss til at vi glemmer å glede oss over. (Piet Hein) Først og fremst skal idrett og fysisk aktivitet være en veg til større livsglede. Livsglede er nøkkelen til livskvalitet. 15
16