OPPSUMMERING AV BYANTIKVARENS UTTALELSE: Byantikvarens ansvar er å ivareta det lokale perspektivet i kulturminneforvaltningen. Hun har på denne bakgrunn foretatt en kulturminnefaglig vurdering av kulturminneinteressene knyttet til eiendommen Langgata 1a, og har med utgangspunkt i dette gitt sin anbefaling. Kulturminneverdier er knyttet til tre hold: kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Langgata 1a og kulturmiljøet Krossen kjennetegnes med høye verdier når det gjelder alle tre forholdene. 1.Kunnskapsverdi Byantikvaren beskriver hvordan Krossen ble etablert som handelstyngdepunkt i Sandnes, og ble selve hjertet av ladestedes utvikling. Fremsynte kjøpmenn etablerte seg her når veien fra Gjesdal ble lagt ned Austråttbakken i 1868. Selve tomta Langgata 1a er ett av de fire hjørnene i Krossen, og har historisk bestått av to hus, et toetasjes forretningsbygg samt et pakkhus. Disse byggenes konstruksjon utgjør i dag Langgata 1a, men også byantikvaren bemerker at byggene er godt skjult bak nyere tids fasader. 2. Opplevelsesverdi Langgata 1a inngår i tre kulturmiljøer som alle har stor symbol- og identitetsverdi for Sandnes: - Handelsmiljøet i Krossen - Langgata - Bebyggelsen langs innfartsåren Gjesdalveien/Gamle Vågsgjerd I gjeldende kommunedelplan for sentrum ligger miljøene innenfor hensynssone kulturmiljø. Bygningsmiljøet har her fått høyeste verneverdi. Byantikvaren beskriver videre hvordan de verneverdige bygningene representerer en estetisk verdi for Sandnes sentrum, og at flere andre bygg er istandsatt og tilbakeført til opprinnelig utseende. Byantikvaren mener Langgata 1a har samme potensiale. 3.Bruksverdi Byantikvaren beskriver hvordan Langgata har et konkurransefortrinn i forhold til de store kjøpesentrene i området på grunn av det historiske bygningsmiljøet. Dette skaper en flott ramme for sentrumshandel, uteliv og reiseliv. Videre beskrives at Langgata 1a har en formidlingsverdi og en pedagogisk verdi når lokalhistorien skal formidles til skoleelever og byens befolkning for øvrig, fordi det historiske bygningsmiljøet i Krossen er karakteristisk og representativt for byutviklingen i Sandnes. Her finnes bygninger helt tilbake til bondehandelen og fram til den første moderne forretningsgården i Sandnes, bygd i 1930. I tillegg ligger det her et tidstypisk forretningsbygg fra begynnelsen av 80-årene.
Byantikvaren avslutter med å anbefale at Langgata 1a tas vare på i byutviklingen. Bygningen med tilhørende lagerbygning er blant de eldste bygningene i sentrum og inngår i kulturmiljøet Krossen. Dette miljøet har svært stor symbol- og identitetsverdi for Sandnes. Byantikvaren anbefaler at eksteriøret med tilhørende lagerbygg tilbakeføres til opprinnelig utseende og at interiøret tilpasses ny bruk. Byantikvaren vil kunne støtte at plassering av vindu og inngangsparti endres under forutsetning av at bygningens opprinnelige stiluttrykk og verneverdi ikke reduseres. Pakkhuset kan utformes friere, under forutsetning av at grunnformen beholdes. VÅR KOMMENTAR Kunnskapsverdi Krossen som handelstyngdepunkt, og Langgata som bymiljø er et viktig sted i Sandnes. Forslagsstiller har stor forståelse for at byantikvaren ønsker å ivareta det historiske uttrykket i Langgata 1a, slik at gateløpet og Krossen som plass fremdeles skal kunne oppleves i fremtiden, og slik at man skal kunne dra nytte av den kunnskapen miljøet og tradisjonell byggeteknikk bærer med seg. Dagens eksisterende bygg med sine slitte 60-talls fasadeplater og vindusbånd gir ikke et godt bilde av hvordan Krossen en gang var. Byantikvarens første vurderingsforhold er knyttet til kunnskapsverdi. Dette handler om at Krossen er et historisk sted, og man kan lese mye av handelshistorien både fra gammel og nyere tid i bygningsmassen som står i og rundt Krossen i dag. Kvartalsstrukturen og gateløpene er spesielt viktige å ivareta i så måte. For å bevare og gjenopprette gateløpet har forslagsstiller valgt å tilbakeføre hele første etasje av Langgata 1a i planforslaget. Inngangspartiet ligger på det skråskjærte hjørnet slik det alltid har gjort, og skal ha eikedør og åpne glasspartier rundt. I tillegg er det bestemt at det skal føres opp en baldakin i kobber over 1.etasje av hjørnebygget. Når man beveger seg i Langgata og i Gjesdalveien er det denne første etasjen med forretningsdrift man opplever i høyest grad. Det har derfor vært viktig for forslagsstiller å være tro mot historien i denne etasjen, slik at fremtidens Sandnesbu kan lære og oppleve hvordan dette hjørnebygget i den viktige Krossen har vært og fungert, og også kan fungere i lang tid fremover. Hjørnebygget blir videre tilbakeført med tanke på materialitet og uttrykk også over første etasje, med hvitmalt, 7 rektangulær kledning utført med hjørnebord og krabbelist, samt tak i rød vingetegl. Denne detaljeringen og valg av materialer tar utgangspunkt i den eldre trehusbebyggelsen i Sandnes kommune, eksempelvis Skeianetunet og Nygårdshuset. Dette er bygg fra samme tidsepoke som det opprinnelige hjørnehuset. Med dette mener vi at kunnskapsverdien som bygget
representerer er godt ivaretatt. Bygget som står på eiendommen i dag er i svært dårlig forfatning og opplevelsen av det som en gang var er ikkeeksisterende. Laftekassen ble punktert på 60-tallet for å tilrettelegge for kontorlokaler, og bygget er kledd med eternittplater. Byggeteknisk, vil det ikke være mulig å fjerne den eksisterende platekledningen for så å avdekke et komplett og intakt bygg i sveitserstil. Intensjonen er å skape et prosjekt som vil kunne stå de neste 200 år, og det er således nødvendig å betrakte prosjektet som et nybygg framfor en rehabilitering. Prosjektets visjon er å ta opp den historiske byggeskikkens detaljrikdom, materialitet og formspråk, samtidig som man skaper et nytt lag i tiden som speiler historien. Med denne tilgangen ivaretar og styrker prosjektet Krossens identitet som et kulturhistorisk sted, et handelsmiljø og et sentralt knutepunkt i byen. Prosjektet vil også forsterke kvartalets sammenheng med Langgate-miljøet. De overforstående avsnittene omtaler også i stor grad aspektene byantikvaren nevner under sitt punkt 2, opplevelsesverdi. Her forklarer byantikvaren hvordan det er viktig at Handelsmiljøet Krossen, Langgata og de omkringliggende kvartaler, samt bebyggelsen langs innfartsåren Gjesdalveien/Gamle Vågsgjerd blir ivaretatt som kulturmiljøer fordi de har stor symbol- og identitetsverdi for byen. Som beskrevet over, mener forslagsstiller at det planlagte prosjektet i stor grad ivaretar opplevelsesverdien av kvartalet, og et nytt prosjekt vil være en enorm forbedring av dagen situasjon. Bruksverdi Det siste punktet i byantikvarens vurdering er bruksverdi. Hun beskriver her hvordan Langgata 1a har et konkurransefortrinn i forhold til kjøpesentra i det historiske bygningsmiljøet fordi Langgata er en unik ramme for sentrumshandel. Langgata 1a har i tillegg en særlig stor bruksverdi som næringsareal for sentrumsformål, beliggende godt synlig i et av byens viktigste gatekryss. Langgata har i senere tid mistet mye av sin handel til nettopp overnevnte kjøpesentra. For at Langgata skal reetableres som det flotte handelsstedet det har potensiale til å være, er det essensielt å tillate rehabilitering eller nybygging av bebyggelse som er tilpasset den historiske konteksten, samtidig som det er gis rom for utvikling og tilpasning til dagens behov i sentrum. Det er vår vurdering at planforslaget er et godt eksempel på dette. Her har målet vært å lage gode forretningslokaler med bestandige materialer av høy kvalitet, som vil tåle tidens tann og stå som gode bygg i lang tid fremover. Samtidig tar forslaget historien på alvor, og tilbakefører førsteetasjen til det opprinnelige uttrykket, og benytter autentisk byggeteknikk, detaljering og materialer på hele bygningskroppen. Bygningsvolumet er utvidet over 1.etasje, og dette gir spillerom for et større og sårt tiltrengt boligtilbud i sentrum. Planforslaget er på denne måten tilpasset dagens behov, som et fortettingsprosjekt i sentrum, og det bidrar til en bærekraftig byutvikling.
En ny bygningsmasse vil ta inn over seg dagens strenge energikrav, og således være en mer miljøvennlig løsning enn noen andre alternativer. Gode og moderne forretningslokaler vil gjøre bygget langt mer attraktivt for eventuelle leietakere. Mot slutten av avsnittet om bruksverdi beskriver byantikvaren hvordan store deler av den eldste bygningsmassen i området allerede er erstattet av nyere tids bygg, både fra 30-tallet og 80-tallet, og disse blir beskrevet som viktige representanter for tidstypiske bygg i en historisk kontekst. Vi mener det er viktig at man får bygge et nytt lag i byveven, som kan peke på en fremtid og i ettertiden vise hva dagens arkitektur representerer, i sin tolkning av et historisk sted. Det kan neppe være en visjon for Sandnes sentrum at nye bygg skal utføres som replika av en bebyggelse som har stått på plassen i en fortid som ikke lenger huskes av dagens Sandnesbu, nemlig slutten av 1800-tallet. Oppsummering Å ta vare på bygningsmassen i Langgata 1a er byggeteknisk umulig, da denne er i svært dårlig forfatning og med etasjehøyder som ikke møter tidens funksjonskrav. Det er derfor i alle tilfeller snakk om et nybygg på tomta. Etter vår mening ivaretar planforslaget kulturminnehensynet på en god måte. Hele første etasje er tilbakeført til opprinnelig uttrykk, noe som vil gi en god forståelse og opplevelse av gateløpene Langgata/Gjesdalveien og Krossen som sted. Vi mener at det er essensielt at inngangspartiet på hjørnet forblir slik det har vært, som del av Krossen. At byantikvaren kan skrive at hun kan godta endret plassering av inngang, er i så måte litt underlig. Er det ikke viktig å rette adkomsten til forretningslokalet mot Krossen? Vi har valgt å utvide den opprinnelige bygningen slik at gesimsen ligger en etasje over opprinnelig gesims. Utover dette er grunnformen på bebyggelsen ivaretatt. Ved valgt gesimshøyde optimaliseres prosjektet med hensyn til utnyttelse og tilfører 5 boenheter til Langgata. Det understrekes at det er flere eksempler på trehus i Sandnes sentrum med tilsvarende gesimshøyde. Innholdet i prosjektet skal bære kostnaden det er å bygge opp et nytt hus av høy kvalitet og med en rikdom i materialer og detaljer som beskrevet, og som er nødvendig for å etablere det historiske aspektet i Krossen som sted. Med dette som grunnlag, er det også nødvendig å øke utnyttelsen på tomten i henhold til intensjonene i kommunedelplanen, slik at det får det innholdet som forslaget fremmer. Uten dette vil det ikke være et økonomisk levedyktig prosjekt. Parallelt med dette ønsker både forslagsstiller, kommune og fylke et økt boligtilbud i byen. Dette er prosjektet med på å fremme. Det er ikke aktuelt for huseier å bygge opp en replika basert på argumentene fremlagt ovenfor, og heller ikke fra et økonomisk perspektiv. Alternativet til planforslaget som fremmes her er altså at bygningen blir stående mer eller mindre slik den er i dag. Dette bygget fremstår som en langt dårligere representant for det historiske Sandnes enn forslaget fremmet her. Vi håper med utredelsen som foreligger at vi har belyst våre intensjoner i
planforslaget. Hovedintensjonen har vært på en skånsom måte å tilføre byen sårt trengte boliger, samtidig som vi skal trå varsomt i en historisk kontekst. Vi mener at planforslaget ivaretar kulturminnehensynet, som omhandler kulturmiljø og kontekst som planforslaget er del av, på en god måte, og regner således med at planforslaget godkjennes.