LÆRLINGER. BEHOV, PLANLEGGING OG KOSTNADER

Styresaknr. 32/06 REF: 2002/100022 LÆRLINGER. BEHOV, PLANLEGGING OG KOSTNADER Saksbehandler: Kerstin Thoresen Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven), Kapittel 4. Vidaregåande opplæring i bedrift Saksbehandlers kommentar: I denne saken orienteres styret om endringer i utdanningen av hjelpepleiere og behov for nye lærlingeplasser både innenfor helse- og omsorgsfaget og ambulansefaget. Styret inviteres til å godkjenne at Nordlandssykehuset deltar i pilotprosjekt for å rekruttere unge til helsefagutdanning samt fastlegge rammer for inntak av lærlinger. I Norge har vi mer enn 200 fag som fører fram til fag- eller svennebrev. Normalt vil det ta fire år å fullføre slik utdanning. Hovedregelen er at i de to første årene forgår opplæringen i skole, og de siste to år i bedrift. I henhold til Opplæringslovens 4-4 skal opplæring av lærlingen skje i samsvar med den fastsatte læreplan for faget. Fagplanene er utarbeidet i samarbeid med bransjene for å sikre en nasjonal standard på nyutdannede fagarbeidere. Læreplanen fastsetter hvilke mål lærlingen skal nå. Lærlingforløpet legges opp slik at lærlingen kan nå målene, og skal ha medinnflytelse i lærlingsituasjonen. Ansvar for egen opplæring skal stå sentralt i opplæringen. Ved inntak av lærlinger,- uansett gruppe, vil sykehuset måtte sørge for instruktører/faddere, slik at læreplanene følges opp, fagprøve kan avlegges og godkjenning kan skje. Lærlinger i Nordlandssykehuset - status pr. september 2006 Bodø NLSH har fra høsten av 2 lærlinger ved ambulansetjenesten i Bodø. En av disse er nå inne i sitt 2. lærlingeår. Ytterligere 1 ledig lærlingeplass skal fylles på kort sikt. Lofoten Lofoten har ingen lærlinger. Vesterålen Vesterålen har 2 kokkelærlinger, en er i sitt 1. lærlingeår, og den andre er inne i sitt 2. år. Ny gruppe - helsefagarbeider Hjelpepleier- og omsorgsarbeiderfaget er fra høsten 2006 slått sammen, og er gitt felles tittel, helsefagarbeider. Dette betyr at fra nytt skoleår 2006 skal de som er i utdanning som helsefagarbeider ut i et 4-årig utdanningsløp. De to første årene på skole, og de to siste årene som lærling i bedrift. Fra høsten 2008 er disse lærlingene klare for lærlingplass i bl.a. sykehusene. Styresak 32/06 2 oktober 1

Ambulansearbeider Helse Nord forutsetter at det skal tas inn 6 lærlinger innen ambulansefaget hvert år. Dette vil bety at vi vil ha ansvar for oppfølging av 12 lærlinger innenfor ambulansefaget. Fra Akuttmedisinsk avdeling i Bodø er det meldt behov for til sammen 6 lærlinger ved Gravdal, Fauske og Vågan i løpet av 2007. Andre lærlingegrupper Lærlingeplass ved kjøkken er etterspurt. Sykehuset i Bodø har også tidligere hatt lærlinger innen IKT, men etter at helseforetakets ansvar for IKT drift bortfalt, er denne gruppen ikke aktuell. Kostnader og verdiskapning NLSH vil få et tilskudd på 44.050 kr. pr. år. pr. lærling for de som gjennom sin "ungdomsrett" har kommet inn på skolen. Tilsvarende får sykehuset et tilskudd på 25.176 kr. pr. år pr. lærling for de som er såkalte "voksne" lærlinger, og ikke har kommet inn på ungdomskvoten. I praksis betyr dette at en lærling via ungdomskvoten har krav på å få utbetalt ett års fagarbeiderlønn fordelt over 2 år. Pr. i dag utgjør slik lønn ca kr. 250.000 + ubekvemstillegg. Tilskuddet vil utgjøre ca 88.000 over 2 år. Sykehusets kostnad vil utgjøre 80-90.000 + sosiale kostnader, d.v.s. godt over kr. 100.000 pr. år pr lærling. I tillegg kommer evt. kostnader knyttet til instruktør- og faddervirksomhet. Dersom lærlingen kommer over voksenkvoten øker kostnadene med ca kr 20.000 + sosiale kostnader pr. år. KS og utdanningsmyndighetene markedsfører lærlingeordningen med fokus rettet mot verdiskapning fra tidlig tidspunkt i lærlingetiden. I denne sammenheng må det sies at verdiskapningen naturlig nok kan avhenge av den enkelte lærlings kunnskaper, innsikt og modenhet. Dette gjelder i stor grad meget unge personer, der flere vil starte sin lærlingetid i bedrift allerede i 17-18- årsalderen. I henhold til læreplaner skal lærlingene gis anledning til å tilegne seg nødvendige kunnskaper slik at de etter hvert skal kunne utføre en kvalitetsmessig tilfredsstillende jobb. Utfra våre krav til faglig forsvarlig drift vil dette være spesielt viktig i forhold til lærlinger innen ambulanse- og helgefagarbeidergruppen. Inntak av lærlinger Lærlinger vil i utgangspunktet måtte betraktes som en gruppe som er under utdanning, men som sykehuset vil ha et framtidig behov for i rekrutteringssammenheng. Rekrutteringsbehov og kostnader vil således måtte veies opp mot hverandre. Det må forutsettes at lærlinger i løpet de to årene i økende grad vil kunne fylle ordinære arbeidsoppgaver, og således også kunne dekke oppgavemessige behov som oppstår ute i avdelingene. Deltakelse i pilotprosjekt NLSH har fått en muntlig henvendelse fra KS om vi kan være interessert i å være med på prosjekt "aksjon helsefagarbeider". Prosjektet medfører å reise rundt på ungdomsskolene i Bodø kommune for å rekruttere unge til helsefagarbeiderfaget. Prosjektet vil bli et samarbeidsprosjekt mellom NLSH og Bodø kommune, der begge bedriftene må forplikte seg for at prosjektet skal bli en realitet. Bodø kommune har meldt sin interesse for deltakelse. Dersom vi sier ja, blir vi deltaker i ett av tre pilotprosjekt som KS skal gjennomføre i Norge. Ved prosjektdeltakelse får NLSH i oppdrag å finne 3 til 4 hjelpepleiere under 30 år, og som er motiverte for å gjøre denne rekrutteringsjobben. Tilsvarende gjelder for Bodø kommune. Hjelpepleierne skal opplæres til å drive nødvendig rekrutteringsarbeid. Det er planlagt en varighet på prosjektet til ut 2007. KS har påtatt seg å dekke alle utgifter i prosjektet. Vurdering Av hensyn til unges utdanningsmuligheter, samt av framtidige rekrutteringshensyn, er det rimelig og nødvendig at sykehuset deltar i utdanning av fagarbeidere. Behovene kan variere, men innen gruppene kokk, ambulanse- og helesefagarbeider bør behov og muligheter for inntak løpende vurderes. Når det gjelder den nye gruppen, helsefagarbeider, er det viktig å framheve at NLSH har en høy gjennomsnittsalder på Styresak 32/06 2 oktober 2

hjelpepleiere, og det er nødvendig å tenke framtidig rekruttering. Med et stadig større ansvar for ambulansetjeneste i helseforetakets geografiske område, er det også nødvendig å følge opp med utdanning av nye ambulansearbeidere. Henvendelsen fra KS er vurdert. Den vil kreve kapasitet, og motiverte hjelpepleiere, men prosjektdeltakelse vil samtidig bidra til framtidig rekruttering og et mulig løft for denne faggruppen. Totalt sett er det sannsynlig at effekten kan bli såpass positiv at det er fornuftig å takke ja til prosjektdeltakelse. Prosjektdeltakelse krever at sykehuset allerede nå planlegger inntak av lærlinger fra den aktuelle faggruppe fra høsten 2008. I en oppstart, samt av kostnadshensyn, tilrås det å starte med et forsiktig inntak fra denne lærlinggruppen. Innstilling til vedtak: Styret tilrås til å fatte følgende Vedtak: 1. Nordlandssykehuset aksepterer deltakelse i pilotprosjekt i KS regi for rekruttering av unge til helsefagarbeiderutdanning. Beslutningen gjelder for angitt prosjektperiode, d.v.s ut 2007. Det forutsettes at kostnader tilknyttet prosjektet fullt ut dekkes av KS. 2. Fra høsten 2008 planlegges det inntatt totalt 6 lærlinger innen helgefagarbeidergruppen. Nærmere planlegging, fordeling og beregning av kostnader skal skje ifm utarbeiding av budsjett 2008. 3. Behov for inntak av ambulanselærlinger og lærlinger til andre fagområder vurderes ifm budsjettering det enkelte år. Avstemming: Vedtak: Styresak 32/06 2 oktober 3

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Se brukeravtalen for vilkårene for bruk av dokumenter fra Lovdatas nettsted.. Kapittel 4. Vidaregåande opplæring i bedrift 4-1. Kven som er lærling Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i 3-4. Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. 4-2. Særlege rettar og plikter for lærlingen Lærlingen og lærekandidaten er arbeidstakarar i lærebedrifta, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtaler, jf. likevel 4-6 siste leddet. Når læretida etter kontrakten er over, fell også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen eller lærekandidaten skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale inngåast. Lærlingar og lærekandidatar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skole. Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjeld 5-1, bortsett frå andre leddet siste setning, 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande. 4-3. Godkjenning av lærebedrift Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar eller lærekandidatar, må vere godkjende av yrkesopplæringsnemnda, jf. 12-3. Som lærebedrift kan godkjennast enkeltbedrifter, offentlege etatar eller institusjonar og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring). Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter 3-4 om innhaldet i opplæringa og ha ein fagleg kvalifisert person som har ansvaret for og tilsynet med opplæringa (fagleg leiar). Departementet kan gi nærmare forskrifter om vilkår for godkjenning av lærebedrifter. 4-4. Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m. Opplæringa av lærlingen og lærekandidaten skal skje i samsvar med den fastsette læreplanen. Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal det utarbeidast individuell Styresak 32/06 2 oktober 4

opplæringsplan, jf. 5-5 første leddet. Lærlingen og lærekandidaten skal få fri til å gjennomføre teoriopplæringa utanfor lærebedrifta. For fag med teorikrav ut over vidaregåande trinn 1 og vidaregåande trinn 2 må lærebedrifta dekkje kostnadene for tilleggsopplæringa. Lærebedrifta skal leggje vekt på å skape eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og skoletida til lærlingen og lærekandidaten skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i faget. Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller sveineprøva som blir halden nærmast den tida da læretida er ute. Lærekandidaten skal ved slutten av kontrakttida få høve til å gå opp til ei kompetanseprøve som viser det nivå opplæringa har ført fram til. Lærebedrifta stiller nødvendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assistenthjelp til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eigedomsretten til produktet. Dersom fagprøva, sveineprøva eller kompetanseprøva blir teken på ein skole og skolen dekkjer materialutgiftene, får skolen eigedomsretten til produktet av prøva. Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen eller lærekandidaten tilfredsstillande opplæring, skal ho melde frå til yrkesopplæringsnemnda. Lærebedrifter får tilskot frå fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 17 juni 2005 nr. 105 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660). 4-5. Lærekontrakt Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lærebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til. Det skal opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebedrifta og lærekandidaten når læreforholdet tek til. For å bli gyldig må kontrakten godkjennast av yrkesopplæringsnemnda, jf. 12-3, og han får da verknad frå den tida arbeidsforholdet tek til. Departementet kan gi nærmare forskrifter om innhaldet i og forma på kontrakten. Lærlingar som har fylt 21 år og som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift, jf. 3-3 sjette leddet, skal ha ei prøvetid på seks månader. Skriftleg lærekontrakt må opprettast seinast ein månad etter at læreforholdet tok til. I prøvetida kan både lærebedrifta og lærlingen seie opp læreforholdet. Reglane i arbeidsmiljøloven 15-3 og 15-6 gjeld også når lærlingen ikkje er skriftleg tilsett på ei bestemt prøvetid. Det er ikkje nødvendig med samtykke frå verje når det blir skrive lærekontrakt. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 17 juni 2005 nr. 62 (i kraft 1 jan 2006, etter res. 17 juni 2005 nr. 609). 4-6. Endring og heving av lærekontrakt Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan opplæringskontrakten mellom lærekandidaten og lærebedrifta endrast i løpet av kontrakttida til ordinær lærekontrakt med fagbrev eller sveinebrev som mål. Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta har orientert yrkesopplæringsnemnda skriftleg om det, jf. 12-3. Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen eller lærekandidaten dersom a) den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brot på pliktene sine i arbeidsforholdet, b) lærlingen, lærekandidaten eller lærebedrifta viser seg ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller c) lærlingen eller lærekandidaten skriftleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut kontrakttida. Styresak 32/06 2 oktober 5

Yrkesopplæringsnemnda avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa. Når lærlingen eller lærekandidaten frivillig hevar kontrakten, fell retten til vidaregåande opplæring etter 3-1 bort dersom yrkesopplæringsnemnda ikkje vedtek noko anna. Når det blir gjort vedtak om å heve ein kontrakt etter krav frå lærebedrifta, beheld lærlingen eller lærekandidaten retten til vidaregåande opplæring med mindre vedtaket fastset at retten fell bort. Før det blir gjort vedtak om heving etter krav frå lærebedrifta eller før det blir gjort vedtak om tap av rettar, skal lærlingen eller lærekandidaten kunne forklare seg munnleg for den som skal gjere vedtaket. Etter samtykkje frå yrkesopplæringsnemnda kan læretida avbrytast i samband med permisjon. Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger fyller vilkåra for godkjenning etter 4-3, eller dersom yrkesopplæringsnemnda finn at opplæringa ikkje er tilfredsstillande, skal nemnda medverke til å skaffe lærlingane eller lærekandidatane ny læreplass for resten av kontrakttida. Den nye lærebedrifta går inn i kontrakten i staden for den tidlegare lærebedrifta. Etter samtykkje frå fylkeskommunen kan kontrakttida i den nye lærebedrifta gjerest inntil eitt år lengre dersom opplæringa har vært mangelfull. Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan ikkje endrast eller hevast på annan måte enn etter denne paragrafen. Unntak gjeld for lærlingar som har prøvetid etter 4-5 tredje leddet. 4-7. Tilsyn i den enkelte lærebedrifta Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den faglege leiaren føre tilsyn i lærebedrifta med at - opplæringsforholda i lærebedrifta er tilfredsstillande - det blir skrive lærekontraktar og opplæringskontraktar - læreplanane for faga for lærlingane og dei individuelle opplæringsplanane for lærekandidatane blir følgde - lærlingane og lærekandidatane får den teoriopplæringa dei har krav på. 4-8. Straff Den som grovt forsømmer sitt opplæringsansvar eller tilset lærling utan å inngå skriftleg lærekontrakt eller unnlet å leggje lærekontrakten fram for yrkesopplæringsnemnda for godkjenning, kan straffast med bøter. Databasen sist oppdatert 12. sep 2006 Styresak 32/06 2 oktober 6