Nr. 2 2012 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no

Nr. 2 2012 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no Foto: Frode Sunde Didriksen Samarbeider om industrivernet Mål teamarbeid ved øvelser Sterk økning i transporttyveri 6 14 23 Sikkerhet i flerspråklige bedrifter 9-13 Vi besøkte Bergen Engines som har over 15 ulike nasjonaliteter.

2 leder Sikkerhet og språk Når 12 prosent av befolkningen i Norge har utenlandsk opprinnelse, er det naturlig at dette gjenspeiles i arbeidslivet. I serviceyrkene, i butikker, på restauranter og utesteder har mange unge svensker overtatt en stor del av jobbene. Innenfor industrien har spesielt polakker etablert seg som en «Evnen til å ta imot beskjeder på et fremmedspråk, blir ofte svekket i en krisesituasjon» markant gruppe blant håndverkerne. Og dette er bare to av et stort knippe nasjonal iteter som setter sitt preg på norsk næringsliv. Påvirker dette mangfoldet av nasjonal iteter og språk sikkerheten på norske arbeidsplasser? Fellesforbundet ser en årsakssammenheng mellom språkproblemer og arbeidsulykker blant utenlandske arbeidstakere, skriver bygg.no. Et fare moment kan være at mange utenlandske arbeidere ikke nødvendigvis stiller spørsmål hvis det er noe de ikke skjønner, påpeker Fellesforbundet. Når alarmen går og det virkelig smeller, er det instinkt ene våre som kommer frem. Vi griper etter det som er nært og kjært når vi blir redde og ikke helt vet hva som skjer. Da er det mest naturlig å uttrykke seg på mors målet, og evnen til å ta imot beskjeder på et andre-, tredje- eller kanskje fjerde fremmedspråk som norsk, blir ofte svekket i en krisesituasjon. Dette kan igjen føre til faremomenter: Man går glipp av essensen i setninger fordi man ikke forstår enkeltord. Man oppfatter kanskje ikke hvor alvorlig situasjon er, eller man kan ha vanskeligheter med å beskrive alvoret overfor kolleger fordi man ikke klarer å formulere seg godt nok på norsk. Det er derfor svært viktig å være oppmerksom på potensielle språk- og kommunikasjonsproblemer før man står midt oppe i en ulykkessituasjon. I dette nummeret av Sikkerhet kan du lese mer om Bergen Engines og hvordan vestlandsbedriften legger forholdene til rette slik at arbeidsplassen skal bli sikrest mulig for alle ansatte uansett hvilket morsmål de har. Bergen Engines har sågar gjennomført en øvelse hvor de satte søkelyset på nettopp språkpro blemer. Kanskje dette er et eksempel til inspira sjon for andre bedrifter? Bedrifter bør se viktigheten og gevinsten av å legge forholdene godt til rette for utenlandske og fremmedspråklige arbeidere. Kanskje det kan være aktuelt med en litt grundigere gjennomgang om bedrift ens industrivern, beredskap og sikkerhetsrutiner for de som ikke har norsk som morsmål? Det er også viktig at virksom hetene vet at de kan stille krav til de ansatte, for eksempel ved at et minimums krav til språkkompetanse i norsk må opp fylles. Sikkerhet for 25 år siden Industrivern-nytt Nr. 2 1987 Vellykket temakveld «Mandag 24.4.87 ble det invitert til foredrag og debatt over et emne valgt av sanitet/rednings tjenesten: HIVsmitte/AIDS Er industrivern-personell spesielt utsatt? Og hva kan vi gjøre for å beskytte oss? De fleste reagerer med interesse på invitasjonen, men enkelte synes nok dette var problemer noe fjernt fra virkeligheten ved vår bedrift. Det var derfor viktig på forhånd å understreke vår hensikt med dette emnevalget: Vi ønsker kunnskap gjennom nøktern og objek tiv informasjon, nettopp for å tone ned all unødig frykt og usikkerhet. EB Terminaler, Risør»

innhold 3 Innholdsfortegnelse Nr 2 2012 Årgang 58 ISSN 0805-6080 Utgis av og organ for Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO) og Nærings livets Sikkerhets råd (NSR) Besøksadresse: Essendrops gt. 3, Major stuen, Oslo Postadresse: Postboks 5468 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf: 23 08 85 38 e-post: sikkerhet@nso.no www.nso.no/bladet_sikkerhet Abonnement: Kr. 350/år. Bladet «Sikkerhet» er gratis for virksomheter tilknyttet NSO og medlems virksomheter i NSR. Antall blader virksomheten mottar står i forhold til antall mannskaper i industrivernet. NSR-medlemmer mottar ett eksemplar. Tilknyttede virksomheter kan tegne tilleggsabonnement for 50 prosent av ordinær pris. Redaktør: Karoline K. Åbyholm tlf: 93 64 13 07 e-post: karoline.abyholm@nso.no Bladbunad: Altern IKT og lobby Ingeborg Altern Vedal tlf: 94 13 18 16 e-post: ikt@altern.no Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, Oslo. tlf: 23 33 92 00, www.merkurtrykk.no «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 14. mars. Utgivelsesplan 2012 Nr. Manus Utgiv. 1 16. jan uke 6 2 5. mars uke 13 3 23. april uke 20 4 13. aug uke 35 5 1. okt uke 43 6 12. nov uke 49 Sikkerhet nr. 3 i 2012 kommer i uke 20. Innlegg må være redaksjonen i hende senest 23. april. NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 4 Produktnyheter Reportasjer 6 Ulike selskap like utfordringer 9 Flerkulturell sikkerhet Innhogg 14 Matrisetrening er nødvendig i NSO fokus 16 NSO mener: Tilsyn og organisering 17 Følger opp avvik i 2012 18 Risikovurdering i praksis 18 Opplæring og øvelse 19 To nye NSO-kurs 19 Viktig å samarbeide 20 Spørrespalten 21 Smånytt NSR-sidene 23 Ny og uro vekkende trend 24 Stadig mer transportkriminalitet 25 Ny direktør i NSR 26 Smånytt 27 Skadelappen: Hjerneslag kan avgjøres tidligere Få med deg siste nytt 9-13 17 19 23-25 Få med deg det siste innenfor beredskaps nyheter abonner på vårt nyhets brev! Gå inn på nso.no og meld deg på.

4 produktnyheter Kriseinformasjon på nett Kriseinfo.no er en nettportal som gir samlet informasjon fra norske myndigheter før, under og etter kriser. Portalen er offisiell informasjon fra norske myndigheter samlet på ett sted, og skal gi allmennheten den informasjonen de søker. Her kan innbyggerne finne kriseinformasjon, uten å måtte kjenne til hvordan oppgaver og ansvar er fordelt mellom myndighetene. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som drifter kriseinfo.no. Dersom det skjer hendelser eller varsler fra myndig hetene som kan få konsekvenser for befolkn ingen blir dette publisert på portalen. Målet er at portalen skal være tilgjenglig og lett å bruke for så mange som mulig. Skyll begge øynene samtidig Med nye Duo øyeskyll trenger du ikke velge hvilket øye du skal skylle først. Støv, skitt, kjemikalier og andre skadelige stoffer kan skade øynene dine alvorlig på sekunder og i verste tilfelle forårsake uhelbredelige skader. Umiddelbar rensing av øynene når skaden er et faktum er avgjørende. Med Duo øyeskyll kan du enkelt rense begge øynene samtidig på et øye blikk. Les mer om Duo øyeskyll på plum.dk Evakueringsstoler Når alarmen går er det mange som ikke kan forlate bygningen på egen hånd. I gjennomsnitt er det opptil 10 prosent av personer i et bygg som i en nødssituasjon trenger assistanse for å evak uere. Silmar AS tilbyr ulike typer utstyr for å hjelpe til, og Escape-Chair er siste produkt i vårt vare utvalg mot dette viktige produktom råd et for eiendomsselskaper. Silmar AS leverer stol ene ferdige til å henge på vegg inklu dert kroker for oppheng, etterlysende skilt, norsk manual og varmehemmende støvtrekk. For mer informasjon, se www.silmar.no

produktnyheter 5 IP-dørtelefon uten blindsoner IP-dørtelefonen T24 fra overvåkingsfirmaet Mobotix er nå ute på markedet. T24 har et innebygd kamera med 3 megapiksler, som kan overvåke hele området rundt en hoveddør og opptaket kan vises når og hvor som helst i verden. IP-dørtelefonen T24 er den eneste løsningen i verden hvor hele området rundt et inngangsparti kan overvåkes uten blindsoner fra gulv til tak og fra vegg til vegg. Det skyldes Mobotix hemisfæriske og vær bestandige kameramodul, som tåler temp eraturer fra -30 til +50 grader Celsius. For mer informasjon, se mobotix.com Fleksibelt overvåkningskamera CCTV har kommet med et trådløst innendørs kamera med SD-kort inngang. Modellen heter IR-CUT PT Wireless Indoor IP Camera, har «night vision» og kan også ta opp lyd i god kvalitet. Kameraet kan monteres på bord, tak eller vegg. For mer informasjon, se www.eglcctv.com Nettspill om beredskap I et EU-finansiert prosjekt har Direkto ratet for samfunnssikkerhet og beredskap i sam arbeid med flere land utviklet spillet Quest City for barn og unge mellom 10-16 år. Spillet skal øve opp barns evne til å unngå farer for seg selv og andre i alt fra nødssituasjon er i hverdagen til større katastrofer. Til sammen kan man prøve seg i 300 ulike situasjoner i alt fra trafikkuhell til brann og jordskjelv. QuestCity er gratis og finnes på www.questcity.no

6 industrivern Ulike selskap lik Ni industrivernledere i Trøndelag har i tre år kunnet lene seg på naboen om de er usikre. Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm karoline.abyholm@nso.no Både erfarne og ferske industrivernledere kan bli usikre på hvordan de skal utføre oppgavene. Hva har nye forskrifter og krav å si for virksomheten? Hvordan kan industrivernet bli best mulig? Hvordan skal konkrete oppgaver løses lokalt? Spørsmålene er mange, men det er ikke alltid lett å finne svarene internt. Industrivernet ved ni bedrifter i Trøndelag har tatt saken i egne hend er, og har startet Industrivernlederforum. Her kan industrivernere dele erfaringer, tips og informere hverandre om hvordan de optimali serer bered skapet på sin virksomhet. Lett og ledig Industrivernlederforums årlige møte ble i år holdt 19. januar hos Nortura Malvik, som ligger midt mellom Værnes flyplass og Trondheim sentrum. I tillegg til industrivernlederen blir også nestleder i industrivernet samt innsatsledere invitert på møtet. Velkommen til årets møte, hils er industrivernleder ved Nortura Malvik, Steinar Moe. På årets møte stilte industrivernlederne fra fem ulike virksomheter: Tine Trondheim, Tine Verdal, Nortura Trondheim, Nortura Malvik og Nortura Steinkjer. Først tar vi en liten presentasjon av hverandres industrivern før jeg skal fortelle litt mer om organiseringen her på Nortura Malvik, sier Steinar. Tonen er lett og ledig under hele møtet. Det er mye spøk mellom

industrivern 7 Steinkjer: Nortura Heimdal: Tine verdal: Tine Malvik: Nortura ranheim: Spis Grilstad trondheim: Ringnes, Nidar, Tine, Nortura Industrivernlederforum er et samarbeid mellom bedrifter i byer og tettsteder i Nord- og Sør-trøndelag. Industrivern lederforum Forumet ble etablert høsten 2009. Opprettet på initiativ fra industrivernet ved følgende bedrifter i Trøndelag: Ringnes, Nidar, Spis Grilstad, Tine Trondheim, Tine Heimdal, Tine Verdal, Nortura Trondheim, Nortura Malvik og Nortura Steinkjer. De har ett møte i året. Agenda er blant annet erfaringsutveksling på organisering av industrivernet, øvelsesplan samt en befaring på industriverndepotet. Vurderer du å starte et eget industrivernlederforum? Ta kontakt med industrivernleder i Tine Verdal, Roger Hulsund, for tips: roger.hulsund@tine.no Det er fint å kunne samarbeide om industrivernet, mener (f.v.) Solfrid Olsø Bjerkan (Nortura Malvik), Jan Henry Andersen (Tine Trondheim), Steinar Moe (Nortura Malvik), Johnny Aune (Nortura Trondheim), Roger Hulsund (Tine Verdal) og Jon Lillemark (Nortura Steinkjer). e utfordringer alvor og sikkerhet. Det er tydelig at industrivernerne trives i hverandres selskap. Faglige diskusjoner Hovedtema på møteagendaen var den nye forskriften om industrivern. Den nye forskrift en må tolkes etter sunn fornuft, «Den nye forskriften er langt bedre å forholde seg til enn den forrige» sier industrivernleder ved Tine Trondheim, Jan Henry Andersen. Jeg synes den er godt skrevet. Den er tydelig og konkret, og derfor langt bedre å forholde seg til enn den forrige, mener Steinar. Under møtet blir Steinar Moe, Nortura Malvik det diskutert både kursarrangører og ut styr, og et vanlig spørs mål er «er det noen som har noen erfaringer med dette?». Her er ingen spørsmål for små eller dumme. Det virker som alle er genuint nysgjerrige på hvordan de andre virksomhetene gjør ting, samt at de ikke er redde for å øse av sin egen kunnskap og erfaring. Alle mener det er viktig å ha støtte fra ledelsen når man jobber i industrivernet. For å få til et godt industrivern, er det viktig å ha forankring i ledelsen, sier Steinar. Ja, vi må starte på toppen og gå nedover for å få resultater, mener Roger Hulsund fra Tine Verdal. Ledelsen kan ikke lukke øyne og ører i slike sammenhenger, skyt er Jon Lillemark fra Nortura Steinkjer inn. De er enige om at Industrivernlederforum er nyttig for den enkelte virksomhet. Vi kan utveksle erfaringer, u

8 industrivern Jan Henry Andersen dokumenterer ideer til egen industrivern. Hvor har du kjøpt disse hanskene? spør Jon Lillemark (t.h.). Steinar Moe svarer villig på spørsmål. Roger Hulsund (t.v.) følger oppmerksomt med når Steinar Moe gir en privat omvisning på industriverndepotet. noe som er veldig nyttig siden vi alle er i næringsmiddelbransjen, sier Roger. Ingen konkurranse Det har blitt en tradisjon at møtet i Industrivernlederforum avsluttes med en omvisning hos vertskapsbedriften. Steinar ved Nortura Malvik viser møtedeltakerne rundt på anlegget før turen ender i kjelleren og i industriverndepotet. Vi trengte et lite avlukke for mer administrative formål, så da snekret jeg dette, sier Steinar stolt og viser oss inn i en liten bod med vindu ut mot resten av garasjen. Visste ikke at du var så handy, erter Roger. Hvor har dere kjøpt disse hanskene, Steinar? spør Jon og prøver et par gule vernehansker. Leverandørnavn og telefonnumrene blir snart utveksl et, og de diskuterer ivrig hvilke produsenter som er billigst og best. Jan Henry tar opp mobiltelefonen sin og knipser et par bild er av utstyret og depotet. Her er det ikke snakk om noe konkurranse, hemmelighold eller om å være best alene dette handler først og fremst om sikkerhet. «Kanskje vi kan være observatører på hverandres øvelser?» Før de skilles, blir det enige om å sende mail til hverandre hver gang de har øvelse. Kanskje vi kan være observatører på hverandres øvelser? foreslår Jon. Vi bør hvert fall sende hverandre sluttrapporten, slik at vi kan se hvordan dere gjør det, sier Roger. Gruppen synes Jon Lillemark, Nortura Steinkjer dette er et godt forslag, og alle drar forhåpentligvis litt klokere tilbake til sin virksomhet. Vi sees hos Nortura Trondheim til neste år!

«Etter et intensivkurs med norsk gikk det greit å forstå sikkerhetsrutinene» Jakub Hajduk, polsk arbeider sikkerhetsåret språkutfordringer 2012 9 Flerkulturell sikkerhet u

10 språkutfordringer Flernasjonalt uten bab Bergen Engines AS gjør sitt beste for å gjøre arbeidsplassen sikker for over 15 ulike nasjonaliteter. Tekst: Karoline K. Åbyholm, NSO karoline.abyholm@nso.no Dere må smile da, gutter! Iranske Bahram Smolan ler, og prøver å instruere kollegaene sine. Sammen med Kanneh Bashiru fra Sierra Leone og Jakub Hajduk fra Polen stilte han velvillig opp for Sikkerhets fotograf. De ler og tøyser mens mager hold es inne og skuldre heises bakover. Selv om kommunikasjonen noen ganger er på gebrokken norsk, virk er det ikke som de har noen problemer med å gjøre seg forstått hos hverandre. Vi har et veldig godt arbeidsmiljø hos Bergen Engines. Det handler først og fremst om bevisstgjøring, mener industrivernleder Svein Gunnar Oppedal. Mer utsatt Utenlandsk arbeidskraft blir stadig vanligere. Ifølge en undersøkelse gjort av NAV bruker 45 prosent av industrisektoren arbeidskraft fra EU-landene. Utlendinger er oftere utsatt for dødsulykker ved norske arbeidsplasser enn nordmann, og de som er mest utsatt er øst-europere. Men utgjør virkelig utenlandske arbeidere en så stor risiko som avisoverskriftene påstår? Sikkerhet bestemte seg for å under søke saken nærmere ved å gå Med store motorer og kraftig utstyr er det viktig at alle kjenner sikkerhetsrutinene. tettere innpå en bedrift som virkelig gjør sitt for å gjøre arbeidsplassen sikker uavhengig av hvilke og hvor mange nasjonaliteter de ansatte har. Språkblanding Hos Bergen Engines har de minst 15 ulike nasjonaliteter, og fremmedspråklige arbeidere utgjør 11 prosent av de ansatte. Bergen Engines prod userer store diesel- og gass motorer for produksjon av energi ombord i skip, og «Det er vårt ansvar at ansatte forstår sikkerhetsrutinene på bedriften» som kraftstasjoner på land. Når man kommer inn i Bergen Engines lokaler, er språket i en salig blanding. Bergensdialekt blandes med polsk, engelsk og andre langt mer eksotiske språk. Her er vår nyeste egendesign. Dette er ikke småsaker, sier industrivernleder Svein Gunnar stolt og peker mot en stor veivaksel som heises ned i en båtmotor. Arbeiderne ved arbeidsstasjonen Svein Gunnar Oppedal, industrivernleder

språkutfordringer 11 elsk forvirring ergen: Bergen Engines Bergen Engines AS Har 325 ansatte. 60 av disse er involvert i industrivernet. Det er representanter fra de fleste avdelingene i industrivernet. Består av to tidligere Rolls-Royce selskaper. Engines-Bergen AS og Foundry. Engines-Bergen AS produserer store diesel- og gassmotorer for produksjon av energi ombord i skip, og som kraftstasjoner på land hvor det er behov for lokal elektrisitet. Foundry produserer støpegods til industrien og spesielt til bedriftene i Rolls Royce-konsernet. Selskapet har fortsatt sterke tilknyttinger til Rolls Royce-konsernet og benytter fortsatt Rolls Royce-logoen. Bahram Smolan (Iran), Jakub Hajduk (Polen) og Kanneh Bashiru (Sierra Leone) trives godt i det flernasjonale miljøet i Rolls Royce-bedriften Bergen Engines. Alle foto: Frode Sunde Didriksen følger nøye med. Hvis akslingen ved en feil faller, vil materielle skader for mangfoldige kroner være et faktum. Og får man en slik motor i hodet, er man ferdig. Med så mye krefter i sving og farlige prosesser, er det livsnødvendig at sikkerhetsrutinene blir forstått av alle. Minimumskrav Hos Bergen Engines har de et minimumskrav til norskkunnskaper hos Mange nasjonaliteter 72 personer ved fabrikken har utenlandsk bakgrunn, noe som tilsvarer 11 prosent. Bergen Engines registrerer ikke de ansattes nasjonalitet. Her er likevel en oversikt over noen av de ulike nasjonal itetene ved virksomheten: Polen, England, Irak, Russland, Sverige, Chile, Portugal, Filippinene, Etiopia, Sierra Leone, Iran, India, Tyskland og Nederland. de ansatte, og nyansatte som trenger det blir sendt på et intensivt norskkurs før de starter. Kurset betales selvsagt av Bergen Engines. Det er vårt ansvar at ansatte forstår sikkerhetsrutinene på bedriften og at alt legges til rette for nettopp dette, sier Svein Gunnar. De har et introkurs i HMS for alle nyansatte som legger stor vent på forebygging. Introkurset kan tas på både norsk og engelsk. I tillegg har de mer omfattende klasseromsundervisning på polsk, tilpasset de mange polakkene hos Bergen Engines. Vi har over 40 ansatte med polsk som morsmål, forteller arbeids leder Jarle Farestveit. I tillegg til ekstra språkundervisning, er alle informasjons u

12 språkutfordringer Industrivernledelsen gjør hva de kan for at Bergen Engines skal være en trygg bedrift også for arbeidere som ikke har norsk som morsmål. Fra venstre: Reidar Storheim, Morten Inge Fuglum, Svein Gunnar Oppedal og Dag Arne Midttun. tavlene på engelsk. Det er viktig at alle forstår det som står på disse tavlene, sier brannleder og nestleder i industrivernet Dag Arne Midttun. Ofte er det ikke mye som skal til for at de ansatte skal forstå bedre. Tenk hvordan følgende to setninger vil oppfattes for fremmedspråklige arbeidere: «Førtitusen liter drivstoff i sjøen» og «40.000 liter diesel i fjorden». Begge setningene er riktige, men den siste vil være lettere å oppfatte for ansatte som ikke har norsk som morsmål, sier Svein Gunnar. Første beredskap Av de 625 ansatte ved Bergen Engines er rundt 60 involvert i industrivernet, noe som tilsvarer 10 prosent av de ansatte. Det er mye oppmerksomhet på HMS i bedriften, sier Dag Arne. I årsrapporten til bedriften under streker de at de skal ha et «Når det er virkelig smeller, må man kunne tenke klart og kunne formulere seg flytende på norsk» industri vern som første beredskap når uhell oppstår. Vi har satt av fire øvelsesdager i år, to på våren og to på høsten. I tillegg har vi også et motivasjonstiltak for industrivernpersonellet, hvor vi besøker en bedrift og spiser en bedre middag på kvelden. Turen pleier å bli godt mottatt, forteller Svein Gunnar. Må snakke flytende For tiden er det ingen i industri vernet med utenlandsk bakgrunn, men man er ikke automatisk utelukket bare fordi man er fremmedspråklig. Interessen for å være med i industrivernet har fra de fremmedspråklige ansatte sin side, vært laber, sier Svein Gunnar. Han legger til at det viktig at de i industrivernet snakker flytende norsk. Når det er virkelig smeller, må man kunne tenke klart og kunne formulere seg flytende på norsk. Da Svein Gunnar Oppedal, industrivernleder nytter det ikke å slå over til et annet språk, sier han. Industrivernet valgte å konsentrere seg om nettopp språkutfordringer under en tidligere øvelse. To innleide arbeidere jobbet oppå et tak, og den ene hadde skadet seg. Det var vanskelig for den andre, som bare snakket polsk, å få tilkalt hjelp. Men med hjelp fra kroppsspråk og litt engelsk klarte han å forklare de andre på bakken at kollegaen hans hadde skadet seg og trengte hjelp. Det var heldigvis ikke noe alvorlig, men det bare viser hvor viktig det er å kunne kommunisere godt i slike situasjoner, understreker Dag Arne. En del av undervisningen blir gitt på polsk.

språkutfordringer 13 Hvordan synes du det er å tilpasse deg sikkerhetsrutiner ved en norsk bedrift? Hadi Tawad, fra Etiopia Har jobbet ved Bergen Engines i åtte år. Det var litt vanskelig i starten, siden jeg ikke forstod så godt norsk. Men nå synes jeg det går veldig greit. Cesar Rodriguez, fra Chile Har jobbet ved Bergen Engines i 17 år. Jeg synes det gikk fint å tilpasse seg sikkerhetsrutinene på jobb. Hvis det er noe jeg lurer på, er jeg ikke redd for å spørre om hjelp! Jakub Hajduk, fra Polen Har jobbet ved Bergen Engines i seks år. Jeg synes det er positivt at bedriften betaler for norskkurs for utenlandske arbeidere. Etter et intensiv kurs med 3 uker norsk 8 timer hver dag gikk det greit å forstå sikkerhetsrutinene. Tilpasser seg etter risikoen Sikkerhet sendte ut en spørreundersøkelse til rundt 143 industrivernledere, hvor temaet var språk og sikkerhet i deres virksomhet. 95 stykker svarte på undersøkelsen. Her er noen av funnene vi gjorde: 24 prosent oppgir at norsk er det eneste språket som brukes av de sysselsatte. 64 prosent har 1-5 fremmedspråk mens 12 prosent har seks eller flere fremmede språk. 73 prosent oppgir at de er litt eller veldig bekymret for at fremmedspråklige arbeidere utgjør en tilleggsrisiko på arbeidsplassen. Tilrettlegging Nesten alle de spurte som har fremmedspråklige ansatte, forteller at de har gjort tiltak for at språk problemer ikke skal utgjøre en trussel mot sikkerheten. «Alle meldinger med viktig innhold går ut på norsk, engelsk og polsk.» «Sikkerhetsskilting er på spansk og vietnamesisk. Ekstra språkopplæring for fremmedspråklige med behov.» «Bruker ansatte med språkkunnskap til å forklare/oversette sikkerhetsforklaringer og arbeidsoperasjoner.» «Visuelle instruksjoner med bilder.» «Norskopplæring innenfor arbeidernorsk» I tillegg sier 57 prosent at de har sikkerhetsmanualer og instrukser på flere språk og nesten 40 prosent har et krav til minimumskunnskap i norsk. Utfordringer Vi oppfordret også industrivernledere til å fortelle dersom de har opplevd en hendelse der fremmedspråk og sikkerhet har vært en utfordring. Historiene er anonymisert. «Personell som ikke har tilstrekkelig engelskkunnskaper, som har et mer omtrentlig forhold til instrukser, kan gjerne ta en bløffer der de mener dette er til deres fordel. «Vi møter jevnlig utfordringen med forvissingen om budskapet er forstått.» «Under evakueringsøvelser har det hendt at flere ikke har forstått alvoret, men dette har bedret seg det siste halvåret på grunn av brannvernkurs til alle.»

14 innhogg Matrisetrening er nødvendig Det er viktig å måle teamarbeidet ved øvelser, ikke bare resultatet. Godt teamarbeid er essens ielt for å takle reelle hend elser, og tradisjonell beredskapstrening har vesentlige svakheter. Tradisjonelt har beredskapstrening fokusert på oppnåelse av scenariobaserte ytelseskrav. Dersom kravene ikke innfris, fastsettes tiltak. Denne måten å trene på har vesentlige svakheter fordi en ikke kan konkludere om teamets prestasjon og øvelsens resultat, er en sum av godt teamarbeid eller flaks. En får ikke svar på hvorfor teamet tok gode beslutninger, hvorfor teamet koordinerte aksjonene på en optimal måte, hvorfor kommunikasjonen fungerte godt og så videre. Systematisk teamtrening Ved å innføre matrisetrening, kan en konsentrere seg om systematisk team trening og tradisjonell scenario basert trening samtidig. Fordelene er mer robuste, fleksible og effektive beredskapsteam. Når tradisjonelle øvelser planlegges tar en utgangspunkt i hvilk en definert uønsket hendelse en skal trene på. Oppmerksomheten i treningen rettes i all hoved sak mot hvor vellykket beredskapsorganisasjonen hånd terer øvelsesscenarioet og definerte krav til beredskap, og herunder unngår feilhandlinger. «Man kan ikke konkludere om teamets prestasjon og øvelsens resultat, er en sum av godt teamarbeid eller flaks» Styrker og svakheter Det er en ulempe at treningen ikke i tilstrekkelig grad ser på styrker og svakheter i team prosessene. Oppmerksomheten rettes mot fravær eller nærvær av feilhandlinger og beslutningsfeil. Reelle hendelser kan variere stort fra scenarioene i øvelsene. Riktige beslutninger og handlinger i et øvelsesscenario kan bli feil i en reell situasjon. Det vil derfor være en fordel å trene team i hvordan de skal komme frem til gode beslutninger, i tillegg til å trene på hvilke beslutninger som vanligvis er gode i definerte scenario situasjoner. Mangelfulle forklaringer på hvorfor teamarbeidet fungerte godt eller dårlig reduserer muligheter til optimalisering av både trening og teameffektivitet. Med gode resultater på øvelsene blir teamets svakheter vanskeligere å avdekke og nødvendige forbedringer uteblir. Svakheter blir først synlig under tilfeldige øvelser eller ved en reell hendelse med påfølgende alvorlige konsekvenser. Fokuspunkter Matrisetrening innebærer at både Tips til teamtrening Noen av indikatorene som kan måles (for eksempel gis en karakter mellom 1-7) for å kartlegge hvor gode felles mentale modeller et team har er for eksempel: Teammedlemmer kan legge merke til når andre medlemmer trenger informasjon fra dem. Teammedlemmer forventer og forutser behov andre teammedlemmer har. Teammedlemmer bruker standardisert terminologi. Teammedlemmer bruker konsis kommunikasjon. Teammedlemmer har forenlige forklaringer på signaler relatert til oppgaver. Teammedlemmer engasjerer seg i bekreftelser og krysskontroll av informasjon. Teammedlemmer identifiserer raskt potensielle problemer. områder knyttet til (a) scenarioet og (b) teamprosesser blir systematisk målt og evaluert ved trening. Dette illustreres i figuren på neste side. De horisontale linjene i figur en illustrerer at hvert scenario har sine ytelseskrav og beslutninger/ aksjon er som blir evaluert. Dette er slik treningen blir evaluert i dag. Med matrisetrening innføres en ny dimensjon med teamprosesser på tvers av alle scenarioene. Definerte måleindikatorer for teamarbeid blir også målt på treningene, uavhengig av scenario. Dette illustreres med vertikale linjer. Teamarbeid kan for eksempel måles i seks kjerneområder: Teamfølelse,

innhogg 15 eslutningstaking tilpasningsevne elles mentale modeller Kommunikasjon teamfølelse teamledelse Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Scenario 5 osv 100 80 60 40 20 0 sum sum sum sum sum sum Tradisjonell beredskapstrening tar utgangspunkt i ulike scenarioer og evaluerer hvor vellykket beredskapsorganisasjonen hånd terer øvelsesscenarioet og definerte krav til beredskap, og herunder unngår feilhandlinger. De blå horisontale linjene viser tradisjonell evaluering. I matrisetrening blir i tillegg teamprosessene evaluert. Hvordan arbeidet medlemmene sammen fungerer de godt som et team? For hvert scenario gir man ulike aspekter av teamarbeidet en karakter, i sirklene langs de grønne pilene. (I figuren er kun hovedkategoriene vist, flere indikatorer brukes for å måle nivået på hver hovedkategori.) Summen av alle indikator ene for hvert scenario gir en pekepinn på hvilke deler av teamarbeidet deltakerne må bli bedre på I eksempelet scorer teamet lavt på «Felles mentale modeller». Team ledelse, Felles mentale modeller, Kommunika sjon, Beslutningstaking og Tilpasningsevne. Teamarbeidsprofil Ved å måle indikatorer for teamarbeid og summere disse innen hvert kjerneområde kan teamet få sin teamarbeidsprofil. Denne profilen illustreres for eksempel med et stolpediagram og angir hvilke kjerneområder teamet mestrer godt og «Reelle hendelser kan variere stort fra scenarioene i øvels ene» hvilke kjerneområder som kan forbedres. Teamarbeidsprofilen vil være dynamisk og hvilket kjerneområde som kan forbedres mest vil variere ettersom teamet hele tiden utvikler seg. Klarer en å forbedre team arbeidet er det mer sannsynlig at teamet presterer godt, uavhengig av hvilken hendelse de skal håndtere. Prinsipper for teamtrening er mer omtalt i boken Krise- og beredskapsledelse: Teamtrening. Jonas Eriksen er seniorkonsulent i Pride as, Master of Science in Risk, Crisis & Disaster Management.

16 NSO mener Ansvaret for at industrivernet er til passet uønskede hendelser ligger hos den enkelte virksomhet. Tilsyn og organisering Den nye industrivernforskriften er funksjonsrettet og med få minstekrav. Dette er en vesentlig endring fra tidligere forskrift og retningslinjer for industrivern. Som en følge av dette blir det nå hevdet at Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) får et større ansvar enn tidligere for at industri vernet er godt nok ute i virksomhetene. NSO har ikke dette ansvaret. Ansvaret for at industri vernet er tilpasset uønskede hendelser ligger hos den enkelte virksomhet. Virksomhetene må selv sørge for at beredskapen er organisert, utstyrt, øvet og har den nødvendige kompetansen. Føre tilsyn NSOs oppdrag er å organisere og føre tilsyn med de industrivernpliktige virksomhetene. Dette betyr at NSO skal arbeide for at industrivernet i de vel 900 industrivernpliktige virksomhetene skal ha et tilpasset beredskap som kan håndtere aktuelle uønskede hendelser. NSO skal videre se til at kravene som stilles etter leves, og vi skal benytte nødvendige virkemidler dersom virksomhetene ikke opererer i tråd med gjeldende regelverk. God dialog Vi tilstreber at alle aktivitetene våre skal være risiko baserte, forutsigbare og effektive. Dette igjen forutsetter at vi har faglig kompetanse og en god dialog med virksomhetene. NSO ønsker å spille på lag med virksomhetene, og gjennom det oppnå en god etterlevelse. Vi har gode erfaringer med at en kombinasjon av tilsyn, veiledning, opplæring og informasjon gir beredskapsmessige gode resultater. Organisering Samtidig må NSO som tilsynsmyndighet forvente at den enkelte virksomhet er seg sitt ansvar bevisst. Det er umulig for NSO å kontrollere godt industrivern inn i den enkelte virksomhet. Det NSO kan gjøre er å føre et risikobasert og forståelig tilsyn og gi veiledning i hvordan kravene skal forstås dersom det er uklarheter. I begrepet «organisering» har vi lagt inn at vi også tilbyr vår beredskapskompetanse for å vise eksempler på hvordan industrivernberedskap kan bygges opp og driftes. Dette gjør vi gjennom seminarer, fagkonferanser, temahefter og bladet Sikkerhet. Uansett virkemiddel, kontroll eller veiledning og opplæring, er det den enkelte virksomhet som sitter med ansvaret både for å oppnå og vedlikeholde god kvalitet på eget industrivern. Trygve Olav Finsal, direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

i NSO-fokus 17 Følger opp avvik i 2012 I april skal NSO kontrollere om avvik rapportert i industrivernrapporten har blitt rettet opp. Tekst: Marit Bjerknes, NSO marit.bjerknes@nso.no NSO har i en årrekke innhentet industrivernrapport i slutten av januar. Hensikten med rapporten er å få en status for virksomhetenes industrivernaktivitet i året som har gått, samtidig som den gir NSO opplysninger som gir føringer for kommende års tilsyn. Unntak 2011 ble et unntak. Industrivernrapporten for 2011 ble hentet inn allerede i desember. Bakgrunn for dette var ny forskrift om industrivern som trådde i kraft fra 1. januar 2012. Vi ønsket å få inn rapporten fra flest mulig virksom heter, også de som etter nyttårsskiftet ikke lengre er industrivernpliktige. Opplysninger virksomhetene gir i industrivernrapporten blir normalt fulgt opp med tiltak for å sikre etter levelse av regelverket. Dette ble NSO kommer til å gjennomføre i en tilsynsaksjon i slutten av april. Virksomheter som skal besøkes vil få beskjed om dette på forhånd. Foto: NSO arkiv ikke gjennomført etter årets rapport i påvente av nytt regelverk. Tilsynsaksjon i april I tiden 16.-30. april gjennomfører NSO tilsyn for å kontrollere om virksomhetene har gjort nødvendige tiltak for å rette opp forhold som de i industrivernrapporten meldte om at ikke var helt i orden. Dette gjelder bare de forhold som er avvik også fra krav i ny forskrift om industrivern. Virksomheter som skal besøkes vil i god tid før tilsynet bli kontaktet av en av våre medarbeidere for å avtale tidspunkt for gjennomføring av tilsynet. Status for industrivern Per 31. desember 2011 var det 916 industrivernpliktige virksomheter. Fra nyttår har vi gått bort fra beredskapsklasser og over til en todeling i nivå av beredskap. En tommelfingerregel er at virksomheter som tidligere var i beredskapsklasse I og II er fra nyttår kalt kapittel 3-virksomheter, eller virksomheter som skal ha en forsterket beredskap. Virksomheter som tidligere var i beredskapsklasse III og IV er kapittel 2-virksomheter med krav om en grunnleggende beredskap. Industrivernrapporten for 2011 viste at: Nær 20 prosent av virksomhetene manglet beredskapsplan 25 prosent hadde ikke øvet alt innsatspersonell i samsvar med minimumskravene (jf. gammelt regelverk) Virksomhetens industrivern gjennomførte til sammen 1.220 innsatser i 2011. Dette var innsatser hvor deler av eller hele i beredskapsorganisasjonen ble kalt ut, enten til reelle hendelser eller grunnet blindalarmer. Vi minner om at alle virksomheter selv er ansvarlige for å sikre at bestemmelsene i forskrift om industrivern blir etterlevd. Det er dere i industrivernet som må sikre et robust industrivern som kan trå til når det er behov for det. NSO

18 i NSO-fokus Risikovurdering i praksis Foto: Harald J. Bergmann Kurset Risikovurdering i praksis kvalifiserer til å delta i arbeidet med risikovurdering i egen virksomhet. Det hjelper også dem som planlegger å engasjere et konsulentselskap til å gjøre jobben, men det er like sannsynlig at du etter kurset føler deg sterk nok til å gå i gang med arbeidet på egen hånd. Risikovurdering i praksis tar utgangspunkt i en modellbedrift. Det inneholder praktiske oppgaver til drøfting i grupper og i plenum. Slik vil det også være i arbeidet med risikovurdering på egen bedrift. Kurset må ikke forveksles med endags seminarene NSO tilbyr. De kan ikke prioritere diskusjoner og gruppearbeider på samme måte. Kommende tilbud om Risikovurdering i praksis er 5. 6. juni, 25. 26. september og 13. 14. november. Alle går på Thon Hotel Vettre i Asker. NSO Deltakere på kurset Fresenius Kabi Norge AS: Hans Holøs Isola AS: Reidar Kristiansen ABB AS div LP: Kjell Arne Hamre Fatland Jæren AS: Stig N. Henriksen SiC Processing AS: Arne Aakre NLI Alfr. Andersen AS: Frøydis Larsen Guardx Security AS: Cato Monrad VingCard Elsafe AS: Jan Vidar Barstad Bergsted, Tove Dahl og Bjørn Kolstad Ringnes a.s Gjelleråsen: Geir Hjellup NorKvalitet AS: Sonja Bjørkli Gausdal Bruvoll BA: Truls Traaseth Kapitol Forsikringsmegling AS: Martin Paulsen Drammen Yard AS: Jan Erik Nielsen og Glenn Andre Sandum Foto: Harald J. Bergmann Opplæring og øvelse Dette er det ypperste tilbudet til ledende industrivernpersonell, forteller avdelingssjef i NSO Harald J. Bergmann. På SIMKAT får innsatsledere og medlemmer av redningsstab oppleve stress og kommunikasjonsutfordringer, samtidig som de må ta tunge beslutninger for AS Prosessindustri, legger Bergmann til. NSO tilbyr SIMKAT fire ganger i 2012, og det er et kurs som har god anseelse i prosessbedrifter og andre større industrier. SIMKAT tilbyr opplæring og øvelse på et nivå som er vanskelig å få til på egen bedrift. Det første SIMKAT-kurset i 2012 gikk i februar. Det neste holdes i Asker 8.-10. mai. NSO Deltakere på SIMKAT Statoil Kårstø: Martin Vegard Langø, Thomas Johan Brekke og Arild Hestvik Alcoa Lista: Stian Sødal, Jan Ove Hansen og Stig Abelsen Yara Glomfjord: Terje Isaksen, Bård Hillestad og Knut Breivik Esso Norge AS Raffineriet Slagen: Steffan Cotte og Andre Stange Kjempekurs! Jeg fikk fikk en aha-opplevelse når det gjelder meg selv og stressmestring, sa Bård Hillestad. SIMKAT fikk meg til å kjenne litt på presset som kan oppstå når vi er midt oppi en beredskapshendelse, spesielt viktigheten av å ha statusmøter, god kommunikasjon og å ta notater og avslutte aksjonene mine underveis, sa Martin Vegard Langø.

i NSO-fokus 19 Foto: Karonline Åbyholm Det var mye diskusjon og gruppesamtaler på Risikovurderingskurset. To nye NSO-kurs 7. og 8. mars gikk to nye NSO-kurs av stabelen på Comfort Runway Gardermoen: Risikovurdering hvordan og hvor for Åsmund Lind, HR-rådgiver og påtroppende industrivernleder i Pon Equipment. NSOs direktør Trygve Finsal (bildet) var en av foredragsholderne under Brannvesenkonferansen 2012 13.-14. mars. Konferansen ble arrangert av Direktoratet av samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på Quality Airport Hotel Gardermoen. Temaet for konferansen var blant annet kompetanse i brannvesenet og næringsbranner og tilsynsformer, som Finsal holdt foredrag om. Vi oppfordrer industrivernpliktige virksomheter og lokale brannvesen til å samarbeide så mye som mulig, sier Finsal. Eivind Tetlimo i Gate Gourmet Norway AS. Viktig å samarbeide og Industrivernforskriften forstå kravene. Eivind Tetlimo i Gate Gourmet Norway AS er nestleder i industrivernet og relativt fersk i industrivernet. Jeg synes risikovurderingskurset gir en bra innføring i hvordan vi kan gjøre et godt arbeid. Det har blitt understreket at det er viktig å planlegge, og at vi faktisk går hjem og gjør noe, sier Tetlimo. Åsmund Lind, HR-rådgiver og påtroppende industrivernleder i Pon Equipment deltok på begge kursdagene. Læringskurven i disse seminar ene er bratt. Metodikken ble godt vektlagt i plenum, og vi fikk prøvd den i praksis i gruppeoppgavene, sier han. NSO I forskrift om industrivern står det i paragraf 13 Bistandsplikt: «( ) virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til ( ) nød- og beredskapsetatene ( )». Dette må gjøres så langt det er mulig med hensyn til egen beredskap. I tillegg skal virksomhetene tilpasse utstyret sitt til nødetatene for å sikre forsvarlig innsats, forteller Finsal. NSO Deltakere Risikovurdering ABB AS Kraftprodukter Skien Magne Abrahamsen og Roger Nordbakk AF Decom Offshore Kjell Reidar Gaaserud Bertel O. Steen Holding AS Henning Arnt Larsen Duun Industrier AS Bjørn Henrik Solberg Fønix AS Sigbjørn Brennhovd Gate Gourmet Norway AS Eivind Tetlimo og Gunnveig Linløkken Ørner Kronos Titan AS Jonny Engene Norgips Norge AS Are Gjermstad og Trond Halvorsen Pon Equipment Åsmund Lind Raufoss Beredskap AS Ronny Hansen Ttc Norge AS Gro-Hege Søby og Ole Johan Bakker Vinghøg A/S Dag Linnom Deltakere Industrivernforskriften AF Decom Offshore Kjell Reidar Gaaserud Brannmann 1 John Prestkvern Fønix AS Sigbjørn Brennhovd Kronos Titan AS Jonny Engene Lkab Norge AS Håkon Pettersen Marine Aluminium AS Elisabeth Engelsen og Gustav Jakobsen Mills DA Marit Olsen Møller Bil Ryen Frode I. Rinden og Leif E. Madsen Norgips Norge AS Are Gjermstad og Trond Halvorsen Peterson Packaging AS Avd. Display Lasse Arild Lindgren Pon Equipment Åsmund Lind Raufoss Beredskap AS Ronny Hansen Ringnes Bryggeri Gjelleråsen Geir Hjellup Vinghøg A/S Dag Linnom Øra Drift AS Knut Henry Evensen

20 Spørrespalten Samarbeid med brannvesenet Vi ønsker å få til et samarbeide med brannvesenet. Har NSO noen anbefalinger og tips om hvordan vi bør gå fram og hva vi bør samarbeide om? Samarbeidet kan omfatte alt fra å informere om hva brannvesenet må være forberedt på å møte hos dere, til innkjøp av utstyr og felles øvelser. Nyttig informasjon til brannvesenet er: Hva dere har av utstyr som slanger, pumper Hvordan innsatsleder hos dere er merket slik at utrykningsleder fra brannvesenet raskt kan finne vedkommende. For eksempel: «Vår leder har grønn vest merket innsatsleder.» Innsatspersonellets kvalifikasjoner. Hvilke hendelser dere ser på som de største utfordringene og som dere øver på. Hvordan dere er organisert. An tall personer som kan støtte brannvesenet. Om dere har beredskapspersonell på kvelds- og nattskift. Hva dere kan stille med av teknisk kompetanse på elektronikksiden, på VVS og så videre. Hva dere har av ordenspersonell og avsperringsutstyr. Det kan også være aktuelt å ta kontakt med brannvesenet før dere kjøper inn nytt beredskapsutstyr. Å ha utstyr som passer sammen kan være kost-nytte effektivt på mange måter. Kanskje kan dere dra fordel av dette prismessig også. Er det mulig, prøv å få til felles øvelser aller helst hos dere. I forkant av øvelsen kan dere for eksempel legge inn «bli kjent»-runde på bedriften. Dere vil alltid ha nytte av å informere og avtale oppgaver før en brann. Det er som oftest for sent å gjøre avtaler i det flakkende skjæret av en brann i bakgrunnen. Juridisk rådgiver Inger H. Bye svarer på spørsmål om egenbeskyttelse/ industrivern. Send dine spørsmål til inger.bye@nso.no Samarbeid i forskriften Det er to bestemmelser i forskrift om industrivern som sier noe om samarbeid; 13 om bistandsplikt og 16 om samordning av utstyr. Den første bestemmelsen gjelder alle industrivernpliktige virksomheter. Bestemmelsen om utstyr gjelder kun for de med høyest beredskap, såkalte kapittel 3-virksomheter. 13 Bistandsplikt: Industrivernpliktige virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til annen virksomhet og nød- og beredskapsetatene, så langt dette er mulig under hensyn til egen beredskap ( ). 16 Utstyr: ( ) Virksomhetene skal tilpasse utstyret til nødetatene når dette er nødvendig for å sikre forsvarlig innsats. Firehjuling i industrivernet Industrivernet ved Nortura Malvik er strålende fornøyd med det nye tilskuddet til industrivernet en firehjuling. Bak styret sitter innsatsleder Solfrid Olsø Bjerkan med innsatsgjengen bak seg. Foto: Steinar Moe