SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/1950-3 Arkiv: U01 Saksbehandler: Ernst Mortensen Sakstittel: HØRING - NÆRINGSUTVIKLING I SJØSAMISKE SAMFUNN Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Alta kommune støtter Sametinget i arbeid med å skape et sterkt og allsidig næringsliv, som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø og som danner grunnlag for livskraftige lokal- og kyst samfunn der mennesker ønsker å bo. Etablering av en egen samisk innovasjonsstrategi med tilhørende entreprenørskap støttes. Skal sysselsetting og bosetting styrkes til beste for sjøsamiske og nord-norske kystsamfunn må lokalsamfunn og lokale institusjoner gis en betydelig større innflytelse over kvotefordelingen, samt tildeling av nye arealer til havbruksnæringen. Saksutredning: Vedlegg: HØRINGSBREV NÆRINGSUTVIKLING HØRINGSNOTAT NÆRINGSUTVIKLING UTSATT FRIST Bakgrunn: Sametinget ønsker å belyse muligheter og trusler i de sjøsamiske områdene. Hva kan gjøres og hvilke virkemidler skal benyttes for fortsatt utvikling av sjøsamiske områder. Høringsdokumentet prøver å beskrive en status pr. dags dato. Bakgrunnen for høringen er ønsket om sjøsamisk revitalisering. En utvikling som norske myndigheter har understreket viktigheten av gjennom opprettelsen av sametinget og anerkjennelsen av samene som urfolk. Høringen drøfter ikke språkutvikling, miljøaspektet, utdanning og duodji. Videre vil Alta kommunes høringssvar i hovedsak knytte seg til sentrale dokumenter slik som Kystutvalgets innstilling (NOU 2008:5 Smith utvalget), Opprettelse av fjordfiskenemd Prop. 70 L (2011 2012) Sjømatindustriens rapport (NOU 2014:16 Tveteråsutvalget) Sjølaksefiske, St. meld. 17
(2014 2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Regjeringens stortingsmelding (2014 2015)om sjømatindustrien og Havbruksnæringen St. meld 16 (2014 2015) Øvrige momenter i høringen blir kort oppsummert i et eget avsnitt på slutten av høringssvaret. Høring/Merknader Saken har ikke vært på lokal høring. Dette er Alta kommunes vurdering av saken, og kommunes innspill. Økonomiske konsekvenser. Dette er en høringssak som ikke har økonomiske konsekvenser for kommunen. Vurdering. Alta kommune har i kommuneplanens samfunnsdel Alta Vil 2015 2027 fire satsningsområder hvor «Næringsutvikling og nyskapning» er et av fire områder. I tillegg er samisk kultur, næring og samfunnsliv behandlet som et gjennomgående tema i hele samfunnsplanen. Det er derfor naturlig at Alta kommune gir en høringsuttalelse til «Næringsutvikling i sjøsamiske samfunn» Avdeling for samfunnsutvikling har som et av mange tiltak for næringsutvikling nedfelt et ønske om å ta en rolle i forhold til samisk språk og kultur. Det være seg språksenter, barnehager, festivaler, Bossekopmarkedet, samisk opplevelsessenter samt generell næringsutvikling i samiske områder. Historisk består Alta kommune av mange sjøsamiske samfunn - man antar at den opprinnelige samiske befolkningen av nordområdet har funnet sted på kysten noe som igjen har utformet den sjøsamiske tilpasning som en veidekultur basert på fiske, fangst og sjølberging. Gjennom de siste hundre år har den sjøsamiske kulturen opplevd en mekanisering av fiskeflåten og innlemming av småbrukene i en nasjonal markedsøkonomi. Et skifte fra husholdningsøkonomi til markedsøkonomi så å si. Dette skiftet har medført store omstillinger og omfattende endringer langs kysten og også i sjøsamiske områder. Høringen nevner at Sametingsrådet har som mål å igangsette en undersøkelseskommisjon for fornorskingspolitikken i sjøsamiske områder med de konsekvenser fornorskningen hadde for den sjøsamiske befolkningen. I forbindelse med Stortingets behandling av Finnmarksloven i 2005, ble regjeringen anmodet om å utrede samers og andres rettigheter til fiske i havet utenfor Finnmark. Utvalget ble utnevnt i statsråd 30. juni 2006. Høringen problematiserer Kystutvalgets innstilling (NOU 2008:5 Smith utvalget) der Stortinget og regjering mente at sjøsamisk fiske ikke kommer inn under urbefolkningens rettigheter. Sametinget mener at denne tolkningen er krenking av menneskerettighetene og
krever at det gjennomføres en ny rettighetsutredning ang. Sjøsamisk fiske og urfolksrettigheter. Daværende fiskeriminister utalte at regjeringen ikke vil lage en egen finnmarksfiskelov som lovfester særskilte rettigheter til fylkets befolkning. Fiskeriministeren mente at finnmarkinger har de samme rettigheter til fiske som resten av fiskerinæringen i Norge. Carsten Smith som ledet Kystfiskeutvalget hevder i ettertid at regjeringen ikke oppfylte sine folkerettslige forpliktelser ved at sjøsamisk fiske ikke kommer inn under urbefolkningens rettigheter. I etterkant av kystfiskeutvalgets innstilling i Prop. 70 L (2011 2012) ble det foreslått å opprette en rådgivende fjordfiske nemd for Finnmark, Troms og Nordland. Nemnda skal være en viktig rådgiver for nasjonale myndigheter. Sametingets høring berører også Fjordfiskenemda som skal vurdere situasjonen og utviklingen for det lokale kystfisket, med særlig vekt på samisk bruk, og fremme forslag om målrettede lokalt tilpassede tiltak som kan bidra til å styrke kystsamfunn og samiske lokalsamfunn. Fjordfiskenemda skal også innhente vitenskapelig og lokal og tradisjonell kunnskap om viktige gyte- og oppvekstområder for bestander som høstes kystnært og i fjordene, og vurdere hvilke reguleringstiltak, herunder redskapsbruk, som sikrer en bærekraftig høsting og tilrettelegger for lokal utnyttelse av ressursene. Ofte utarbeides det høringsuttalelser fra bygdelag og sjøsamiske foreninger som peker på de praktiske/erfaringsbaserte kunnskapen som ikke i hensyntas på en god måte i dag. Fjordfiskenemnda skal bl.a. angi hvor det er forbudt å fiske for fartøy over 15 meter, Fiskeridirektoratets regionskontor i Finnmark har sekretariatsfunksjon. Fjordfiskenemda kan delta på fiskeridirektoratets reguleringsmøter. Fjordfiskenemnda skal være sammensatt av seks medlemmer med personlige varamedlemmer. Sametinget oppnevner tre medlemmer og Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner oppnevner ett medlem hver. Et annen sentral rapport som omtales i høringen er Sjømatindustriens rapport (NOU 2014:16 Tveteråsutvalget) Et bærende element i mandatet til Tveteråsutvalget er å bidra til økt lønnsomhet og verdiskapning, basert på «bærekraftig» produksjon. Alle forhold som utvalget drøfter skal ta utgangspunkt i markedsmessige forhold. Utvalget slår fast at norsk sjømatnæringa er lønnsledende globalt. Prisene endrer seg fort i markedet noe som krever hurtig omstillingsevne i bedrifter og verdikjeder. Utvalget understreker også viktigheten av å initiere og gjennomføre FoU sammen med leverandører og forskningsinstitutter gjennom dedikerte programmer hvor alle aktørene er med på felles arenaer. Imidlertid er det mest kontroversielle i Tveteråsutvalgets konklusjoner bortfall av leveringsplikt, bearbeidingsplikt og sist men ikke minst aktivitetsplikten.
Leveringsplikten regionaliseres d.v.s. at Finnmark blir en region, istedenfor flere regioner, og bearbeidingsplikten referer seg til krav om fiskebrukets bearbeiding av råstoffet. Aktivitetsplikten forholder seg til ervervstillatelse bare kan gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket, og gjennom økt lønnsomhet og verdiskapning trygge bosetning og arbeidsplasser i kystdistriktene, samt å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser skal komme kystbefolkningen til gode. Høringen berører også sjølaksefiske. Sjølaksefiske har vært av avgjørende betydning for hele det sjøsamiske samfunn opp gjennom tidene. Sjølaksefiske er naturkunnskap med stor betydning for sjøsamiske områder. Særlig økonomisk er sjølaksefiske som «balansefaktor» hva gjelder utnyttelse av andre naturressurser som gir mindre avkastning. Sjølaksefisket har som tidligere nevnt vært et viktig bidrag i husholdningsnæringen og næringskombinasjonene i sjøsamiske samfunn. Det er fortsatt slik at sjølaksefisket har en stor økonomisk betydning i kombinasjon med andre næringer. Regjeringen la frem St. meld. 17 (2014 2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Høringen nevner også kongekrabben som en økonomisk faktor - da som en del av en sjøsamisksamisk kombinasjonsnæring. Høringen understreker at krabbefisket må inngå som en del av sjøsamisk næringsutøvelse. I dagens ordning skal de som er «plaget» av kongekrabben som blir tildelt kvoter.. Også båter under 15 fot må få tilgang til krabbefiske. Sametinget er i mot nedre fartøysgrenser og står fest ved at fartøy under 15 meter må være egnet og utrustet for å få tilgang til Krabbefiske. Også inntektsgrensen for full kvote er satt for høy. Kombinasjon med reindrift, jordbruk, sjølaksefiske og krabbefiske vil kunne gi et inntektsgrunnlag i dagens sjøsamiske områder. Høringen belyser også havbruksnæringen og beskriver utviklingen innen havbruk som foruroligende. St. meld 16 (2014 2015) Veksten i havbruksnæringen truer villaksen, miljøet og andre fiskerier i sjøsamiske områder. Havbruksnæringen tar i liten grad hensyn til lokale interesser. Sametingsrådet vil arbeide for at havbruksnæringen utvikles innenfor økologiske bærekraftige prinsipper samtidig som næringen kan bidra til økt samlet verdiskapning i kyst og fjordområder. Levendelagring av torsk nevnes som et eksempel. Øvrige punkter i høringen: Andre viktige områder som kan styrke og revitalisere sjøsamiske områder er bl.a. nye arter som kan gi nye muligheter slik som makrell og snekrabbe. Videre virkemiddelordninger som kan bedre rekruteringen til marine næringer økonomisk støtte til førstegangsinvesteringer i fiskefartøy, redskaper og utstyr. Det kan gis støtte på inntil 35% av godkjente kostnader oppad begrenset til et maksimalt tilskudd for de investeringer som foretas. Høringen belyser også utviklingstrekk i sjøsamiske samfunn. Utviklingen viser vekst i byene og befolkningsnedgang i distriktene. Aller størst reduksjon er det i gruppen 20 39 år. Innen den
marine næringn som fiske og fiskeindustri samt havbruksnæring som er en relativ stor sektor i Norge er sysselsettingen redusert med 11 %. Det er et marginalt næringsliv i samiske områder og bedriftene er små og kapitalsvake, men er viktig for sysselsettingen i sjøsamiske områder. Det er interessant og merke seg at båter under 11 meter utgjør 87 % av flåten, men samme flåte er redusert kraftig med tilhørende strukturendringer. Imidlertid er det positive trekk i utviklingen fjordfiske i Øst Finnmark fremstår som attraktivt og en livskraftig næring men det betinger at forholdene legges til rette. Også havbruksnæringen bidrar til sysselsetting 19 % av de som jobber innenfor STN området (STN sametingets tingets tilskudd til næringsutvikling.) er sysselsatt i Havbruk. Kystfiske kvoten på 3000 tonn torsk ble avsatt av stortinget til samer og andre i STN området for at disse skulle ha muligheter og rettigheter til å oppnå et økonomisk grunnlag for drift på lik linje med de som i dag deltar i lukket gruppe. (fiskere på blad A og B) Kystfiskekvoten har i liten grad blitt oppfisket, og vil bli gjenstand for debatt i kystsoneutvalget. Kvinnenes rolle i fiskeriene blir også berørt i høringen særlig som ivaretakere av det sosiale livet og nettverkene i kyst og fjordsamfunnene. Statistisk har kvinneandelen som har fiske som hovedyrke fra 1993 til 2015 steget fra 26 til 48 i Finnmark og for Troms er tallene for samme periode fra 18 til 27 mens tallet i Nordland er stabilt på 68 kvinnelige fiskere. Det er en sterk sammenheng mellom fiskerettigheter, antall aktive yrkesfiskere og den sjøsamiske kystbosettingen i Nord Norge. Det er derfor et paradoks når de sentrale fiskerilovene har klare formuleringer hva gjelder deltagelse i fisket og økt sysselsetting, samtidig som fiskerettighetene sentraliseres. Dette misforholdet skyldes nok i hovedsak at den geografiske fordelingen av fiskeressursene kan knyttes til den institusjonelle organiseringen og maktfordelingen i fiskens verdikjeder. I dag står lokalsamfunnene ofte på sidelinjen når fiskeri og havbrukspolitikk som berører deres fremtid besluttes. Oppsummert. Alta kommune støtter Sametinget i bestrebelsen med å skape et sterkt og allsidig næringsliv, som bygger på og hensyntar samisk kultur, natur og miljø og som danner grunnlag for livskraftige lokal- og kyst samfunn der mennesker ønsker å bo. Etablering av en egen samisk innovasjonsstrategi med tilhørende entreprenørskap vurderes om hensiktsmessig. Skal sysselsetting og bosetting styrkes til beste for sjøsamiske og nord-norske kystsamfunn må kommunene, fylkeskommunen og sametinget gis en betydelig større innflytelse over kvotefordelingen, samt tildeling av nye fjordarealer til havbruksnæringen.
Alta, 23. mai 2016 Oddvar Konst Kommunalleder Jørgen Kristoffersen Næringssjef