JAKT PÅ KYSTSEL I KVOTEFASTSETTELSE. 1 Generelt

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Til adressater iht liste Saksbehandler: Guro Gjelsvik Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/14176 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: JAKT PÅ KYSTSEL I KVOTEFASTSETTELSE 1 Generelt Forvaltning av sjøpattedyr, herunder sel langs norskekysten, er som kjent drøftet i to stortingsmeldinger siden 24, nemlig i St meld nr 27 (23 24) Norsk Sjøpattedyrpolitikk og St meld nr 46 (28-29) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Ved Stortingets behandling av begge meldingene legges det til grunn at forvaltningen av sel langs norskekysten skal regulere bestandstilveksten av sel samtidig som den skal sikre levedyktige bestander innenfor deres naturlige utbredelsesområder. Forvaltningsplanene skal som kjent ivareta de politisk fastsatte målnivåene for nevnte arter, og ble implementert med virkning fra 1. januar 211. Inneværende års kvoter av steinkobbe og havert er således fastsatt i samsvar med disse. Når det gjelder tilsvarende kvoter for 212, legges det til grunn at også disse vil fastsettes i samsvar med forvaltningsplanene. Vi kan ikke se at forvaltningslovens bestemmelser om høring kommer til anvendelse når det gjelder spørsmålet om kvotefastsettelse, men har likevel funnet det hensiktsmessig å informere relevante organisasjoner og etater om hvilke kvoter som kan påregnes fastsatt i medhold av nevnte forvaltningsplaner. Vedlagt oversendes også Sametingets forslag til kvoter. Sjøpattedyrutvalget, som består av forskere fra samtlige relevante forskningsmiljø relatert til sjøpattedyr, har behandlet kvotetilrådning for steinkobbe og havert i 212. Utvalget sluttet seg til Havforskningsinstituttets forslag til kvoter, som er utarbeidet i samsvar med nevnte forvaltningsplaner. Bestandsnivåene for steinkobbe og havert defineres som MålNivåer (MN), og er i forvaltningsplanene satt til omkring 7 steinkobber registrert i hårfellingsperioden og en havertbestand som årlig produserer rundt 12 unger langs norskekysten, jf drøftelsene ovenfor. Dette er således de politisk fastsatte målnivåene som forvaltningsplanene skal ivareta. De estimerte bestandsanslagene ligger nå nær forvaltningsmålene for steinkobbe og havert. Bestandsregulerende tiltak innrettes slik at de har størst virkning i områder der det dokumenteres vesentlig skadevirkning på fiskerinæringen forvoldt av steinkobbe og havert. Det forutsettes at MN ligger fast over lengre tid, men slik at det er mulig å justere nivået i Postadresse: Postboks Sentrum 584 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: 3495 Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: [email protected] Internett:

2 forhold til nye bestandsestimeringer, ny kunnskap om skade på fiskerinæringen, nye miljøtrusler osv. Det planlegges gjennomført tellinger av begge artene slik at nye data for bestandsstørrelser skal være oppdatert hvert femte år. Forvaltningsplaner for steinkobbe og haver gir langsiktige forvaltningsmål og strategier, og det er innenfor NAMMCO s vitenskapskomite (North Atlantic Marine Mammal Commission) opprettet en arbeidsgruppe som på vitenskapelig grunnlag vil evaluere resultater fra tellinger og bestandsmodelleringer av steinkobbe og havert, og således også bedre grunnlaget for rådgivning til myndighetene. 2 Reguleringer i 211 Som vist til ovenfor besluttet Fiskeri- og kystdepartementet at forvaltningsplanene skulle implementeres med virkning fra 1. januar 211. Havforskningsinstituttets kvotetilrådning utarbeidet i samsvar med forvaltningsplanene, er således lagt til grunn ved fastsettelsen av inneværende års kvoter. Kvoter og foreløpig innrapportert fangst av steinkobbe og havert i 211 framgår av henholdsvis Tabell 1 og Tabell 2 under. Tabell 1: Kvote og fangst av steinkobbe i 211 (NB! Fangstallene er ikke endelige) Fylke Kvote Fangst Østfold Rogaland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 5 5 Nordland Troms Finnmark 7 5 Totalt Tabell 2: Kvote og fangst av havert i 211 (NB! Fangstallene er ikke endelige) Område Kvote Fangst Lista til Stad 6 14 Stad til Lofoten Vesterålen til Varanger Totalt 14 1 De generelle reguleringstiltakene (fangstperioder, vilkår for deltakelse) har ikke vært gjenstand for årlige evalueringer, og reguleres i en permanent forskrift. Fiskeridirektoratet har heller ikke registrert opplysninger som skulle tilsi behov eller ønske om at disse burde vært evaluert. 2

3 Ettersom kvotene for 211 ble fastsatt i samsvar med forvaltningsplanene, og de estimerte bestandsanslagene ligger nær forvaltningsmålene, ble det besluttet ikke å videreføre kompensasjonsordningen for innsending av prøver inneværende år. 3 Reguleringer i 212 Havforskningsinstituttet har som nevnt utarbeidet kvoteforslag for neste år, og det vises i den forbindelse til vedlagte (./.) uttalelse fra instituttet. Havert Havforskningsinstituttet viser til at resultater fra DNA-undersøkelser av havert viser en sterk genetisk differensiering mellom de tre forvaltningsområdene Lista Stad, Stad Lofoten og Vesterålen Varanger. I kvoteberegningene og tilrådningene for kvoter av havert i 212 er det lagt til grunn at antatt likevektsfangst er 5 % av total bestandsstørrelse. Ungeproduksjon og fangster i områder i hhv Rogaland og i Finnmark og Troms har indikasjoner på at på at fangstene har innslag av havert med opprinnelse fra britiske og russiske kolonier. Havforskningsinstituttets kvotetilrådning for havert fremgår av Tabell 3 nedenfor Tabell 3: Havert er som tidligere inndelt i tre forvaltningsområder. Oversikten viser årlig ungeproduksjon og estimert totalbestand av havert. Tabellen viser kvoter for 211 og kvotetilrådning for 212. Region Ungeprod. Bestand Ungeprod. Bestand Ungeprod. Bestand Kvote Anbefalt kvote Lista-Stad * 6* Stad- Lofoten Vesterålen- Varanger ca ** 25 15** Totalt *I området Lista-Stad anbefales en kvote på 6 havert, basert på at havert fra britiske kolonier tidvis har tilhold i dette området. **Kvoten i Troms og Finnmark er foreslått som 1 % av bestandsstørrelsen, basert på at russiske haverter har tilhold i området i deler av området. Det tilrås at kvoten fordeles med 5 havert i Troms og 1 i Finnmark. Steinkobbe Undersøkelser av steinkobbebestandenes genetiske forhold indikerer at det langs norskekysten kan finnes flere små lokale bestander. Ettersom jaktkvotene tildeles fylkesvis, kan jakt 3

4 resultere i at genetisk isolerte bestander utryddes dersom hele fylkeskvoten tas i ett underområde. For å avklare bestandsforholdene er det iverksatt innsamling av genetiske prøver av steinkobbeunger. Grunnlaget for kvoteforslaget for steinkobbe er basert på resultater fra tellingene i 23-26, inkludert nye tellinger i noen områder i Det legges til grunn at likevektsfangst er 5 % av bestandsanslaget. I kvoteforslaget for 212 er MN (målnivået) i Finnmark justert til 9 steinkobber, basert på nye tellinger i Vest-Finnmark (28-21) i områder som ikke var dekket tidligere. Havforskningsinstituttets kvoteforslag for steinkobbe fremgår av Tabell 4 nedenfor. Anbefal t kvote Østfold Vestfold Telemark Tabell 4: Steinkobbe deles fortsatt inn i administrative, fylkesvise forvaltningsområder. Tabellen viser kvoter i 21 og 211 og tilrådning om kvoter for 212. Fylke Målnivå MN Bestandsanslag Bestands-anslag Bestands anslag Kvote 21 Kvote 211 Aust- 1 Agder Vest- Agder Rogaland (92) 2 15* 15* Sogn & (67) 15 Fjordane Møre & Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark ** 45* Totalt *Det anbefales at jaktforbudet i Lysefjorden og Porsangerfjorden opprettholdes. Havforskningsinstituttet viser særlig til bestandsestimeringer i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal, som tyder på at bestandene er mer enn halvert i perioden mellom og I tillegg anføres det at kvotene som i perioden ble satt til 13 % av bestandsanslaget ble fullt utnyttet. Det er videre mottatt bekymringsmeldinger fra lokalpersoner om at steinkobbene ved Orskjærene utenfor Averøy er forsvunnet fra området. Kvotetilrådningene for 212 inneholder som det fremgår ovenfor således forslag om -kvote i disse områdene. Kompensasjonsordning Fiskeridirektoratet er innstilt på å vurdere kompensasjon for innsending av nærmere definerte prøver av sel. Kompensasjonens størrelse vil imidlertid bli lavere enn tidligere. Nærmere instruks om fremgangsmåten for slik prøvetaking og innsending av prøver vil bli utarbeidet av Havforsknings-instituttet. 4

5 Jakttider Når det gjelder fastsettelsen av jakttidsrammene for sel var det særlig tre hensyn som ble tillagt avgjørende vekt: Hensynet til selenes yngle- og dieperiode Hensyn til hekkende sjøfugl Det var ikke ønskelig med skyting i skjærgården i perioden fra midtsommer og i juli måned. Fiskeridirektoratet viser til at jaktperiodene har vært uendret i en årrekke, og at det heller ikke er registrert ønsker om å endre disse. Det vises til at bestemmelsene om dette fremgår i den permanente forskriften, og det legges til grunn at jakttidene vil bli videreført i Reguleringstiltak 212 Fiskeridirektoratet legger til grunn at kvotene fastsettes i samsvar med forvaltningsplanene for steinkobbe og havert, og blir som de fremgår av Tabell 3 og Tabell 4. Fiskeridirektoratet er innstilt på å vurdere en begrenset kompensasjon for felling av steinkobbe og havert i 212. Kompensasjonen er betinget av at nærmere foreskrevne prøver tas og sendes inn til Havforskningsinstituttet i samsvar med instruks. Fiskeridirektoratet går inn for at gjeldende jakttidsrammer videreføres. Vi ber om at eventuelle merknader til reguleringsopplegges sendes Fiskeridirektoratet innen 1. desember d.å. Med hilsen Stein-Åge Johnsen seksjonssjef Guro Gjelsvik rådgiver 5

6 6