KYSTSEL forskning og forvaltning, bifangst av havert. KJELL TORMOD NILSSEN Havforskningsinstituttet, Tromsø

Transkript

1 KYSTSEL forskning og forvaltning, bifangst av havert KJELL TORMOD NILSSEN Havforskningsinstituttet, Tromsø

2 Kystselforvaltning i Norge Gode, gamle dager, før 1970, behandlet som skadedyr, skuddpremier. På 1970-tallet: Noen periode- og områdefredninger, ingen kvotebegrensninger. 1997: Nytt forvaltningssystem med kvotebegrensninger og fangstrapportering : Likevektskvoter som anbefalt av Havforskningsinstituttet : Kvoter satt høyere enn likevektsnivået for å redusere bestandene, kompensasjon til jegerne 2011: Nye forvaltningsplaner implementert : Likevektskvoter, som anbefalt av Havforskningsinstituttet.

3 Stortingsmelding 2009 Bærende grunnprinsipp: Alle bestander som det drives fangst eller jakt på skal overvåkes, og det skal foreligge oppdatert informasjon om hver enkelt bestand i henhold til krav og forventninger framsatt av relevante internasjonale rådgivende organ, feks. ICES.

4 Norsk sjøpattedyrpolitikk St.meld.nr.46 ( ) Om kystsel sier meldingen: Forvaltningsplaner, godkjent av Stortinget, implementert i november 2010 Regjeringa tilrår ei tilpassing av kvotene for å oppnå ønskede bestandstørrelser: for steinkobbe tilsvarende minimumstallet fra tellinger i 2006 i hårfellingstida altså et målnivå på ca steinkobber; for havertbestanden skal det reguleres slik at det årlig produseres ca havertunger Bestandstellinger med standard metode og overvåkning av reproduksjon blir styrka, slik at begge artene kan forvaltes som datarike (datagrunnlag ikke eldre enn 5 år, jfr. ICES) Landsdekkende estimater for begge arter hvert 5. år

5 Forts. Overvåkning bifangst av kystsel skal videreføres, bifangst trekkes fra kvoter Det er et mål å ha livskraftige bestander i deres naturlige utbredelsesområder av begge arter Reelle forvaltningsenheter skal baseres på genetiske undersøkelser Konkretisere skader som kystsel påfører fiskeri og havbruksnæringa Internasjonal evaluering av det vitenskapelige grunnlaget for forvaltningsrådene NAMMCO WG on coastal seals opprettet, første møte mars 2011

6 Forvaltningsstrategi Tabell 1. Strategier for å forvalte bestandene av steinkobbe og havert i forhold til politisk fastsatte mål (MN=målnivå) for bestandene. Aktuelle tiltak er i form av jaktkvoter som fastsettes i henhold til bestandenes størrelse i kombinasjon med aktivt bruk av habitatvern for å beskytte små og minkende bestander av steinkobbe Bestandsstørrelse (1+) Tiltak Større enn MN Uttak større enn likevektsfangst, inntil 1,5*likevektsfangst Lik MN Uttak lik likevektsfangst Mellom MN og 0,7MN Uttak lik 0,7*likeveksfangst Mellom 0,7MN og 0,5MN Uttak lik 0,5*likevektsfangst Mindre enn 0,5MN Nullkvoter Mindre enn 0,5MN og minkende med 0-kvote Ferdsels- og forstyrrelsesbegrensinger på kasteplassene

7 Kystselforskning bakgrunn Studier tidlig på 1960-tallet (Øines), i hovedsak basert på intervjuer med lokale fiskere, jegere og fyrvoktere. Senere (1970- og 1980-tallet) båtbaserte oppfølgende undersøkelser og noen flytokt i regi av Havforskningsinstituttet (Benjaminsen, Wiig, Bjørge, Bergflødt og Fagerheim) Nye oppfølgende kartlegginger på 1990-tallet, særlig basert på kontakt med lokale aktører med kunnskap om kystsel (Fagerheim), samt nye kartlegginger av HI og Fiskeriforskning med båt og fly (Fagerheim, Bjørge, Øien, Haug, Nilssen, Skavberg) Tidlig 2000-tallet, landsdekkende båtkartlegging/telling av havertens kasteområder og ungeproduksjon (Øst-Finnmark til Egersund) (Nilssen et al.) Senere oppfølgende kartlegging (steinkobbe) og tellinger av både steinkobbe og havert (Nilssen et al.)

8 HAVERT BESTANDSESTIMERING Årlig produksjonen av unger estimeres (hvert 5.år) ved: telling av unger (helst 2-3 tellinger i hver koloni i løpet av kasteperioden) alderklassifisering av unger (stadiebestemmelser) deler av kysten dekkes hvert år, total dekning over en 3-års periode Total bestandstørrelse: Ungeproduksjon multipliseres med basert på årlige vekstrater på 7-12% for havertbestander i andre områder. Bestandsmodell publisert samsvar mellom modellresultat og faktor 4.7

9

10

11

12

13

14

15

16 Havert - ungeproduksjon

17

18 Stadium 0 (nyfødt)

19 Stadium 1 (1 5 dager)

20 Stadium 2 (6-10 dager)

21 Stadium 3 (11-15 dager)

22 Stadium 4 (16-20 dager)

23 Stadium 5 ( > 20 dager)

24 Telling av havert - ungeproduksjon : 847 unger, ikke komplett dekning : 1159 unger, total dekning : 1275 unger, total dekning : ny telling oppstartet

25 Modellering av havertbestanden Data: Ungeproduksjon Reproduksjonsdata alder ved kjønnsmodning og graviditetsfrekvens Naturlig dødelighet Fangststatistikk Estimert bifangst Resultat: Viser utvikling av bestandsstørrelse og framtidig utvikling (f.eks. 10 år) Modellen vil kunne brukes til å beregne fangstpotensial (kvoter) Bestandsutvikling ved forskjellige fangstnivåer

26 Number of animals Havert Modellert totalbestand i 2011: Total population Estimated 1+ population, model Estimated 1+ population, c = 4.7 Estimated 1+ population, c = 3.5 Estimated pup production 8740 ( ) Year Figure 5: Summary of estimated population trajectory for all areas. Orange line shows model estimate of total population, blue line shows model estimate of 1+ population and green line shows model estimate of pup production. Red lines show estimated 1+ population obtained from scaling the pup production estimate using a scaling factor of 4.7 (full line) and 3.5 (dashed line).

27 HAVERT konklusjoner i 2011 Bestandsøkning i alle fylker unntatt Sør-Trøndelag Estimert totalbestand i 2011: 8740 ( ) Total likevektsfangst estimert til 707 ( ) Kvote beregnes likevel fremdeles som 5% av bestanden Nåværende fangstnivå vil sannsynligvis tillate ytterligere vekst i alle havertfylker unntatt i S-Trøndelag

28 Troms og Finnmark 2013 NYE HAVERT-TELLINGER - kun delvise tellinger pga dårlige værforhold - resultatene fra Vest-Finnmark (Kamøyene og Gjesværstappene) indikerte ingen reduksjon i ungeproduksjon siden forrige telling i resultatene fra delvis telling i Kongsfjord i Øst-Finnmark indikerte ingen reduksjon sammenlignet med Troms usikkert/mulig reduksjon Sør/Nord-Trøndelag og Helgeland 2014 (september-oktober)

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39 Ungeproduksjon havert Froan-Vega År S-T, Froan % N-T, Hortavær % Helgeland % Hortavær-Vega SUM %

40 Ungeproduksjon havert Froan-Vega

41 Mulige årsaker til redusert ungeproduksjon Fangst: relativt lav Predasjon: spekkhogger? Bifangst: stor bifangst av unger over flere år kan ha ført til svak rekruttering til bestanden Sykdom: ingen indikasjoner Bruke havertmodellen regionalt til å undersøke hvor stort uttaket av bestanden i området Froan-Vega må ha vært for å forklare nedgangen i ungeproduksjonen

42 Tabell 3. Kvoter (K) og fangst (F) av havert langs norskekysten i (kilde: Fiskeridirektoratet). Forvalt. Område Lista Stad Region K F K F K F K F K F K F K F K F Rogaland *18 Hordaland Sogn- og Fjordane 7 Stad -Lofoten Møre- og Romsdal Sør-Trøndelag Nord- Trøndelag Vesterålen - Varanger Nordland Troms Finnmark Totalt *Inkludert 1 havert i Vest-Agder

43 Havert - habitatbruk Prosjekt i Lofoten planlagt satellittmerking av 20 haverter i (Akvaplan-niva og HI) CTD-data for modellering av lokale havstrømmer Data for å avklare hvor selene beiter Diett data Konsum Interaksjoner /konkurranse med fiskeri

44

45 Resultat: 5 havertunger merka i 2012, alle endte i fiskegarn relativt kort tid etter merking

46

47

48 Nytt kvoteforslag for S-Trøndelag, N-Trøndelag og Nordland sør før Vega Basert på at nedgangen i ungeproduksjonen er lavere enn 50% sammenlignet med forrige telling/tellinger ble det vedtatt 0-kvoter (ingen fangst) i området Froan til Vega.

49 Takk for oppmerksomheten!