Kulturdepartementet Postboks 7030 Dep 0030 OSLO Bergen 1.6.2012 INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN 2014 Det vises til E-post av 17.2.2012 med ønske om innspill til Kulturutredning 2104, samt oppfordring fra leder for utvalget Anne Enger, på vårt landsmøte i Stavanger lørdag 28.4.2012. Norges Musikkorpsforbund, NMF har tidligere oversendt innspill, sammen med Norges Korforbund og Norsk Musikkråd. Vi pekte da spesielt på: Nasjonal dirigentlønnsordning Resolusjon om dirigentutviklingen Høringsuttalelse «Kulturskoleløftet kulturskole for alle» Innspill til Kulturdepartementet om disponering av tippenøkkelen Norges Musikkorpsforbund er, NMF er landets største frivillige kulturorganisasjon med 65.000 medlemmer fordelt på nesten 1700 korps. NMF har 45 ansatte. Det nasjonale kontoret ligger i Bergen, og organisasjonen har åtte regioner over hele landet. Vi vil med dette redegjøre nærmere for de problemstillinger som ble sendt i mail den 17.2.2102, samt foreslå en rekke tiltak for å styrke rammevilkårene for vår virksomhet. Beskriv de viktigste endringene kulturpolitikken etter 2005 har skapt innenfor musikkfeltet, slik NMFs medlemmer opplever det: 1. Endringer i betingelsene for rammestyrt overføring til Kulturskolene har ført til at de enkelte kommunene setter egne betingelser og prioriteringer. Vi opplever at det er store variasjoner på de tilbud som barn og unge tilbys i de ulike kommunene. Både tilbudet fra kulturskolene og NMFs virksomhet for musikkopplæring av barn og unge kan av kommunene defineres som «ikke kjernevirksomhet». Dette gir en uheldig ulikhet mellom kommunene og har ført til at flere opplever et svekket tilbud. 2. Overføring fra tippemidler, herav FRIFOND-midler er blitt redusert. Dette har en direkte innvirkning på skolekorpsene og lokallagenes virksomhet. 3. NMF opplever at det er et sterkt behov for å forenkle regelverk og retningslinjer på lokalt plan. Stor grad av byråkrati fører til sårbar frivillighet og at frivillige ressurser brukes til feil formål. En forenkling av regelverket vil frigjøre de frivillige ressursene til mer direkte korpsrelatert arbeid.
4. NMF opplever at omlegging av lærerutdanningen har ført til et redusert tilbud innenfor estetiske fag. Grunnskolens fagplan må ivareta dette på en bedre måte. 5. NMF etterlyser en avklaring i forhold til Norsk Kulturråds rolle og funksjon i forhold til frivillige organisasjoner. Vi opplever at Norsk Kulturråd har et høyt fokus på den profesjonelle kunst og musikkfeltet, men lite fokus på frivilligheten. Til sammen tilfører de frivillige organisasjonene en verdiskaping i samfunnet som er tilnærmet 100 milliarder per år. Det bør også vises i prioriteringene fra Norsk Kulturråd. 6. NMF opplever at vi har for lite forutsigbarhet i våre rammevilkår. Det er krevende å styre en så stor organisasjon i mot langsiktige mål og å foreta større satsinger, uten å ha mer sikkerhet i forhold til de økonomiske rammevilkårene. NMF har i 2012, 65.000 medlemmer og 45 ansatte som bidrar til en kolossal verdiskaping i hele Norge. Et KORPSLØFT - en sikring og styrking av nødvendige rammebetingelser ved at korpsene får en egen post på statsbudsjettet er viktig for å kunne videreføre og utvikle den unike skolekorpstradisjonen i Norge. I hvilken grad og på hvilke måter har kulturpolitikken etter 2005 endret arbeidsbetingelsene for NMFs medlemmer? 1. Som beskrevet i pkt 1. oven, er det store ulikheter på landsbasis. Økte opplæringskostnader fører til større press på allerede knappe rammer og på frivillighetens evne til å møte de økte kostnadene. NMF betaler årlig 230 millioner for opplæring (dirigenter og instruktører). 2. Etterslep på vedlikehold av skolebygg, nedleggelse av skoler og endringer av lokaliteter i forbindelse med nybygg av skoler (tap av både øvings- og lagringslokaler) fører til dårlige arbeidsbetingelser (dårlig akustikk/og helseutfordringer tinitus) for våre medlemmer. Gode og tilpassede lokaler gir bedre musikkaktivitet i form av mer effektive øvelser, større trivsel og bedre konserter. Særlig viktig er helse, miljø og sikkerhet. Musikklokaler bør, på linje med idrettsanlegg, sikres prioritert og kvalitet i offentlige planer og budsjetter. Det offentlige har for liten oppmerksomhet rundt lokalets betydning for musikkutøvelse, og det er beskjedne midler til gjennomføring av tiltak og prosjekter for å bedre situasjonen. Det er heller ikke bestemt nasjonale kjøreregler for kvalitetssikring av bruk av offentlige midler til bygging og tilrettelegging av musikklokaler. Norsk Musikkråd har, i samarbeid med fagakustikere, utviklet veiledende normer for romakustikk i musikklokaler. Det er viktig at det offentlige bidrar til at det bygges bedre musikklokaler blant annet ved hjelp av den kunnskap en har gjennom Norsk Musikkråds akustikkprosjekt. Det er store lokale variasjoner og noen steder har korpsene klart å beholde og til og med fått bedre vilkår etter skoleombygginger. Flere steder er det reist nye kulturbygg som fører til høye leiekostnader.
3. NMF opplever generelt at det er store ulikheter i kulturpolitikken fra kommune til kommune. Dette krever at de frivillige må engasjere seg i det politiske arbeidet. Vi mener at med enklere regelverk og støtteordninger kan de frivilliges innsats benyttes mer i forhold til vår kjernevirksomhet. På hvilke måter har eventuelle endringer i arbeidsbetingelser påvirket deres muligheter til å oppfylle målene om at alle skal ha tilgang til kulturopplevelser og om økt kvalitet? 1. NMF erfarer at økt prising i kulturskolen fører til at de som har minst midler kan falle fra. Dette strider mot St. melding 10 om inkludering av alle. 2. Korpsene er helt avhengige av frivillig innsats. I enkelte områder opplever vi at det er utfordrende å få med alle foreldre grunnet de store kulturforskjellene. Dette er noe vi både er svært bevisste om og som vi jobber aktivt med. 3. Høye priser på kulturbygg fører til at vi må nøyes med dårlige lokaliteter for våre aktiviteter. Gode øvingslokaler, lagringslokaler og konsertarenaer er svært viktig for å utvikle god tilgjengelighet og høy kvalitet. Viktige satsingsområder for Kulturpolitikken fremover: Økende utgifter til dirigenter, instruktører, noter, musikkinstrumenter og reiser gjør at mange korps har trang økonomi. Det legges ned et stort dugnadsarbeid, og den frivillige innsatsen er selve ryggraden i korpsbevegelsen. Dugnadsånden- og korpsånden må ikke kveles av statlige tiltak. Samtidig er det helt nødvendig at det offentlige legger til rette for vekst og utvikling, og at staten verdsetter korpsbevegelsens behov. Det er i dette bildet helt urimelig at nødvendig innkjøp, slik som for eksempel uniformer og instrumenter pålegges moms. Inntil en fritaksmodell er på plass, må momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner økes. Pr 31.12.2011 betalte Norges Musikkorps Forbund ca. 60 millioner kroner i moms. Offentlige tilskudd til organisasjonen utgjør ca. 55 millioner kroner. Dirigentutvikling. Tilgang på dirigenter og dirigentens kompetanse er viktige vilkår for videre utvikling av korpsbevegelsen. Tiltak som blant annet kan sikre flere kvalifiserte dirigenter og tilretteleggelse av ulike støtteordninger som kan øke kompetansen og kvaliteten på norske dirigenter bør være et hovedsatsningsområde. Dette kan for eksempel være stipendordninger for å ta dirigentutdannelse, eller støtte til utdanningsinstitusjoner (etter- og videreutdanning) for å tilrettelegge deltidstudier for kommende dirigenter (her kan det finnes flere løsninger) Hvert år begynner 8 000 barn i korps. Gjennom individuell undervisning og samspill med andre får barn og unge mulighet til å utvikle sitt talent. Mange profesjonelle musikere har startet sin musikalske karriere i korps. For noen er korps en hobby, for andre varer musikkopplæringen livet ut. Det er viktig å sette inn tiltak nå, for å styrke korpsene. Det er
viktig å ta vare på norsk musikkorpstradisjon. Tradisjonene må forvaltes godt. Korpsmusikken må fornyes, styrkes og videreutvikles. NMF ønsker med dette å foreslå følgende 12 tiltak: Styrket grunnfinansiering Implementering av momskompensasjon, disponering av tippenøkkelen og instrumentfond Nasjonal dirigentlønnsordning Nasjonalt program for dirigentutvikling Oppnevne et partssammensatt utvalg som vurderer dirigentutviklingen NMF i samarbeid med Kulturskolene/grunnskoleskole og SFO med styrking av musikkundervisningen i grunnskolen. To-årig samarbeidsprosjekt sluttføres og evalueres i 2012 gjennom utdanningsdirektoratet, Kulturskolene og NMF. Gode, bedre og tilgjengelige øvingslokaler, lagerrom og konsertarenaer Inkludering eget 3-årig korpsprosjekt Etablere egen ressursgruppe for frivillig sektor (på lik linje med kulturinstitusjonene) Etablere eget utvalg for frivillig kultursektor under Norsk Kulturråd. Etablere og styrke innkjøpsordning (á la bibliotekene) for instrumenter og noter Etablere et forenklingsutvalg for voksen sektor, på lik linje som for barn og unge Støtte kunnskaps- og forskningsprosjekter som vurderer rammebetingelsene for den musikalske utviklingen i Norge, eks. dirigentsituasjonen, instrumentutgifter, noteutgifter etc. Norges Musikkorps Forbund og Korpsnett Norge har felles dokument/innspill til Engerutvalget. Norges Musikkorps Forbund stiller gjerne til et møte for å kunne utrede, kartlegge eller beskrive nærmere fremtidige kulturpolitikk og behov for verdens ledende skolekorpsorganisasjon. Med vennlig hilsen Per Kvistad Uddu Suzette Paasche Anita Finnebråten President Visepresident Generalsekretær sign. sign. sign.