UTREDNING FRA FAGGRUPPE FOR ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNINGER Tromsø, Alta, Harstad, Narvik 9. oktober 2015 1
1. Mandatet for faggruppa (FG) Bakgrunn Styrene ved UiT, HiH og HiN besluttet å føre samtaler om fusjon med virkning fra 1.1.2016. Det videre arbeidet skal bygge på intensjonserklæring om fusjon og Melding til Stortinget nr. 18 (2014-15) Konsentrasjon for kvalitet. Styrene ved UiT, HiH og HiN har opprettet et rektorråd som har den overordnede styringen av fusjonsprosessen. Vedtak om mandat og sammensetning av faggruppa er gjort i rektorråd 20.04.15. Organisering FG økonomi- og ledelsesutdanninger Det ble oppnevnt ei faggruppe med følgende sammensetning: Derek Clark, BFE, UiT (leder) Turid Moldenæs, HSL, UiT Grete Hagebakken, HiH Odd-Birger Hansen, HiH Pål Skoland, HiN Per Åge Ljunggren, HiN Espen Sirnes, Akademikerne, UiT Steen Mejrup, Forskerforbundet, HiN Thomas Gressnes, Akademikerne, HiH Tonje Isaksen, studentrepresentant, HiH Christopher D. Jakobsen, student, UiT Simen Lindgaard, student, HiN Sekretær for faggruppa: Inger Janne Johansen, UiT Reidar Øren (HiH) møter fra fusjonssekretariatet med tale- og forslagsrett. Mandat - FG økonomi- og ledelsesutdanninger Faggruppa for økonomi- ledelsesutdanning skal gi en helhetlig anbefaling til rektorrådet på organisering og integrasjon av følgende områder: Sikre god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer ved HiN, HiH og UiT. Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram. Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved studiestedene Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og entreprenørskap. Foreslå en organisering som sikrer fleksibilitet og muliggjør tverrfaglig samhandling. Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings- og ledelsesordninger tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold. Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov. Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet. 2
Forutsetninger og avgrensinger Rammene for det videre arbeidet ligger i intensjonserklæringen og Melding til Stortinget nr 18 (2014-15) Konsentrasjon for kvalitet. Utover dette bes gruppa spesielt se på: Beskrive hva som må gjøres av arbeid fram til fusjonstidspunktet (1.1.2016) og hvilke oppgaver som kan tas etter dette tidspunktet. Legge til rette for faglige synergier ved fusjonen. Det er også ønskelig at gruppa peker på mulige utviklingsoppgaver for det videre arbeidet etter 1.1.2016 FG har hatt 3 møter (20. august, 16. september og 5. oktober 2015) og har kommet frem til denne innstillingen. 2. Integrering av staben innledende betraktninger En integrering av staben ved UiT, HiH og HiN forutsetter gode løsninger for undervisning og forskning. Hovedprinsippet for innplassering etter fusjonen er at den enkelte ansatte følger undervisningsprogrammet hvor han/hun har mest undervisning. En slik innplassering krever en kartlegging av alle studieprogram som eksisterer nå, en enighet om hva som skal utlyses ved nye UiT samt hvilken institutt-tilhørighet studiene skal ha. UiT, HiH og HiN har i dag økonomisk/administrative program på lavere grad og neste del beskriver nå-situasjonen for disse utdanningsprogrammene ved de tre institusjonene, samt et forslag til programutlysning til høsten 2016. Videre har fagmiljøene ved UiT og HiH i dag utdanningsprogrammer innenfor organisasjons- og ledelsesfagene, og disse belyses i del 4. I del 5 gis en oversikt over de berørte fagmiljøene, utfordringer med redusert kapasitet som må løses både på kort og lengre sikt, behovet for lokale administrative tjenester, forslag til integreringstiltak og flercampus ledelse ved Institutt for statsvitenskap, sosiologi og samfunnsplanlegging. Avslutningsvis skisseres ulike styringsmodeller for Handelshøgskolen med fler-campus virksomhet i del 6, visjoner for fremtiden i del 7 og tidsplan for prosessen i del 8. 3. Program i økonomi/administrasjonsfag på lavere grad FG anbefaler at alle studieprogram og årsenheter/mindre enheter innenfor økonomi/administrasjonsfag ved HiH og HiN overføres til Handelshøgskolen UiT. Under gis først en kartlegging av tilbudet på lavere grad og noen anbefalinger knyttet til hvilke program som skal tilbys ved de ulike campusene (avsnitt 3.1), samt forslag til felles studieplan for bachelor i øk/adm for år 1. og 2. med differensiert spesialisering (avsnitt 3.2). Deretter presenteres forslag til ny studieplan for bachelor i regnskap og revisjon som følge av endringene i bachelor i øk/adm (avsnitt 3.3). Anbefalt utlysning på lavere grad for opptaket 2016 oppsummeres i avsnitt 3.4. Tilslutt drøftes koordinering av utdanningsprogram (avsnitt 3.5), koordinering av felleskurs (avsnitt 3.6) og overgangsordninger for eksisterende studenter (avsnitt 3.7). 3.1 Det samlede studietilbudet i dag Tabell 1 viser en samlet oversikt over de ordinære studietilbudene som lyses ut før fusjonen (ikke erfaringsbasert) i økonomi/administrasjonsfag ved Handelshøgskolen UiT/HiH/HiN på lavere grad: 3
Tabell 1 Økonomi/administrasjonsfag lavere grad Studiested Program Tromsø, Alta, Harstad og Narvik Økonomi/administrasjon Tromsø Ledelse, innovasjon og marked Tromsø Samfunnsøkonomi Tromsø Språk og økonomi* Tromsø Politikk, økonomi og filosofi* Tromsø Matematikk og finans** Tromsø Fiskeri og havbruksvitenskap*** Harstad Regnskap og revisjon Harstad Retail management Harstad Økonomi og ledelse - regnskapsfører * Administrert av HSL-fakultetet ** Administrert av NT-fakultet *** Gitt av NFH I tillegg tilbys følgende årsenheter og mindre program/enheter: Alta Årsenhet i bedriftsøkonomi (nettbasert) Årsenhet i ledelse (nettbasert) Prosjektledelse (30stp) Harstad Årsenhet i økonomi og ledelse Årsenhet i Advanced Marketing Årsenhet i Experience Marketing Årsenhet i praktisk prosjektledelse (deltid) Årsenhet i travel and tourism management (nettbasert) Narvik Årsenhet i praktisk økonomi og ledelse Alle fire campuser tilbyr i dag en bachelor i økonomi og administrasjon (i Harstad heter programmet økonomi og ledelse). Tromsø og Alta har samkjørt de to første årene på denne bacheloren som et resultat av fusjonen i 2013, med mulighet for andre typer spesialisering på 3. år gjennom valgfag. Denne modellen kan utvides med noen tilpasninger som diskutert nedenfor i avsnitt 3.2. HiH tilbyr i dag en bachelor i regnskap og revisjon som ikke tilbys på de øvrige campusene. FG støtter at dette videreføres som et selvstendig bachelorprogram som styres av en nasjonal plan; her har vi en god mulighet for differensiering mellom campusene. Dette programmet blir koordinert med obligatoriske kurs på bachelor i økonomi og administrasjon så langt det lar seg gjøre. Samtidig vil FG foreslå at bachelor i økonomi/administrasjon regnskapsfører ikke tilbys ved campus Harstad som et selvstendig tilbud. Studenter kan fortsatt få denne kompetansen - og mulighet til å søke om registrering som regnskapsfører hos Finanstilsynet - 4
ved å ta fag som vil tilbys ved HiH på bachelor i øk/adm og bachelor i regnskap og revisjon. Det er også mulig å ta ett tredje år i regnskap ved campus Tromsø eller Alta. I dag tilbys Retail Management som et eget bachelorprogram ved HiH. Dette er en del av en satsing i handel, service og logistikk ved HiH. FG mener at det er viktig å opprettholde dette tilbudet, men av hensyn til kapasiteten ved HiH foreslår vi at denne graden legges om slik at det følger de to første år på øk/adm med spesialisering i Retail management på 3. året. Da blir ikke Retail Management et eget program som skal lyses ut, men blir omfattet av bachelor i øk/adm (med relevant spesialisering). 3.2 Felles studieplan, Bachelor i økonomi/administrasjon FG har oppnevnt en undergruppe (UG) for å utrede en mulig felles studieplan for bachelor i øk/adm. UG har bestått av følgende medlemmer: Tore Jørgensen (HHT campus Tromsø), Pål Skoland (HiN), Thomas Gressnes (HiH) og Egil Rasmussen (HHT campus Alta). UG har utarbeidet et forslag til en felles studieplan (år 1 og 2) for bachelorgraden i økonomi og administrasjon. Innholdsmessig bygger denne i stor grad på den eksisterende bachelorgraden som UiT Norges arktiske universitet i dag tilbyr på campus Tromsø og Alta. Grunnen til dette er at mange fag inngår i andre studieprogram ved UiT, spesielt campus Tromsø. I tillegg må ex phil og ex fac integreres ved HiH og HiN. I tabell 2 under er forslaget til struktur presentert. UG har flyttet BED-2019 Driftsregnskap og budsjettering fra høst til vår, samt at BED-2011 Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk flyttes fra vår til høst. Dette gjøres med bakgrunn i ønsket om å få fordelt arbeidsbelastningen til de som gir bedriftsøkonomiemnene på begge semestrene. BED-2011 Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk flyttes fra vår til høst i forhold til dagens plan ved HHT. Dette skaper noen utfordringer i bachelorgradsprogrammene i språk og økonomi, samfunnsøkonomi samt fiskerifag. Etter UGs vurdering er det mulig å gjøre justeringer i disse studieplanene uten at det skaper problemer. De foreslår at emnet BED-2011 bytter plass med et av emnene SOK-2001, SOK-2002 eller SOK-2003 i bachelorgraden i språk og økonomi og samfunnsøkonomi. På bachelorgradsprogrammet i fiskeri- og havbruk burde BED-2011 bytte semester med SOK-1102 Innføring i bedrifts- og samfunnsøkonomi. UG har også prøvd å gjøre førstesemesteret lettere ved for eksempel å flytte BED-1007 Matematikk for økonomer til våren, mens for eksempel BED-1004 Markedsføring ble flyttet til første høst. Det var imidlertid ikke mulig å finne løsninger for alle programmene som inneholder BED-1004 Markedsføring. For eksempel måtte et biologi emne på bachelorgraden i fiskerifag flyttes, noe som igjen ville fått konsekvenser for bachelorgraden i biologi osv. UG har også diskutert hvorvidt SOK-1002 Mikroøkonomi: Økonomisk atferd, markeder og priser eller BED-2019 Driftsregnskap og budsjettering skulle gis i andresemesteret. SOK- 1002 ble til slutt plassert i andresemesteret, idet de mente at det var viktigst at SOK-1002 kom semesteret etter BED-1007 Matematikk for økonomer. FG støtter forslaget fra UG til felles studieplan for bachelor i øk/adm (år 1 og 2) ved Handelshøgskolen UiT campus Alta, Tromsø, Harstad og Narvik som presentert i tabell 2. 5
Tabell 2 Oppbygning: Bachelor i økonomi og administrasjon 10studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1.semester Høst BED-1007 Matematikk for økonomer BED-1013 Bedriftsøkonomisk analyse og etikk BED-1002 Grunnleggende regnskap og analyse 2.semester Vår FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten SOK-1002 Mikroøkonomi: Økonomisk atferd, markeder og priser BED-1004 Markedsføring 3.semester Høst BED-2011 Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk BED-2029 Organisasjonsteori og ledelse BED-2020 Investering og finansiering 4.semester Vår SOK-1010 Makroøkonomisk analyse og økonomisk politikk BED-2019 Driftsregnskap og budsjettering BED-2003 Foretaksstrategi 5.semester 6.semester Valg av emnegruppe/fritt emnevalg Valg av emnegruppe/fritt emnevalg Valg av emnegruppe/fritt emnevalg Valg av emnegruppe/fritt emnevalg Valg av emnegruppe/fritt emnevalg Valg av emnegruppe/fritt emnevalg I 5. og 6. semesteret tar studenter en selvvalgt profilering. I Alta og Tromsø tilbys pr i dag tre profileringer: i) autorisert regnskapsfører, og ii) generell profilering i øk/adm som består av noen faste kurs og noen valgkurs, iii) profilering utland. FG vil bevare særegenhetene mellom tilbudene i de forskjellige byene i dag, og går inn for følgende profileringer i Harstad og Narvik. Campus Narvik Profilering i IKT Profilering i logistikk Profilering utland Campus Harstad Profilering i retail management Profilering i markedsføring (engelskspråklig, tilbys også som årsenhet) Profilering i økonomistyring Profilering prosjektledelse (deltid) Profilering utland En del kurs som inngår i profileringene i Narvik og Harstad består ikke av 10 stp slik systemet er ved HHT/UiT i dag. FG mener at man kan fortsette i hvert fall på kort sikt - med dagens ordning i Harstad og Narvik ettersom disse kursene inngår i andre studietilbud ved HiH/HiN. 6
3.3 Konsekvenser for Bachelor i regnskap og revisjon ved HiH En del emner inngår i både Bachelor i økonomi og administrasjon og Bachelor i regnskap og revisjon. Endring i førstnevnte fører også til et behov for å endre studieplanen for sistnevnte. Den samme undergruppa har sett på dette, og anbefaler følgende oppbygging som vist i tabell 3. (Studieplanen er utarbeidet i henhold til Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon) Tabell 3 Oppbygning: Bachelor i regnskap og revisjon 1.semester Høst 10 Studiepoeng 10 Studiepoeng 10 Studiepoeng BED-1007 Matematikk for økonomer BED-1013 Bedriftsøkonomisk analyse og etikk BED-1002 Grunnleggende regnskap og analyse 2.semester Vår BED-2019 Driftsregnskap og budsjettering SOK-1002 Mikroøkonomi: Økonomisk atferd, markeder og priser BED-1004 Markedsføring 3.semester Høst BED-2011 Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk BED-2029 Organisasjonsteori og ledelse BED-2020 Investering og finansiering 4.semester Vår 5.semester Høst 6.semester Vår SOK-1010 Makroøkonomisk analyse og økonomisk politikk RREV* Revisjon 15 stp REVRET1* Rettslære (BED2)* Del 1: Videregående finansregnskap, verdsetting. Del 2: Offentlig regnskap og regnskapsteori, 15 stp REV 2:* Årsregnskap og god regnskapsskikk, 15 stp ØKFIN4* Finansregnskap med analyse med minimum 2 studiepoeng innen foretaksstrategi REVSKA1:* Skatte- og avgiftsrett 15 stp Emner som er merket med * må opprettes idet de ikke finnes i dag eller at en ønsker enhetlige emnebenevnelser. 3.4 Anbefalt utlysning av program på lavere grad til opptaket høsten 2016 For å harmonere studietilbudet så fort som mulig foreslår FG at man utlyser fellesprogrammet for bachelor øk/adm allerede nå. I tillegg foreslås en del forenkling av nåværende studietilbudet ved HiH i tråd med erfaringene fra fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Finnmark. Tilbudene ved Handelshøgskolen (HHT) campus Tromsø og Alta utlyses som nå. Tilbud som utlyses ved HHT campus Narvik og Harstad (samordna opptak med mindre annet er oppgitt): Campus Narvik Bachelor i økonomi og administrasjon Årsenhet i Praktisk økonomi og ledelse, lokalt opptak 7
Campus Harstad Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i regnskap og revisjon Årsenhet i markedsføring (1year international program in Advanced Marketing), lokalt opptak Årsenhet i praktisk prosjektledelse (deltid) Årsenhet i travel and tourism management (nettbasert over 3 semester), lokalt opptak 1 For HiN innebærer forslaget innholdsmessige endringer, men navn og antall program består. HiH har pr i dag utlyst 4 bachelorprogram, mens FG sitt forslag innebærer utlysning av to. Vi foreslår at Økonomi og ledelse Regnskapsfører ikke lyses ut som et eget program ettersom man kan ta de to første år med øk/adm, og kombinere med kurs i regnskap og revisjon (fra bacheloren i RR) for å få den samme kompetansen (autorisert regnskapsfører). Videre er det ikke nødvendig å ha et eget program i Retail Management ettersom dette blir en profilering som kan velges som en del av øk/adm graden. Antall årsenheter på lavere grad som lyses ut reduseres fra dagens 7 til 3. Dette gjøres i hovedsak ved å slå sammen to ganske like tilbud i markedsføring, samt at man ikke lyser ut tredje års profileringer som egne program. Studenter som har behov for å ta en profilering eller emner fra en profilering kan enten søke opptak på bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon, eller søke opptak som enkeltemnestudent. Da vil studenter de facto ha nøyaktig de samme mulighetene som før endringen. Fordelen for UiT er at studieprogramkatalogen vil se mer ryddig og strømlinjeformet ut for fremtidige studenter. 3.5 Programledelse Når antall campuser, program, og emner økes, økes også behovet for å koordinere tilbudene. Ved HHT har et programstyre hatt det overordnede ansvar for alle utdanningsprogram som tilhører Handelshøgskolen. Det har vært hensiktsmessig med ett programstyre ettersom ett emne kan ofte inngå i flere program på begge campusene. Fire studieledere ved campus Tromsø har ansvar for hvert sitt programområde (Økonomi/administrasjon, Ledelse, innovasjon og marked, Samfunnsøkonomi, Business Creation), og én studieleder ved campus Alta har ansvar for programmene som drives der. Disse fem studieledere er også medlemmer av HHTs programstyre. Programstyret i dag består av 13 representanter: Instituttleder (programstyrets leder) Instituttets nestleder (med delegerte oppgaver knyttet til utdanning) Assisterende instituttleder Alta Fem studieledere Fem studenter (4 fra programområdene i Tromsø, 1 fra Alta) Denne modellen kan utvides til å dekke fire campuser ved at Harstad og Narvik får hver sin studieleder, assisterende instituttleder, samt studentrepresentanter. På grunn av antall program i Harstad kan man tenke seg at det er rimelig med to studieledere, og to studenter). En slik utvidelse av modellen vil innebære at programstyret vil bestå av 19-21 representanter. Dette er et veldig høyt antall i forhold til det som anbefales som normen for et styre. Én mulighet vil være at assisterende instituttleder ikke blir en del av et fremtidig programstyre, noe som reduserer antall representanter med 3. Alternativt kan man danne flere programstyrer for adskilte programområder. Dette må avklares av HHT i løpet av vårsemesteret 2016. 1 Etter avtale med IØS/HiH utsettes neste opptak til høst 2016. 8
3.6 Fagansvar for fellesemner Handelshøgskolen må lage tydelige retningslinjer for koordinering av felleskurs mellom fire campus. Disse kan bygge på eksisterende praksis for koordinering av emner mellom campus Tromsø og campus Alta. Emner er felles i den forstand at de går i samme semester, har samme lærings- og kompetansemål, hovedpensum, forelesningsplan og seminaroppgaver, og samme arbeidskrav og eksamen. Individuelle tilpasninger som er mulig på de forskjellige campusene er for eksempel samlingsbasert undervisning kontra undervisning jevnt spredt ut over semesteret. Et fellesemne vil gis på alle fire campuser, og innebærer involvering fra minst én lærer pr campus. For å lette koordineringen anbefales det at én fagperson utpekes til å ha overordnet fagansvar i et felles emne, med stedlig fagansvarlige ved de øvrige campusene. Overordnet fagansvar tildeles på bakgrunn av kompetanse og kapasitet, ikke basert på geografi, og vil innebære både plikter og rettigheter. Hovedhensikten med ordningen er å sikre at alle studenter får et kvalitativt godt tilbud som er noenlunde det samme tilbudet. Denne personen vil påta seg arbeid knyttet til å koordinere eksamenen i faget, og å påse at arbeidskrav er laget og lagt ut til riktig tidspunkt, og likeså at eksamenen er laget til riktig tid og alle eksamenskommisjoner er oppnevnt. Det anbefales at eksamenen lages helt i begynnelsen av semesteret slik at alle lærere vet hvordan de skal legge opp undervisningen, og for å passe på at viktige deler av pensumet ikke blir uteglemt. Ved uenighet om pensum osv har overordnet fagansvarlig rett til å avgjøre. Ved å legge opp til en del fellesundervisning på nett kan man effektivisere en del kunnskapsformidling, slik at lærerstaben kan bruke tid med studenter på oppgavetrening, diskusjoner og eksamensforberedelse. FG foreslår at HHT setter opp et pilotprosjekt for felles gjennomføring av BED 1013 som omvendt klasserom over 4 campuser til høstsemesteret 2016. Som en del av prosjektet bør fagmiljøene samles for å dele erfaringer fra nettbaserte tilbud. 3.7 Overgangsordninger for eksisterende studenter FG forutsetter at man finner en god løsning for eksisterende studenter som blir påvirket av omlegging av studieplanen for Bachelor i økonomi og administrasjon. Det er viktig at alle studenter har mulighet til å fullføre sine utdanningsløp uten å miste progresjon i studiet. Handelshøgskolen må påse at studenter som tar kurs som tas ut av studieplanen får anledning til å avlegge eksamen i henhold til forskrift, eller at det tilbys kurs som gir tilsvarende kompetanse. Det vil jobbes med en presisering av overgangsordninger for forskjellige kull til våren 2016. 4. Organisasjon og ledelsesutdanningene Til sammen forvalter fagmiljøene ved Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø syv masterprogrammer som er orientert mot organisasjons- og ledelsesfagene. Av disse er det tre ordinære programmer som bygger på bachelorgrader og fire erfaringsbaserte programmer som i tillegg bygger på arbeidslivserfaring. Alle miljøene tilbyr utover dette emner i organisasjonsog ledelsesfag på bachelornivå. Programmene ved UiT er gitt ved HSL-fakultetet (Master i organisasjon og ledelse, Master i utdanningsledelse, MPA Organisasjon og ledelse for offentlig sektor) og BFE-fakultetet 9
(Bachelor og Master i ledelse, innovasjon og marked, Master i økonomi og administrasjon med major i ledelse og innovasjon). HSL og BFE eier i tillegg et fellesprogram: MBA Strategisk ledelse og økonomi. En del emner i organisasjon og ledelse og tilgrensende fagområder gis også på NT-fakultetet og Finnmarksfakultetet. Ved Høgskolen i Harstad har Seksjon for ledelse, organisasjon, styring (LOS) ansvar for tre ledelsesutdanninger: Master i ledelse (erfaringsbasert), Årsenhet i ledelse og styring i helsesektoren (EVU), og Årsenhet i prosjektledelse. LOS er en del av Institutt for økonomi og samfunn, og bidrar også i stor grad til økonomiutdanningene i Harstad. For å utrede en fremtidig koordinering av ledelsesutdanningene har FG oppnevnt en undergruppe (UG) bestående av følgende medlemmer: Turid Moldenæs ISS/HSL, Lars Åge Rotvold ILP/HSL, Grete Hagebakken LOS/HiH og Elin Anita Nilsen HHT/BFE. UG har valgt å levere inn tre notater, og disse er vedlagt denne rapporten. Det ene notatet er skrevet av Moldenæs og Rotvold på vegne av HSL-fakultetet. Det andre notatet er forfattet av Nilsen på vegne av Handelshøgskolen og det tredje notatet er skrevet av Hagebakken på vegne av LOS seksjonen ved HiH. Alle tre notater tar utgangspunkt i at Institutt for statsvitenskap, sosiologi og samfunnsplanlegging (ISS) og Handelshøgskolen (HHT) sine miljøer i organisasjon og ledelse skal bestå etter fusjonen. Hagebakken anbefaler at alle ledelsesutdanningene ved HiH og tilhørende fagstab flyttes til Handelshøgskolen. LOS miljøet konstaterer at de blir en naturlig søyle i fremtidens Handelshøgskole, og at utviklingen i Nord-Norge både i privat og offentlig sektor er avhengig av en robust handelshøgskole. Anbefalingen er i tråd med et tidligere vedtak i styret for IØS/HiH om at hele instituttet bør flyttes til Handelshøgskolen. En flytting av LOS seksjonen til Handelshøgskolen anses i notatet som ukomplisert ettersom økonomiutdanningene ved HiH som også er avhengig av organisasjons- og ledelsesfag skal flyttes til Handelshøgskolen. Notatet åpner for at de 2-3 fagansatte som helst vil flytte til ISS kan få et tilbud om det. En slik løsning vil bidra til at både ISS og HHT blir styrket, samtidig som campus Harstad forblir så koordinert og samlende som mulig. Moldenæs og Rotvold konkluderer med at hele LOS seksjonen bør plasseres på ISS/HSL. De finner at programmene ved HiH har en åpenbar faglig tilhørighet til ISS. De viser for det første til at staben ved HiH består av tre statsvitere (to med organisasjon- og ledelsesfaglig fordypning) og en lektor (pedagog) som server ledelsefeltet og i tillegg har en II er stilling ved ISS. Dermed er fagprofilen til en stor andel av de ansatte ved HiH helt ekvivalent med fagprofilen til de ansatte ved ISS. For det andre viser de til at ansatte ved ISS og ved HiHs LOS seksjon allerede har et tett samarbeid, som også går langt tilbake i tid. For det tredje viser de til at det er ISS og HSL-fakultetet (ISS og ILP) som per i dag faktisk er det største og sterkeste av de organisasjon- og ledelsesfaglige miljøene ved UiT, indikert både med antall ansatte i organisasjon- og ledelsesfaglige stillinger og med størreslen på program- og emneporteføljen. I den forbindelse argumenterer de med at det derfor vil være ISS som har de beste forutsetningene for å imøtekomme UiTs strategi om å drive forskningsbasert undervisning på internasjonalt nivå, samt skape et robust fagmiljø. Sistnevnte vil styrke ansatte ved HiH sine muligheter for faglig kvalifisering. Moldenæs og Rotvold mener at sannsynligheten for dublering av utdanningstilbud vil være stor dersom LOS-miljøet ved HiH flyttes til Handelshøgskolen, på grunn av fagmiljøene/de vitenskapelige ansattes like profil og programmer og emner ved HiH som allerede er svært nært beslektet med de ved ISS. 10
Nilsen påpeker at Handelshøgskolen ved UiT ble opprettet i 2009 som en strategisk satsing fra fusjonen med Høgskolen i Tromsø. Handelshøgskolen har som mål å bli en bærekraftig, fremtidsrettet og konkurransedyktig aktør både nasjonalt og internasjonalt. Universitets- og høyskolerådet gjennom Nasjonalt Råd for økonomisk administrativ utdanning (NRØA) pålegger de som gir utdanning i økonomi/administrasjon å tilby emner i organisasjon og ledelse. Handelshøgskolen har også et mål om å bli internasjonalt akkreditert som Business School, og da må instituttet ha tilstrekkelig dekning innenfor alle fagområdene. Nilsen konkluderer med er at hele LOS miljøet bør flyttes til Handelshøgskolen for å påse at HHT oppfyller nasjonale krav til sine utdanninger på campus Harstad, og for å styrke en fremtidig søknad om internasjonal akkreditering som Business School. Studietilbud vil ikke dubleres ettersom Handelshøgskolen vil differensiere sitt tilbud innenfor dette fagfeltet slik at fremtidige studenter vil kunne skille mellom forskjellige tilbud ved nye UiT. Nilsen påpeker også at dette vil minimere koordineringsutfordringer ved campus Harstad ettersom all virksomhet vil administreres av HHT. To av notatene konkluderer med at LOS miljøet og ledelsesutdanningene bør flyttes i sin helhet til Handelshøgskolen, mens ett notat konkluderer med at miljøet og utdanningene bør flyttes til Institutt for statsvitenskap, sosiologi og samfunnsplanlegging. FG har fått belyst problemstillingene i tre notat som legges ved denne rapporten, og vi ber Rektorrådet ta den endelige beslutningen. FG anbefaler at alle tre utdanningene som drives av LOS seksjonen utlyses for opptak i 2016. 5. Integrering av staben 5.1 Fagstillinger ved HiH og HiN Fagstaben ved HiH og HiN som gir undervisning på økonomi- og ledelsesutdanningene teller henholdsvis 27 faste stillinger i Harstad (hvorav 2 er under tilsetting) og 6 faste stillinger i Narvik. Ved HiH sorterer 12,1 årsverk under seksjon for økonomi- og næringsfag, 4 årsverk under seksjon for petroleum og logistikk og 10 årsverk under seksjon for ledelse, organisasjon og styring. Mange av stillingene bidrar på flere av studieprogrammene og årsenhetene. Ved HiN er det 5,5 årsverk som underviser på bachelor i øk/adm og årsstudiet i praktisk økonomi og ledelse. Nedenfor gis en detaljert oversikt over fagområder, stillingskategorier og årsverk. Tabell 4 Fagstillinger ved HiH og HiN Institusjon Fagområde Stillingskategori Årsverk HiH Økonomi- og næringsfag Professor 1 HiH Økonomi- og næringsfag Førsteamanuensis 5,6 HiH Økonomi- og næringsfag Førstelektor 1 HiH Økonomi- og næringsfag Høgskolelektor 3,5 HiH Økonomi- og næringsfag Under tilsetting 1 HiH Petroleum og logistikk Professor 1 HiH Petroleum og logistikk Førsteamanuensis 2 HiH Petroleum og logistikk Under tilsetting 1 HiH Ledelse, organisasjon og styring Professor 1 HiH Ledelse, organisasjon og styring Førsteamanuensis 5 HiH Ledelse, organisasjon og styring Førstelektor 1 HiH Ledelse, organisasjon og styring Amanuensis 2 HiH Ledelse, organisasjon og styring Høgskolelektor 1 11
HiN Økonomi og administrasjon Førstelektor 2 HiN Økonomi og administrasjon Amanuensis 0,5 HiN Økonomi og administrasjon Høgskolelektor 3 5.2 Fagstillinger ved HHT Fagstaben ved Handelshøgskolen campus Tromsø teller i dag 35 faste stillinger (hvorav 3 stillinger er ledig), mens fagstaben ved campus Alta utgjør 12 faste stillinger (hvorav 1 stilling er ledig). Dette representerer nesten en tredobling av staben siden etableringen av Handelshøgskolen i 2009 og viser at UiT har vært villig til å satse på oppbygning av fagmiljøet. Økningen i staben har funnet sted på alle fagområder ved instituttet. Totalt sorterer nå 13,9 årsverk under fagområdet ledelse, organisasjon, innovasjon og entreprenørskap, 6 årsverk under markedsføring, 15,2 årsverk under økonomi og administrasjon (inkluderer porteføljen på styring og strategifag) og 10 årsverk under samfunnsøkonomi. Nedenfor gis en detaljert oversikt over fagområder, stillingskategorier og årsverk. Tabell 5 Fagstillinger ved HHT Institutt Fagområde Stillingskategori Årsverk HHT Ledelse, org, innovasjon og entreprenørskap Professor 1 HHT Ledelse, org, innovasjon og entreprenørskap Førsteamanuensis 6 HHT Ledelse, org, innovasjon og entreprenørskap Førstelektor 0,5 HHT Ledelse, org, innovasjon og entreprenørskap Amanuensis 0,4 HHT Ledelse, org, innovasjon og entreprenørskap Universitetslektor 2 HHT Ledelse, org, innovasjon og entreprenørskap Universitetslærer 1 HHT Ledelse, org, innovasjon og entreprenørskap Ledige stillinger 3 HHT Markedsføring Professor 3 HHT Markedsføring Førsteamanuensis 2 HHT Markedsføring Førstelektor 1 HHT Økonomi og administrasjon Professor 2 HHT Økonomi og administrasjon Dosent 1 HHT Økonomi og administrasjon Førsteamanuensis 4 HHT Økonomi og administrasjon Førstelektor 2,8 HHT Økonomi og administrasjon Amanuensis 2 HHT Økonomi og administrasjon Universitetslektor 1,4 HHT Økonomi og administrasjon Universitetslærer 2 HHT Samfunnsøkonomi Professor 3 HHT Samfunnsøkonomi Førsteamanuensis 5 HHT Samfunnsøkonomi Universitetslektor 1 HHT Samfunnsøkonomi Ledig stilling 1 5.3 Fagstillinger ved HSL Fagstaben ved Institutt for statsvitenskap, sosiologi og samfunnsplanlegging teller i dag 35 faste stillinger. Av disse er 7 årsverk innenfor fagområdet organisasjon- og ledelse og 3 årsverk innenfor offentlig politikk (beslektet med org/ledelse ved at de underviser og forsker på beslutningsprosesser og offentlig/kommunal organisering). Øvrige fagområder ved instituttet er komparativ politikk med 1 årsverk, internasjonal politikk med 5 årsverk, politisk teori med 2 årsverk, sosiologi med 8 årsverk, samfunnsplanlegging med 8 årsverk og reiseliv med 1 årsverk. I tillegg har HSL-fakultetet et ledelses- og organisasjonsfaglig miljø ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Fagmiljøet som består av pedagoger som forsker 12
på og underviser i ledelse, samt statsvitere med organisasjonsfaglig fordypning utgjør tilsammen 8 årsverk. I de senere årene har dette fagmiljøet ved ILP hatt et nært forskningssamarbeid med fagmiljøet innenfor organisasjon og ledelse ved ISS via en forskningsgruppe ledet av ILP. Nedenfor gis en detaljert oversikt. Tabell 6 Fagstillinger ved ISS Institutt Fagområde Stillingskategori Årsverk ISS Organisasjon og ledelse (stv) Professor 3 ISS Organisasjon og ledelse (stv) Førsteamanuensis 2 ISS Organisasjon og ledelse (stv) Universitetslektor 1 ISS Organisasjon og ledelse (sos) Professor 1 ISS Offentlig politikk (stv) Professor 3 ISS Komparativ politikk (stv) Førsteamanuensis 1 ISS Internasjonal politikk (stv) Professor 1 ISS Internasjonal politikk (stv) Førsteamanuensis 2 ISS Internasjonal politikk (stv) Førstelektor 1 ISS Internasjonal politikk (stv) Forsker 1 ISS Politisk teori (stv) Professor 1 ISS Politisk teori (stv) Førsteamanuensis 1 ISS Sosiologi Professor 3 ISS Sosiologi Førsteamanuensis 4 ISS Sosiologi Universitetslektor 1 ISS Samfunnsplanlegging Professor 6 ISS Samfunnsplanlegging Førsteamanuensis 1 ISS Samfunnsplanlegging Universitetslektor 1 ISS Reiseliv Professor 1 Tabell 7 Fagstillinger ved ILP 2 Institutt Fagområde Stillingskategori Årsverk ILP Skoleledelse Professor 1 ILP Skoleledelse Dosent 2 ILP Skoleledelse Førsteamanuensis 2 ILP Skoleledelse Universitetslektor 3 5.4 Utfordringer med redusert kapasitet UiT og HiH har en lang tradisjon med utveksling av IIer stillinger innenfor økonomi/ administrasjonsfagene og ledelsesutdanningene. Denne muligheten blir borte etter sammenslåingen 1.1.16, og FG ber UiT utrede hvordan kurs som er avhengig av disse stillingene kan gjennomføres på kort sikt (våren 2016). Kapasiteten i miljøet ved HiH blir ytterligere redusert på grunn at ordningen med overtid som nå blir borte. Flere fagansatte ved HiH har arbeidet inntil 20 % i tillegg til en full stilling ved HiH i henhold til denne ordningen. Det finnes formodentlig midler som kan erstatte denne typen arbeidskraft lokalt, men det vil være vanskelig å leie inn gode lærerkrefter eksternt, i hvert fall på kort sikt. Dette er antakelig grunnen til at interne ansatte er blitt brukt for å løse denne utfordringen. Det er generelt blitt vanskeligere å leie inn gode IIere innenfor bedriftsøkonomiske fag. For å øke kapasiteten i fagstaben har FG diskutert en omfordeling av arbeidsoppgaver slik at berørte fagansatte blir ansvarlig for færre administrative oppgaver på sikt. Oppgavene foreslås overført til en lokal administrasjon. I tillegg kan antall undervisningstimer pr studiepoeng reduseres for å ligge nærmere UiT sin norm. 2 Pedagoger som forsker og underviser i ledelse eller statsvitere med organisasjonsfaglig fordypning ved ILP. 13
5.5 Lokale administrative tjenester HHT Instituttene som driver virksomhet på flere campuser vil ha behov for stedlig administrative tjenester. Denne modellen er brukt i dag av Handelshøgskolen for å drive sin virksomhet på campusene i Tromsø og Alta, og erfaringene er positive. Det ansees som viktig at den administrative og faglige staben integreres gjennom samlokalisering. Behovet for administrative tjenester vil naturligvis være avhengig av antall ansatte og studenter samt antall studieprogram på de respektive campusene. HHT campus Narvik har behov for to administrative stillingsressurser, en innenfor personal, økonomi og lokal rekruttering og en innenfor studie. Det er mulig at oppgaver knyttet til personal og økonomi kan løses av en sentraladministrasjon i Narvik, og ikke nødvendigvis må være tilknyttet instituttet. Dersom man fortsetter med dagens ledelsesmodell vil det være behov for én assisterende instituttleder på HHT campus Narvik, som også har ansvar for kontakt med næringslivet lokalt, samt en del undervisning i stillingen. Behovet på campus Harstad vil være avhengig av tilhørighet til LOS miljøet etter fusjonen. Dersom alle utdanningsprogram blir en del av Handelshøgskolen vil HHT campus Harstad ha behov for én assisterende instituttleder (gitt dagens styringsmodell) som også kan fungere som næringslivskontakt. I tillegg må oppgaver tilknyttet økonomi- og personaladministrasjon samt studieadministrasjon løses lokalt. Det vil være behov for en stillingsressurs innenfor økonomi- og personal (ass kontorsjef) samt fire stillingsressurser innenfor studie som server bachelorprogrammene, master, årsenhetene og EVU. Dersom kun økonomene og økonomiprogrammene flyttes til HHT vil behovet til Handelshøgskolen reduseres med én stillingsressurs. 5.6 Integreringstiltak Det er viktig at miljøene i Tromsø, Alta, Harstad og Narvik blir godt integrert både faglig og sosialt. For å sikre en god integrering av stabene foreslår FG å samle de ansatte på ulike arenaer for å bli kjent med hverandre og for å utvikle gode relasjoner: - Felles møte/samling av miljøene hvert år - Etablering av et forskningssenter for organisasjon og ledelsesfagene på tvers av campusene - Etablering av forskningsgrupper på tvers av campusene - Det settes av et budsjett for å sikre mobilitet mellom campusene - Det sendes invitasjon til alle campuser på fellesarrangementer som kan være av interesse - Det settes av midler slik at studenttillittsvalgte kan møtes fysisk, ikke bare på nett - Ukentlig møte på Skype for alle som tilhører instituttledelsen og administrasjon på de 4 campusene - Det arrangeres et pedagogikkseminar med fokus på digital undervisning 5.7 Lokale administrative tjenester og fler-campus ledelse ved ISS/HSL HSL-fakultetet har en organisasjon som er slik at alle faglige enheter, enten de er i Tromsø, Alta, Kirkenes eller Bardufoss har ledelse og administrative tjenester for ansatte og studenter på stedet. Ved ISS i Tromsø er det eksempelvis en instituttleder, en kontorsjef, en personalrådgiver, tre studiekonsulenter og en evu-konsulent. Tilsvarende har Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) avdeling Alta en assisterende instituttleder, en kontorsjef 14
og fire studiekonsulenter. I tillegg til denne typen primæradministrasjon får alle enheter ved HSL-fakulteter spesialiserte tjenester fra fakultetsadministrasjonen i Tromsø. Dette omfatter alt fra økonomioppfølging, forskningsadministrasjon, kommunikasjonsrådgiving til grafiske tjenester (trykkeri m.m.). ISS Harstad vil bli innlemmet i denne strukturen og vil ha både stedlig ledelse/administrasjon og fellestjenester gitt fra institutt- og fakultetsadministrasjonen i Tromsø. ISS Harstad vil også være sikret representasjon i instituttstyret på ISS (ved HSLfakultetet har alle instituttene styrer som ledes av instituttleder). HSL-fakultetet er ikke gitt tid til å utrede antall administrative stillinger i Harstad i detalj, og rammene for fusjonen gjør at vi vet at det er en rekke andre forhold enn våre optimale behov som vil avgjøre hvor mange stillinger vi faktisk vil bli tildelt. Samtidig vil vi gjerne presisere at fakultetet både har en robust administrasjon og en svært god økonomi. Erfaringene fra fusjonen med Høgskolen i Finnmark forteller oss at vi vil være i stand til gi fullverdige administrative tjenester til ansatte i Harstad også i en situasjon der den endelige tildelingen av stillinger fra universitetsdirektøren blir i underkant av det man i utgangspunktet hadde håpet på. Ved at ISS Harstad både vil ha en stedlig leder og vil være representert i instituttstyret ved ISS, vil de ansatte i Harstad også være sterkt delaktig i ledelse og drift av det største organisasjonsfaglige og samfunnsvitenskapelige kompetansemiljøet nord for Trondheim. 6. Styring og ledelse av Handelshøgskolen Norge har etter hvert mange universiteter med virksomhet på flere campuser. UiTs Handelshøgskole har aktivitet på campus Tromsø og Alta nå, og vil i tillegg få ansatte, studenter og studieprogram på campusene i Harstad og Narvik etter 1.1.16. Nedenfor drøftes ulike modeller for styring og ledelse av Handelshøgskolen med virksomhet på flere campus. 6.1 Dagens modell BFE fakultetet har besluttet at institutter på fakultetet skal ledes av tilsatt Instituttleder uten styre (Sak FS BFE 02-13). Handelshøgskolens lederteam består i dag av Instituttleder (basert i Tromsø), nestleder (stedfortreder for lederen, basert i Tromsø), assisterende instituttleder (basert i Alta), Kontorsjef (basert i Tromsø). Instituttlederen har det overordnede ansvaret for all faglig virksomhet ved Handelshøgskolen campus Tromsø og Alta, og personalansvar for faglige ansatte i Tromsø, kontorsjefen og assisterende instituttleder ved campus Alta. Kontorsjefen er leder for de administrative ansatte ved Handelshøgskolen campus Tromsø (6 stillinger) og har personalansvar for disse. Kontorsjefen har ansvar for at det etableres felles administrative rutiner ved begge campuser. Assisterende instituttleder ved campus Alta har ansvar for stedlig daglig ledelse, samt personalansvar for alle ansatte både faglige og administrative i Alta. Campus Alta består i dag av 12 faste faglige stillinger, og tre administrative ansatte. Modellen med assisterende instituttleder fungerer bra for dette miljøet, og en profesjonell fakultetsadministrasjon gir god støtte til begge campuser. 6.2 Modell 1: Utvidelse av dagens modell Dersom prinsippene fra dagens modell følges vil det innebære at campus Harstad og campus Narvik vil få hver sin assisterende instituttleder med ansvar for daglig drift. Overordnet ansvar for utvikling av utdanning og forskning vil fortsatt ligge hos Instituttlederen, som også 15
bestemmer budsjett til alle enhetene. Campusenhetene vil være lite autonom i dette tilfellet med begrenset rom for faglig ledelse og utvikling. 6.3 Modell 2: Et formelt 4. nivå Det er spesielt Helsefakultetet som har hatt virksomhet på flere campuser etter sammenslåingen i 2013, og fakultetet har i flere sammenhenger etterlyst et formelt 4. nivå i organisasjonsstrukturen for UiT. Her kunne man tenke seg at et institutt (nivå 3) kunne opprette flere avdelinger (4. nivå). Avdelingene kan i prinsipp inndeles etter geografi med avdelinger på hver campus eller fagområde (avdeling for økonomi, avdeling for organisasjon og ledelse, avdeling for markedsføring osv). Førstnevnte modell er enklere å organisere ettersom det begrenser behovet for koordinering mellom campusene. Faren er at avdelingene kan likne på hverandre, slik at man ikke utvikler faglig spesialkompetanse over tid. Modellen med fagavdelingene er mer komplisert ettersom det vil kreve mye aktivitet på tvers av campusene. På den andre siden er mulighetsrommet for faglige synergier større, og det vil være gode vilkår for faglig utvikling og spesialisering gjennom faglig ledelse. Lederen for en fagavdeling kan utpekes fra hver av campusene avhengig av kompetanse og egnethet, og vil ha et ansvar for utvikling av sitt fagområde. 6.4 Modell 3: Handelshøgskolen som fakultet Modellen med fagavdelinger kan løse en del av styringsutfordringene som Handelshøgskolen vil stå overfor i fremtiden. Det innebærer fortsatt at styret ved BFE fakultetet vil bestemme fordelingen av stillinger basert på hensyn til alle sine institutter. Handelshøgskolen har ambisjoner om å bli internasjonalt akkreditert som Business School. Dette er en omfattende prosess, og krever i utgangspunktet en stor grad av autonomi for i det hele tatt å bli vurdert. Blant annet må Handelshøgskolen bestemme over egne stillingsressurser. I Norge er det etter hvert blitt etablert flere handelshøgskoler. De som har aktivitet på flere campuser er organisert som et fakultet med institutter som er geografisk bestemt (for eksempel Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og Universitetet i Agder). De som har aktivitet på en campus er stort sett institutter under et fakultet (for eksempel Ås, Stavanger, Sør-Trøndelag). At andre handelshøgskoler med aktiviteter på flere campus har landet på en organisering som fakultet gjør det aktuelt å vurdere denne muligheten også for HHT. Med fakultetsstatus vil HHT være autonom nok til å kunne begynne prosessen med en søknad om internasjonal akkreditering som Business School. Handelshøgskolens institutter kan organiseres etter geografi eller faglig tilhørighet som i modell 2. Instituttlederen vil få ansvar for utvikling av sitt institutt slik som i dagens system. Dette kan bidra til å sikre muligheter til faglig ledelse på alle campuser. Dersom Dekanen sitter i Tromsø er det nærliggende å tenke seg en modell hvor prodekanene sitter ved en annen campus. På denne måten sikrer man innflytelse for de campusene som ikke blir fakultetets hovedsete. Ulempen med fakultetsmodellen er at det må bygges opp en fakultetsadministrasjon. Handelshøgskolen har i dag begrenset administrative ressurser, og disse er i hovedsak anvendt for å sikre god daglig drift, samt studentrådgiving. Dersom UiT utreder fakultetsstrukturen i fremtiden kan det allikevel tenkes at sammenslåing av beslektede fakulteter vil frigjøre noen administrative ressurser på fakultetsnivå. En annen mulighet er at Handelshøgskolefakultetet får noen administrative tjenester fra administrasjonen ved Høgskolen i Harstad. (Denne faggruppen vet ikke i skrivende stund hvordan de administrative ressursene i Harstad tenkes anvendt). 16
FG har skissert ulike muligheter, og regner med at det er mest sannsynlig at modell 1 implementeres på kort sikt. Det er allikevel viktig å få belyst andre muligheter, og vil anbefale at UiT utfører en gjennomgang av ordningen med assisterende instituttledere for å evaluere om dette er en egnet modell for aktivitet som spenner flere enn to campuser. 7. Visjoner Ledelses- og økonomiutdanningene bør ha en sentral plass ved nye UiT. Målet er å være en betydelig aktør i et sterkt breddeuniversitet som bidrar til en positiv utvikling for vår landsdel. FG har følgende visjoner for fremtiden: Oppretting av Master i Narvik o Evt i samarbeid med campus Harstad o Tilrettelagt for de som allerede er i arbeid o Evt «industriell økonomi» sammen med ingeniørmiljøet o Evt med opptak av både økonomer og ingeniører Internasjonal akkreditering av Handelshøgskolen Økt kvalitet på internasjonal virksomhet o Målrettet programtilbud for internasjonale studenter o Lærerutveksling med gode partneruniversitet i utlandet o Deltakelse i betydningsfulle internasjonale nettverk (for eksempel DUKENET) Gode praksismuligheter for studenter i studieløpet o Studenter som gründere, og en viktig del av et entreprenørielt universitet o Studiepoenggivende praksis for studenter 8. Tidsplan Timeplanen frem mot sammenslåingen er stram, og mye arbeid vil gjenstå etter 1.1.2016. På kort sikt (før årsskiftet/våren 2016) er det rimelig å ta for seg følgende oppgaver: Oppnevnelse av lokale ledere, og innplassering av staben Utlysning og opptak på studieprogrammene skissert i del 3 og 4 Opptak til felles bachelorprogram i økonomi og administrasjon Oppretting av fellesemner for høsten 2016, og fronterrom for alle campuser Utredning av system for programledelse ved Handelshøgskolen Operativ lokaladministrasjon samlokalisert med fagstaben Samordning og etablering av felles administrative rutiner På lengre sikt må man ta stilling til følgende: Endelig organisering av Handelshøgskolen (fakultet med institutter, eller institutt med avdelinger) Budsjettmodell til Handelshøgskolens avdelinger Opprettelse av felles forskningssenter i organisasjon og ledelse Vedlegg Forslag til felles studieplan (år 1 og 2) for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Forslag til studieplan i regnskap og revisjon Notat om organisasjons- og ledelsesfagene fra HSL Notat om organisasjons- og ledelsesfagene fra LOS Notat om organisasjons- og ledelsesfagene fra HHT 17
Utredning og anbefaling fra HHT, med utgangspunkt i undergruppe Organisasjons- og ledelsesfagene På et overordnet nivå vil dokumentet forsøke å stake ut en kurs for en framtidig profilering og organisering av ledelsesfagene ved UiT, sett ut fra HHT sitt ståsted. Muligheten byr seg som en konsekvens av at Høgskolen i Harstad skal slås sammen med UiT. Det vil derfor være viktig å komme fram til en løsning som er framtidsrettet, og som balanserer ulike hensyn. Siden premisset for denne gjennomgangen er at ISS og Handelshøgskolen sitt miljø skal bestå, blir altså spørsmålet hvilket miljø ved UiT LOS-miljøet skal styrke og berike. Undergruppen for organisasjon- og ledelsesfagene som har bestått av Lars Aage Rotvold (ILP/UiT), Elin Anita Nilsen (HHT/UiT), Grete Hagebakken (IØS/HiH) og Turid Moldenæs (ISS/UIT), hadde et dagsmøte i Tromsø 3. september. Gruppens mandat var å vurdere ulike strategier/muligheter for koordinering av ledelsesfagene ved UiT. Ved nåværende UiT er det tre organisasjon- og ledelsesmiljø 1, mens det ved Høgskolen i Harstad er ett. Til sammen forvalter disse miljøene sju masterprogrammer som i noe ulik grad er orientert mot organisasjon- og ledelsesfagene. Av disse er det tre ordinære programmer (programmer som bygger på bachelorgrader) og fire erfaringsbaserte programmer (programmer som i tillegg bygger på arbeidslivserfaring). Alle miljøene tilbyr også emner i organisasjon- og ledelsesfagene på bachelornivå. HHT sin vurdering er gjort på bakgrunn av følgende hensyn: 1. Hvilket behov HHT har ut fra mål om å bli en bærekraftig, framtidsrettet og konkurransedyktig Handelshøgskole 2. Hvordan emneporteføljer «passer sammen» sett i forhold til framtidig profilering og organisering av ledelsesfagene ved UiT 3. Hvordan handtere spørsmålet om dublering 4. Praktiske konsekvenser av ulike valg 1 En del ansatte ved Finnmarksfakultetet jobber også med organisasjon og ledelse og prosjektledelse, men disse holdes utenfor dette notatet. 1
1. HHTs behov ut fra mål om å bli en bærekraftig, framtidsrettet og konkurransedyktig handelshøgskole Handelshøgskolen ved UiT ble etablert i 2009, i forbindelse med fusjonen mellom Høgskolene i Tromsø og UiT. Fagmiljøet ved HHT består i dag av om lag ti stillinger. Disse har sin utdanningsbakgrunn fra ulike institutter ved UiT, samt fra ulike handelshøgskoler i Norge. I tillegg har vi flere stipendiater innenfor innovasjon og entreprenørskap, og som er meldt opp i BFEs BFE program i retning organisasjon og ledelse. Vi har nå også to øremerkede stillinger innenfor ledelse som skal lyses ut. De ansatte er spredt på to campuser i hhv Tromsø og Alta. Med etableringen av Handelshøgskolen gjorde universitetet et strategisk valg for framtida. Man erkjente behovet for et eget miljø for de økonomiske og administrative fagene, og man la også føringer for framtidige satsninger. Den gang var det et sterkt ønske fra det organisasjon- og ledelsesfaglige miljøet ved det daværende Institutt for statsvitenskap og Norges fiskerihøgskole om å samles under Handelshøgskolen. De berørte parter argumenterte med at organisasjon- og ledelsesfagenes rettmessige plass var ved Handelshøgskolen. Dette lyktes man imidlertid ikke med å få til. Det skyldtes først og fremst at daværende fakultet (nå HSL-fakultetet) ikke ønsket å gi slipp på stillinger, programmer og studenter. Dermed la man fra sentralt hold veien åpen for en utvikling av to parallelle fagmiljøer innen organisasjon og ledelse. I økonomisk-administrative studier er hensikten å frambringe en helhetlig forståelse av virksomheten, og til dette trengs fire fagområder: administrasjonsfag, bedriftsøkonomisk analyse, samfunnsøkonomi og metodefag. Administrasjonsfag er dermed en av fire bærebjelker på en handelshøgskole, og det er innenfor dette feltet man utvikler kompetanse om den formelle organisasjonen og organisering. I rammeplanen til Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) står det at en bachelor i ak/adm skal gi en bred kompetanseplattform for å arbeide som fagpersoner eller rådgivere i privat næringsliv, offentlig sektor og andre organisasjoner (2011: 1). Og mer spesifikt pålegger minimumskravet fra NRØA en bachelor i Økonomi og administrasjon å tilby emner i organisasjon og ledelse 2. Avhengig av hvordan man definerer/avgrenser organisasjon og ledelse, kan det være relevant å ta med at NRØA også 2 Her skal studentene få kunnskaper om: grunnleggende organisasjonsprosesser som målsettings-, beslutnings-, kommunikasjons- og informasjonsprosesser, formell og uformell organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, makt og konflikter i organisasjoner, motivasjons- og belønningsteorier, læring og endring på individnivå og organisasjonsnivå, mellommenneskelige organisasjonsmessige relasjoner med vekt på kognitive, emosjonelle og sosiale prosesser, ulike teorier om ledelse, organisasjoners interessenter og omgivelser, etiske dilemmaer i organisasjonssammenheng, hva organisasjoners samfunnsansvar kan innebære. 2