Vonde tall. All narkotikaspaning i Haugesund har opphørt. Nå rakner det for mange av landets politidistrikt. Hogd i hodet med øks

Hogd i hodet med øks Side 30-31-32-33-34-35 Ammunisjon trekt tilbake Side 5 Redusert suverenitetshåndhevelse Side 26-27 14.11.2008 løssalg kr 55,- Nr 11 Vonde tall All narkotikaspaning i Haugesund har opphørt. Nå rakner det for mange av landets politidistrikt. Side12-19

Panasonic anbefaler Windows Vista Business. KLAR FOR UTFORDRING! TOUGHBOOK CF-30 Panasonic Toughbook CF-30 kan man stole på når andre datamaskiner har måttet gi tapt. Den unike CF-30 klarer miljøer man ikke trodde var mulige. Sertifisert i henhold til MIL-STD 810F og IP 54 for å motstå støt, vann, og støv. Arbeider helt uten viftekjøling, noe som garanterer at verken skitt eller fukt trenger inn i maskinen. Med en Panasonic Toughbook reduseres kostnadene ved pc-problematikk til et minimum. Intel Centrino prosessorteknologi og høyytelsesbatterier gir opp til sju timer brukstid uten lading dette er et betydelig bidrag til effektiv og lønnsom forretningsdrift. Ytterligere informasjon www.toughbook.eu eller tel: 67 91 78 00 Centrino, Centrino Logo, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Core, Intel Inside and Intel Inside Logo are trademarks of Intel Corporation in the U.S. and other countries.

ındex INNHOLD 10 Politiets utlendingsenhet bryter ATB 16 Dramatiske tall 20 Blir dette det nye forbundsstyret? 22 Sivile vil ha obligatorisk utdanning FASTE SIDER 36 Stillingsannonser FAKKELTOG TIL STØTTE FOR POLITIET 24 42 Innlegg og debatt 46 Arne meinar 47 Killengreen direkte Else Vestby mente noe måtte gjøres da Jan Marin Dørum ble hogd i hodet med en øks. Resultatet ble et fakkeltog av de sjeldne. 48 Politijuss 50 PFFU 18 8 Trues med tvangsmulkt Hvis ikke politiet i Oslo kommer med en løsning på ATB-problematikken, må de punge ut med en halv million i måneden. Det vil selvsagt svi. Å lure en tjuvradd Det lønner seg å være lensmannsdatter når mobiltelefonen til sønnen blir stjålet. 28 18 24 Hvitvaskingssaker til himmels I år vil Økokrim motta nærmere 9000 meldinger om mistenkelige transaksjoner, men politiet har ikke kapasitet til å etterforske mer enn en brøkdel. POLITI ELLER SIVIL PÅ ÅSTEDER? Erfarne åstedsgranskere mener samfunnet er best tjent med bred politikompetanse på åsteder. Meningene er tydeligvis delte. NOVEMBER 11 2008 POLITIFORUM 3

kronikk kolofon Katastrofen leder rammer Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 redaktor@pf.no Viktig landsmøte på Røros Journalist Thomas Berg Tel: 23 16 31 64 Mobil: 419 19 015 thomas.berg@pf.no Markedskonsulent Ida Follerås Tel: 23 16 31 66 Mobil: 920 77 112 ida@pf.no bidragsyter Stig Kolstad sti_kol@yahoo.no Årsabonnement for Politiforum kr 550,- Ta kontakt med vår markedskonsulent for bestilling Internettside www.politiforum.no Frister Innlevering av stoff til nr. 12 2008 sendes på mail til redaksjonen innen 01.12.08 Adresseforandringer adresse@pf.no Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet 06.11.08 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 99. årgang Forside: Vonde tall Foto: Scanpix Jon-Are Berg-Jacobsen ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbun Organet som har medlemmer fra presseorganisasjone og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Osl Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no 4 POLITIFORUM N O V E M B E R 11 2 0 0 8 Aldri har Politiets Fellesforbund arrangert landsmøte i en så turbulent tid for politiet. I løpet av noen få høstmåneder har politiledere erfart at deres ansatte ikke lenger ønsker å sette familien tilside for å jobbe overtid. Samtidig går Arbeidstilsynet inn hos Norges største politidistrikt. Der finner de en så omfattende og helsefarlig overtidsbruk at de går til det drastiske skrittet å true med høy dagsmulkt hvis politimesteren ikke skaffer seg kontroll med det omfattende overtidsarbeidet. Justisministeren har hittil vært varmt mottatt på arrangementer hos PF. En fullsatt landsmøtesal forventer med rette at justisministeren nok en gang møter med en bekreftelse på at han vil satse på politiet. Det all grunn til å tro at landsmøtedelegatene ikke vil la seg avspise med lovnader om kommende satsing. Satsingen må komme nå - før det skjer en uopprettelig skade på politiets omdømme og tillit, og før det oppstår menneskelige tragedier. I denne utgaven av Politiforum kan du lese målbare tall som indikatorer på politiets egeninnsats. Tallene viser hva som skjer, og er ikke lystelig lesing. Tendensen er at det rakner fullstendig. Som tidligere statsminister Oddvar Nordli sa «vi hedmarkinger er impulsive. Bare vi får tenkt oss om». Hedmarkingen Storberget trenger ikke være impulsiv, men åpen for impulser. De har han fått i bøtter og spann av PF som ønsker å bidra til å komme ut av politikrisen. Det har vært nok tid til å tenke. Nå er det tid for handling. Og tid for å finne en løsning som ikke skaper tapere, som politidirektør Ingelin Killengreen så klokelig skriver i sin spalte i Politiforum. På Hedmarken husker politiansatte godt tilbake da Storberget arbeidet for plass på Stortinget. Og de husker den lange listen med lovnader. Etter fire år i justiskomiteen, og tre år som justisminister har ikke forventningene til lovnadene blitt mindre. Troverdighet er et begrep som nå er til vurdering. Landsmøtet er en viktig samling for topptillitsvalgte i PF. Fra det ganske land vil delegatene komme med detaljkunnskap om politisituasjonen lokalt. Delegatene representerer medlemmene ikke bare i håp, men med et krav om at PF får gjennomslag for bedre lønnsbetingelser for alle politiansatte. Mange har historier om gode kolleger som har valgt bort politikarrieren til fordel for bedre betalte jobber. En årlig lønn som sakker akterut ikke bare i forhold til det private næringsliv, men også til jobber i andre statsetater, gjør ikke rekrutteringen til politijobbene lettere. En løsning på å tilføre politiet et stort antall nye sivile stillinger hjelper lite hvis heller ikke de sivile stillingene i politiet får et betydelig lønnsløft. Jeg beklager at denne utgaven av Politiforum er dyster lesing. Forklaringen ligger i at vi skal speile politilivet. Dessverre er jobben som mange av våre lesere er så engasjert og glad i fått en annen kulør. Jeg håper vi i neste utgave kan tegne et varmere og mer optimistisk bilde av situasjonen i politiet. Lykke til med landsmøtet.

våpen Farlig. Politibetjent Magnus Wølner opplevde klikk under oppskytingen. Heldigvis klarte han ikke avfyre nytt skudd, noe som kan være meget farlig. Det er bra det dårlige ammunisjonspartiet raskt ble byttet ut, sier han. FARLIGE VÅPEN-KLIKK - TUSENVIS AV SKUDD MÅ BYTTES UT Politiets nye tjenestevåpen har gjentatte ganger klikket under treningsskyting - og nå har alarmen gått: Et parti Fiocchiammunisjon har skylda. Tekst Stig Kolstad og Ole Martin Mortvedt Foto Stig Kolstad I Søndre Buskerud politidistrikt har hovedverneombud Håvard Nordbø nedlagt totalt bruksforbud fra partiet med skudd hvor klikkammunisjonen fra Fiocchi kommer fra. Dermed er over 100.000 skudd låst inntil det foreligger nærmere dokumentasjon. Andre politidistrikt benytter ammunisjonen til trening, i tråd med PDMTs råd. Politibetjent Magnus Wølner i Oslo er en av dem som har opplevd at våpenet klikket, og det skjedde rett før konvertering til pistol. Jeg prøvde å avfyre ett til, slik instruktøren sa, men det lot seg ikke gjøre, sier han. Det skal han prise seg lykkelig over. Børsemaker og instruktør Raymond Arnesen ved Remote Weapon Station i Kongsberg sier til Politiforum: Å avfyre et skudd mens et annet sitter fast i løpet, utgjør fare for liv og helse. Det må ikke skje, og det har jeg fortalt PDMT. Under avfyring har skuddet forlatt hylsen, men umiddelbart kilt seg fast i pistolløpet. Et «fremmedlegeme» i pipa fører til trykkoppbygging i kammeret. Da er det fare for pipespreng eller utbuling, sier Arnesen. Dette er velkjent i børsemaker-kretser. Til alt hell skjedde ikke dette for Wølner. Partiet som er dårlig, har lot nr 4804049. Teorien er at det har så vidt vært tilstrekkelig med drivmidler til at kulene har forlatt hylsen, men så har den altså stoppet helt opp. I Søndre Buskerud har hovedverneombudet nedlagt et straksforbud mot å bruke ammunisjon fra denne lot-en. Dette har jeg gjort ut fra innkommet informasjon og egne og andres erfaringer. Det har blitt for mange klikk hvor kulene har satt seg fast i løpet. Inntil vi kjenner farepotensialet, mener jeg det er riktig å ikke bruke denne ammunisjonen. Denne oppfatningen støttes av både materiellansvarlig og distriktets ledelse, sier hovedverneombud Håvard Nordbø. Det er politidistriktet som har både juridisk og økonomisk ansvar hvis noe går galt. Vi har hørt rykter om at våpenprodusenten visstnok mener at løpsspregning ikke kan skje med deres våpen, men inntil vi har fått dette bekreftet og dokumentert, kan vi ikke ta noen sjanse, sier Nordbø. Fordi at det kan være ammunisjon som er delt ut til driftsenhetene og som ikke er samlet inn, er han klar i sitt råd til politifolk som får klikk. Gjør som du alltid skal gjøre. Legg våpenet ned på bakken med pipa mot blinken, løft hånden og påkall oppmerksomhet fra instruktør. Du må for all del ikke skyte et skudd til etter klikk, sier Nordbø, som får full støtte fra børsemaker Arnesen. I PDMT bekrefter informasjonsansvarlig Bente Klæstad at de kun har nedlagt forbud mot operativt bruk av ammunisjonen, og at de ikke har sett noen grunn til å forby bruk til trening. NOVEMBER 11 2008 POLITIFORUM 5

operativt 4 mot 1 kalles den nyutviklede måten å pågripe særlig farlige personer på. Målet er bedre kontroll og mindre skader på både arrestant og politibetjenter. Av Ole Martin Mortvedt Foto HSImedia REVOLUSJON AV ARRESTASJONSTEKNIKKEN Flere saker de siste årene har vist at politiet jevnlig står overfor personer som er ekstra vanskelig og farlige å pågripe. Noe av årsaken har vært at personene har hatt en forhøyet smerteterskel og vanvittige krefter forårsaket av narkotikarus, medikamenter, psykose eller en kombinasjon av disse. Den vanlige arrestasjonsteknikken har vært å bruke to polititjenestemenn på den som skal pågripes. Men en rekke eksempler har vist at det i en rekke tilfeller ikke er tilstrekkelig. Løsningen har da vært å eskalere maktbruken fra politiets side med bruk av teleskopbatong, pepperspray med våpen som siste alternativ. Inne bak politiveggene går det mang en munter historie fra episoder der det i tumultene nok har skjedd at en presset politibetjent har smekket håndjernene rundt kollegaens arm i stedet for slosskjempen. Nå skal det bli slutt på slik og mer alvorlige skader. Den nye metoden er tenkt som en forsterkning før batong og pepperspray, rett og slett for å forhindre skade og smerte for de involverte i pågripelsen. En av initiativtakerne til den nye metoden 4 mot 1 er politiførstebetjent Morten Wammer ved Ski politistasjon. Han har bred og sammensatt erfaring fra mange pågripelser og skarpe situasjoner etter flere år i UEH, som hundefører og som instruktør i arrestasjonsteknikk ved både Follo og Oslo politidistrikt. Privat har han i tillegg drevet med ulike former for kamptrening i flere år hovedsakelig judo, karate/jiu-jitsu. Allerede for et par år siden begynte Wammer som instruktør å lufte nye måter å gjøre dette på. Siden ble hans metode adoptert av fire elever ved Politihøgskolens instruktørkurs for arrestasjonsteknikk. Disse gjorde undersøkelser rundt om i politiet og hos nærkampmiljøer, men fant ingen bedre metode enn det Wammer hadde utviklet. Ideen formet gjennom en prosjektbesvarelse var så god at Politihøgskolen ønsket å innføre metoden i undervisning av arrestasjonsteknikk. Og i løpet av kort tid var dette godkjent av Politidirektoratet. Wammer presiserer at det slett ikke er noen mirakelkur han har lansert. Men all erfaring viser at jo lenger tid en pågripelse tar, jo mer øker faren for en eskalering og bruk av hardere midler med større fare for skade. Effektivitet må være et mål. Erfaringer fra en rekke pågripelser og Follo-saken i 2005 er en del av bakgrunnen teknikken, Slik gjøres det Wammer har valgt å bygge på kjente prinsipper for arrestasjonsteknikk ved at de to første går inn og griper hver sin arm hos den som skal pågripes. Deretter skal en tredje person sørge for balansebrudd ved å gå inn bakfra, og gripe om et bein. Fjerdemann skal sørge for at hodet beskyttes når personen legges i bakken. Selv om alle teknikker har begrensninger, gir dette de involverte politibetjentene enkle ting å konsentrere seg om. Har du først fått en arm, skal du eie den 6 POLITIFORUM N O V E M B E R 11 2 0 0 8

EFFEKTIVT. Hver mann sin oppgave etter en klar plan. RYDDIG. Med grovmotoriske og enkle grep representerer 4 mot 1 teknikken er klar forbedring for politiets pågripelser. Kan også brukes for å bære bort vanskelige personer i en farlig situasjon. 4 MOT 1. Teknikken gjør politiet bedre i stand til å håndtere vanskelige pågripelser, og samtidig redusere faren for skader, sier politiførstebetjent Morten Wammer som er initiativtaker til den nye metoden. armen uansett om du er en person på 50 kilo. Selvsagt er det lett å føle frykt hvis en råsterk mann rister deg frem og tilbake. Med en grovmotorisk og oppgavefokusert plan fordelt på fire betjenter gir det større muligheter for å få kontroll, sier Wammer. Etter at lokale OP-kurs (kurs for operativt personell) nå har begynt å undervise i teknikken, har det allerede strømmet inn positive tilbakemeldinger fra politifolk som har brukt teknikken. Tidligere i høst var det en situasjon hvor en aggressiv tungvektsbokser skulle pågripes. Ikke akkurat drømmeoppdraget for en gjennomsnittlig lønnsmottaker i politiet. Men de som skulle pågripe hadde kort tid i forveien lært systematikken med 4 mot 1 av Rino Werner ved instruktørvingen i Østfold politidistrikt. Teknikken fungerte, og det som kunne blitt et oppdrag med både batongslag og pepperspray, ble løst på en mildere måte. Det Wammer her har gjort er å tenke igjennom viktige momenter ved pågripelse av en fysisk overlegen motstander. Deretter har han satt momentene i system og vi fått en enkel og lettfattelig teknikk til bruk i vanskelige situasjoner. Dette i seg selv er ubetalelig, da målet vårt må være å bruke minst mulig makt og få minst mulig skader i enhver situasjon sier Werner fornøyd til Politiforum. Wammer er selv opptatt av at teknikken faktisk representerer et samarbeid mellom ytre etat og Politihøyskolen. Fagoppgave ved Politihøgskolen Det var i forbindelse med instruktørutdanning på Politihøgskolen at gruppen bestående av Geir Solem, Ole Juelsen, Bjørn Kristian Boger Kjus, Jørn Haagensen laget kompendiet: «Hvordan kan politiet på en sikker måte foreta pågripelse av særlig krevende personer». Fagoppgaven bygger på Wammers tanker. Etter at de hadde gjort noen tilpasninger er nå hele ideen godkjent som et undervisningsopplegg på instruktøropplæring for arrestasjonsteknikk. Hele teknikken er nå tilgjengelig på en egen instruksjonsfilm tilgjengelig på en CD-plate. Ifølge Anders Lohne Lie, faglærer i arrestasjonsteknikk på Politihøgskolen, er 4 mot 1 teknikken en god og effektiv metode, ikke minst fordi den allerede bygger på kjente prinsipper. Lohne Lie ser ikke på den nye arrestasjonsteknikken som en revolusjon. Jeg ser på denne metoden som et fint tilskudd i undervisningen ved skolen og så langt i år har vi utdannet 20 AT-instruktører. Etter jul vil vi utdanne 25 instruktører til. Jeg håper de som startet på skolen i år, vil få denne undervisningen i tredje klasse, sier Anders Lohne Lie, og påpeker at dette har vært et tema i forbindelse med en to ukers nyutviklet instruktørutdanning i AT-teknikk. Det er ikke avklart i faggruppen i hvilken form dette skal formidles på ved PHS, sier Lohne Lie og understreker at denne formen for pågripelse er skånsom for arrestanten. NOVEMBER 11 2008 POLITIFORUM 7

arbeidsmiljø Synd. Det er synd at politiet blir truet med dagsbøter for å tvinges til å følge arbeidsmiljøloven, sier Sigve Bolstad i Oslo Politiforening. Her sammen med Magnus Johannessen, sekretær i Oslo PF. Foto: Ole Martin Mortvedt OSLO POLITIDISTRIKT TRUES MED TVANGSMULKT Arbeidstilsynet er lei av trenering og en ukultur. Oslo politidistrikt trues nå med nær en halv million kroner i bøter hver måned fordi de mangler et system som hindrer rovdrift på ansatte. Av Ole Martin Mortvedt Arbeidstilsynet varsler nå politimester Anstein Gjengedal om at tålmodigheten er slutt. De viser til at pålegg ifra 10. desember 2007 ikke var utført. «Saken har pågått over relativt lang tid, og vi finner det derfor nødvendig å varsle tvangsmulkt» heter det i brevet. Videre heter det: «tvangsmulktens størrelse settes til kr. 20.000,- per virkedag». Med seks virkedager pr uke, blir det nær en halv million kroner hver måned. Frist er 5. januar. Arbeidstilsynet viser til dialog med Oslo Politiforening (OPF) og Oslo politidistrikt. De konkluderer med at politiet i hovedstaden ikke har rutiner som sikrer at arbeidstidsordninger blir risikovurdert med hensyn til den enkelte arbeidstaker. I brevet påpekes det at politiansatte har jobbet så mye overtid at det har klare helsemessige belastninger. Det er nå en lang liste som politimesteren nå må utbedre. Det mest alvorlige er at det er avdekket at arbeidstakere som allerede var tungt belastet med overtid, ble sendt ut på nye krevende overtidsoppdrag. 8 POLITIFORUM N O V E M B E R 11 2 0 0 8

HÅPER PÅ LØSNING Dette er noe (OPF) har påpekt i mange år. Første gang vi gjorde politimesteren oppmerksom på dette var i 2005. Siden har vi mange ganger tatt opp den kritikkverdige situasjonen, uten å få svar. Når juni 2007 kom uten at noe var skjedd følte vi at vi var holdt for narr, og besluttet å melde saken til Arbeidstilsynet. Først ga Arbeidstilsynet pålegg om å bedre kontroll og oversikt over omfattende ulovlig overtidsjobbing, uten at Oslo-politiet gjorde mye. Da vi i OPF sammen med hovedverneombud Gisle Pedersen og arbeidsgiver møtte hos Arbeidstilsynet i høst, ble resultatet en trussel om dagsmulkt for nærmere en halv million kroner i måneden, sier Magnus Johannessen, sekretær i OPF. Jeg beklager at det har gått så langt at vi måtte innrapportere egen arbeidsgiver. Men det har vist seg å være tvingende nødvendig. De stoler på at de får tilgivelse i stedet for tillatelse. Største ankepunktet er at arbeidsgiver mener datasystemet TTA og PO er egnet for å føre en oversikt over overtidsbruk og brudd på arbeidstidsreglementet (ATB). Men det viser seg at det ikke blir skrevet noen ting om hvorfor man skal bryte ATB. Det er et lovpålagt krav at man skal ha kompenserende hvile etter lange overtidsvakter. Vår ledelse sier at det ikke er mulig å føre dette i TTA, mens POD sier at det er mulig. I stedet for å bedre systemet, har det fra høyeste hold i politiet vært viktigere å få jobben gjort enn å følge arbeidsmiljøloven, sier Johannessen. Han mener dette vil få konsekvenser for hva Oslo politidistrikt kan ta på seg av arbeidsoppgaver. Vanlig praksis har vært at de har brukt overtid fordi oppdraget skal gjøres, og i liten grad tatt hensyn til den enkelte arbeidstaker. Problemet er mer dyptgripende enn bare å gjøre datatekniske forbedringer. Jeg er redd for at det har satt seg i kulturen at det ikke er så nøye om våre mannskaper går inn i helsemessig skadelige arbeidsmengder. Enkelte ledere som har hatt et ønske om å følge opp, har blitt sett på som firkantede regelryttere av andre ledere. Vi vet at politimester Gjengedal har vært tydelig på at regelverket skal følges, men det skjer ett eller annet underveis nedover i systemet. Det finnes ingen risikovurdering i forhold til overtidsjobben. Vi har politifolk som har vært 40 sammenhengende timer på væpnet vakthold. Andre har arbeidet 80 overtidstimer på elleve dager i tillegg til vanlig arbeidstid. Stikk i strid med alle lover. Og dette gjør politiet som arbeidsgiver uten å blunke.faktum er at ingen enheter i politiet er så spesielle at lovverket kan settes til side, sier Johannessen. Politiet er i en ekstremt vanskelige bemanningssituasjonen over det ganske land. Dette har ført til at ledere ikke i stor nok grad har tatt hensyn til de ansattes arbeidsmiljø. OPF ser nå frem til å gå i dialog med ledelsen for å løse de utfordringer man har med å innfri kravene. Det er synd at politiet må trues med dagsbøter for å tvinges til å følge et lovverk, sier Sigve Bolstad, leder for OPF. FÅR IKKE FYLT TJENESTELISTENE Politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, innrømmer brudd på arbeidstidsbestemmelsene, men har ingen planer om å betale tvangsmulkt. Av Thomas Berg Det er aldri hyggelig å få pålegg om tvangsmulkt og vår klare holdning er at vi skal iverksette tiltak som gjør at det ikke vil bli aktuelt å betale bøter, sier Anstein Gjengedal. Som vil møte kravene med forbedring av rutiner og bedre opplæring i bruk av datasystemene. Politimesteren i Oslo har med andre ord ingen planer om å betale 20.000 kroner per dag i tvangsmulkt. På den andre siden erkjenner Gjengedal at politiet i Oslo har brutt arbeidstidsbestemmelsene ved: DKP (Den Kongelige Politieskorte) Organisert kriminalitet Arresten Vi har søkt om dispensasjon for DKP, men har ventet i over to år på et svar fra Justisdepartementet Når det er sagt, må vi være ærlige å si at vi har brutt arbeidstidsbestemmelsene for ofte. Det skal ikke skje, og det er mitt ansvar å overholde dette. Nå er jeg opptatt av å finne en løsning raskt, sier Gjengedal. Han sier at politiet i Oslo allerede har redusert overtidsbruken med over 25 prosent det siste året. Men situasjonen i sentralarresten er spesielt vanskelig. Ved flere anledninger har våre arrestforvarere kjørt fra Oslo klokka 04.30 om morgenen for å hente fanger som skal være på plass i Tinghuset til klokka 09.00. Slik kan vi ikke fortsette lenger. I verste fall kan det bety at vi må utsette rettssaker for å overholde arbeidstidsbestemmelsene, sier Anstein Gjengedal. Hvordan kan dette løses? Et vesentlig tiltak vil være at vi får flere varetektsplasser i Oslo fengsel. Du er kjent for å signalisere at ATB skal overholdes. Hvorfor følger ikke dine mellomledere opp dette? Jeg kan ikke skylde på mellomledere. Det som er faktum er at vi kan bli flinkere på opplæring og forståelse innenfor de ulike datasystemene vi har. Hvilke praktiske konsekvenser får det for Oslo-politiet nå når tilgangen til å bruke ansatte på fritiden sterkt reduseres? Konsekvensene kan være at vi blant annet ved sykemeldinger ikke får fylt opp tjenesten med ansatte som frivillig tar overtid. Det kan medføre at vi ikke får utført den tjenesten vi ønsker. Oslo politidistrikt har generelt sett behov for flere ansatte sett i lys av den befolkningsøkningen (60 000 siste årene) som har vært i Oslo. Dette har også medført økt behov for flere ansatte i politiet. NOVEMBER 11 2008 POLITIFORUM 9

atb Fritid ble arbeidstid. Må PF-tillitsmann Christian Havstad trekke politiet til Arbeidstilsynet? Foto: Thomas Berg. POLITIETS UTLENDINGSENHET BRYTER ATB Arbeidstilsynet mener at POD bryter inngåtte avtaler når de ensidig endrer avtaler. Av Ole Martin Mortvedt I et brev av 5.8 i år adressert til Politiets Utlendingsenhet (PU) gir Arbeidstilsynet full støtte til hovedtillitsvalgt Christian Havstad og hovedverneombud Pål Nikolai Hagen. Arbeidstilsynet fastslår at de lange og krevende uttransportene er å betrakte som arbeidstid fra reisens start til slutt. Dette i sterk kontrast til Politidirektoratets (POD) egen definisjon som betrakter hjemreisen som fritid. «Vi vil imidlertid presisere at etter vårt syn er tjenesten i sin helhet omfattet av arbeidsforholdet, slik at tjenestemannen er å betrakte som å stå til arbeidsgivers disposisjon fra reisens begynnelse til slutt» heter det i brevet fra Arbeidstilsynet. I praksis betyr dette at PU nå bør innrette seg etter tolkningen fra Politiets Fellesforbund. Det må bli slutt på at de ansatte i PU står uten gjeldende regelverk på uttransportene. Med dagens praksis er det slik at de ansatte etter lange reiser er å betrakte som ferdig uthvilt når de kommer hjem. Alle som har gjort lange reiser vet det er feil, sier Havstad. Problemet er at POD ikke har gjort en ting for å møte Arbeidstilsynets brev. Du kan trygt skrive at jeg er meget skuffet over tilnærmingen fra arbeidsgiver. Det virker som om de forsøker å unndra seg å følge lovverket hvor ATB er hjemlet. Jeg hadde i stedet ønsket meg en arbeidsgiver som tok arbeidsmiljølovgivningen på alvor, sier Christian Havstad. Han lurer nå på om Arbeidstilsynet må ilegge PU dagmulkt for at problemet skal bli tatt på alvor. Havstad presiserer at striden er mellom PF og POD. Han mener ledelsen ved PU har strukket seg langt for å få til en løsning. STÅR FAST: RETURREISE ER FRITID PODs involvering i saken er at vi etter å ha blitt gjort kjent med den, tok kontakt med PU og fikk oversendt brevet fra den tillitsvalgte i PU til arbeidstilsynet og arbeidstilsynets svarbrev til den tillitsvalgte, svarer seksjonssjef Catharina Svensson i personalforvaltning hos Politidirektoratet i en e-post til Politiforum. Hun viser til ATB for polititjenestemenn hvor det også er avtalt unntak fra arbeidsmiljølovens hovedregel om arbeidsfri periode på minst 11 timer i løpet av 24 timers perioden. Særavtalen som er avtalt mellom POD og organisasjonene, er siden stadfestet av Fornyingsog administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene. Svensson skriver at ATB som særavtale gjelder bare under tjeneste i Norge, men at administrative bestemmelser fastslår at ATB gjelder for PU. POD legger til grunn at arbeidsmiljøloven med de avtalte unntak også gjelder ved uttransporteringer i regi av PU. Når det gjelder returreisen legger POD til grunn at denne kan anses som fritid etter arbeidsmiljøloven. Svensson mener et brev fra 2005 ifra daværende Moderniseringsdepartementet hjemler dette. 10 POLITIFORUM N O V E M B E R 11 2 0 0 8

Du får billigere bensin Spesialrabatt hos Esso for deg som er medlem i Politiets Fellesforbund! Politiets Fellesforbund har inngått en rabattavtale med Esso. Skaff deg kortet og få 45 øre i rabatt pr. liter bensin og diesel og 20 % rabatt på bilvask! Ingen årsavgift, ingen ulemper kun fordeler. Vi kjenner livet på veien.

politiproduksjonen Flere av landets politidistrikt flytter nå store deler av mannskap fra etterforskning og etterretning til rene ordensoppdrag som følge av at mange politiansatte ikke lenger ønsker å jobbe overtid. Resultatet er at politiets produksjon synker dramatisk. Av Thomas Berg OPPKLARINGSPROSENTEN STUPER 12 POLITIFORUM N O V E M B E R 11 2 0 0 8

Skadelidende. Narkotikasaker blir nærmest ikke prioritert på grunn av den lave bemanning ute i politi-norge. Foto: Julia Skorupska Politiforum kan i dette nummeret avsløre at politiproduksjonen over hele Norge synker dramatisk. Frustrasjonen blant de ansatte brer seg. Publikum blir skadelidende. Politiforum kjenner til at riksadvokat Tor-Aksel Busch på siste politisjefmøte uttrykte bekymring over at oppklaringsprosenten i årets førstehalvår var nedadgående. I Søndre Buskerud politidistrikt har oppklaringsprosenten på forbrytelser gått ned fra 38 prosent i august til 27,8 prosent i slutten av oktober. Samtidig er antall narkotikasaker halvert fra september til oktober i år. Det er alarmerende at politiets egen tilstedeværelse i kriminelle miljøer gir så lave resultater. I tillegg økte skadeverk med 55 prosent i oktober i forhold til en gjennomsnittelig måned. Vi har meget begrenset kapasitet på spaning- og informantfronten i tillegg til en kraftig redusert URO-tjeneste. I praksis betyr dette at bekjempelse av narkotikasaker og organisert kriminalitet synker betraktelig. Når vi vet at vårt distrikt er tungt belastet fra før spesielt med tanke på narkotikakriminalitet, er situasjonen særdeles uheldig, sier leder ved narkotikaavsnittet ved Drammen politistasjon, Sven Christian Gulli. I Søndre Buskerud er sju etterforskere fra etterretningsseksjonen flyttet over til ordensavdelingen for å jobbe operativt i helgene. Dette fører blant annet til at vi jobber mindre med forvaltningssaker som igjen er meget uheldig, sier lokallagsleder i Søndre Buskerud, Roger Fjellin. Mister oversikten Sven Christian Gulli sier han har full forståelse for politimester Christine Fossens prioriteringer. Han har selv jobbet i politiet siden 1981 men har aldri opplevd en lignende situasjon som det nå politiet befinner seg midt oppe i. Hvis situasjonen forsetter, greier vi ikke å fange opp hva som skjer i det organiserte kriminelle miljøet og vi kommer på etterskudd i en rekke saker. Vi mister rett og slett oversikten og det vil ta lang tid å jobbe oss tilbake til der vi var for kort tiden siden. Jeg er også rimelig sikker på at vi vil se en økning i kriminaliteten i tiden som kommer, sier Gulli. Situasjonen er ikke noe annerledes i Norges to største politidistrikt; Oslo og Hordaland. Vi regner med at vi ikke kommer til å nå målene våre som et resultat av at blant annet de ansatte verner mer om sin fritid nå enn tidligere. Politiet i Oslo er spesielt sårbare i helgene, innrømmer politimester i Oslo, Anstein Gjengedal. I 2007 hadde politiet i Oslo en oppklaringsprosent på 21,1 prosent. Så langt i år har tallet sunket til 19,3. Gjengedal påpeker at Oslo ikke har gjort som flere andre distrikter og flyttet folk fra etterforskning og etterretning over på orden. Det vi ser er at vi må prioritere bort saker. Blant annet går antall narkotikasaker ned fordi vi ikke får vært så mye ute. Vi har høy oppklaringsprosent i disse sakene, men når de blir færre går oppklaringsprosenten ned, sier Gjengedal. Sliter i Hordaland Politiet i Hordaland sliter også med synkende oppklaring. I september i fjor fikk politiet inn 4566 oppdrag. Av disse måtte 96 oppdrag avlyses på grunn av kapasitetsmangel. I september i år har antallet oppdrag steget til 4707 mens kapasitetsmangelen har gjort sitt til at politiet har avvist 417 oppdrag. Dette bekrefter lokallagsleder i PF Hordaland, Ivar Hellene overfor Politiforum. I 2007 hadde vi en oppklaringsprosent på 43 prosent. I januar i år var tallet steget til 46 prosent. I september sank tallet til 29 prosent. Vi har aldri hatt så lav oppklaringsprosent, noe som selvsagt er skremmende, sier Ivar Hellene. Ifølge Hellene har det aldri vært omsatt så mye narkotika i Bergen som nå og som han sier det selv: Sakene nærmest «detter» ned i fanget vårt, men all kapasitet går med til etterforskning. Men det er ikke bare på narkosaker at Hordaland sliter. Se bare her: Status per utgangen av september i år: Antall trafikkulykker med personskade viser en relativt kraftig økning og nærmer seg 35 prosent (i forhold til september 2007). Antall skadde i disse ulykkene øker tilsvarende, ca. 40 prosent. Det kan virke som at det er en ekstra stor økning på skade på «myke trafikanter» - spesielt syklister. Antall kontrollerte i trafikken er redusert fra 1625 september 2007 til 467 kjøretøy målt i september 2008. Og den tidligere (generelle) trafikkovervåkningen er nesten borte. Ikke muligheter for målrettede tiltak - f.eks. i forhold til risikoutsatte trafikantgrupper som ungdom (trafikkfarlig adferd) og eldre (meget skadeutsatt) Trafikktjenesten i dag er prioritert mot den trafikkriminelle adferden, spesielle utsatte strekninger og mist. promillekjøring. Forebyggende virksomhet er nedprioritert. En økning i antall trafikkulykker gir en ekstra belastning på etterforskerne Kontrollerte kjøretøy i september i fjor var 1625, mens det så langt i år bare har vært 467. Ifølge Hellene er prognosen for 2008 over 33 prosent mindre kontrollerte kjøretøy, mens måltallene for 2009 blir redusert med 10 prosent. NOVEMBER 11 2008 POLITIFORUM 13

politiproduksjonen TILLITEN BRYTES NED Førstestatsadvokat i Hordaland, Walter Wangberg, er bekymret over at det ikke lenger er så attraktivt å være etterforsker i politiet. Av Thomas Berg Det har åpenbart skjedd en endring blant de ansatte i politiet. Før var det å være etterforsker en spennende og attraktiv stilling. Slik er det dessverre ikke i samme omfang lenger, sier Walter Wangberg. Wangberg mener det som nå skjer i norsk politi er alarmerende med tanke på oppklaringsprosent og andre måleparameter som ikke nås. Nye metoder og langt mer ressurskrevende saker gjør at politiet trenger mer kapasitet. Det kan virke som om de som sitter og tar avgjørelser ikke helt er klar over hverdagen politiet står overfor, sier Walter Wangberg og legger til: Det stilles generelt større krav til kvaliteten på politiets etterforskning nå enn tidligere. Forsvarerne utfører sine verv på en langt mer aktiv og krevende måte. For påtalemyndigheten fører det blant annet til at vi ofte må ha med politibetjenter som bisittere i retten i tillegg til at saksforberedelsen er langt mer krevende enn tidligere. Jeg forstår frustrasjonen som nå brer seg i politiet. Politiet er en etat med høy tillit i befolkningen. Hvis dagens bemanningssituasjon fortsetter, vil tilliten som politiet har bygd seg opp over tid, brytes ned. Det vil selvsagt være et alvorlig skudd for baugen for norsk politi. I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er seks spanere flyttet over til operasjonssentralen. Hva synes du om en slik prioritering? Jeg kjenner ikke spesifikt til saken derfra, men på generelt grunnlag vil jeg si at det virker som en dramatisk handling. Politiet kommer ikke langt uten spanere. Spanerne er politiets forlengede armer inn i de kriminelle miljøene og når man mister det fortrinnet kan det få alvorlige konsekvenser, svarer Wangberg. Ifølge Wangberg har forbrytelser på landsbasis gått ned de senere år, og normalt sett burde dette ført til bedre resultatoppnåelse for politiet. Men det har ikke skjedd. FRITT FREM FOR NARKOTIKASALG At Politi-Norge sliter med bemanningen er en dårlig bevart hemmelighet. Men det er stor grunn til å sette spørsmålstegn ved måten landets politimestere løser problemene på. I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt har politimester Haakon Kjølberg Songstad valgt å «legge ned» alle de seks spaningsstillingene på etterretningsseksjonen og overflytte dem til tjeneste som operatører ved operasjonssentralen. Alle er innforstått med at han ikke har noe annet valg og at han må prioritere liv og helse, men da går det selvsagt på bekostning av andre politioppgaver. Ifølge Solveig Horne i justiskomiteen har dette ført til at all narkotikaspaning i Haugaland og Sunnhordland opphører, og man slutter å produsere saker for å få bukt med narkotikaomsetningen. I praksis betyr dette at det blir fritt frem å omsette narkotika i distriktet. Dette er selvsagt veldig alvorlig for en by som Haugesund som allerede har et narkotikarykte, sier tillitsvalgt på etterretningsseksjonen i Haugaland og Sunnhordland. På grunn av hans arbeid som spaner, ønsker han ikke å fremstå med navn eller bilde. Merkelig prioritering Den tillitsvalgte mener dagens prioriteringer er en merkelig og kortsiktig måte å løse bemanningsproblemet på. Vi som jobber som spanere i distriktet er høyt motiverte som brenner for arbeidet vårt. Nå som vi jobber ved operasjonssentralen, kan jeg ikke akkurat si at vi er like motiverte som før. Frustrasjonen er meget stor og allerede har flere av spanerne hos oss søkt andre jobber utenfor etaten. Det er et tydelig signal på hva vi mener om situasjonen, sier han. Hva betyr dette for dere i praksis? Flere store saker som skulle vært i gangsatt har blitt lagt på is. Vi mister 14 POLITIFORUM N O V E M B E R 11 2 0 0 8

Ikke svar. Politimester Kaare Songstad kan ikke svare på når de seks spanerne er tilbake i sine normale jobber igjen Bemanningssituasjonen er så prekær i Haugesund at alle seks spanere ved etterretningsseksjonen er flyttet over til operasjonssentralen. Nå vurderer flere å si opp stillingene og søke seg ut av etaten. Tekst og foto Thomas Berg kontakten med informantene som igjen fører til at vi ikke lenger vet hva som skjer i de ulike kriminelle miljøene. Måltallene fra tidligere har vist at vi har produsert mye godt politiarbeid. Nå kommer tallene til å synke betraktelig som et resultat av prioriteringene i distriktet. Vil det bli mer narkotikaomsetning i Haugesund nå som et resultatet av at seksjonen deres legges død? Helt klart. Det tar ikke lang tid før kriminelle i andre distrikter får vite at narkotikasatsingen her ligger død, og dermed kommer det til å florere over av stoff. Pisse i buksa Spanerne i Haugaland og Sunnhordland forstår at politimester Haakon Kjølberg Songstad må gjøre prioriteringer for å løse den akutte situasjonen på operasjonssentralen. Derfor rettes det hardeste skytset mot justisminister Knut Storberget som av mange blir betegnet som strutseknut VIL FÅ PROBLEMER MED MÅLOPP NÅELSEN Narkotika har vært et langt større problem i distriktet vårt tidligere. Nå har det normalisert seg over tid, sier politimester Kaare Songstad. Dette er ikke en permanent løsning, forsikrer Kaare Songstad. Han kjenner godt til frustrasjonen til de ansatte spanerne ved etterretningsseksjonen i Haugaland og Sunnhordland. Vi kan selvsagt ikke fortsette slik som dette fremover. Vi vil få problemer med måloppnåelsen vår på alvorlig narkotika og derfor vil vi vurdere fortløpende hvor lenge denne løsning kan vare, innrømmer Songstad. Hvor lenge tror du dette vil vare? Det er helt umulig å svare på, men det er helt klart at vi har blitt sårbare innenfor de områdene som disse spanerne jobber med. Når det er sagt så forventer jeg at dette blir kortvarig, svarer Songstad. Forstår du frustrasjonen? Ja, det gjør jeg. Hvis det ikke snart blir en løsning på bemanningssituasjonen og overtidsnekten fortsetter, er vi nødt til å se på andre måter å organisere tjenesten på, sier Songstad, som peker på at det stort sett har vært enighet om tjenesteordningene i distriktet frem til nå i høst. En av årsakene til at vi har fått for mye bruk av overtid er at det - særlig i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. De får støtte fra flere hold. Denne prioriteringen er som å pisse i buksa. Det varmer i begynnelsen og blir ekkelt og kaldt etter hvert, sier seksjonssjef ved etterretningsseksjonen, Dagfinn Torstveit. Torstveit er heller ikke spesielt imponert over justisminister Knut Storberget i bemanningssituasjonen som politi-norge nå har havnet i. Organisert kriminalitet er en trussel mot samfunnet og det var derfor vår avdeling ble opprettet i sin tid. Nå som spanerne blir overflyttet til operasjonssentralen, sier det seg selv at vi ikke klarer å opprettholde de gode måltallene vi har fra tidligere år. Det er ikke mulig å drive etterforsking på det planet vi ønsker med denne bemanningen, sier Torstveit. de siste to årene - har vært vanskelig å få tak i nok folk til å fylle opp tjenestelistene. De som er der må da ta et ekstra tak, men overtidsvolumet har blitt for stort ved de enhetene som har vakanser. Utfordringen i vår nåværende situasjon er å utvikle tjenesteordninger som er mer robuste og som tåler vakanser uten at det utløses overtid. Inntil det leveres flere ferdigutdannede tjenestemenn inn i systemet vil dette antageligvis medføre både en økt sentralisering av den politioperative tjenesten og en forskyvning av ressurser fra etterforskning til ordenstjeneste. OPPGITT VARAORDFØRER Varaordfører i Haugesund, Sven Olsen, FrP (bildet), er alt annet enn imponert over Knut Storbergets innsats i bemanningsproblematikken i norsk politi. Jeg har sett svaret til Storberget på spørsmålet fra Solveig Horne, og jeg er mildt sagt bekymret. Jeg forventer at det kommer mer penger på bordet til norsk politi, for slik situasjonen er nå, er den uholdbar. Det kommer ikke til å ta lang tid, før vi dessverre vil se resultater at det som nå er skjedd ved etterretningsseksjonen i Haugesund. Når det forebyggende arbeidet opp mot ungdomskriminelle i faresonen blir lagt dødt, sier det seg selv at dette vil få negative konsekvenser. I utgangspunktet er grunnbemanningen for lav i norsk politi. Da nytter det ikke å ta fra en avdeling og flytte de over på en annen. Antallet politifolk er fortsatt det samme, sier Sven Olsen, og legger til: Nå er et på tide at Knut Storberget oppfyller sine forpliktelser overfor norsk politi. NOVEMBER 11 2008 POLITIFORUM 15

politiproduksjonen TATT OPP I SPØRRETIMEN Bemanningssituasjonen bekymrer også sentrale medlemmer i justiskomiteen. Solveig Horne, FrP (bildet) sendte følgende spørsmål til justisminister Knut Storberget i midten av oktober. Er statsråden villig til å ta på seg det politiske ansvaret for at mange ungdommer i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt blir narkomane, og vil statsråden foreta seg noen for å hindre nedleggelsen av etterretningsseksjonen? Knut Storberget svarte blant annet følgende på spørsmålet til Horne: Basert på uttalelser fra Politidirektoratet og politimesteren i Haugaland og Sunnhordland kan jeg opplyse at ledelsen i politidistriktet planlegger omlegging av tjenesten ved politidistriktets etterretningsseksjon fra 21. oktober 2008. Bakgrunnen for dette er at det ikke har vært mulig å skaffe frivillig personell til å påta seg overtidstjeneste. For i størst mulig grad å unngå bruk av beordring er det behov for å øke bemanningen ved Operasjonssentralen. Polititjenestemenn ved Etterretningsseksjonen overflyttes derfor til Operasjonssentralen fra 21.10.08. Etterretningsseksjonen legges ikke ned, men må tåle en omprioritering av ressurser. Når det gjelder narkotikabekjempelsen i politidistriktet, får jeg forsikringer om at den ikke har stoppet opp. Distriktet er organisert med geografiske driftsenheter som har ansvar for dette saksfeltet i sine områder. Haugesund politistasjons ansvar for dette er således uendret, og politistasjonens måloppnåelse på dette saksfeltet er meget god. Politidistriktet har i en årrekke fastsatt og oppnådd, ambisiøse mål for narkotikabekjempelsen i distriktet. Jeg vil minne om at Soria Moria-erklæringen trekker frem politiråd som en viktig kriminalitetsforebyggende arbeidsform. På grunn av kriminalitetens kompleksitet er kommunens mange velferdstjenester meget viktige for en best mulig tilnærming for å skape et trygt og inkluderende samfunn. Etteretningsseksjonen har ansvaret for måloppnåelse i 2. og 3. leddssaker for hele politidistriktet. Distriktets måloppnåelse avhenger dermed av om etteretningsseksjonen er i stand til å bistå de geografiske driftsenhetene, noe de per i dag ikke er, sier en spaner ved distriktet, som på grunn av sin stilling ikke ønsker å stå frem med navn og bilde. DRAMATISKE TALL Det er dramatiske tall som Politiforum her presenterer. Politikere og politiledere har kommet i en kritisk situasjon. De har gjort seg avhengig av fleksibilitet og politiansattes vilje til å ofre familie og fritid for at de skal nå målene for norsk politi. Av Ole Martin Mortvedt Det sier forbundsleder Arne Johannessen. Dette er en dokumentasjon på det vi lenge har hevdet. Politiet har hatt en alvorlig underbemanning. Det vært lagt opp til å jobbe langt over vanlig arbeidstid. Politikerne som bestemmer har ikke satt seg inn i situasjonen. I stedet opplever jeg derimot en arroganse og manglende vilje til å gå inn i realitetene. Faktabeskrivelse fra hverdagen til politiansatte blir møtt med en innøvd retorikk og ren hersketeknikk med den samme leksa vi har hørt hele tiden. Men nå hjelper det ikke med mer prat. Dagens situasjon roper på strakstiltak, sier Johannessen. Ødeleggende Han viser til at utviklingen for politiet nå er helt ødeleggende i forhold til folks trygghet. Spørsmålet er nå hvor ille det må bli før justisministeren, som kanskje den siste, vil innrømme at situasjonen er problematisk. Politiets Fellesforbund har signalisert at vi gjerne blir med på en idédugnad. Vi sitter på mange ideer til løsning. Men det er åpenbart at hvis vi skal komme oss ut av dette uføret, må Regjeringen straks gjøre noe med lønnssituasjonen for politiansatte, sier Johannessen. Johannessen er helt klar på at nøkkelen til bedring ligger i et samarbeid med PF. Utfordringen er å utløse motivasjonen og viljen til å stå på igjen hos. For å få det til må vi gå rett på lønns og arbeidsvilkår, og se på hvordan vi kan skape mer politikraft. Til det må det inngå en rekke tiltak. Blant annet en ansettelse av minst 200 sivile stillinger. Det vil gi en umiddelbar effekt. Samtidig må vi få en seniorpolitikk med reelt innhold som dreier seg om mer enn et symbolsk lønnstrinn for å få folk til å jobbe lenger. I tillegg vet vi om andre tiltak som kan øke produksjonen og gi mer politikraft. Men for å komme ut av en krise, må man alltid legge noe i potten. Nå er det oppsiktsvekkende at en så profilert og dyktig justisminister på mange områder er fraværende når den første store krisen dukker opp i hans statsrådsgjerning. I stedet registrerer vi at han sender ut sine «hjelperyttere» for å møte pressen. Selv ligger han i hovedfeltet uten å ta noen belastning, sier Johannessen og henter metaforer fra sykkelkonkurranser. Når det er vanskelige saker og konflikter på agendaen, kan en virkelig politiker og leder av format virkelig vise seg frem. Krisestemning Det er ikke tvil om at det er krise i politiet. Den blir avdekket i medieoppslag landet rundt hver dag. Får vi ikke signaler om interesse til å løse dette, har vi ingen interesse av å fortsette samtykke til å unnta politiet fra arbeidsmiljøloven og interne arbeidstidsreglement. Da vil politiet få et enda strengere regelverk å forholde seg til i forhold til å bruke politiansatte på fritiden, sier Johannessen med en dårlig skjult trussel. Han mener alvor nå, den rutinerte fagforeningslederen. De som kjenner ham ifra konkurranser, vet at han aldri gir seg før han er i mål. Denne gangen ikke bare i kampen for å få bedre arbeidsbetingelser for de mange tusen politiansatte. Men også for at landet igjen skal få et operativt politi som kan gi innbyggerne tryggheten tilbake. Det provoserer medlemmene i PF å oppleve en justisminister som ikke tar inn over seg situasjonen. De ser seg lei over bortforklaringene som justisministeren sammen med leder av justiskomiteen og andre APpolitikere kommer med, sier Johannessen. Han retter samtidig skytset mot egne rekker, og mener at politiet delvis kan takke seg selv for situasjonen ved at mange politiledere har vært for fraværende med å fortelle om konsekvensene av bemanningssituasjonen. Også egne medlemmer får passet påskrevet. I all tid har politiansatte hatt en grenseløs lojalitet til sin arbeidsgiver der de mange plasser har jobbet livet av seg med både gratis og betalt overtid. De har gått på jobb når de har vært syke, de har ofret samvær med familien og fritiden for å løse de mange kriminalsakene. På den måten har staten fått resultater ut av politiet som nesten ingen andre land kan vise til, og det på billigsalg. Det er ingen tvil om at den omfattende overtidsinnsatsen fra politiansatte har vært med på å skjule bemanningsbehovet. Det som nå har skjedd er at vi for første gang i historien får avdekket det reelle bemanningsbehovet, sier Johannessen. 16 POLITIFORUM N O V E M B E R 11 2 0 0 8

KILLENGREEN BEKYMRET - MÅ IKKE FÅ EN SITUASJON MED DEMOTIVERTE MEDARBEIDERE Det er selvfølgelig slik at når politiet nekter å arbeide overtid, blir det en merkbar situasjon, sier politidirektør Ingelin Killengreen. Av Ole Martin Mortvedt Politidirektøren sier hun ikke kan kommentere enkelttall, og viser til at Politidirektoratet forholder seg til halvårstall som kjøres ut ved årsskiftet. Enkelte svingninger vil det alltid være fra måned til måned, men foreløpig viser ikke de overordnede tallene noen klar tendens slik Politiforum viser til. Likevel er det fra mitt ståsted grunn til bekymring og vi ser klare utslag på to områder - trafikkinnsats og straffesaksrestanser. Antall kontrollerte kjøretøy synker og påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder øker. I lys av økningen i antall trafikkulykker er dette bekymringsverdig. Vi må likevel se flere måneder under ett for å se hvordan overtidsnekten påvirker situasjonen. Men det er selvfølgelig slik at når politiet nekter å ta overtid, blir det en merkbart, sier Killengreen. Har du et råd til justisminister Knut Storberget? Vi har en vanskelig balansegang for å bevare tilliten til politiet. Det er vanskelig når bildet som skapes er at vi ikke kan gjøre jobben vår. Jeg er opptatt av at ansatte har god lønn, og vi har ingen å miste. Derfor håper jeg at denne situasjonen blir løst så snart som mulig. Det er viktig at løsningen blir slik at ingen blir stående igjen som tapere, og det krever noe av alle involverte parter. Vi er avhengig av et godt forhold mellom ansatte og ledelse, og ledelse og fagorganisasjon. Og vi er helt avhengige av å ha et Politiets Fellesforbund som fungerer. Hvis vi kommer ut av denne situasjonen med demotiverte medarbeidere, får vi det veldig vanskelig i lang tid fremover, sier politidirektøren. NOVEMBER 11 2008 POLITIFORUM 17

politiproduksjonen Gode. Økokrim-sjef Einar Høgetveit og førstestatsadvokat Sven Arild Damslora i Økokrim mener norsk politi er blant de beste i verden på finansiell etterretning med det nye utstyret som det nå er investert i. I år vil Økokrim motta nærmere 9000 meldinger om mistenkelige transaksjoner, men politiet har ikke kapasitet til å etterforske mer enn en brøkdel sakene som genereres av rapporteringssystemet. Tekst og foto Thomas Berg HVITVASKINGSAKER TIL HIMMELS Nylig presenterte justisminister Knut Storberget og finansminister Kristin Halvorsen sammen med Økokrim Norges nye system for analyse av mistenkelige transaksjoner. Dette systemet har Norge investert over 30 millioner kroner i etter at de for noen år siden fikk internasjonal kritikk for være dårlig på slik mottak og kontroll. Straffesaker i millionklassen Politiforum vet at Økokrim årlig mottar rundt 9000 meldinger om mistenkelig transaksjoner fra norske banker. Av disse blir bare rundt 20 etterforsket av Økokrim selv. Sentrale kilder Politiforum har snakket med sier at potensialet er 30 ganger høyere. Økokrim skriver ikke anmeldelser på disse sakene, men sender dem ut til de respektive politidistriktene som eventuelt oppretter straffesaker. I praksis betyr dette at ingen av disse sakene fremgår i noen statistikk. Helt opplagte straffesaker i millionklassen blir aldri etterforsket, sier en sentralt plassert kilde til Politiforum. Politiforum har skrevet om problematikken tidligere også. Da kom det frem at konkurssaker ikke ble prioritert. Tall fra Økokrim viser at antallet MTmeldinger har steget fra 800 MT-rapporter i 2003 til 6000 i 2004, nesten 5000 i 2005, 7000 i 2006 og 7500 i 2007. Så langt i 2008 er tallet allerede over 8000 meldinger. Stort problem Økokrim-sjef Einar Høgetveit og førstestatsadvokat Sven Arild Damslora i Økokrim mener norsk politi er blant de beste i verden på finansiell etterretning med det nye utstyret som det nå er investert i. Årlig hvitvaskes det penger bare i Norge for mellom 80 og 150 milliarder kroner (mørketallet er langt høyere red. anmerk.). Det er klart at dette er en stor utfordring for Økokrim og norsk politi, sier Sven Arild Damslora. Ifølge Damslora er det ikke det samme å sende en MT-rapport (mistenkelige transaksjoner) til Økokrim det samme som å anmelde en sak i politiet. Opplysningene i MT-rapportene sammenstilles med annen informasjon innhetet fra en rekke ulike kilder. Opplysningene analyseres, og produktet av analysen videreformidles til relevante mottakere. Når Økokrim mottar opp mot 9000 MT-rapporter i året, er ikke det et tegn på at økningen av økonomisk kriminalitet og hvitvasking er stor? 18 POLITIFORUM N O V E M B E R 11 2 0 0 8

En MT-rapport kan være en liten, men viktig brikke i et mulig bevisbilde. Når vi mottar en slik rapport, genererer det nødvendigvis ikke noe grunnlag for å videreformidle opplysningene med en gang, og den får heller ingen umiddelbar avgjørelse. Hver nye rapport bidrar til å berike allerede eksisterende informasjon ved at opplysninger ses i sammenheng over tid, sier Sven Arild Damslora. Stemmer det at Økokrim etterforsker rundt 20 av de innkommende MTrapportene selv? Jeg kan ikke bekrefte tallet du henviser til. Men det vi kan si er at Økokrim ikke skal ha noe stort volum på antall saker som etterforskes her, men at det er helt andre parametere som er avgjørende for hvilke saker som tas inn. Det er i denne sammenhengen også viktig å være klar over at det ikke er eller har vært meningen at Økokrim skal være hovedmottager av brorparten av de aktuelle saken fra EFE. Vi har et nasjonalt ansvar og skal levere aktuell finansiell etterretningsinformasjon til samtlige politidistrikter, sier Damslora og legger til: En av grunnene til at antall MTrapporter har steget så kraftig siden 2003 tror jeg skyldes større fokus og kompetanse hva gjelder denne type kriminalitet og kunnskap om det ansvaret man har som rapporterinspliktig like mye som dette er et tegn på at det foregår mer slik kriminalitet. Stort arbeidspress Justisminister Knut Storberget har ved flere anledninger satt fokus på satsingen og opprettelsen av øko-team i hvert enkelt politidistrikt. Politiforum har vært i kontakt med flere distrikter som sier at de er «nedlasset» i arbeid og at de ikke engang klarer å ta unna toppen av isfjellet. Teamene er ofte på tre til fem personer bestående av etterforsker, revisor og en jurist (som ofte har andre saker red. anmerk). Vi må bli bedre på denne type kriminalitet og at det er klart dette er et viktig satsingsområde for norsk politi. Vi trenger spesialkompetanse, og måten å gjøre det på er å få flere mennesker inn i politiet. Derfor øker vi også opptaket ved Politihøgskolen betraktelig nå, sier Knut Storberget til Politiforum. En sentral kilde sier til Politiforum at kompleksiteten i sakene som øko-teamene jobber med ofte er store, kompliserte ofte kan ta opp til to år å etterforske. Da sier det seg selv etterretningssystemet til Økokrim ikke blir utnyttet godt nok, mener han. SAVNER ET SENTRALT ETTERFORSKNINGSANSVAR Politiet i Trondheim har rullet opp en stor kredittbedragerisak med forgreininger i de store byene i Norge. Problemet er at Sør-Trøndelag verken får hjelp fra Økokrim eller Oslo politidistrikt på grunn av kapasitetsproblemer. Av Thomas Berg Leder for Øko-teamet i Sør-Trøndelag, Geir Denstad bekrefter overfor Politiforum at de står overfor en stor bedragerisak med hvitvasking av penger opp mot fire millioner kroner. Vi har vært i kontakt med Økokrim og politiet i Oslo, men fått tilbakemelding om at de ikke har kapasitet til å hjelpe oss. Dette dreier seg om mistenkte som har tilholdssted både i Trondheim, Bergen og Oslo. Vi får bare startet Frustrert. Geir Denstad kjenner politiets kapasitetsproblemer på kroppen Foto Nina Tranø Leth-Olsen etterforskning mot dem som har bopel i Trondheim. I praksis betyr det at de som holder til i Oslo mest sannsynlig går fri i denne saken mens vi kommer til bunns med dem som bor her. Da sier det seg selv at det er noe galt med systemet, sier Geir Denstad. Han er oppgitt over situasjonen og mener norsk politi må ta et sentralt etterforskningsansvar i denne type saker. Densted er av den klare oppfatning at dette er en typisk oppgave for Økokrim. I løpet av det siste året har, ifølge Denstad, fått maks fem MT-rapporter fra Økokrim. Jeg er av den klare oppfatning at det ligger et voldsomt potensial i MT-rapportene som noen burde sett nærmere på. Her er det mye økonomisk kriminalitet som aldri blir etterforsket, sier Denstad. NOVEMBER 11 2008 POLITIFORUM 19

Landsmøte Blir dette det nye forbundsstyret? Forut før landsmøtet på Røros har valgkomiteen foreslått følgende inn i nytt forbundsstyre. Ivar Hellene, Hordaland (ny) Unn Alma Skatvold, Østfold (ny) Jan Tore Hagnes, Salten (ny) Sigve Bolstad, Oslo Bente E Bugge, Oslo Ernst Olav Lunde, Agder Leder Arne Johannessen, Sogn og Fjordane Nestleder Bjørn Enge, Sør-Trøndelag Annie S. Skotaam, Telemark For Norske politiledere er Ingjerd Kagnes foreslått som leder. Hun er til daglig lensmann i Våler, Hedmark politidistrikt. Og valgkomiteen har foreslått gjenvalg på Gry Mossikhuset i Sivilutvalget, til daglig seniorkonsulent ved vold- og sedelighetsseksjonen ved Oslo politi distrikt og Merete K. Martinsen i Likestillingsutvalget. For Politiforums bladstyre har valgkomiteen foreslått Jørn Arild Flatha, lokallagsleder fra Hedmark. Ingjerd Kagnes, Hedmark Gry Mossikhuset, Oslo 20 POLITIFORUM N O V E M B E R 11 2 0 0 8