Jan FridthjofBernt og David R. Doublet Med bidrag av: Cecilie Heigdrd og Endre Stavang JU$$, SAMFUNN OG RETTSANVENDELSE En introduksjon til rettsvitenskapen Ad Notam Gyldendal
INNHOLD DELI JUSS, RETTSREGLEROG RETTSANVENDELSE...19 Juss og jurister 20 1 Hva er juss? 20 2 Hvem er en jurist? 21 3 Hva gj0r juristen? 23 4 Hva er formalet med juss-studiet? 25 5 «Gjeldende rett», «riktig rett» og juristens rolle 26 6 Rettsdogmatikk og rettspolitisk argumentasjon 28 Rettsregelbegrepet 33 1 Rettsregler - Hva er det? 33 2 Rett og statsmakt 34 3 Offendig rettsanvendelse og rettshandheving 37 4 Rettsstaten: krav om rettslig hjemmel for offentlig myndighetsut0ving, og om en autonom juss 38 5 Primitiv rett. Folkerett 39 KAPITTEL3 Rettsanvendelsen 41 1 Sivile tvister 41 1.1 Innledning. Rettferdighet kosterpenger 41 1.2 Saksgangen i sivile saker - En kort oversikt 42 1.3 Tvistelosning utenfor domstolsapparatet 46 1.4 Tvangsmessig oppfyllelse av privatrettslige krav 50
2 Kort om saksgangen i straffesaker 51 KAPITTEL4 Rettsreglenes samfunnsmessige funksjon 55 1 Forutberegnelighet og pavirkning 55 2 Konflikttasende rettsregler 55 3 Regler om organiseringen av det offentlige styringsapparatet 57 4 Atferdsregulerende rettsregler 58 5 Rettssikkerhetsgarantier 60 KAPITTEL5 Hvordan skapes rettsregler? 63 1 Innledning. Fra sedvanerett til lovgivervilje 63 2 Domstolenes rolle ved anerkjennelse og utforming av sedvaneretten 66 3 Forholdet mellom lovtolking og sedvanerett 67 4 Hvilken praksis skal vi tillegge sedvanerettslig vekt? 68 5 Grunnlaget for slutninger om rettens metode og forpliktende karakter 71 5.1 Rettsanvendelseslaeren - kulturbestemte metanormer 71 5.2 Rettens forpliktende virkning sedvanemessig forankret 72 6 Forholdet mellom nasjonal rett, utenlandsk rett ogfolkerett 73 6.1 Nasjonale rettsreglers anvendelsesomrade 73 6.2 Folkerettsreglers anvendelsesomrade 75 6.3 Folkerettsreglers gjennomslagskraft i norsk rett 76 7 Hvor finnes rettsreglene? 81 DEL II UTV1KL1NGSTREKK I JUSSEN OG RETTSTENKNINGEN 89 Noen grunntrekk i den europeiske rettshistorie 90 1 Litt om denne rettshistoriske fremstillingen 90 2 Innledning til romerretten 91 3 Tolvtavleloven 93 4 Ius Civile 94
5 Rettspleien 97 6 Augustus - fedrelandets far 99 7 Keiserretten 100 8 Senantikken: Forfallet 101 9 Germanerne i Romerriket og vulgasrrerten 102 10 Corpus iuris civilis og leges barbarorum 103 11 Territorialprinsippet: nasjonalstatens begynnelse 105 12 Den kanoniske rett 108 13 Glossatorene og en felles europeisk rett 108 14 Nasjoner, naturrett og Montesquieu 110 15 En skisse over den norske rettsutvikling 112 15.1 Fra ting til rikslovgivning og rettslig enhet i 1274 112 15.2 Fra rikets opplasning til eneveldet 116 15.3 En ny tid fra eneveldet til nasjonal selvstendighet og det moderne samfunn 118 Rettsfilosofiens historie 123 1 Innledning 123 2 Oldtidens forestilling om stat og rett 126 2.1 Om den teokratiske forstaelse av stat og rett 126 2.2 Retten som relativ eller allmenngyldig: Sofistene og Platon.. 127 2.3 Fra relativisme til det allmenngyldige 129 3 Statsmakten som teknisk problem - Machiavelli 130 4 Statsmakten som en ordensmakt (Hobbes) 132 5 Kontrollen av den politiske makt og enkeltindividets rettigheter 135 5.1 Locke 135 5.2 Montesquieu 137 5.3 Rousseau og folkesuverenitetsprinsippet 140 5.4 Nsermere om prinsippet om det representative demokrati 141 6 Den rasjonalistiske naturrett 142 6.1 Innledning 142 6.2 Grotius 143 6.3 Pufendorf 145 6.4 Wolff 149 6.5 Kant 152 7 Fra romantikk til positivisme og analytisk rettsfilosofi 153 7.1 Bruddet med den overnasjonale fornuft, mot en vitenskapelig nasjonal bevisstgjorelse 153 7.2 Den logiske positivisme og den verdineytrale rett 156 8 Kritiske teorier 159 8.1 Ideologi-kritikk 159
8.2 Den kritiske rasjonalisme. Popper 160 9 Rettsfilosofien i et sosiologisk perspektiv 163 9.1 Habermas 164 9.2 Luhmann 167 DELHI RETTSREGELBEGREPET 173 Lovtekst ogrettsregel 174 1 Lovgivningsmyndighet og rettsskapende evne 174 2 Rettsreglenes struktur 177 2.1 Rettsregler som bygger pa dispositive utsagn 177 2.2 Handlingsnormer og kompetansenormer 179 3 Rettskilder og rettskildefaktorer 184 4 Lovtolking - begrep og resultat 192 4.1 Innledning 192 4.2 Tolking og subsumsjon 193 4.3 Presiserende, innskrenkende og utvidende tolking 194 4.4 Analogi. Antitese 196 Ulovfestet rett 201 1 Begrep. Ulovfestet rett som del av rettssystemet 201 2 Ulovfestet rett: sedvanerett og domstolsskapt rett 202 3 Hvordan «tolker vi» den ulovfestede rett? 205 KAPITTEL3 Hensynene bak rettsanvendelseslaeren 208 1 Problemstillingen: Hva b0r vi legge vekt pa ved rettsanvendelsen? 208 2 Lovgiverviljen 210 3 Praksis 212 4 Reelle hensyn 216 5 Rettsanvendelse i et spenningsfelt mellom ulike forventninger til retten 218
KAPITTEL4 Rettsregler i en kontekst 224 1 Rettsregler ma forstas i en kontekst 224 2 Den historiske kontekst 225 3 Den aktuelle kontekst 226 DEL IV RETTEN I SAMFUNNET 235 Rettssosiologiens perspektiv pa jussen 236 1 Utgangspunkt og problemstillinger 236 2 Kort om sosiologien og dens forskningsfelt 238 3 Om sosiologi og rettssosiologi 239 4 Rettssosiologien og dens tema 241 5 Rettssosiologi som en rettsvitenskapelig disiplin eller en vitenskap om retten? 242 6 Retten i samfunnet: Sporsmalet er ikke om retten er i samfunnet, men hvordan retten fungerer i samfunnet 249 7 Akt0r, gruppe, klasse, interesse og verdi - system og subsystem 252 8 Handling og den sosiale virkelighet som gjensidig betingende st0rrelser 253 9 Om rettens innvirkning pa samfunnet 257 10 Ideologikritikk 259 Hva er kriminologi? 266 KAPITTEL3 Rettsakonomi 282 1 Hva er rettsokonomi? 282 2 Problemstillinger 285 3 RettS0konomi i praksis: Erstatningsretten 293 3.1 Optimal aktsomhet 294 3.2 Virkningen av ansvarsregler 296 3.3 Nasrmere om culpaansvaret 299 3.4 Modellen og erstatningsrett 306 4 Rettsokonomi i juridisk argumentasjon 307
KAPITTEL4 Den juridiske profesjonen 311 1 Rettslig og ikke-rettslig argumentasjon om rettslige sporsmal 2 Hvordan skal vi skille rettslig argumentasjon fra annen argumentasjon om rettslige sp0rsmal 313 3 Den rettslige argumentasjons kvalifikasjonsnorm 314 4 Det juridiske fellesskap og den juridiske rasjonalitet 318 5 Rettsordenens lojalitetskrav til det juridiske fellesskap. Det juridiske fellesskaps lojalitetsplikt 325 KAPITTEL5 Trekk ved forvaltningen og dens avgjerelser 333 1 Forvaltningens organisering 333 2 Forvaltningsvirksomhet 334 3 Kommunalforvaltningen 337 3.1 Innledning. Det kommunale selvstyre 337 3.2 Hovedtrekk ved den kommunale og fylkeskommunale organisasjonsmodell 338 4 Personell kompetanse. Delegasjon 339 4.1 Organisasjonsmyndighet 339 4.2 Materiell instruksjonsmyndighet 340 4.3 Delegasjon 342 5 Rettsanvendelse og forvaltningsskjonn 346 6 Hva ligger i kravet om rettssikkerhet i forvaltningen? 349 6.1 Innledning. Prosessuell og materiell rettssikkerhet 349 6.2 Krav til den mate avgjorelser treffes pa - prosessuell rettssikkerhet 350 6.3 Krav til innholdet av de avgjerelser som treffes -materiell rettssikkerhet 352 6.4 Verdimessige konflikter 354 7 Overpraving av forvaltningens vedtak 355 KAPITTEL6 Kjonnogrett 360 1 Frihet, likhet og brorskap 360 2 Likestillingsloven 363 2.1 Innledning. Likestillingslovens virkeomrade 363 2.2 Forbud mot formell forskjellsbehandling 364 2.3 Forbud mot reell forskjellsbehandling 365 2.4 Forskjellsbehandling for a fremme likestilling. 367 2.5 Handheving av Likestillingsloven 369
3 Likestilling ved sammensetning av offentlige utvalg og politiske organer 370 3.1 Innledning. Den rettspolitiske problemstillingen 370 3.2 Likestillingslovens regler om representasjon av begge kjenn i offentlige utvalg med mer 371 4 Veien videre 375 4.1 Innledning 375 4.2 Er likestillingskampen over i Norge? 375 4.3 Kollisjon mellom likestilling og ikke-vestlige kulturtradisjoner 379 DELV RETT, TVANG, MORAL OG POLITIKK 385 Innledning 386 Et systemteoretisk perspektiv pa rett, tvang, moral og politikk 389 1 Rett, tvang, moral og politikk som sosiale fenomener 389 2 Retten, politikken og moralen som system 390 3 Normsystem og handlingssystem 392 KAPITTEL3 Rett og moral 396 1 De moralske verdier som ligger til grunn for retten 396 2 Nar rett og moral kolliderer: forrangs- og atskillelsestesen 399 3 Veien fra rettspositivisme til naturrett: moralen som evalueringsgrunnlag for den positive rett (Radbruch) 401 4 Moralens relative innhold - og dens betydning for retten 408 KAPITTEL4 Rett og politikk 413 1 Innledning: Domstolen og folkeviljen 413 1.1 Rettsstatens utgangspunkt: loven som folkeviljen 413 1.2 Rettsnormene 413
1.3 Rettens anvendelse 414 1.4 Politikk 414 2 Rett, tvang og «gyldighet» 415 3 Fra lov til den domstolskapte rett og rettspolitikk 419 3.1 Fra Montesquieu til Carsten Smith 419 3.2 Den formelle eller den institusjonelle rettsbevissthet 421 3.3 Om substansiell og funksjonell rettstenkning 422 3.4 Retten ut fra en deskriptiv og verdin0ytral betraktning 423 3.5 Endringen av politikkens betydning 425 4 Rettspolitikk: verdi og rett 430 4.1 Det rettspolitiske problem 430 4.2 Rettspolitikk som «social engineering" og som en fri verdidiskusjon 434 4.3 Rettspolitikken i et vitenskapsteoretisk perspektiv 435 4.4 Social engineering 436 4.5 Politikk og rett - utviklingslinjer 437 4.6 Rettspolitikk og annen politikk 440 KAPITTEL5 Rettssikkerhet: gjeldende retts verdigrunnlag 445 1 Innledning 445 2 Rettferdighet og rettssikkerhet 446 3 Et historisk tilbakeblikk pa rettssikkerhetsbegrepet. Forutberegnelighet og rettssikkerhet 447 4 Rettssikkerhetsbegrepet og gjeldende retts verdigrunnlag. Frihet og rettssikkerhet 451 KAPITTEL6 Rettens normative legitimitet 457 1 Innledning 457 2 Idehistorisk tilbakeblikk pa legitimitetsbegrepet 458 3 Nsrmere om rettslig legitimitet 459 4 Rettslig differensiering og legitimitet i den moderne velferdsstat 463 5 Den rettslige legitimitet i et funksjonalistisk perspektiv 465 5.1 Makt og godkjenning som legitimitetsgrunnlag 465 5.2 Rettens legitimitet og den generelle beredskap 466 5.3 Nsermere om anerkjennelsesbegrepet 467
DEL VI RETTEN I UTVIKLING 475 Retten som en objektivt gitt ramme for statsmakt og borgeres handlefrihet 476 1 Innledning. Rettsstat og forutberegnelighet 476 2 Den autonome juss. Domstolene som munnen som uttaler lovgiverens vilje? 477 3 Et mekanisk og substansielt syn pa retten, og de problemer dette skaper for den juridiske metodela;ren 479 En dynamisk og funksjonell forstaelse av retten 482 1 «Na-mening» -ikke «da-mening» 482 2 «Gjeldende rett» som en organisk storrelse 483 3 «Hvor er rettsregelen?» 485 4 Et gradert gjeldebegrep 485 5 En prosessorientert rettsforstaelse 486 6 Forholdet mellom rettsutvikling og samfunn 487 Lovregister 489 Domsregister 492 Stikkordregister 493