Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdighe ter. -Du kjenner til hvordan ulike forskere har beskrevet og tegnet atomet.



Like dokumenter
Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdighe ter. -Jeg kjenner til hvordan ulike forskere har beskrevet og tegnet atomet.

Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan i naturfag 9.klasse

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Tema: kjemi.

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Jeg kan forklare hva et økosystem er

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Elektrisitet for ungdomsskolen

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

Grunnleggende ferdigheter

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 14

Årsplan, 8. trinn,

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Naturfag barnetrinn 1-2

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Naturfag 6. trinn

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Modul nr Oljeeventyret

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Naturfag 7. trinn

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Lokal læreplan for Naturfag, 7trinn, Vartdal skule,

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Veke Emne Kompetansemål Aktiviteter/forsøk Evaluering (tips til neste gang)

Naturfag 6. trinn

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Grunnstoff og periodesystemet

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

Kan du se meg blinke? trinn 90 minutter

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

BINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Naturfag for ungdomstrinnet

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Transkript:

Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K- 06) Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdighe ter Kommentar 34-38 Fenomener og Grunnleggende kjemi - Vurdere egenskaper til grunnstoffe r og forbindelser ved bruk av periodesyst emet. - Planlegge og gjennomfør e forsøk med påvisningsr eaksjoner, seperasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff. -Du kjenner til hvordan ulike forskere har beskrevet og tegnet atomet. -Du kan tegne et atom v.h.a Bohrs skallmodell. -Du kan forklare ordene :atom og grunnstoff. -Du vet hva et ion er. -Du kjenner til det periodiske system. -Du kan de ti første grunnstoffene utenat. -Du kan tegne de 10 første grunnstoffene, med elektroner og protoner. -Du kan forklare hva et ion er, og gi ett eksempel. -Du kjenner til det periodiske system, og kan dele inn i grupper og perioder. -Du kan fortelle kort om edelgasser, halogener og alkalimetaller. Tellus kap. 1 Grunnleggende kjemi, Mal for rapportskriving. skriftlig og lesing Øvelser: 1: kakeboksatomet 2: hva finnes mellom molekylene 8: analyse av salter Evt: 5: Kjemiske reaksjoner 6: Flammeprøver på salter 9: Analyse av ukjent stoff (Minst to øvelser skal føres i rapportboka. Fagseksjonen på trinnet avgjør i felleskap hvilke som skal gjennomføres) Felles Kapittelprøve i slutten av perioden. -Du kan skrive en rapport. 39+41-45 Kropp og helse/ Kroppen samspill og styring - Beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen - Du kan fortelle hvordan nervesystemet er bygd opp, og skille mellom sentralnervesystemet, og det perifere nervesystemet. - Du vet hva det sensoriske, motoriske og autonome nervesystemet er. Tellus: Kap. 2 Informasjon fra oppslagsverk og internett i forbindelse med muntlig oppgave lesing, Minst en målprøve. Minst en øvelse i rapportboka Muntlig fremføring gruppevis innenfor et av hovedemnene.

- Du kan tegne og sette navn på en nervecelle. - - Du kan sette navn på delene i hjernen Prøve i kap 2 i uke 45 - Du kan forklare hva en refleks er. - Du kan fortelle om sansene (Lukt, smak, smerte, hørsel og syn). - Du kan gjøre rede for kroppssansene og hvllke funksjoner disse har. - Du kan fortelle om hormoner, og hvordan disse fungerer/hvilke funksjoner de har - Du kjenner til de indresekretoriske kjertlene hypofysen, skjoldbruskkjertelen, binyrene, bukspyttkjertelen, testiklene og eggstokkene. - Du kan fortelle om bukspyttkjertelen og hvilke hormoner denne indresekretoriske kjertelen skiller ut, samt hvilke virkninger disse hormonene gir i kroppen. 46-50 + 1-5 Fenomener og Elektrisitet Vår elektriske verden - Bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser - Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikkefornybare - Du vet hvordan man må koble en lyspære for å få lys - Du vet forskjellen på parallellkobling og seriekobling - Du kan lage et koblingsskjema for en enkel strømkrets - Du vet hva elektrisk strøm, spenning og motstand er. - Du kan målenheten for elektrisk strøm, spenning og motstand. Tellus kap 4 og 5. Besøk Nomeland kraftstasjon IKT, Forsøk: Veldig mange gode forsøk i Tellus. Elevene bør jobbe seg gjennom de fleste i kap. 4 Minst to rapporter Til kapittel 5 bør elvene gjøre øvelse 1 og 2 (bruk transformator og ikke batteri!!!) Øvelse 3, 4 og 6 bør

energikilder, o diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på. - Beskrive et elektronisk kommunikasjonssy stem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser. - Du kan målenheten for elektrisk strøm, spenning og motstand - Du kan koble og bruke et amperemeter og voltmeter til å måle A og V med - Du kan ohms lov - Du vet hva statisk elektrisitet er - Du kan måleenheten for effekt og elektrisk energi og forklare hvordan vi bruker dem. - Du kan forklare hva vi mener med effekt, og hvordan vi kan regne ut effekten en strømkrets tåler. - Du kan litt om ENØK. - Du kan sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme. - Hva menes med induksjon - Hvordan virker en generator og transformator. Hvordan produseres og overføres elektrisk energi i Norge. - Beskriv funksjonen til transistorer, dioder og kondensatorer i elektriske kretser. - Du kjenner til viktige gjennombrudd i den elektroniske utviklingen. brukes som demonstrasjonsforsøk. Minst to målprøver og enten to kapittelprøver eller en stor samlet prøve. Vi anbefaler at ett av forsøkene skrives digitalt. - Du kjenner til hvordan elektroniske kommunikasjonssystemer er bygd opp. Uke 6-7 + 9-11 Fenomener og - Olje og - Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til - Du vet hvordan råolje og naturgass er blitt til. - Du vet hvordan disse stoffene anvendes og hvordan de påvirker miljøet Tellus kap 6. Internettsider til utforskingsoppg IKT. Øvelse 6 i tellus. Oljekatastrofe i miniformat kan brukes

gass - Du kjenner til hvordan vi lager ulike plasttyper. - Du vet forskjellen på termoplast og herdeplast. - Du vet hvordan plaststoffer kan påvirke miljøet. - Du har drevet utforskning og kan fortelle kort om det du fant ut ave. som demonstrasjonsforsøk. Ellers flere gode forsøk som kan brukes. Bør ha målprøve i kapittelet. (Utforskingsoppgave. Elevene velger en på s. 197 i Tellus. Tips til linker finnes i lærerveiledning). 12-14 + 16-18 Teknologi og design - Fra idè til ferdig produkt. - Utvikle produkter ut fra kravspesifi kasjoner og vurdere produkten es funksjonali tet, brukerven nlighet og livsløp i forhold til bærekrafti g utvikling - Teste og beskrive egenskape r ved materialer som brukes i en produksjon sprosess, og vurdere materialbr uken ut fra - Du kan forklare hva vi legger i begrepet teknologi - Du kan forklare hva vi legger i begrepet design - Du vet hvordan et produkt som selges utvikles fra ide til ferdig produkt - Du har lært hvordan man kan jobbe for å utvikle en ide. - Du kan vurdere et produkt og foreslå forbedringer - Du vet hva nanoteknologi er og hvilke muligheter det åpner for. - Du vet hva vi mener med elektronikk og kan lodde enkle komponenter sammen - Du vet hva mekanikk er og kjenner til hvordan mennesket har utviklet hjelpemidler for å kunne løfte eller flytte på tunge gjenstander Tellus kapittel 8 IKT, Presentasjon Gjøre minimum to forsøk. For eksempel undersøke en bruksgjenstand, emballasje, bygge bro, tegne/designe et nytt produkt (ny brus, forbedringer av tannbørste), lodding, emballere egg, katapult.

miljøhensy n 19-21 Rusmidler Rusmidler og tobakk kunnskaper, holdninger og valg Elevene skal kunne bruke søkestrategier og vise til kilder i eget arbeid. - Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene - Gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges. Risk undersøkelsen, samt relevante undersøkelser knyttet til bruk av rusmidler og skadevirkning. Fremføring av et valgfritt rusmiddel. Digital presentasjon. 22-25 Repetisjon Trening til prøvemuntlig Prøvemuntlig