Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? TIl NSF-medlemmer i tariffområdet Oslo kommune: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er viktigst for forbundsstyret å ta hensyn til når kravene skal utformes. I dette arbeidet legges det vekt på de vedtakene som landsmøtet har fattet, men også de rådene medlemmene gir de tillitsvalgte på medlemsmøter og som bringes videre til tariffkonferansen for tariffområdet Oslo kommune høsten 2015. Lønnsoppgjøret i 2016 er et hovedtariffoppgjør, det vil si at det ikke bare kan forhandles om lønn, men arbeidstid, ubekvemstillegg med mer. I dette notatet gjør vi kort rede for noen problemstillinger som forbundsstyret ønsker råd om og som skal drøftes på medlemsmøtene og på tariffkonferansen for dette tariffområdet. Vi håper så mange som mulig deltar i denne prosessen og gir uttrykk for sine meninger på medlemsmøtene. På den måten har de tillitsvalgte et godt grunnlag for å fremme synspunkter på tariffkonferansen og forbundsstyret vet at de rådene de får er godt forankret hos medlemmene. Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere informasjon om når medlemsmøtet skal avholdes. MØT OPP OG SI DIN MENING! Lønn for kompetanse Sykepleierne er kunnskapsarbeidere. Vår fagkunnskap dekker både pleie, omsorg og behandling, og gir oss en kompetanse som ingen andre helseprofesjoner i Norge har. Sykepleiernes kompetanse og arbeid bidrar til at andre arbeidstakere i samfunnet unngår, eller kommer tidligere tilbake i arbeid etter, sykdom og skade. Vi spiller derfor også en viktig rolle for samfunnets verdiskapning. Vi blir anerkjent, men ikke tilstrekkelig verdsatt. Verdsetting handler ikke bare om tillit og omdømme. Det handler også om lønn for den kompetansen vi besitter og bruker, og arbeidsforhold som gjør det mulig å utøve profesjonen på en god måte gjennom et helt yrkesliv. Hvorfor er det ikke slik? Lønnsforskjellene på samfunnsnivå mellom kvinner og menn avslører at kompetanse og ansvar ikke verdsettes på samme måte i yrker som er kvinnedominert, og yrker som er mannsdominert. Noe

handler også om at for eksempel sykepleiere kan bli enda flinkere til å tydeliggjøre hvor viktig kunnskapen og kompetansen vår er. Mannsdominerte yrkesgrupper er flinke til å framsnakke verdien av egen og yrkesgruppens kompetanse, og de er også tydeligere på at de forventer en lønn som står i forhold til den. Det kan sykepleierne lære av! Det gir ikke bare resultater for den enkelte; det har betydning for yrkets status og det gjør også noe med hvordan arbeidsgivere og samfunnet verdsetter yrkesgruppen som helhet. En godt kvalifisert sykepleier er attraktiv i et presset arbeidsmarked, og jobbskifte er kostbart for arbeidsgiverne. Arbeidsgiver bør derfor heller investere i å beholde en kompetent sykepleier, enn å bruke ressurser på å måtte erstatte vedkommende. En slik situasjon benytter andre yrkesgrupper i lønnssammenheng, og nå må flere sykepleiere ta sin plass på denne lønnsforhandlingsarenaen. Individuelle lønnskrav handler ikke om å stikke seg fram på bekostning av andre; det handler også om å bidra til å løfte både lønn og status for alle sykepleiere. Sentralt eller lokalt? I Oslo kommune foregår lønnsforhandlingene både sentralt og lokalt. I sentrale lønnsforhandlinger forhandler NSF (gjennom Unio) og de andre organisasjonene med Oslo kommune. Hoveddelen av lønnstilleggene har blitt gitt i sentrale forhandlinger. Det vanlige er at det blir gitt et generelt lønnstillegg på lønnstabellen. Det betyr at hvert enkelt lønnstrinn øker i verdi. I tillegg har det enkelte år blitt gjort justeringer i lønnsplasseringen av enkelte stillingsgrupper (justeringsforhandlinger). Videre kan de sentrale partene bli enige om å sette av en pott til lokale forhandlinger i hver bydel/etat i kommunen. I tillegg kan det forhandles om å heve for eksempel lørdag- og søndagstillegget eller andre ubekvemstillegg. I lokale forhandlinger har NSF egne forhandlingsutvalg som ledes av hovedtillitsvalgte som forhandler med bydelen/etaten. Det forhandles både om lønnstillegg til grupper av medlemmer (f.eks. sykepleiere med lang erfaring, sykepleiere med bestemte spesialiseringer), og til enkeltmedlemmer. I lokale forhandlinger er det viktig at hvert enkelt medlem sender inn lønnskrav til den tillitsvalgte. Det er også mulig å gi tillegg til alle lokalt. Både i sentrale og lokale forhandlinger er det imidlertid mange som har krav de vil ha gjennomslag for, og resultatet vil alltid være et kompromiss mellom arbeidsgiver og de mange arbeidstakerorganisasjonene.

Landsmøtet i NSF har vedtatt at vi skal ta i bruke alle virkemidler, sentralt og lokalt, for å få høyere lønn. Et viktig spørsmål er hvor stor andel av lønnstilleggene som skal forhandles sentralt (generelle tillegg og justeringer) og lokalt gjennom hovedtillitsvalgt. Skal hovedvekten av lønnstilleggene i 2016/17 fastsettes gjennom sentrale eller lokale forhandlinger? Grunnlønn eller ubekvemstillegg? Lønnen til sykepleierne i Oslo kommune består primært av grunnlønn, også kalt faktisk lønn/ avtalt lønn, eventuelt andre avtalte tillegg som blant annet stabiliseringstillegget og tillegg for klinisk spesialist i sykepleie samt eventuelle tillegg for ubekvem arbeidstid (kveld, natt, helger osv.) Høyere lønn kan oppnås både gjennom å heve grunnlønnen, og ved å øke kompensasjonen for turnusarbeid. Ved å heve grunnlønnen sikrer man høyere lønn for sykepleierkompetansen, uavhengig av om man jobber turnus eller ikke. Samtidig er kompensasjonen for de som jobber på kveld, natt, lørdag og søndag relativt lav, og de står ikke i forhold til den belastningen som turnusarbeid medfører. Særlig lørdag- og søndagstillegget har ikke hatt samme utvikling som grunnlønnen, ikke minst fordi organisasjonene har ulik grad av interesse i dette. Det er dessuten et vanskelig dilemma å prioritere ulempetillegg på bekostning av grunnlønnstillegg, fordi det kan virke urimelig at man må jobbe turnus for å få høyere lønn. Skal hovedvekten av lønnstilleggene brukes til å øke grunnlønnen eller ulempetilleggene? Bør noen medlemsgrupper prioriteres framfor andre? Å prioritere betyr at noen får mer enn andre. Som nevnt ovenfor, kan partene bli enige om å avsette midler til justeringsforhandlinger. I disse forhandlingene kan partene endre lønnsplasseringen både for stillinger som

på ansiennitetsstiger og for stillinger som er lønnsplassert i et lønnsspenn (direkteplassert). Skal vi få gjennomslag for at det skal foretas justeringer, må vi argumentere med klare behov for justeringer og ha en tydelig prioritering av grupper. I forhandlingene kan NSF kreve like mye til alle medlemsgrupper, eller kreve at noen får mer enn andre. Vi kan prioritere både ut fra stillingskode og ansiennitet. Bør NSF kreve like mye til alle medlemsgrupper, eller bør noen stillingskoder få mer enn andre? Hvem bør i så fall prioriteres: Sykepleiere, spesialsykepleiere, helsesøstre, jordmødre, sykepleiekonsulenter, opplæringssykepleier eller stillingskodene for sykepleieledere? Sykepleiere, spesialsykepleiere, helsesøstre, jordmødre og assisterende avdelingssykepleier er blant dem som får regelmessige lønnstillegg etterhvert som de får høyere lønnsansiennitet, til og med 16 års lønnsansiennitet. Stillingskodene til sykepleiekonsulenter, opplæringssykepleiere eller sykepleieledere har ingen ansiennitetsopprykk. De er direkteplassert i en lønnsramme og kan få hevet sin lønn ved å få endret grunnlønnsplasseringen i sentrale forhandlinger eller ved lønnstillegg i lokale forhandlinger. Spørsmålet er om NSF bør fremme lønnskrav uavhengig av lønnsansiennitet, eller om vi skal prøve å gjøre noe særskilt for de med begynnerlønn for å sikre rekrutteringen eller bør vi prøve å heve de med lengst ansiennitet for å sikre lønnsutviklingen til de som allerede er ansatt eller skal det gis likt tillegg til alle? Bør hovedvekten av lønnstilleggene gis uavhengig av ansiennitet eller til de med kort eller de med lang ansiennitet?

Ulempetillegg Vi har skrevet litt om ulempetilleggene tidligere. Lørdags- og søndagstillegget er for tiden kr. 50,- pr. time. De som jobber 19 eller flere helger i løpet av et år får et tillegg på kr. 75,- per time. Kvelds- og nattillegget er fortsatt 40 % for de som jobber turnus eller fast på natten. Hvilket tillegg mener dere er viktigst å heve? Andre bestemmelser i Overenskomsten? I Overenskomsten del C finner dere særbestemmelser som er avtalt mellom Oslo kommune og NSF. Dette omfatter særordninger som gjelder sykepleiere. Dette gjelder blant annet klinisk spesialist i sykepleie, utvidet ansvars- og arbeidsområde, veiledning og fagutvikling. Er det spesielle ordninger som ville være nyttige å regulere i del C, ordninger som har nytteverdi for sykepleiere og pasienter/brukere? Jeg ønsker deg en riktig god sommer og håper du vil delta aktivt i debatten som skal prege vårt neste lønnsoppgjør! Med vennlig hilsen Eli Gunhild By Forbundsleder