UTKAST pr. 16.3.12 Referat fra møte (dato)

RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning UTKAST pr. 16.3.12 Referat fra møte (dato) Tid: 16.02.2012, kl. 09:30 15:00 Sted: Rica Hotel, Gardermoen Tilstede: Henrik Sandbu (leder) Helse Midt-Norge RHF Gudmund Marhaug Helse Midt-Norge RHF John Torgils Vaage Helse Sør-Øst RHF Erlend B. Smeland Helse Sør-Øst RHF (til kl. 12.00) Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Tove Klæboe Nilsen Helse Nord RHF Ernst Omenaas Helse Vest RHF Maiken Engelstad Anne Karin Lindahl Katrine Weisteen Bjerde Gunnar Sivertsen Ole Wiig Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapssenteret CRIStin NIFU NIFU Sekretariat: May Britt Kjelsaas Helse Midt-Norge RHF Elin Yli Dvergsdal Helse Midt-Norge RHF Forfall: Jan Norum Helse Nord RHF Einar Bugge Helse Nord RHF Baard-Christian Schem Helse Vest RHF Anita Lyngstadaas Helsedirektoratet Magne Nylenna Kunnskapssenteret Sak nr. Sak 01-2012 Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden. Ingen kommentarer til selve innkallingen. Det kom spørsmål til medlemsoversikten; om NIFU og CRIStin skal ha to observatører, jfr. innkallingen. Sekretariatet opplyste at de er invitert til å ha en observatør hver. NIFU meldte at Gunnar Sivertsen er observatør og Ole Wiig er vara. CRIStin meldte at de vil stille med Katrine Weisteen Bjerde, og Agnethe Sidselrud som vara. Til dagsorden: Erlend Smeland må gå kl. 12. Saken om arbeidsutvalg for RHF-gruppen tas før han går. Side 1 av 10

Saker til eventuelt: - John Torgils Vaage meldte inn sak; om organisering av dypsekvensering i Helse Sør-Øst. - Tove Klæboe Nilsen meldte inn sak; om forskningsfinansiering og ny forskningsmelding. RHF-enes strategigruppe godkjenner innkalling og dagsorden. Sak 02-2012 Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i RHF-gruppen 20.10.2011 Det kom ingen kommentarer til referatet. RHF-enes strategigruppe for forskning godkjenner referatet fra møtet 20.10.2011. Sak 03-2012 Beslutningssak Status for tidligere saker i RHF-gruppen Henrik Sandbu innledet med at denne saken settes opp for å sikre at alle saker får oppfølging og for å avklare ansvar for igangsetting av ulike arbeidsgrupper. 1. Deltakere studietur til KKS (ECRIN) i Tyskland, jfr. sak 30-11. Studieturen finner sted uken etter møtet. Deltakerne orienterer om studieturen i neste møte. 2. Styringsgruppe for ECRIN, jfr. sak 30-11. Medlemmer fra Helse Vest og Helse Sør-Øst ble innmeldt og da er styringsgruppen for ECRIN komplett. Helse Vest meldte inn Alf Andreassen fra Helse Bergen HF og Baard-Christian Schem fra Helse Vest RHF. Helse Sør-Øst meldte inn Wenche Reed fra OUS HF og Øystein Krüger fra Helse Sør- Øst RHF. 3. Arbeidsgruppe for vurdering av bibliotekstjenester i helseforetakene, jfr. sak 22-11. Temaet diskuteres under sak 04-12. 4. Arbeidsgruppe for indikatorutvikling, jfr, sak 36-11. Oppgaven er gitt gjennom oppdragsdokument 2012 til RHF-ene. Videre arbeid diskuteres under sak 06-12. Orientering fra studieturen til KKS settes opp som sak i neste møte. En fullstendig oversikt over medlemmene i styringsgruppen for ECRIN (NorCRIN) vedlegges referatet og oversendes til St. Olavs Hospital HF v/forskningssjef Siv Mørkved. Sak 04-12 diskusjonssak Planer for videreutvikling av CRIStin-systemet og videre arbeid med konsortieavtaler og lisensavtaler Katrine Weisteen Bjerde orienterte innledningsvis om at CRIStin nærmer seg rapporteringsfristen 30.03.2012. Alt tyder på at kontrollarbeidet går bra og er i rute. Side 2 av 10

Deretter ble det orientert om foreløpige planer for videreutvikling av CRIStin. Hovedmålet for planene er at CRIStin skal utvikles til å dekke funksjonalitet som er beskrevet i rapportene om CRIStin og NVI fra februar 2010. Det vises til presentasjonen for en fullstendig oversikt over planene. Prosjektkatalogen for CRIStin står høyt på lista da den er viktig bl.a. for integrasjon med erapport og esøknad, samt krav til registrering i samsvar med helseforskningsloven. Også funksjonene med statistikk og rapporter skal bli forbedret så det i større grad kan hentes ut data og rapporter. Søkefunksjonene skal også videreutvikles. Alt utviklingsarbeid skal gjøres på en smidig måte slik at deler sjekkes underveis. Planene for videreutvikling av CRIStin ble deretter diskutert, spesielt med tanke på mulighetene for å utvikle kjernen i et prosjektadministrativt system, jfr. sak 06-12. Helse Sør-Øst har gjennom oppdragsdokumentet fått ansvar for å lede arbeidet med å utvikle et slikt system i samarbeid med de andre RHF-ene. Formålet er å gi helseforetakene oversikt over alle pågående prosjekter. Det kom en rekke innspill til denne saken: - Utvikling av prosjektkatalogen i CRIStin er en parallell til oppdraget som er gitt de regionale helseforetakene. Det er viktig med et nært samarbeid mellom CRIStin og RHF-ene for å sikre god integrasjon og unngå overlappende utviklingsarbeid. - Økonomisk og samfunnsmessig høres det ut som en god løsning å se dette i sammenheng. De nasjonale ressursene bør utnyttes best mulig, og det ser ut til at det er samme informasjon man er ute etter. Siden CRIStin skal være et overordnet nasjonalt system, bør det kunne samkjøres. CRIStin må i så fall imøtekomme HF-enes behov. - Denne problemstillingen var en del av grunnlaget for CRIStin gjennom NVIrapporten i 2008. Uansett løsning, må systemene kommunisere med hverandre, kanskje ved å importere data. - CRIStin er i stor grad forskeren system, mens en prosjektoversikt er like mye for administratorer som skal holde oversikt på vegne av institusjonen. HF-ene har behov for et porteføljestyringssystem som gjør det mulig å sjekke status i prosjektene. - CRIStin er ikke ment å fungere som prosjektstyringssystem for fakturaer, timeregistrering og lignende. - Brukerne, også i HF-ene, må være med i videre utvikling av CRISTin, og det er spesielt viktig å få med forskere. - Det er positivt at CRIStin skal være det nasjonale systemet som alle bruker og det er derfor lurt å tilføre reell merverdi til CRIStin. Det vil gå greit å registrere informasjon for å oppfylle kravene i helseforskningsloven. Katrine Weisteen Bjerde orienterte også om konsortieutvikling i CRIStin. Det er først nå organisasjonen får kapasitet til å videreutvikle konsortie- og lisensavtaler. Man kommer i gang i begynnelsen av mars og ønsker helseforetakenes synspunkter på hva som er de viktigste problemene, og hvilke elementer man skal ta fatt i. Er det for eksempel pris som er viktigst eller er det at flere får tilgang? Man ser for seg å starte med bibliotekutvalg i mars, og i april/mai vil man invitere bredere. CRIStin har også hatt møter med helsebiblioteket. Side 3 av 10

Fra helseforetakenes side er det et problem at de HF-ene som ikke er universitetssykehus, har for dårlig tilgang til forskningslitteratur. I forrige møte ble det vedtatt å nedsette en gruppe med tanke på dette. RHF-enes strategigruppe for forskning støtter planene for videreutvikling av CRIStin-systemet og de prioriteringene som er foreslått. Oppdraget til RHF-ene om utvikling av et forskningsadministrativt system må koordineres med utviklingen av prosjektkatalog innen CRIStin. RHF-ene må konkretisere egne forskningsadministrative behov overfor CRIStin. Helse Sør- Øst vil koordinere dette arbeidet og legger fram notat med status og videre plan for arbeidet til neste møte i samarbeid med CRIStin. Til arbeidet med konsortieavtaler, er det ønskelig at helsebiblioteket involveres. Hvert RHF melder inn en kontaktperson til CRIStin, jfr. sak 33-11, med kopi til sekretariatet. Sak 05-12 Diskusjonssak Ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid i helseforetakene og private, ideelle sykehus for 2010 Saken er en oppfølging av sak 34-11. Ole Wiig delte ut rapporten for 2010 og orienterte både om ressursbruken i 2010 og om rapporteringen for 2011. Rapporten for 2010 viser at det er noe nedgang i ressursbruk til forskning fra 2009 til 2010, og det er i rapporten vist til mulige forklaringer på dette. Informasjonen ble diskutert og det kom flere innspill: - Når man diskuterer inntektsfordeling, hender det at forskning ses på som et effektivitetstap (en kostnad). Man må være oppmerksom på dette. Man rapporterer jo ikke pasientbehandling som effektivitetstap når man rapporterer forskning. I så fall bør man også legge inn effektivisering som følge av forskning. - Vil tallene bli mer sammenlignbare om man tar ut ekstern finansiering? I mange tilfeller vil ekstern finansiering av helseforskning regnskapsføres i universitetet og ikke i helseforetaket. Derfor vil resultatene gi et skjevt bilde av virkeligheten. - Det ble vist til arbeidsgruppen som skal vurdere faktorene og om de skal endres. Innspill må derfor oversendes til gruppen. Hvordan finansiering fra eksterne kilder skal registreres, er allerede under vurdering der. - Det er vanskelig å følge bevilgninger som går via andre kanaler enn de regionale helseforetakene. Oppmerksomheten ligger på midler som går gjennom RHF-ene og HF-ene. Rapportering for 2011 er i full gang. Fristen er 27.2. og målet er at resultatene skal integreres i RHF-enes årlige melding til HOD 15. mars. For 2011 bør et realistisk mål være å ha hovedtallene klare samtidig med årlig melding. En forenklet rapport skal være klar i slutten av mars. Det vises til presentasjonen for mer informasjon. Presentasjonen vedlegges referatet. Side 4 av 10

Det kom flere innspill også til rapportering for 2011: - Det er fortsatt store forskjeller mellom helseforetakene og helseregionene og det tyder på at det er forskjeller i grunnlagsdataene. Det bør sjekkes om det er konsistens mellom regionene, for å finne ut hvor tallene er sammenlignbare og hvor de ikke er det. - Neste gang vil det bli store endringer i Helse Vest som følge av at bevilgede midler flyttes fra Innovest til helseforetak. - Det kan være problematisk å benytte FoU-statistikk som styringsinformasjon og omvendt. Vi må derfor være varsomme med å framstille den som et komplett bilde. Det kan ligge viktige ting bak tallene som er vanskelig å få fram i statistikken. - Det er fortsatt utfordringer med rapporteringen av eksternfinansiert forskning da mange eksternt finansierte prosjekter administreres og regnskapsføres i universitetene. - Andre elementer som har betydning for hvordan midlene registreres i målesystemet kan være gaveforsterkning, bruk av overhead, og lignende. - Eventuelle endringer i beregningsgrunnlag for RHF-ene vil tas opp i ressursgruppen RHF-NIFU (leder Pål Bakke) som er oppnevnt av RHF-enes strategigruppe for forskning. Informasjonen tas til orientering. Det vises til rapporten og presentasjonen for utfyllende informasjon. Sekretariatet distribuerer rapporten til medlemmer som ikke var tilstede på møtet. Sak 06-12 Diskusjonssak Felles oppgaver i Oppdragsdokument 2012 fra HOD til RHF-ene Gjennom Oppdragsdokumentene er det gitt flere oppdrag til RHF-ene som skal løses i fellesskap. Det er ønskelig å starte arbeidet med disse felles oppgavene tidlig på året. 1. Etablere felles database for kliniske intervensjonsstudier. Helse Sør-Øst skal lede arbeidet. Det ble vist til rapport om kliniske intervensjonsstudier fra februar 2011 hvor det også ble pekt på behovet for et forskningsadministrativt system. Oppdraget ble gitt som tillegg til oppdragsdokumentet. Helse Sør-Øst er i kontakt med E-vita om dette da det i praksis blir en utvidelse av SPREKportalen. Løsningen skal kunne kommunisere med CRIStin. - Det ble presisert at oppdraget er gitt til alle fire RHF og at det skal løses innenfor gjeldende økonomiske rammer. I tillegg er stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet relevant her bl.a. med tanke på tilbud om utprøvende behandling. - Viktig med åpen dialog slik at man tilfredsstiller kravene til kliniske intervensjonsstudier - I praksis vil det være aktuelt å utvide SPREK med noen registreringsfelter, det er ikke snakk om mer omfattende endringer. Det skal også kunne integreres med CRIStin. SPREK kan benyttes for å sjekke søknadsstatus, men har ikke informasjon om status for selve prosjektene. - De andre RHF-ene vil bli underrettet når man har mer oversikt over endringene som er aktuelle. - Det skal være lenke til nordisk samarbeid om kliniske studier. Side 5 av 10

2. Utvikle forslag til felles forskningsadministrativt system for alle typer forskningsprosjekter. Helse Sør-Øst skal lede arbeidet og det vises til diskusjonen under sak 04-12. 3. Gjennomgå dagens indikatorer for forskningsaktivitet i helseforetakene. Helse Sør-Øst skal lede arbeidet og dette er en oppfølging av sak 36-11 i forrige møte, som nå har kommet som et oppdrag. Man skal vurdere om dagens indikatorer er gode nok eller om de bør justeres. Det ble konkludert med at man skal benytte seg av den gruppen som ble oppnevnt i 2011, og at HOD og NIFU er inne som observatører. Aktiviteten er imidlertid ikke kommet i gang enda. 4. Utvikle forslag til revidert instruks for samarbeid med universiteter og høgskoler. Helse Vest skal lede arbeidet. HOD har i oppdragsdokumentet for 2012 sagt at departementet vil spesifisere oppdraget i eget brev. Arbeidet med å utforme et oppdrag til RHF-ene i HOD er påbegynt, men forutsetter også dialog med KD før det spesifiserte oppdraget går til RHF-ene. Forslag til ny instruks skal også opp i samarbeidsorganene, jf oppdrag, i tillegg til RHF-enes strategigruppe. 5. Etablere systemer for kvalitetssikring av grunnlagsdata for måling av ressursbruk til forskning. Det er innspill og rapporten fra ressursgruppen som ligger til grunn for oppdraget. Oppdraget er gitt til alle RHF og skal derfor diskuteres i RHF-gruppen. Leder for ressurssgruppen, Pål Bakke, inviteres til neste møte. 6. Etablere ny felles database for innovasjonsindikatorer. Helse Sør-Øst skal lede arbeidet. Poenget er å lage en felles indikator som inneholder flere elementer. Arbeidet omfatter både forskningsinnovasjon og behovsdrevet innovasjon. Saken ble diskutert: - Innovasjonsfeltet er bredt sammensatt - Problemstillingen er også diskutert i den gruppen som la fram rapport om nye innovasjonsindikatorer i fjor. Der ble det etter HODs bestilling redegjort både for produktinnovasjon (kommersialisering) og tjenesteinnovasjon. HOD har tatt inn noen nye innovasjonsindikatorer basert på gruppens arbeid i årets OD. Det er behov for å stimulere til innovasjon som er forsknings- og tjenestebasert. - Innovasjonsgruppen ønsker å kobles opp mot CRIStin. Helse Sør-Øst har tatt innledende kontakt med CRIStin med tanke på utvikling av registrerings- og databasestruktur for innovasjonsindikatorer. Man ser for seg at arbeidet i indikator gruppen skal videreføres. Ikke alle indikatorer kan hentes fra CRIStin, men noen er aktuelle. CRIStin er positive til å bidra i videre arbeid. Det legges fram statusrapport for alle de felles oppdragene i neste møte. Side 6 av 10

Sak 07-12 beslutningssak Forespørsel om RHF-ene vil sitte i referansegruppe for Transatlantic Science Week (TSW) for 2012 HOD inviterer RHF-enes strategigruppe til å oppnevne en representant og en vara fra de regionale helseforetakene til referansegruppen. Programmet for TSW er svært ambisiøst, det legges opp til en konferanse over 5 dager, med mange kontaktpunkter. RHF-ene har ikke hatt interne runder i forhold til hvem som skal foreslås. Ernst Omenaas foreslo at Stein Tore Nilsen fra Stavanger Universitetssykehus oppnevnes. Det ble deretter foreslått at OUS bør være representert. Sekretariatet sender epost til Stein Tore Nilsen med forespørsel om oppnevning. Det sendes også epost til Øystein Krüger med kopi til John Torgils Vaage, med forespørsel om hvem som er aktuell fra OUS. Sak 08-12 beslutningssak Arbeidsutvalg for RHF-enes nasjonale strategigruppe og NFR som observatør i gruppen Oppfølging av sak 38-11 og forslag fra Erlend Smeland. Det er ønskelig å opprette et arbeidsutvalg for RHF-enes strategigruppe for forskning. - Et arbeidsutvalg har mulighet til å bearbeide høringer og lignende raskere enn strategigruppen. - Et arbeidsutvalg kan være strategisk viktig spesielt i saker om forskningsfinansiering og andre spørsmål der RHF-ene kan gjøre felles sak, herunder behov for tett dialog med Norges forskningsråd. - Mandatet for et arbeidsutvalg bør inkludere å bringe inn og forberede saker, samt følge opp strategiske saker for strategigruppen Det er også ønskelig at Forskningsrådet inviteres inn som observatør i RHF-enes strategigruppe for forskning, på lik linje med NIFU og Cristin. Evalueringen fra Forskningsrådet samt rapporten fra Fagerbergutvalget gir et inntrykk av at det fremdeles er manglende forståelse for bakgrunn for forskning i helsesektoren. Dette er noe av utgangspunktet for forslaget. - Universitetene har mye tettere kontakt med forskningsrådet og helsesektoren bør også ha det. Mange personer i Forskningsrådet har interesse for kontakt med helseforetakene, men det er nok lurt med mer kontakt og mer kommunikasjon. RHF-enes strategigruppe nedsetter et arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget skal arbeide med strategiske saker for å gi styrke i RHF-ene i forskningsspørsmål. Sekretariatet lager forslag til mandat som legges fram i neste møte. Forskningsrådet inviteres til å delta som observatør i strategigruppen. Sekretariatet lager en oppsummering og ivaretar korrespondanse med forskningsrådet. Side 7 av 10

Sak 09-12 Orienteringer fra HOD Orienteringer 1. Ny avtale om måling av forskningsaktivitet og videreutvikling av indikatorer for forskning og innovasjon inngått med NIFU for 2012-2015 Det er inngått ny avtale med NIFU. Fokus ligger på videreføring og utvikling av det nasjonale systemet for måling av forskningsaktivitet i helseforetakene, utvikling av indikatorer for innovasjon i samarbeid med RHF-ene, samt utvikling og synliggjøring av resultater for forskning og innovasjon for hele helse- og omsorgssektor. Dette er også viktig i forhold til den kommende forskningsmeldingen, hvor departementet er opptatt av at helseforetakene synliggjøres som egen forskningssektor. Videre er det viktig at helseforetakene kommer med innspill i arbeidet med forskingsmeldingen, jf frist 28. mars. 2. Evaluering av innovasjonssatsningen i helseforetakene videre oppfølging HOD ønsker å videreføre satsningen i 10 år og vil se på forskning og innovasjon som en helhet. Til nå har det vært sett mest på IKT og medisinsk-teknisk utstyr, men dette må utvides til å omfatte de store samfunnsutfordringene. Utvidelsen er i tråd med de prioriteringene som allerede er gjort i satsingen. Man må også se helheten mellom primær- og spesialisthelsetjeneste. Dette vil til dels også følges opp som en del av oppfølgingen av Hagen-utvalget. 3. Møte 1. mars om «utprøvende behandling» i hhv forskningsstudier og gitt som individuelt tilbud som ledd i arbeidet med st.meld om kvalitet og pasientsikkerhet. Status i arbeidet med system for innføring av nye metoder Det ble vist til tidligere kommunikasjon om dette møtet. Utprøvende behandling vil bli fanget opp at system for innføring av nye metoder, og bruk av mini-hta i RHF-ene. HOD har fått oversendt forslag til kriterier for hvordan nye metoder skal håndteres hhv lokalt, regionalt og nasjonalt i mini-hta skjema. Viktig at dette også omfatter kriterier for når nye metoder som ikke har tilstrekkelig dokumentasjon bør håndteres som utprøvende behandling. Det ligger allerede føringer for dette i Nasjonal helseog omsorgsplan, men det må følges opp gjennom retningslinjer for mini-hta skjemaet. Det er i dag mye behandling som gis i helsetjenesten, uten at det er god nok dokumentasjon av nytte og effekt. Dette gjelder både når behandlingen gis som forskningsstudier eller individuelt (f eks legemidler gitt utenfor godkjent indikasjon). Det er strengere regler for medvirkning/samtykke, informasjon og dokumentasjon av effekt og nytte når ikke-etablert behandling tilbys gjennom forskningsstudier enn når den tilbys individuelt. Innspill til håndtering av ikke-etablert behandling: - Både medisiner, medisinsk-teknisk utstyr, implantater og prosedyrer bør inngå - Alt dette kan inngå i mini-hta - Man må finne en god rolle- og ansvarsfordeling for hva som skal gjøres regionalt og hva som skal gjøres nasjonalt - Dette arbeidet er svært viktig for å sikre kvalitet i tjenesten - Informasjon og samtykke er sentrale elementer HOD vil sende ut mer informasjon til RHF-enes strategigruppe om dette. Side 8 av 10

4. Evaluering av bioteknologinemda igangsatt Bioteknologiloven evalueres samtidig med at bioteknologinemda evalueres. Arbeidet er i gang, man skal intervjue personer i RHF-ene og HF-ene. Evalueringen skal være ferdig i juni 2012. 5. Nasjonal strategi for oppfølging av Joint Programming Initiative om Alzheimer og andre nevrodegenerative sykdommer bør oppfølgingen tas inn gjennom en revisjon/ utvidelse av NevroNor? Felles europeisk forskningsprogram som er åpent for norske forskere. Forskningsprogrammet ble lansert i januar 2012, nå skal denne konkretiseres. Landene bør egentlig ha en helhetlig tilnærming som understøtter satsingen i EU. Noe av det faglige ligger tett opp mot NevroNor, mens andre deler ligger nærmere omsorg og pleie av Alzheimerpasienter. Det er ønskelig å ta denne saken videre til NSG. Det ble også vist til at NSG nå forsøker å etablere en satsning på helsetjenesteforskning. 6. Nordisk samarbeid om kliniske multisenterstudier status Sist var status at høringen ble positivt mottatt. Det er nå laget en arbeidsgruppe på nordisk nivå, med representanter fra de nasjonale ECRIN enhetene, Nordforsk, Nordic Innovation og HOD/HDIR. ECRIN-enhetene og et nettverk mellom disse, blir det sentrale nordiske nettverket. Den nasjonale ECRIN-enheten vil være forankringspunkt mot alle nasjonale offentlige og private miljøer (utprøvingsenheter, industri, legemiddelverk etc). Forslaget fra arbeidsgruppen er at styret og sekretariatet legges under NordForsk og det er forsøkt å konkretisere en web-portal. Det foreslås en bredt sammensatt referansegruppe som også skal ha med privat sektor. Områdene kvinnehelse, kreft og barn er foreslått som piloter. Sak 10-12 diskusjonssak Eventuelt 1. Organisering av dypsekvensering i Helse Sør-Øst Saken ble innmeldt at John Torgils Vaage. Det ble vist til oppslaget i Nature (http://www.nature.com/news/norway-to-bring-cancer-gene-tests-to-the-clinic- 1.9949) og til hvordan dypsekvensering (High throughput sequencing/hts) organiseres i Sør-Øst. Oppslaget i Nature viser at det er en sammenheng mellom forskning og diagnostikk, men det er ulike perspektiver som møtes. Mange fagmiljøer driver sekvensering, men ikke alle disse vil ventelig kunne implementere den nye teknologien. Denne er i rivende utvikling og stiller store krav til IKT, bioinformatikk m.m. Dypsekvensering benyttet på genomet eller eksomet (uttrykte gener) er å anse som en prediktiv genetisk test og krever tilgang til genetisk veiledning. Spørsmålet er hvordan dette kan organiseres, og det nedsettes nå en ekstern ekspertgruppe med forankring i Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo som skal komme med en anbefaling. Kanskje bør dette ses i et nasjonalt perspektiv. - Tilsvarende prosesser pågår også i andre regioner. - Dels er dette utprøvende behandling, dels forskning, dels bioteknologi. Det er behov for en politikk på området og tjenesten må bidra til det. - Miljøene driver arbeidet selv og man risikerer at teknologien utdateres og at det blir behov for store utstyrsinvesteringer. - En av flere flaskehalser er bioinformatikk det må gjøres ute i forskningsmiljøene. John Torgils Vaage sender mandat og notat for ekspertgruppen til RHF-enes strategigruppe. Side 9 av 10

2. Forskningsfinansiering og ny forskningsmelding Saken ble innmeldt av Tove Klæboe Nilsen. Utgangspunktet er at helseforetakene nå har hatt dagens system med forskningsfinansiering i 10 år. De siste årene har vi sett negative tilbakemeldinger om ordningen; bl.a. fra Fagerbergutvalget. Også gjennom Forskningsrådets evaluering i 2011 hevdes det at de øremerkede midlene bør konkurranseutsettes i større grad. En annen oppsummering i evalueringen er at er at miljøer som får regionale midler ikke søker eksternt eller nasjonalt, og publiserer mindre med nasjonale og internasjonale medforfattere, men det finnes ikke statistikk på om dette siste er tilfelle. Det er viktig at helseforetakene er på banen i disse spørsmålene. Det kom mange innspill til dette temaet: - Mange forskningsaktører forstår ikke forskjellene og nyansene i finansieringssystemet. Det er viktig å synliggjøre RHF-enes system og at midlene benyttes til utlysninger, og tildeling baseres på konkurranse, og strategiske satsninger. Indikatorene må kunne diskuteres, siden det er mange prosjekter som ikke registreres fordi de er i universitetene. - Midlene som går til RHF-ene er i stor grad basismidler og de går ikke til den enkelte institusjon. Det bør dokumenteres bedre hvordan systemet virker og om det er forskjeller i gjennomføring sammenlignet med universitetsstipendene. - Midlene er i stor grad konkurranseutsatt og bør derfor ikke ses som interne midler. Det er viktig for helseforetakene å fokusere på kvalitet. - Tilbakemelding til Forskningsrådet, oginnspill til forskningsmeldingen (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2012/innspill-til-nyforskningsmelding.html?id=671801) bør sendes på sirkulasjon mellom RHFene så de ikke står i motsetning til hverandre. Side 10 av 10