UKE 47 FYR yrkesretting og relevans Jessheim videregående skole
Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972, ny skole 2017 8 utdanningsprogram 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel Knutepunktskole for barnevernet Grunnskoleavdeling 200 elever i voksenopplæring på 10 ulike tilbud Har en aktiv regional rolle blant annet knyttet til Fagnettverk, NyGIV/IKO, PTF og FYR Tett samarbeid med Ullensaker kommune
Skolens overordnede målsetting Alle elever opplever mestring og opplevelsen av å lykkes ut fra egne forutsetninger Alle elever forlater Jessheim videregående skole med en planlagt kompetanse
Tiltakene i skole og skole/arbeidsliv må tilpasses behovene til alle ungdommer
Samarbeid med ungdomstrinnet Utdanningsvalg Rådgivernettverk Arbeidslivsfag Forsering av fag Praktisk matematikk NyGIV Bruk av IKO-modellen Lærersamarbeid Sommerskole Annet
Satsing mot frafall Tiltak som virker Engasjerte og modige ledere, lærere og rådgivere Tett kontakt med foresatte - også til elever over 18 år Tett kontakt med lokalt arbeidsliv og andre aktører utenfor skolen Klasseteamsamarbeid Bruk av IKO modellen Mer praksis i opplæring Se fag i sammenheng yrkesretting og relevans Bruk av alternative opplæringsarenaer Tilbud til de som ikke lykkes i et vanlig skoleløp Følge opp elever med stryk i fag og ny eksamen Intensivkurs
FYR i alle læreplaner i fellesfag Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.
Yrkesretting og relevans Ledelse og organisering Forankres i skolens plandokumenter og satsinger Prioriteres i felles samarbeidstid Planleggingsdag på våren når fag og timefordelingen er klar Fagmøter for fellesfag/programfag Alle inn mot tverrfaglige prosjekter Prioriterte fag Utveksle planer med tematikk Fellesfagopplæring i tilknytning til verksted/på verksted Da møtes fellesfaglærere og programfaglærere daglig Fellesfaglærere med timer på verksted Systematisk bruk av klasseteammøter Fra resultater til tiltak Kontinuitet
Årshjul klasseteammøter Andre planleggingsdag Begynnelsen av september fokus på skolestart Tidlig i november fokus på midtveisvurdering Desember orden og atferd Midt i januar fokus på halvårsvurdering Mars fokus på midtveisvurdering og veien mot sluttvurdering Sluttspurten og orden og adferd
Felles planleggingsdag - vår Alle klasseteam bruker ½ dag på å utvikle/videreutvikle felles planer/temaer knyttet til yrkesretting og relevans Team på yrkesfag bruker hele dagen til dette arbeidet
Vg1 elektrofag - vurderingsuke Utdrag fra beskrivelse av tverrfaglig samarbeid Dette dokumentet tar sikte på å beskrive et tverrfaglig prosjekt som elevene i 1. elektro skal gjennomføre i vurderingsuka i høst. Idéen er at elevene på forhånd skal lage en liten modell med elektriske komponenter, som de så kan bruke under vurderingsuka. Elevene skal kunne spenningssette modellen med batteri og gjøre elektriske målinger på den. Resultatene skal de så sjekke mot beregnede verdier. Her vil en enkelt kunne finne punkter som korresponderer mellom programfagene og matte/naturfag. Så skriver elevene en rapport fra prosjektet (norsk) Deretter skrives en sammenfatning av rapporten på engelsk. Under vurderingsuken bruker man ½ dag matte og ½ dag programfag til å gjennomføre forsøket.
Fra felles temaplan Helse- og oppvekst Vg1 helse, matematikk, naturfag 40 Tema Helse Matte Naturfag Felles 41 Tema uke kosthold Super size me Registrering og vurdering av eget kosthold og fysisk aktivitet Energiberegn ing Forsøk med rapport (Eggeskall og brus) Besøk på treningsstudi o 42 Hygiene Smitte Prosentbereg ning Dyrking av bakterier 43 Immunforsvar Celler og vev i mikroskop 44 Undersøkelse av håndhygiene Formler for vekst av bakterier Prosjekt håndhygiene Besøke mattilsynet?
Eksempel på undervisningsopplegg Matematikk og produksjon Vg1 TiP «Verktøykasse»
Læreplanmål 1YP Tal og algebra gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan tekniske hjelpemiddel, og vurdere kor rimelege resultata er tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv, yrkesliv og programområde rekne med forhold, prosent, Geometri bruke formlikskap, målestokk og Pytagoras setning til berekningar og i praktisk arbeid løyse praktiske problem som gjeld lengd, vinkel, areal og volum rekne med ulike måleiningar, bruke ulike målereiskapar, og vurdere målenøyaktigheit tolke og framstille arbeidsteikningar, kart, skisser og perspektivteikningar knytte til yrkesliv, kunst og arkitektur Økonomi gjere lønnsberekningar, budsjettering og rekneskap ved hjelp av ulike verktøy
Gjennomføring 1YP (ca 12 timer) Elevene måler og lager modellen i papp. Monterer denne. Utregninger av kassen gjøres etter at modellen er ferdig montert. Små tester underveis for å sjekke hva vi har lært. Modellen av verktøykassen i papp skal være godkjent av programfaglærer. 1TIP (ca 15 timer) Elevene skriver arbeidsplan. Utfører arbeid, etter plan og arbeidstegning / modell. Vurderer eget arbeid. Skriver avviksrapport.
Elevenes kompetanse etter endt arbeid Eleven skal ha lært i 1 YP omgjøring målinger areal volum prosentregning. 1TIP Tekniske ferdigheter, nøyaktighet, selvstendighet, samarbeidsevne og kommunikasjon inngår i produksjonsarbeid.
Norsk på Byggfag
Instruksjon av praktisk arbeid prosess fra forberedelse til ferdig produkt Samarbeid Vg1 Bygg og anleggsteknikk og norsk Om undervisningsopplegget (rammer) Praktisk instruksjon av et yrkesrettet arbeid som eleven har lært å utføre. Det kan f.eks være maling, tapetsering, vegg- eller gulvbelegg på våtrom Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og programfag i BA Det er en stor fordel viss norsklærer kan være på verkstedet og la elevene instruere der. I programfaget får elevene nødvendig bakgrunnskunnskap om sikkerhetsutstyr og bruk av verktøy (HMS-kurs) I norskfaget skal elevene formidle kunnskap de har fått om materialer, gjennomføring av arbeidsprosessen, utstyr, verktøy, planlegging av tidsbruk og sikkerhetsutstyr. Sluttproduktet er en muntlig instruksjon for den som ikke kjenner faget og arbeidsprosessen. Vurdering i muntlig del av norskfaget
Programfag og norsk Programfaget I programfaget har elevene hele tiden nye praktiske oppgaver, av kortere eller lengre varighet. Ved praktiske øvelser får elevene innsikt i prosesser fra begynnelse til slutt, forberedelser til arbeidet, selve prosessen og sluttarbeid. Norskfaget En viktig del av læringsarbeidet er å kunne forklare hva man har gjort. Norskfaget kan bruke repetisjon av prosesser og ferdigheter i programfag til å styrke elevens fagkompetanse. Norsklærer kan få vite hva elevene arbeider med til enhver tid i programfag. Det er en stor fordel at norsklærer er innom klassen for å se hva de arbeider med, spørre hva de gjør, og høre på instruksjoner og spørsmål som programfaglærer stiller til elevene underveis.
Eleven skal kunne Læreplanmål i norsk mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner
Gevinst av skolens satsing på Yrkesretting og relevans Veldig god tilbakemelding fra elevene Det er blitt en naturlig og ønsket del av både organisering og innhold i undervisningen Mer deling på «kryss og tvers» Våre elever Finner tiltak og feire sammen Bedre resultater eksempel fra der FYR virker best Inntak TP 2011/2012 75% av elevene på TP hadde snitt under 3 ved inntak (snitt 2.7) 40 av elevene hadde 1 eller 2 i matematikk. Relativ karakterutvikling i matematikk på +0.4. Alle elever med ett unntak fullfører og består Relativ karakterutvikling for BA og TP er +0.58 og + 0.62
FYR Jessheim vgs Engelsk: Christian Andresen, Aksel Lund Pedersen Norsk: Arnleif Haram Matematikk og naturfag: Ronny Birkeland/Janne Sorsell Koordinator: Kristina Samsing