God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?



Like dokumenter
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Ernæring til den palliative pasienten

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Ernæringssvikt hos gamle

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Hva er en tiltakspakke?

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Ernæring- fra screening til handling

Ernæringsstatus, fall og brudd

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Veilederen er utarbeidet av:

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæring i fokus nok en gang

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

God ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Hvilken kost behøver pasienten? Dersom svaret er ja på noen av spørsmålene nedenfor se på de respektive sidene.

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Systematisk ernæringsarbeid

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

Når matlysten er liten og behovet stort

Fagdag i kreftklinikken

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Ernæringspraksis i fokus

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Ernæringsmessige behov hos eldre

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko

1. Innledning Rett mat til rett pasient til rett tid Hvordan boken er oppbygd... 13

Underernæring og sykdom hos eldre

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Normalt forhold til mat

Helhetlig matopplevelse

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge

TITTEL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Optimal ernæring ring til alle

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING HJÅ HEIMEBUANDE. Kathrine Sørum Intensiv sjukepleier Leikanger kommune

Ernæringsstrategi

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Mat og rehabilitering

Maten er ikke gitt før den er spist

Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse,

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Ernæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Eldre, helse og ernæring, hva vektlegger Helsedirektoratet

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Transkript:

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? Kliniske ernæringsfysiologer Eva Kvendbø og Britt Hanna Olufsen ved Molde og Kristiansund sjukehus

God ernæringsbehandling betyr. RETT MAT i RETT MENGDE til RETT PASIENT til RETT TID 25.11.2014 2

God ernæringsbehandling betyr å: identifisere kartlegge iverksette følge opp samarbeide 25.11.2014 3

Å identifisere betyr at pasienten skalscreenes for ernæringsmessig risiko Hvor ofte? 25.11.2014 4

Hvem er mest utsatt for underernæring? Eldre Demente Funksjonshemmede Pasienter med dysfagi Pasienter med kroniske lidelser (kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte-/karsykdom, inflammatoriske tarmsykdommer, nyresvikt) Pasienter som skal gjennomgå operative inngrep i magetarmkanalen ALLE PASIENTER SKAL SCREENES VED INNLEGGELSE! 25.11.2014 5

Ulike screeningsverktøy NRS 2002 (ved score 3 eller mer skal «Individuell ernæringsplan» utarbeides) SGA MNA MUST Ernæringsjournal til Helsedirektoratet Felles for alle: Registrering av vekt, høyde og KMI 25.11.2014 6

KMI (BMI) KMI = kg/(m x m) < 18,5 = undervekt 18,5-20 = mulig undervekt 20 25 = normalvekt 22 27 25 30 = normalvekt for pasienter >70 år = overvekt 30 35 = fedme, grad 1 35 40 = fedme, grad 2 40 og over = fedme, grad 3 25.11.2014 7

Vektutvikling Vekttap i % over en viss tidsperiode er en viktig indikator for vurdering av ernæringsmessig risiko Eksempel: Eva 70kg, 1.72m, KMI: 24 Ufrivillig vekttap 5kg siste mnd., 65kg, KMI 23 Prosent vekttap: 7,1% Er Eva underernært? 25.11.2014 8

ICD-10 koder E44 (Moderat underernæring): Ett av følgende kriterier Ufrivillig vekttap > 10 % siste 3-6 mnd. KMI < 18,5 (alder >70 år: KMI < 20) KMI < 20 (>70 år <22) og samtidig ufrivillig vekttap >5% siste 3-6mnd Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke E43 (Alvorlig underernæring): Ett av følgende kriterier Ufrivillig vekttap > 5 % siste mnd. eller Ufrivillig vekttap > 15 % de siste 6 mnd. KMI < 16 (>70 år: KMI < 18.5) KMI < 18.5 (>70 år: KMI < 20) og samtidig ufrivillig vekttap >5% siste 3 mnd. Matinntak < ¼ av beregnet behov siste uke Obs. på ufrivillig vekttap hos pas. med overvekt/fedme 25.11.2014 9

Kartlegg årsakene til underernæring Appetittløshet Kvalme/oppkast Munntørrhet Sårhet i munn/svelg Dysfagi Lukt-/smaksendringer Rask metthet Obstipasjon Diarè Smerter Subileus Medikamenter Langvarig bruk av spesiell diett Måltidsfordeling For lang nattfaste 25.11.2014 10

Iverksett tiltak LAGE ERNÆRINGSPLAN 25.11.2014 11

Navn: Fødselsnr.: Dato: Diagnose/sykdomstilstand: Faktorer som påvirker matinntaket: Ernæringsstatus: Energibehov: Proteinbehov: Væskebehov: Mål for ernæringsbehandlingen: Forslag til tiltak: Kostregistrering 3 dager, ønskekost Tiltak mat og drikke: Tiltak måltider og annet: Veiledning av pårørende: Oppfølging og evaluering: Ansvar for oppfølging av ernæringsplan: Ernæringsplan utformet av(signatur): 25.11.2014 12

Kalkuler energibehovet Energibehovet påvirkes av: Kroppsstørrelse Muskelmasse Alder Kjønn Aktivitetsnivå Sykdomsgrad/ -tilstand Tommelfingerregel: 30 kcal/kg kroppsvekt 25.11.2014 13

Korrigert energibehov Oppegående: 35 kcal/kg. kroppsvekt Vektoppgang: 40 kcal/kg. kroppsvekt Mager: øk med 10 % Alder 18 30 år: øk med 10 % Alder over 70 år: reduser med 10 % Predialyse/i dialyse: 30 35 kcal/kg kroppsvekt Ved KOLS: > 40 kcal/kg kroppsvekt Overvekt/fedme : bruk vekt som gir KMI 25 Obs! Ofte nødvendig med gradvis opptrapping til kalkulert energibehov 25.11.2014 14

Kalkuler proteinbehovet Friske: 0,8 1,0g/kg/dg Friske eldre > 65 år: 1,2 g/kg/dg Ved overvekt/fedme: 1,0 g/kg aktuell vekt/dg Syke: 1,0g 1,5g/kg/dg Kritisk syke: 1,5 2,0g/kg/dg Predialyse: 0,8 1,0g/kg/dg Dialyse: 1,2 1,4g/kg/dg. 25.11.2014 15

Kalkuler væskebehovet Tommelfingerregel: 30 ml/kg/kroppsvekt/dg Ved lav kroppsvekt: min. 1500 ml/dg Ved overvekt/fedme: ca. 2000 ml/dg Ved feber, øk med: 10 % for hver grad forhøyet temperatur Ved stort væsketap: Øk tilsvarende tapet, eller med 10 % 25.11.2014 16

Valg av kostform/ type mat Tilskudd av tran til allepasienter. Vurder behovet for tilskudd av andre vitaminer og mineraler. 25.11.2014 17

Måltidsrytme *Fra Kosthåndboken, Helsedirektoratet 25.11.2014 18

Måltidsmiljø Utlufting av rommet Munnstell før måltid Spisestilling Tilpasset spiseredskap (antiskli, bestikk, sugerør, tutekopp) Fargerik mat Passelig porsjonsmengde Pasienter sitte sammen? Spisested 25.11.2014 19

Mellommåltider Eksempler 25.11.2014 20

Energiberiking Fett: smør, rømme, fløte, creme fraiche, olje, majones, remulade, nøtter, mandler Karbohydrater: sukker, juice, brus, honning, kakao, smoothie, saft, nektar. Protein: fisk, skalldyr, kjøtt, egg, melk og melkeprodukt, bønner, linser, frø, nøtter. 25.11.2014 21

Næringsdrikker Fullverdig Saftbasert Sett opp en plan hvor mange næringsdrikker den enkelte pasient skal ha per dag. E+ (ikke fullverdig, selges i sykehuskantinen) Egenproduserte næringsdrikker 25.11.2014 22

Energitilskudd Nutrison powder(fullverdig!) Calogen/ Fresubin 5 kcal shot, Liquigen Protifar, Fresubin proteinpulver Calshake/Scandishake/Meritene Fantomalt/Resource energipulver Nutilisfortykningsmiddel (dysfagi, ikke energitilskudd) 25.11.2014 23

Sondeernæring Mange ulike typer som kan skreddersys til pasientens diagnose/behov 25.11.2014 24

Parenteral ernæring Velg riktig type parenteral ernæring! Perifer eller sentral venetilførsel Det må lages en opptrappingsplan for mengde og hastighet ut fra pasientens sykdomstilstand, ernæringsstatus og for å unngå reernæring syndrom NB! Tilsett vitaminer, mineraler og sporstoffer etter produsentens anbefaling (Tracel, Soluvitog Vitalipid ved bruk av Kabiven/SmofKabiven fra Fresenius Kabi)) Vær oppmerksom på produsentens anbefalinger i forhold til maks infusjonshastighet i sentral eller perifer vene 25.11.2014 25

Reernæringsyndrom Definisjon: En alvorlig væske og elektrolyttforstyrrelse som kan ha fatale følger. Tilstanden utvikles ved for brå oppstart med ernæring (gjennom munnen, sonde, eller intravenøst) til pasienter som er underernærte eller har spist svært lite en periode. Symptomer: Væskeretensjon, hjertesvikt, lungeødem og arytmier, hypofosfatemi, hyperglykemi og i noen tilfeller hypokalsemi(kosthåndboken) 25.11.2014 26

Risiko for reernæringsyndrom Vær observant på pasienter som har spist lite eller ingenting de siste 7-10 dager! Vekttap på over 10% de siste 2 mnd. Anoreksia nervosa Kronisk underernæring (ved for eksempel kreft, inflammatorisk tarmsykdom, korttarm, fistler, eldre personer) Kronisk alkoholisme Forlenget faste/ekstreme dietter Underernærte barn 25.11.2014 27

Opptrapping ved reernæringsyndrom 15 kcal/ kg aktuell kroppsvekt (+ 5kcal ekstra pr kg pr dag til behovet er dekt) Eksempel Eva, normalvekt 70kg for 2 mnd siden, nå 60 kg (16% vekttap). Dag 1: 15 kcal x 60kg = 900 kcal Dag 2: 20 kcal x 60kg = 1200kcal Dag 3: 25 kcal x 60kg = 1500kcal Dag 4: 30 kcal x 60kg = 1800 kcal (tommelfingerregel, vurder videre opptrapping) Tiamintilskudd til risikopasienter 25.11.2014 28

Evaluering og oppfølging Dokumenter ernæringsbehandlingen ukentlig Er ønsket effekt oppnådd? Tolererer pasienten anbefalt ernæringsbehandling? Rett mengde mat, drikke, næringsdrikker, sondeernæring og parenteral ernæring Ernæringsplanen SKAL endres etter behov Kontakt klinisk ernæringsfysiolog ved behov 25.11.2014 29

Ved utskrivelse Ved utskrivelse til en annen institusjon overføres ernæringsplanentil de fagpersonene som har ansvar for videre oppfølging. Ved utskrivning til hjemmet må det tas stilling til om pårørende, fastlegen og/ eller hjemmesykepleien skal videreføre oppfølgingen av pasienten og ernæringsplanen. Nøkkelord: samhandling og kommunikasjon! 25.11.2014 30

Prosedyre «God ernæringsbehandling av pasienter innlagt ved sjukehus i Helse Møre og Romsdal» er utarbeidet av kef-ene i HMR. Finnes i EQS Gjelder for: Leger Sykepleiere Hjelpe- og vernepleiere Kjøkken Klinisk ernæringsfysiolog Andre faggrupper som har et medansvar for pasientens ernæringsbehandling Viktige samarbeidspartnere tverrfaglig: fysio-, ergoterapeuter og logoped 25.11.2014 31

Prosedyren er et verktøy for å sikre: Rett mat i Rett mengde til Rett pasienttil Rett tid 25.11.2014 32